2 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017
2.1 Arbeids- og sosialdepartementet
Vedtak nr. 53, 17. november 2016
«Stortinget ber regjeringen sørge for at en sammenslåing til færre og større Nav-kontor må være gjenstand for lokale vurderinger og beslutninger. Det skal tas hensyn til behovet for samiskspråklige tjenester i de fylker og kommuner der dette er relevant.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet, jf. Innst. 49 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Arbeids- og sosialdepartementet, s. 100.
Anmodningsvedtaket følges opp i styringsdialogen mellom departementet og Arbeids- og velferdsetaten. Departementet anser vedtaket som fulgt opp.
Arbeids- og sosialkomiteen har ikke kommentert oppfølgingen i Innst. 15 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 54, 17. november 2016
«Stortinget ber regjeringen om at eventuelle endringer i bemanningen ved det enkelte Nav-kontor som følge av opphevelse av den statlige bemanningsgarantien må være lokalt forankret og basert på god lokal dialog. Tjenestetilbudet til kommunens innbyggere skal opprettholdes.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet, jf. Innst. 49 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Arbeids- og sosialdepartementet, s. 100.
Anmodningsvedtaket følges opp i styringsdialogen mellom departementet og Arbeids- og velferdsetaten. Departementet anser vedtaket som fulgt opp.
Arbeids- og sosialkomiteen har ikke kommentert oppfølgingen i Innst. 15 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 55, 17. november 2016
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det enkelte Nav-kontor får økt handlefrihet og myndighet, og at man forsterker arbeidet med økt vekt på styring gjennom oppnådde resultater og mindre detaljstyring av virkemidler og aktiviteter.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet, jf. Innst. 49 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Arbeids- og sosialdepartementet, s. 101.
Anmodningsvedtaket er fulgt opp i føringer gitt i tildelingsbrev, og følges opp i styringsdialogen mellom departementet og Arbeids- og velferdsetaten. Departementet anser vedtaket som fulgt opp.
Arbeids- og sosialkomiteen har ikke kommentert oppfølgingen i Innst. 15 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 57, 17. november 2016
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Navs tilbud til personer med psykiske lidelser styrkes. De gode erfaringene fra forsøk med individuell jobbstøtte må tas vare på ved at arbeidsmetodikken som er utviklet, videreføres og videreformidles i etaten, etter utløpet av forsøksperiodene.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet, jf. Innst. 49 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Arbeids- og sosialdepartementet, s. 123.
Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom forslag om økning av omdisponeringsfullmakten knyttet til oppfølgingstjenester i regi av Arbeids- og velferdsetaten i 2018. En økning av omdisponeringsfullmakten som foreslått, vil også gi rom for styrking av Arbeids- og velferdsetatens innsats knyttet til arbeid og psykisk helse, herunder av Individuell jobbstøtte (IPS). Styrkingen av IPS skal bl.a. bidra til økt arbeidsinkludering av personer med psykiske helseproblemer som har behov for et koordinert tjenestetilbud og arbeidsrettet oppfølgingsbistand utover det Arbeids- og velferdsetaten normalt kan tilby. Departementet anser vedtaket som fulgt opp.
Arbeids- og sosialkomiteen har ikke kommentert oppfølgingen i Innst. 15 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 47, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme en sak med en vurdering av å oppheve reglene som gjør at man må ha vært medlem av Statens pensjonskasse i tre år for å få rett til tilleggspensjon.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, jf. Innst. 2 S (2016–2017).
Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Arbeids- og sosialdepartementet, s. 172.
Det vil være naturlig å vurdere dette spørsmålet i forbindelse med arbeidet med omlegging av offentlig tjenestepensjon. Departementet vil komme tilbake til dette på egnet måte og egnet tidspunkt.
Arbeids- og sosialkomiteen har ikke kommentert oppfølgingen i Innst. 15 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 60, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet påse at det blir prioritert en økning i tiltaksplasser til AFT-tiltaket.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, jf. Innst. 2 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Arbeids- og sosialdepartementet, s. 123.
Anmodningsvedtaket er fulgt opp i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2017 hvor departementet har bedt etaten om å prioritere tiltaket arbeidsforberedende trening (AFT). AFT har hatt en vekst på om lag 200 tiltaksplasser fra utgangen av 2016 til utgangen av 2017, sammenliknet med tiltakene som AFT erstattet. Departementet anser vedtaket som fulgt opp.
Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen fremmet følgende forslag, jf. Innst. 15 S (2017–2018): «Stortinget ber regjeringen i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet påse at det blir prioritert en økning i tiltaksplasser til AFT-tiltaket.» Forslaget ble ikke vedtatt.
I forbindelse med budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ble følgende forslag vedtatt, jf. Innst. 2 S (2017–2018): «Stortinget ber regjeringen i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet vektlegge Arbeidsforberedende trening (AFT-tiltaket).» Dette anmodningsvedtaket er også fulgt opp i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2018 hvor departementet har bedt etaten om å prioritere tiltaket arbeidsforberedende trening (AFT).»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 61, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen sikre at ventetiden for tiltaksplasser går ned og at ventetiden for tiltaksplasser omtales i statsbudsjettet for 2018.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, jf. Innst. 2 S (2016–2017).
Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Arbeids- og sosialdepartementet, s. 123.
Vedtaket er fulgt opp i departementets tildelingsbrev til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2017 hvor det er satt som et mål å redusere ventetiden fra det tidspunktet en person med nedsatt arbeidsevne får vedtak om behov for arbeidsmarkedstiltak og fram til tidspunktet for tiltaksstart. Tall for 1. tertial 2017 viser en svak nedgang (11 dager) i ventetiden sammenlignet med tall for tilsvarende periode i 2016. Departementet anser vedtaket som fulgt opp.
