6 Prosess og fremdrift for fornyelse av læreplaner

Departementet vil iverksette en nasjonal prosess for det videre arbeidet med fornying av læreplanverket. Det er viktig med bred involvering og åpne prosesser med utgangspunkt i at noen prinsipper står fast, slik de beskrives i kapitlene 3, 4, og 5.

For å unngå uklarhet om hvem som har ansvar for hva og hvilke roller de ulike nivåene skal ha, brukes nedenfor betegnelsen skoleeiernivå om kommune- og fylkeskommunenivået, og betegnelsen skolenivå om skoleledelse, det profesjonelle lærerfellesskapet og enkeltlærere. Betegnelsen lokalt (nivå) brukes når det henvises til både skoleeier- og skolenivået. I kapittel 7 beskrives det arbeidet som skal gjøres på skoleeier- og skolenivå når nye læreplaner foreligger.

6.1 Bred involvering

I den nasjonale prosessen med fagfornyelse er det viktig med et systematisk arbeid både på tvers av fag, og i hvert fag. Fagets kjerneelementer skal defineres, læreplanene for fag og de grunnleggende ferdighetene skal videreutvikles, god progresjon sikres og de tverrfaglige temaene skal innarbeides. Prinsippene som skal ligge til grunn beskrives i denne meldingen, og i det videre arbeidet er det viktig at både ulike fagmiljøer og lærerprofesjonen er involvert i de læreplanprosessene som vil følge. Gode åpne prosesser vil også bidra til en bred og inkluderende implementeringsprosess.

Departementet vil involvere Sametinget i prosessen med fornyelse av læreplanene. Dette gjelder også de prosesser som skal gå forut for nedsettelse av læreplangrupper. Sametinget vil bli invitert til å foreslå representanter til læreplangrupper for relevante fag, og gjennom det ivareta det samiske perspektivet.

Det samiske perspektivet skal ivaretas i det helhetlige læreplanverket. Tidspunkter for konsultasjon avtales i prosessen. For å sikre samiske elever likeverdig opplæring, fornyes de samiske parallelle læreplanene samtidig med de andre.

I forbindelse med høringen av NOU 2015: 8 fremhever organisasjonene betydningen av gode, inkluderende prosesser i utvikling av nye læreplaner og i implementering. Det vises til betydningen av at hele lærerprofesjonen, kommuner og fylkeskommuner får eierskap til endringene, og at bevisstgjøring og kompetansebygging i skolen bør skje i samarbeid med lærerutdanningsinstitusjoner.

Det er bred enighet om behovet for nye læreplaner, men det pekes på at fagene må fornyes over tid i samarbeid med sektoren. KS uttrykker i sin høringsuttalelse blant annet at det er vesentlig at nasjonale myndigheter samarbeider tett med aktørene i utdanningssystemet om en god strategi for hvordan nye læreplaner med veiledninger utarbeides, hvordan sektoren involveres og hvilken rolle lærerutdanningen skal ha. Utdanningsforbundet mener at lærerprofesjonen og andre relevante aktører må involveres i en bred prosess. De understreker at utviklingen av fremtidens skole er avhengig av langsiktige og brede utviklingsprosesser der lærerne bidrar til å utforme og får eierskap til endringene. Dette vil også bidra til bevisstgjøring og kompetansebygging i skolen.

Departementets vurdering

Målsettingene om å utvikle innholdet i det enkelte fag og i opplæringen som helhet, skal ligge til grunn for organisering, involvering og fremdrift i fornyingen av læreplanverket. De enkelte fag skal utvikles i samsvar med verdigrunnlaget og de føringene som formuleres i læreplanverkets første del.

Høringen av forslagene som fremmes i NOU 2015: 8 viser at innholdet i opplæringen engasjerer bredt. Det er viktig at berørte parter involveres på en måte som gjør at de både kan bidra med sitt erfaringsgrunnlag, at de kan holde seg orientert om prosessen og på en konstruktiv måte bidra til at læreplanene blir gode grunnlag for arbeidet i skolen og for elevenes læring og utvikling.

