3 Merknader fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Personvernnemndas årsmelding

Personvernnemnda er klageorgan for vedtak fattet av Datatilsynet. I 2018 hadde nemnda 25 saker til behandling, hvorav 20 saker kom inn i 2018. Nemnda ferdigbehandlet 15 saker innen utgangen av meldingsåret.

Det følger av forarbeidene til den nye personopplysningsloven, Prop. 56 LS (2017–2018), at Datatilsynets og Personvernnemndas vedtak i utgangspunktet skal fattes på grunnlag av de til enhver tid gjeldende materielle regler. Unntak gjelder saker om overtredelsesgebyr. Disse sakene skal behandles på grunnlag av reglene som gjaldt på handlingstidspunktet, med mindre anvendelse av den gjeldende lovgivningen på avgjørelsestidspunktet fører til et gunstigere resultat for den ansvarlige. De fleste sakene som Datatilsynet har behandlet etter personopplysningsloven 2000, og som er blitt klaget inn for Personvernnemnda, skal dermed behandles etter den nye loven. På bakgrunn av dette påpeker nemndas leder i årsmeldingen at Personvernnemnda i 2018 har måttet forholde seg til ny og delvis «upløyd mark» i flere saker, noe som har ført til merarbeid. Både nemnda og departementet forventer at dette vil fortsette utover i 2019.

Sakene som Personvernnemnda behandlet i 2018 gjaldt blant annet avindeksering på nett, krav om sletting av personopplysninger, overtredelsesgebyr, samt Datatilsynets vedtak om avslutning av saker om innsynsbegjæringer. Flere av sakene har vært prinsipielle.

Personvernnemnda fattet blant annet en prinsipiell avgjørelse som gjaldt klage på Datatilsynets vedtak om avslag på begjæring om sletting av personopplysninger i personalmappe. Nemnda ga klageren medhold og påpekte at fortsatt lagring, etter at slettingskrav er fremsatt, forutsetter at arbeidsgiver foretar en konkret vurdering og påviser en konkret og reell grunn til fortsatt lagring.

En tendens nemnda har merket seg er klager på Googles avslag på anmodning om å få slettet søketreff på internett, såkalt avindeksering. Nemnda avgjorde to slike saker i 2018, samt én i 2017. Departementet ser ikke bort fra at saker hvor interesseavveiningen mellom ytringsfrihet og personvern står sentralt, vil få økende aktualitet i tiden fremover. Problemstillingen kom også til uttrykk i en særlig omfattende og kompleks sak, Legelisten.no, som nemnda behandlet over to møter i 2018, men først ferdigstilte i januar 2019. Hovedspørsmålet var om behandlingen av personopplysninger på nettstedet var i tråd med personopplysningsloven, og saken reiste flere underproblemstillinger. Nemnda kom blant annet (under dissens) til at Legelisten.no har behandlingsgrunnlag for å samle inn og publisere subjektive vurderinger av helsepersonell, uten at helsepersonell gis en generell reservasjonsrett for slike vurderinger.

Vedrørende nemndas fremtidsutsikter skriver Personvernnemnda i årsmeldingen at gjennomføringen av GDPR i norsk rett har medført økt bevissthet om personvern hos såvel privatpersoner som private og offentlige virksomheter. Det er for tidlig å si noe sikkert om hvilken betydning dette vil få for Personvernnemndas saks- og arbeidsmengde, men det anses lite sannsynlig at saksmengden vil gå ned. Nemnda mener også at sakene vil bli mer komplekse på grunn av den nye omfattende lovgivningen, og har i denne sammenheng sett en tendens til at klagere i større grad bruker prosessfullmektig. Dette kan innebære en økning av krav om dekning av sakskostnader, noe som igjen vil kunne påvirke nemndas budsjett. Videre viser nemnda til at nye regler fører til økt behov for å få avklart ulike tolknings- og grensedragningsspørsmål. Personvernforordningen legger opp til at dette må skje gjennom praksis, og forarbeidene til personopplysningsloven forutsetter at Personvernnemnda skal bidra til rettsutviklingen via sin klagesaksbehandling. Departementet deler nemndas vurdering av at flere fremtidige saker trolig vil bli mer komplekse og krevende, samt stille store krav til nemndas arbeid, noe som igjen vil få betydning for nemndas saks- og arbeidsomfang.