Arbeids- og sosialkomiteen understreker at det fremdeles er for lang ventetid for tiltaksplasser, i gjennomsnitt 384 dager, jf. Innst. 15 S (2017–2018). Departementet vil orientere Stortinget på egnet måte om videre utvikling av ventetiden.»
Vedtak nr. 308, 17. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen sørge for å videreføre gjeldende praksis med å unnlate å avkorte Nav-ytelser som følge av mottatt sluttvederlag.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av finanskomiteens innstilling om skatte- og avgiftsopplegget for 2017. Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 1 LS (2016–2017), Innst. 3 S (2016–2017).
Sluttvederlaget ble omtalt ifm. Revidert nasjonalbudsjett 2017 hvor det ble varslet at Regjeringen i budsjettet for 2018 skal komme tilbake med en vurdering av mulige løsninger. Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Arbeids- og sosialdepartementet, s. 83. Det ble fremmet et eget forslag til vedtak om at det ikke gjøres endringer i folketrygdens avkortingsregler knyttet til mottatt sluttvederlag, jf. romertall IX. Flertallet sluttet seg til forslaget. Departementet anser vedtaket som fulgt opp.
Arbeids- og sosialkomiteen har ikke kommentert oppfølgingen i Innst. 15 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 381, 19. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere regelverket for utbetaling av bidragsforskudd med formål å sikre et mer rettferdig system, samt utrede nye ordninger som sikrer at flere kan motta bidragsforskudd, og komme tilbake til Stortinget med forslag som gjør at barn ikke blir skadelidende ved manglende foreldrebidrag.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er Dokument 1 (2016–2017) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2015, jf. Innst. 144 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt på s. 131 i Prop. 1 S (2017–2018) for Arbeids- og sosialdepartementet. Det opplyses at regjeringen ikke finner det hensiktsmessig å utvide ordningen slik at flere enn i dag kan motta bidragsforskott. Departementet anser vedtaket som fulgt opp.
Arbeids- og sosialkomiteen har ikke kommentert oppfølgingen i Innst. 15 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 656, 11. mai 2017
«Stortinget ber regjeringa snarast innføre ei overgangsordning for fosterforeldre på trygdeytingar, som sikrar at dei ikkje tapar økonomisk på å vere fosterforeldre. Ordninga skal gjelde fram til eit nytt regelverk for fosterheimar er på plass.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtak nr. 656 er representantforslaget frå Sosialistisk Venstreparti om å sikre at fosterheims godtgjersle ikkje gir tap av ytingar frå folketrygda for fosterforeldre ved sjukdom eller arbeidsløyse, og eit representantforslag frå Venstre om å innføre økonomisk sikkerheit og føreseielegheit for fosterforeldre som mottar ytingar frå Nav, jf. Dokument 8:49 og Dokument 8:50 (2016–2017). Se Innst. 266 S og 267 S (2016–2017) om representantforslagene.
Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Arbeids- og sosialdepartementet, s. 84. Regjeringa foreslår ei overgangsordning for fosterforeldre som får dagpengar og arbeidsavklaringspengar frå 1. januar 2018 slik at dei ikkje lenger avkortast som følgje av mottatt godtgjersle som fosterforelder. Vidare har regjeringa setje ned eit offentleg utval som skal gjennomgå rammeverk for ordinære fosterheim. Utvalets utgreiing blir lagt fram ved utgangen av 2018.
Fleirtalet i arbeids- og sosialkomiteen, medlemmar frå Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremma følgande forslag, jf. Innst. 15 S (2017–2018): «Stortinget ber regjeringa sørge for at Stortingets samrøysta vedtak av 11. mai 2017, om at ingen skal tape trygdeytingar ved å ta på seg oppgåva som fosterforeldre, oppfyllast.» Forslaget blei ikkje vedtatt.
Ved behandlinga av Innst. 15 S (2017–2018) blei følgande løyse forslag nr. 12 frå Venstre vedtatt: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte, med en ytterligere vurdering av Stortingets anmodningsvedtak 11. mai 2017. Stortinget fastslår at regjeringen i sitt forslag etablerer en overgangsordning for fosterforeldre som mottar dagpenger eller AAP. Stortinget merker seg videre at det ikke er gjennomførbart å utvide ordningen ytterligere innen 1. januar 2018, også fordi det ikke er utredet hvordan ytterligere regelverksendringer knyttet til inntektsbegrepet og dets betydning for avkortning kan utformes.»
Departementet vurderer at vedtaket er følgt opp når det gjelder dagpengar og arbeidsavklaringspengar. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med ei ytterligare vurdering av ordninga for uføretrygd, etterlatnepensjon, overgangsstønad og sjukepengar.»
Vedtak nr. 737, 1. juni 2017
«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med forslag som sikrar at utsendte arbeidstakarar blir omfatta av varslingsreglane i arbeidsmiljølova.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Dokumentene som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 72 L (2016–2017) og Innst. 303 L (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Arbeids- og sosialdepartementet, s. 217. Departementet vil setje i gang eit arbeid for å kartlegge om utsende arbeidstakarar skal omfattast av reglar om varsling. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget på høveleg måte etter departementets utgreiing.
