4 Administrasjon og ressurser

4.1 Datatilsynets budsjett og rammevilkår

Datatilsynet hadde i 2014 en budsjettramme på kr 38 264 000, noe som innebærer en økning på 1,4 prosent fra 2013. Når overføringer fra 2013 og tilleggsbevilgninger legges til, hadde Datatilsynet kr 40 526 000 til disposisjon i 2014. Av tilsynets utgifter utgjorde 69 prosent lønnsutgifter og 31 prosent driftsutgifter. Datatilsynet hadde i meldingsåret 41 faste stillinger. I tillegg har tilsynet hatt to praksisplasser og to studentarbeidsplasser. Tilsynet har vært ledet av Bjørn Erik Thon, som ble tilsatt som direktør på åremål i 2010. Ledergruppen besto i meldingsåret av fire menn og én kvinne, men i tilsynet sett under ett er det relativ jevn kjønnsfordeling med 54 prosent kvinner og 46 prosent menn.

Datatilsynet foretok i september 2014 en omorganisering. Tilsynet gikk over fra en profesjonsbasert organisasjonsmodell til en organisering basert i større grad på tverrfaglig sammensatte grupper. Bakgrunnen var tilsynets erfaring fra de seneste årene med at organisering i tverrfaglige løsninger ga raske og synlige gevinster. Videre vil organisasjonsendringen føre til at flere beslutninger vil kunne tas på et lavere nivå i virksomheten. Dette skal gi rom for å drive mer strategisk ledelse.

Datatilsynet gjennomførte 68 tilsyn i meldingsåret. Dette er noe færre enn 2013. Tilsynet begrunner nedgangen med at omorganiseringen tok ressurser på kort sikt, samt at flere hendelser i løpet av året medførte behov for endringer i planlagte tilsyn. I 2014 kontrollerte tilsynet en rekke virksomheter innen skole- og utdanning. I tillegg har de rettet noen mer spissede tematiske tilsyn mot helse og velferd, samt justissektoren. Datatilsynet har også gjennomført tilsyn med internkontroll og informasjonssikkerhet i offentlig sektor for å påvirke sektoren til en bedre etterlevelse.

Det ble i 2014 registrert 1 468 nye saker inn hos Datatilsynet. Dette er en økning på 4,5 prosent fra 2013. Størst økning har det imidlertid vært i antallet registrerte dokumenter inn til tilsynet, som har økt med 23 prosent fra foregående år. Datatilsynet antar at denne økningen skyldes at kompleksiteten i sakene øker. Antallet vedtak som er fattet har også økt, og i meldingsåret fattet Datatilsynet 525 vedtak. Saksbehandlingstiden er likevel relativt rask, og andelen restanser har gått noe ned fra 2013, på tross av det økende antallet dokumenter.

Departementet er tilfreds med at aktivitetsnivået i Datatilsynet er høyt og mener tilsynets prioriteringer og ressursutnyttelse er god. Tilsynet tilpasser seg godt til de endringer som skjer i samfunnet. Det er også positivt at tilsynet markerer seg på den internasjonale arenaen, og bidrar til internasjonale løsninger for å sikre et godt personvern.

4.2 Personvernnemndas budsjett og rammevilkår

Personvernnemnda hadde i 2014 en budsjettramme på kr 1 858 000, og har i meldingsåret brukt 1 728 738. Bevilgningen er bruk på innkjøp av litteratur og tjenester, deltakelse på seminar, arbeidsgodtgjørelse og reisegodtgjørelse til nemndas medlemmer, lønn til sekretariat og leie av lokaler. I tillegg bidro Personvernnemnda, som tidligere år, med økonomisk støtte til Personvernkonferansen som ble arrangert av Senter for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo. Konferansen ble arrangert den 5. desember 2014, med tema Sosiale medier; sosialt ansvar og personvern.

Nemnda har avholdt 13 møter i rapporteringsperioden, i tillegg til forberedende møter mellom sekretariatet og leder. Personvernnemnda mottok 25 klagesaker i 2014. Av disse var 12 ferdigbehandlet ved utgangen av året og én sak ble trukket av klager. I tillegg avgjorde nemnda 14 saker fra 2013. Av de 26 sakene nemnda avgjorde i 2014 var det ni klager fra privatpersoner, syv klager fra ulike helseforetak og resten av sakene var klaget inn av ulike bedrifter. Saksmengden i rapporteringsperioden har vært stor, og flere av sakene har vært prinsipielle. Nemnda har avholdt to ekstra møter for å ferdigstille saker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er fire-fem måneder. Personvernnemnda hadde 12 uferdige saker ved årets slutt.

Departementet har jevnlig kontakt med Personvernnemndas sekretariat og leder om administrative spørsmål. Det har i 2014 vært avholdt ett kontaktmøte mellom departementet og nemndas leder og sekretariat. I tillegg avholdt nemnda et dagsseminar der departementet ble invitert til å delta. Det synes å være et godt samarbeid mellom nemndas leder og sekretariat, og kommunikasjonen med departementet fungerer godt. Departementet registrerer at Personvernnemnda, i likhet med i fjor, har en relativt høy restanse, men ser at nemnda jobber godt for å redusere denne, særlig ved at de har behandlet nesten dobbelt så mange saker som i 2013. Departementet vurderer at Personvernnemnda har brukt de bevilgede midlene på en god måte og ivaretatt sine oppgaver godt i 2014.