Departementet vil legge opp til å fornye læreplanene i Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk i nært samarbeid med fagmiljøer og representanter for lærere, skoleledere og skoleeiere. En bred involvering vil bidra til legitimitet og til å sikre lokalt eierskap til læreplanverket, endringer og målsettinger. I tillegg vil skoleeiere og skoler være godt forberedt på endringene.

Det må legges til rette for å ivareta det samiske perspektivet i læreplanverket, og prosesser med å utvikle nye læreplaner for norsk og samisk opplæring må foregå parallelt.

Som omtalt i kapittel 3 skal den generelle delen fornyes. Etter at Stortinget har behandlet denne meldingen vil departementet utarbeide en del av læreplanverket som skal erstatte dagens generelle del, og som skal utdype og konkretisere verdigrunnlaget i formålsparagrafen og beskrive hvordan skolen skal ivareta dette i sin praksis. Det tas sikte på at denne delen, som i likhet med andre deler av læreplanverket, har forskriftstatus, sendes på alminnelig høring i løpet av 2016 og fastsettes 2017. Denne delen av læreplanverket vil dermed ligge til grunn for det arbeidet som skal skje videre med fagfornyelsen for fagene.

Før læreplanarbeidet igangsettes er det viktig med en felles forståelse på nasjonalt og lokalt nivå av hvorfor dette arbeidet er nødvendig, og hva det vil innebære. Fornyelsen av læreplanverket vil bestå av flere trinn. For å sikre en god prosess og forutsigbarhet for de ulike aktørene, vil det første trinnet være å utarbeide en strategi for arbeidet og involveringen i fagfornyelsen, i samarbeid med Sametinget og organisasjonene som representerer skoleeierne, skolelederne og lærerne. For å sikre kvalitet og forankring er det viktig at det settes av tilstrekkelig tid til hvert trinn i prosessen. Nærmere tidsangivelse for det videre arbeidet vil bli vurdert og konkretisert i forbindelse med utarbeidelsen av strategien.

Neste trinn vil være å utforme retningslinjer for fornyelse av fagene og utviklingen av nye læreplaner. Disse retningslinjene skal baseres på denne meldingens omtale av fagfornyelsen. Det vil også være viktig å sikre en god sammenheng mellom ny generell del og retningslinjene. Arbeidet med retningslinjene skal skje i dialog med aktørene i sektoren.

Deretter skal det nedsettes læreplangrupper som skal være bredt og hensiktsmessig sammensatt av lærere med praktisk erfaring fra skolen og andre med faglig og fagdidaktisk kompetanse. Målet for arbeidet skal være læreplaner som fremmer skolens ansvar for en helhetlig opplæring i tråd med formålsparagrafen og en ny generell del, anerkjenner den brede faglige kompetansen til lærere og ledere i praksisfeltet og samtidig gir god støtte til en praksis som er forankret i pedagogisk, didaktisk, faglig og empirisk forskning. Utviklingen av de nye læreplanene skal foregå i en åpen og involverende prosess.

Før læreplanene fastsettes skal det også gjennomføres ordinær høring av hver enkelt læreplan. Læreplanene skal være endelig fastsatt i god tid før de skal tas i bruk, slik at skoleeierne og skolene får mulighet til å organisere gode prosesser for å gjøre seg kjent med planene og tilpasse dem til den aktuelle pedagogiske konteksten på hvert lærested.

Departementet er opptatt av at tiltakene presentert i denne meldingen fører til endring i praksis i skolen og gjennom det bedre læring for elevene. Virkningen av den foreslåtte fagfornyelsen vil evalueres. Departementet vil komme tilbake til innrettingen av evalueringen i forbindelse med oppfølgingen av meldingen.

Departementet vil

• utvikle en strategi for fagfornyelsen som ivaretar bred involvering og tilstrekkelig tid til hvert trinn i prosessen

• evaluere virkningen av fagfornyelsen