Arbeids- og sosialkomiteen har ikkje kommentert oppfylginga i Innst. 15 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 738, 1. juni 2017
«Stortinget ber regjeringa vurdere om det bør setjast ei klar grense for kor lenge eit arbeidsforhold skal kunne vare før utsendte arbeidstakarar vert omfatta av alle reglar i arbeidsmiljølova, og kome tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til lovendringar.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Dokumentene som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 72 L (2016–2017) og Innst. 303 L (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Arbeids- og sosialdepartementet, s. 217. Regjeringa visar til at gjeldande EØS-rett ikkje opnar for å setje ei klar grense for kor lenge eit arbeidsforhold skal kunne vare før utsende arbeidstakarar blir omfatta av alle norske arbeidsrettslege reglar. Det leggast til grunn at utsendingsdirektivet er til hinder for å fastsette ei slik grense, og regjeringa vil derfor ikkje fremme lovforslag om dette nå. Det visast til at EU-kommisjonen har foreslått ei endring i utsendingsdirektivet knytt til denne problemstillinga. Forslaget går kort sagt ut på at dersom varigheita av arbeidet i vertsstaten overstig 24 månader, skal alle vertslandets reglar gjelde for utsendte arbeidstakarar. Forslaget er no under forhandling i EUs organ. Dersom forslaget til endringar blir vedtatt, vil regjeringa kome tilbake til saken i samband med gjennomføringa av dei nye reglane i norsk rett. Departementet ser vedtaket som følgt opp.
Arbeids- og sosialkomiteen har ikkje kommentert oppfylginga i Innst. 15 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 862, 9. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og vurdere hvordan Arbeidstilsynet kan ha en mer aktiv tilsynsrolle når det gjelder vilkårene knyttet til innleie av arbeidskraft, herunder likebehandlingsreglene.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Dag Terje Andersen, Rigmor Aasrud, Lise Christoffersen, Tove-Lise Torve, Martin Henriksen, Odd Omland, Stine Renate Håheim og Kari Henriksen om handlingsplan for et seriøst og organisert arbeidsliv, jf. Dokument 8:111 S (2016–2017) og Innst. 391 S (2016–2017).
Det vises til Prop. 1 S (2017–2018) for Arbeids- og sosialdepartementet, s. 216. Regjeringen vil vurdere dette nærmere. Det er naturlig å se på spørsmålet i sammenheng med oppfølgingen av høringsnotatet med forslag om endringer i arbeidsmiljøloven rettet mot bemanningsbransjen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Arbeids- og sosialkomiteen har ikke kommentert oppfølgingen i Innst. 15 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 866, 9. juni 2017
«Stortinget ber regjeringa utgreie omfanget av problemet rundt elektronisk utsending av pensjonsslippar og den eventuelle kostnadsramma av å definere pensjonsslippar som «viktig post», for så å komme tilbake til spørsmålet i forbindelse med behandlinga av statsbudsjettet for 2018.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:119 (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø og Karin Andersen om rett til pensjonsslipp på papir tilsendt i posten, jf. Innst. 392 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på s. 98 i Prop. 1 S (2017–2018) for Arbeids- og sosialdepartementet. Stortinget vedtok 30. november ved behandling av Innst. 36 S (2017–2018) at: «Stortinget ber regjeringen fra 1. juli 2018 gi alle som mottar pensjonsytelser, valgfri rett til å få utbetalingsinformasjonen tilsendt løpende, pr. post.»
Gjennomføringen av vedtaket vil ha budsjettmessige konsekvenser som det ikke er tatt hensyn til i Saldert budsjett 2018. Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2018.»
Vedtak nr. 989, 19. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte om å iverksette tiltak for å øke kompetansen rundt offentlige anskaffelser hos sosiale entreprenører og innkjøpere i offentlig sektor. I tillegg ber Stortinget regjeringen om å styrke og utvide tilskuddsordningen for sosialt entreprenørskap.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Breivik, Abid Q. Raja og André N. Skjelstad om fremme av sosialt entreprenørskap, jf. Dokument 8:82 S (2016–2017) og Innst. 465 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på s. 93 i Prop. 1 S (2017–2018) for Arbeids- og sosialdepartementet.
Det gis i dag tilskudd til sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører som retter sin virksomhet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon gjennom en egen tilskuddsordning under kap. 621, post 70. I tillegg har Staten og Stavanger kommune inngått et langsiktig samarbeid om områderettet innsats. Departementet vurderer at målsetningen for tilskuddsordningen og områdesatsingen er sammenfallende og at det kan være hensiktsmessig å styrke og utvide tilskudd til sosialt entreprenørskap knyttet til områdesatsingen. I Prop. 1 S (2017–2018) foreslås det å styrke områdesatsingen med 3 mill. kroner i 2018 rettet inn mot sosiale entreprenører i Stavanger. Regjeringen foreslo også å støtte opp om sosialt entreprenørskap og legge til rette for å teste ut nye innovative tiltak gjennom forsøk med velferdsobligasjoner, jf. omtale under kap. 621, post 63 i Prop. 1 S (2017–2018) for Arbeids- og sosialdepartementet og Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet. Stortinget sluttet seg til forslagene. Departementet anser vedtaket som fulgt opp.
Arbeids- og sosialkomiteen har ikke kommentert oppfølgingen i Innst. 15 S (2017–2018).»
2.2 Barne- og likestillingsdepartementet
Vedtak nr. 488, 7. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen etablere rutiner som sikrer at vordende foreldre som ikke bor sammen når de får barn, får god informasjon om hvilke rettigheter og plikter de har som foreldre, inkludert informasjon om mulighetene for å melde fra dersom man ikke ønsker felles foreldreansvar.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 161 L (2015–2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap), jf. Innst. 195 L (2016–2017).
I Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet fremgår det på side 45 at anmodningsvedtaket er knyttet til en lovendring om felles foreldreansvar, som vil tre i kraft sammen med modul tre i modernisert folkeregister. Tidspunktet er ennå ikke fastsatt. Oppfølgningen av anmodningsvedtaket vil skje i sammenheng med ikrafttredelse av lovendringen. På side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) legger flertallet i Familie- og kulturkomiteen til grunn at departementet følger opp vedtaket videre.
Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en orientering på et egnet tidspunkt.»
Vedtak nr. 489, 7. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen etablere rutiner som sikrer at både mor og far får informasjon om barns tilknytningsbehov (spesielt de tre første leveårene), og om hvordan de best mulig kan tilrettelegge for og møte barnas behov når foreldrene ikke bor sammen.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 161 L (2015–2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap), jf. Innst. 195 L (2016–2017).
I Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet redegjør departementet for oppfølging av vedtaket på side 45. Bufdir har fått i oppdrag å lage rutiner som skal sikre at både mor og far får informasjon om tilknytningsbehov og om hvordan de best mulig kan legge til rette for og møte barnas behov når foreldrene ikke bor sammen.
Det vises til behandling av Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet i Familie- og kulturkomiteen. Det fremgår på side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) at flertallet i Familie- og kulturkomiteen regner vedtaket som tilstrekkelig fulgt opp.»
Vedtak nr. 490, 7. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det finnes statistikk over omfanget av fødsler der far oppgis som ukjent, og utviklingen av dette etter lovendringen.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 161 L (2015–2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap), jf. Innst. 195 L (2016–2017).
I Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet fremgår det på side 45 at anmodningsvedtaket er knyttet til en lovendring om felles foreldreansvar, som vil tre i kraft fram i tid. Oppfølgningen av anmodningsvedtaket vil skje i sammenheng med ikrafttredelse av lovendringen. På side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) legger flertallet i Familie- og kulturkomiteen til grunn at departementet følger opp vedtaket videre.
Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en orientering på et egnet tidspunkt.»
Vedtak nr. 491, 7. mars 2017
«Stortinget ber regjerningen evaluere felles foreldreansvar fra fødsel, etter at loven har virket tre år.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 161 L (2015–2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap), jf. Innst. 195 L (2016–2017).
Vedtaket ses i sammenheng med andre anmodningsvedtak om likestilt foreldreskap, se omtale under vedtak nr. 488, 7. mars 2017.»
Vedtak nr. 492, 7. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen utarbeide retningslinjer som sikrer likere innholdsmessig praksis for mekling og rådgivning etter samlivsbrudd der barn er involvert.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 161 L (2015–2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap), jf. Innst. 195 L (2016–2017).
I Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet redegjør departementet på side 45 og 46 for Bufdirs arbeid med opplæring av meklere. Bufdir arbeider med å differensiere meklingstilbudet bedre og gi nærmere retningslinjer for dette.
Det vises til behandling av Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet i Familie- og kulturkomiteen. Det fremgår på side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) at flertallet i Familie- og kulturkomiteen regner vedtaket som tilstrekkelig fulgt opp.»
Vedtak nr. 493, 7. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for mer forskning på hvordan barn påvirkes av ulike former for bostedsordninger etter en reorganisering av familien.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 161 L (2015–2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap), jf. Innst. 195 L (2016–2017).
I Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet fremgår det på side 46 at Institutt for samfunnsforskning har fått et forskningsoppdrag som har som mål å få mer kunnskap om erfaringer familier, og særlig barn, har med delt bosted. Prosjektet skal ferdigstilles innen utgangen av 2018.
Det vises til behandling av Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet i Familie- og kulturkomiteen. Det fremgår på side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) at flertallet i Familie- og kulturkomiteen regner vedtaket som tilstrekkelig fulgt opp.»
Vedtak nr. 494, 7. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen initiere en gjennomgang av dommer avsagt i barnefordelingssaker, for å finne svar på i hvilken grad fedre ikke når frem i rettssystemet og om det er grunn til å senke terskelen for å sende foreldre tilbake til mekling.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 161 L (2015–2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap), jf. Innst. 195 L (2016–2017).
I Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet fremgår det på side 46 at departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. På side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) legger flertallet i Familie- og kulturkomiteen til grunn at departementet følger opp vedtaket videre.»
Vedtak nr. 495, 7. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå de økonomiske ordningene som gjelder når foreldre ikke bor sammen, og vurdere endringer som kan ivareta hensynet til aleneforeldres økonomi, men samtidig hindre at økonomi er en avgjørende faktor når avgjørelser om barns bosted blir tatt.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 161 L (2015–2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap), jf. Innst. 195 L (2016–2017).
I Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet fremgår det på side 37 og 38 at Barnefamilieutvalget foreslo en rekke endringer i NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene. Departementet vil se anmodningsvedtaket i sammenheng med NOU 2017: 6 og høringen, og vurdere oppfølging i samarbeid med aktuelle departementer.
Det vises til behandling av Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet i Familie- og kulturkomiteen. Det fremgår på side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) at flertallet i Familie- og kulturkomiteen regner vedtaket som tilstrekkelig fulgt opp.»
Vedtak nr. 496, 7. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen gå gjennom de økonomiske støtteordningene for aleneforsørgere og vurdere endringer som fjerner økonomiske insentiver til å velge bort delt bosted.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 161 L (2015–2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap), jf. Innst. 195 L (2016–2017).
I Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet fremgår det på side 38 at Barnefamilieutvalget foreslo en rekke endringer i NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene. Departementet vil se anmodningsvedtaket i sammenheng med NOU 2017: 6 og høringen, og vurdere oppfølging i samarbeid med aktuelle departementer.
Det vises til behandling av Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet i Familie- og kulturkomiteen. Det fremgår på side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) at flertallet i Familie- og kulturkomiteen regner vedtaket som tilstrekkelig fulgt opp.»
Vedtak nr. 498, 7. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen igangsette en ny landsomfattende levekårsundersøkelse for LHBTI-personer og med bakgrunn i denne på egnet måte fremlegge sak for Stortinget om nødvendige tiltak.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Anmodningsvedtaket ble gjort på grunnlag av et representantforslag om en ny handlingsplan for LHBTI-personer, jf. Dokument 8:118 S (2015-2016) og Innst. 194 S (2016–2017).
I Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet fremgår det på side 131 at departementet i 2018 skal sette i gang en bred, landsdekkende undersøkelse av levekår blant lhbti-personer.
Det vises til behandling av Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet i Familie- og kulturkomiteen. Det fremgår på side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) at flertallet i Familie- og kulturkomiteen regner vedtaket som tilstrekkelig fulgt opp.»
Vedtak nr. 596, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med KS utarbeide veiledere om hvordan ansatte i kommuner kan avdekke og følge opp vold i nære relasjoner.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).
I Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet fremgår det på side 53 at flere retningslinjer knyttet til arbeidet med å forebygge vold og overgrep i kommunene skal revideres. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har ferdigstilt en veileder som skal hjelpe kommunene med å utarbeide handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Bufdir har i 2018 fått oppdrag om å samarbeide med flere direktorater om å revidere Veileder for utarbeidelse av plan for krisehåndtering. Mistanke om ansattes seksuelle overgrep mot barn. Bufdir utarbeider retningslinjer mot vold og overgrep mot barn og unge, som blant annet omtaler sårbarhet til barn og unge med nedsatt funksjonsevne og andre utsatte barn. Denne skal lanseres våren 2018. Familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke kommentert dette.
Departement ønsker å se Stortingets anmodningsvedtak i sammenheng med det arbeidet som pågår, for å sikre at nye veiledere svarer til kommunenes behov, og blir tatt i bruk. Departementet vil derfor i 2018 gi Bufdir i oppdrag, i samarbeid med KS, å vurdere behovet for veiledere eller andre pedagogiske verktøy om hvordan ansatte i kommuner kan avdekke og følge opp vold i nære relasjoner. Departementet vil orientere Stortinget om oppfølging av vedtaket på egnet måte.»
Vedtak nr. 597, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan det kan lovfestes at barnevern og politi skal samarbeide bedre, og hvilket ansvar og hvilke rutiner barnevernet skal følge ved mistanke om vold og overgrep.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på side 89 og 90 i Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet. Det opplyses der om at Bufdir har fått i oppdrag å utarbeide retningslinjer om ansvaret barnevernet har for barn som utfører kriminelle handlinger og at Bufdir sammen med Politidirektoratet utarbeider retningslinjer for samarbeid mellom politi og barnevern når det er mistanke om vold og seksuelle overgrep. Oppfølgingen av vedtaket må også ses i sammenheng med det videre arbeidet med ny barnevernlov. Familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke kommentert dette.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølgingen av vedtaket.»
Vedtak nr. 598, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som klargjør og forenkler bestemmelsen om opplysningsplikt til barnevernet.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på side 87 i Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet. Vedtaket er fulgt opp ved at regjeringen la frem Prop. 169 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre) med forslag om å forenkle og klargjøre dagens regler om opplysningsplikt til barnevernstjenesten.
Det vises til behandling av Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet i Familie- og kulturkomiteen. Det fremgår på side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) at flertallet i Familie- og kulturkomiteen regner vedtaket som tilstrekkelig fulgt opp.»
Vedtak nr. 602, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen fortsette opptrappingen av familievernkontorene slik at det sikres egne ansatte som arbeider med voldsarbeid på alle familievernkontor, og at arbeidet med familier med voldsutfordringer ikke går på bekostning av familievernets kjerneoppgaver.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på side 54 i Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet. Det skal arbeides videre med å utvikle og etablere et tilbud i familievernet til voldsutsatte barn og familier og til voldsutøvere. Familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke kommentert dette.
Familieverntjenesten og Stiftelsen Kirkens familievern ble i budsjettforliket for 2018 styrket med 32,5 mill. kroner. Familievernets tilbud til voldsutsatte barn og familier og til voldsutøvere skal videreutvikles i 2018. Spisskompetansemiljøet på vold skal, i samarbeid med Alternativ til vold (ATV), bidra til at familieverntjenesten kan gi et mer standardisert og kunnskapsbasert tilbud til voldsutøvere og voldsutsatte.
Departementet vil orientere Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 603, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen styrke familievernkontorenes allmenne arbeid med forebygging av vold for å avdekke risikofamilier og gi foreldrene verktøy til å håndtere vanskelige følelser og eventuelt disposisjon for utøvelse av vold.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtakene ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på side 54 i Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet, jf. omtale under vedtak nr. 602 av 25. april 2017. Familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke kommentert dette.
Familieverntjenesten og Stiftelsen kirkens familievern ble i budsjettforliket for 2018 styrket med 32,5 mill. kroner. Familievernets tilbud til voldsutsatte barn og familier og til voldsutøvere skal videreutvikles i 2018. Spisskompetansemiljøet på vold skal, i samarbeid med Alternativ til vold (ATV), bidra til at familieverntjenesten kan gi et mer standardisert og kunnskapsbasert tilbud til voldsutøvere og voldsutsatte.
Departementet vil orientere Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 604, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at foreldre får tilbud om foreldreveiledning gjennom helsestasjon, barnevern, familievern eller andre ideelle aktører.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).
I Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet fremgår det på side 46 at vedtaket blir fulgt opp i arbeidet med den nasjonale strategien for foreldrestøttende arbeid. Familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke kommentert dette. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når strategien er lagt fram i 2018.»
Vedtak nr. 606, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for å kreve politiattest for yrkesgrupper som er i kontakt med barn, men som ikke faller inn under særlovgivningen.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021) og Innst. 247 S (2016–2017).
I Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet fremgår det på side 53 at Bufdir har fått i oppdrag å vurdere behovet for å kreve politiattest for yrkesgrupper som er i kontakt med barn, og som det i dag ikke finnes hjemmel til å kreve politiattest for i særlovgivningen eller politiregisterforskriften. Familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke kommentert dette.
Departementet har mottatt direktoratets vurdering, og saken er nå til vurdering. Departementet vil orientere Stortinget om oppfølgingen på egnet måte.»
Vedtak nr. 607, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede en sertifiseringsordning som alle offentlig ansatte som er i kontakt med barn, må gjennomføre. Ordningen skal sikre at alle har kompetanse om vold og overgrep, den bør være enkel og praktisk å gjennomføre, og det bør stilles krav om fornyelse f.eks. hvert andre år.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).
I Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet fremgår det på side 53 at departementet vil utrede hvordan en kan sertifisere offentlige ansatte for å sikre at de har tilstrekkelig og oppdatert kompetanse om vold og overgrep. Familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke kommentert dette.
Bufdir og Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) jobber med å utvikle et nasjonalt opplæringsprogram om å snakke med barn om vold og seksuelle overgrep (SNAKKE). Programmet skal rette seg mot alle kommuneansatte som møter barn i sin arbeidshverdag. Programmet SNAKKE består av to deler: en kunnskapsdel (relevant informasjon om temaet) og en øvingsdel (et interaktivt treningsspill). SNAKKE skal lanseres i 2018 og det legges deretter opp til en implementeringsperiode på tre til fem år. Mulighet for å utvikle en sertifiseringsordning med utgangspunkt i dette, vil vurderes nærmere i forbindelse med videreutviklingen og implementeringen av programmet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølging av vedtaket.»
Vedtak nr. 611, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen bidra til at det er flere med minoritetsbakgrunn og økt kompetanse på minoritetskulturer i barnevernet.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på side 88 og 89 i Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet. Det opplyses der om at de siste årene har andelen ansatte med innvandrerbakgrunn økt blant de ansatte i barnevernet. Regjeringen viderefører støtten til videreutdanningen Barnevern i et minoritetsperspektiv, som inkluderer kompetanse om urfolk og nasjonale minoriteter. Bufdir har også fått flere oppdrag som omhandler vurderinger av ytterligere kompetanseheving i barnevernet på dette området. Familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke kommentert dette. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om videre oppfølging av vedtaket.»
Vedtak nr. 616, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre fortsatt støtte til Stine Sofie Senteret.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).
Det fremgår på side 52 i Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet at vedtaket er fulgt opp gjennom videreføring av tilskuddet i 2018. Det vises til behandling av Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet i Familie- og kulturkomiteen. Det fremgår på side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) at flertallet i Familie- og kulturkomiteen regner vedtaket som tilstrekkelig fulgt opp.»
Vedtak nr. 618, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle ATV-kontor får et familiemandat i løpet av planperioden.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).
I Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet fremgår det på side 54 at driftstilskuddet til Alternativ til vold (ATV) økte med 10 mill. kroner i 2017. Midlene gikk blant annet til familiemandat ved alle kontorene, slik at ATV kan gi et tilbud til både voksne og barn som er utsatt for vold i tillegg til voldsutøverne. Dette går fram av føringer Barne- og likestillingsdepartementet har gitt i tilskuddsbrevet til ATV for 2017. Familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke kommentert dette.
I 2018 blir tilskuddet til ATV på nytt styrket med 10 mill. kroner. Midlene skal gå både til styrking av eksisterende kontor, oppfølgingen av et familiemandat og til etablering av nye kontor. Flertallet i komiteen mener ATV bør få utvidet mandat ved alle kontor slik at ATV også kan gi tilbud til både voksne utsatte og barn som er utsatt for vold. Flertallet viser til at det økte tilskuddet til stiftelsen skal bidra til styrking av eksisterende ATV-virksomheter og til etablering av nye ATV-tilbud. Det er et mål med bedre geografisk spredning av ATVs tilbud. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om videre oppfølging av vedtaket.»
Vedtak nr. 626, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre at det rapporteres i de årlige budsjettproposisjonene i løpet av planperioden på måloppnåelse på alle tiltak vedtatt i opptrappingsplanen mot vold og overgrep.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).
Det fremgår av side 53 i Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet at Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) ble vedtatt av Stortinget 25. april 2017. 2017 er første året i planperioden og det vil derfor bli rapportert på ordinær måte i resultatrapporteringen i Prop. 1 S (2018–2019). Familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 627, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en rapport på lik linje som da opptrappingsplanen for psykisk helse ble utarbeidet, og som skal være grunnlag for vurdering av de økonomiske behovene knyttet til bekjempelse av vold og overgrep i planperioden.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).
Det fremgår av side 53 i Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet at departementet i samarbeid med aktuelle departementer har satt i gang et arbeid for å beregne kostnader ved ulike tiltak mot vold og overgrep og at utredningen vil være et sentralt grunnlag for å vurdere økonomiske behov gjenstående del av planperioden. Familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke kommentert dette.
Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 628, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 komme med forslag til økonomiske forpliktelser og øremerking for planperioden knyttet til tiltakene i opptrappingsplanen mot vold og overgrep.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).
På side 53 i Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet ble det vist til omtalen under vedtak nr. 627 av 25. april 2017. Familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke kommentert dette.
Den samlede satsingen fra Saldert budsjett 2017 på om lag 530 mill. kroner blir videreført i 2018. Videre blir satsingen økt med ytterligere 281 mill. kroner i 2018, slik at den samlede satsingen for 2018 blir på om lag 811 mill. kroner. I tillegg er 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2018 begrunnet med en økt satsing på forebyggende tiltak for barn, unge og familier. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om videre oppfølging av vedtaket.»
Vedtak nr. 647, 4. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre at ungdommene informeres dersom Nav kontakter deres utdanningsinstitusjon for å få opplysninger vedrørende deres studiesituasjon.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 58 L (2016–2017) Endringer i barnelova (barnebidrag og bidrag etter fylte 18 år), jf. Innst. 255 L (2016–2017).
I Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet redegjør departementet på side 42 for oppfølgning av vedtaket. Departementet har i forbindelse med iverksettelse av lovendringene fulgt opp anmodningsvedtaket i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det er gjort endringer i varsel- og orienteringsbrev som Nav sender ungdommen når en av bidragspartene søker om fastsettelse eller endring av bidrag etter fylte 18 år. I brevet blir ungdommen oppfordret om å dokumentere skolegangen. De blir videre informert om at dersom de ikke sender inn etterspurt informasjon innen en fastsatt frist, vil Nav kontakte utdanningsinstitusjonen og be om nødvendige opplysninger.
Det vises til behandling av Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet i Familie- og kulturkomiteen. Det fremgår på side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) at flertallet i Familie- og kulturkomiteen regner vedtaket som tilstrekkelig fulgt opp.»
Vedtak nr. 682, 23. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen nedsette et norsk offentlig utvalg som ser på hvilke likestillingsutfordringer barn møter på ulike arenaer.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Anmodningsvedtaket ble gjort på grunnlag av et representantforslag om nye tiltak for å fremme likestilling, jf. Dokument 8:62 S (2016–2017) og Innst. 277 S (2016–2017).
Det vises til omtale på side 126 i Prop.1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet. Her fremgår det at departementet vil komme tilbake til Stortinget med informasjon om oppfølgning av anmodningsvedtaket på egnet måte. På side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) legger flertallet i Familie- og kulturkomiteen til grunn at departementet følger opp vedtaket videre.»
Vedtak nr. 683, 23. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av foreldrepermisjonsordningen for å avdekke i hvilken grad dagens ordning fremmer likestilling og sikrer likestilt foreldreskap.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er et representantforslag om nye tiltak for å fremme likestilling, jf. Dokument 8:62 S (2016–2017) og Innst. 277 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på side 149 i Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet. Det fremgår at departementet vil komme tilbake til videre oppfølging. På side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) legger flertallet i Familie- og kulturkomiteen til grunn at departementet følger opp vedtaket videre.
Barne- og likestillingsdepartementet har bedt Institutt for samfunnsforskning (ISF) om en evaluering av foreldrepermisjonsordningen for å avdekke i hvilken grad dagens ordning fremmer likestilling og sikrer likestilt foreldreskap. ISF skal levere utkast til rapport innen 1. oktober 2018.
Departementet vil orientere Stortinget på egnet måte når rapporten foreligger.»
Vedtak nr. 779, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen innføre krav om årlig rapportering om barnevernet til kommunestyret.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtak ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven(barnevernsreform), jf. Innst. 354 L (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på side 83 i Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet. Det opplyses der om at departementet skal vurdere å lovfeste krav om årlig rapportering til kommunestyret om tilstanden i barnevernet. En slik tilstandsrapportering vil bygge på statistikk om barnevernet på kommune- og tjenestenivå. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om denne oppfølgingen. På side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) legger flertallet i Familie- og kulturkomiteen til grunn at departementet følger opp vedtaket videre.»
Vedtak nr. 780, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen evaluere og gjennomgå de ulike programmene og sikre at barn og unge gis en betydelig rolle i denne evalueringen.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform), jf. Innst. 354 L (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på side 83 i Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet, der det fremgår at departementet vil komme tilbake til Stortinget og orientere om arbeidet på egnet måte. På side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) legger flertallet i Familie- og kulturkomiteen til grunn at departementet følger opp vedtaket videre.
Bufdir er gitt i oppgave å utvikle innholdet i og retningslinjer for statlige hjelpetiltak. Direktoratet skal også evaluere og gjennomgå hjelpetiltakene som Bufetat tilbyr i dag og sikre at barn og unge får en betydelig rolle i evalueringen. Konkrete tiltak vil bli vurdert etter at direktoratets anbefalinger foreligger. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om denne oppfølgingen.»
Vedtak nr. 781, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan barnevernsansatte kan sikres mot vold og trusler.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform), jf. Innst. 354 L (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på side 79 i Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet. Det opplyses om at departementet som ledd i arbeidet med å videreutvikle hensiktsmessige tiltak, vil få utarbeidet en oversikt over iverksatte og anbefalte tiltak. Bufdir vil gjennomføre dette arbeidet i dialog med aktuelle interessenter. Konkrete tiltak vil bli vurdert etter at direktoratets anbefalinger foreligger. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om denne oppfølgingen. På side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) legger flertallet i Familie- og kulturkomiteen til grunn at departementet følger opp vedtaket videre.»
Vedtak nr. 782, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for at en barnevernsreform som skissert i Prop. 73 L (2016–2017) må være fullfinansiert.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform), jf. Innst. 354 L (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet på side 83 og 84. Det opplyses om at regjeringen legger opp til at kommunesektoren skal kompenseres for anslåtte merutgifter til barnevernstiltak gjennom rammetilskuddet og at kompetansesatsingen er avgjørende i arbeidet med å forberede kommunene på økt ansvar.
Det vises til behandling av Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet i Familie- og kulturkomiteen. Det fremgår på side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) at flertallet i Familie- og kulturkomiteen regner vedtaket som tilstrekkelig fulgt opp.»
Vedtak nr. 783, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå reglene for anbud i barnevernet, herunder legge fram retningslinjer for kvalitetssikring og kontroll.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform), jf. Innst. 354 L (2016–2017).
Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet på side 84, der det fremgår at departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølging av vedtaket. På side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) legger flertallet i Familie- og kulturkomiteen til grunn at departementet følger opp vedtaket videre.
Departementet har gitt Bufdir i oppdrag å gjennomgå reglene for anbud i det statlige barnevernet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om denne oppfølgingen.»
Vedtak nr. 786, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen evaluere ordningen med nasjonal gjeldsinformasjon og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette senest to år etter at valgte system er opprettet.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 87 L (2016–2017) Lov om gjeldsinformasjon ved kredittvurdering av privatpersoner (gjeldsinformasjonsloven), jf. Innst. 356 L (2016–2017).
Det vises til omtale i Barne- og likestillingsdepartementets Prop. 1 S (2017–2018) på side 109 der det fremgår at Forbruksforskningsinstituttet SIFO har fått i oppdrag å gjennomføre evalueringen. Etter at evalueringen er gjennomført, vil departementet orientere Stortinget på egnet måte. På side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) legger flertallet i Familie- og kulturkomiteen til grunn at departementet følger opp vedtaket videre.»
Vedtak nr. 788, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme et lovforslag som er innrettet mot en portalbasert tjeneste.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 87 L (2016–2017) Lov om gjeldsinformasjon ved kredittvurdering av privatpersoner (gjeldsinformasjonsloven), jf. Innst. 356 L (2016–2017).
I Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet fremgår det på side 109 at gjeldsinformasjonsloven åpner for en portalbasert tjeneste.
Det vises til behandling av Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet i Familie- og kulturkomiteen. Det fremgår på side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) at flertallet i Familie- og kulturkomiteen regner vedtaket som tilstrekkelig fulgt opp.»
Vedtak nr. 789, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for at saksbehandlingen når den gjelder utenlandsadopsjon, ikke overskrider 30 dager.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 88 L (2016–217) Lov om adopsjon (adopsjonsloven), jf. Innst. 359 L (2016–2017).
I Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet fremgår det på side 38 at departementet vil se anmodningsvedtakene om adopsjon i sammenheng, og vil orientere Stortinget om oppfølgningen av vedtaket på egnet måte. Dette gjelder vedtak nr. 744 av 31. mai 2016 og vedtak nr. 789–791 av 7. juni 2017. På side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) legger flertallet i Familie- og kulturkomiteen til grunn at departementet følger opp vedtaket videre.
Bufdir har fått i oppdrag å kartlegge og vurdere behovet for oppfølging av adopterte og familiene deres, samt igangsette tiltak som kan bedre situasjonen på kort sikt. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 790, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for oppfølging av adopterte og familiene i tråd med Haagkonvensjonen artikkel 9, der en modell som den danske kan vurderes som ett alternativ, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 88 L (2016–217) Lov om adopsjon (adopsjonsloven), jf. Innst. 359 L (2016–2017).
Vedtaket ses i sammenheng med andre anmodningsvedtak om adopsjon, se omtale under vedtak nr. 789, 7. juni 2017.»
Vedtak nr. 791, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen kartlegge behovet for oppfølging etter adopsjon.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 88 L (2016–217) Lov om adopsjon (adopsjonsloven), jf. Innst. 359 L (2016–2017).
Vedtaket ses i sammenheng med andre anmodningsvedtak om adopsjon, se omtale under vedtak nr. 789, 7. juni 2017.»
Vedtak nr. 873, 12. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede hva opprettingen og eventuell flytting av ny nemnd vil kreve av ressurser, forutsatt at både nemnd og ombud skal ivaretas som sterke faglige miljø, og dernest styrke ombudets budsjett for 2018 i henhold til beregningene.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stotingets behandling av Prop. 80 L (2016–2017) Lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven), jf. Innst. 388 L (2016–2017).
Det vises til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet på side 135 der det fremgår at departementet i forbindelse med opprettelsen av ny nemnd, har vurdert ressursene til nemnda og ombudet. Departementet har konkludert med at ombudet og nemnda ikke trenger ytterligere styrking i budsjettene for å videreføre virksomhetene som sterke faglige miljø. Departementet vil følge situasjonen og utviklingen til ombudet og nemnda fremover.
I Prop. 19 S (2017–2018) Endringar i statsbudsjettet 2017 under Barne- og likestillingsdepartementet foreslo departementet å øke bevilgningen til ombudet i 2017 med 1,2 mill. kroner. Midlene skal brukes til arbeidet med omstillingen hos ombudet og tiltak som kan medvirke til å videreføre ombudet som et sterkt fagmiljø. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 76 S (2017–2018).
Det vises til behandling av Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet i Familie- og kulturkomiteen. Det fremgår på side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) at flertallet i Familie- og kulturkomiteen regner vedtaket som tilstrekkelig fulgt opp.»
Vedtak nr. 875, 12. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede et lavterskeltilbud for håndhevelse av forbudet mot seksuell trakassering.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 80 L (2016–2017) Lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven), jf. Innst. 388 L (2016–2017).
Det vises til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet på side 135 der det fremgår at departementet vil komme tilbake til Stortinget med informasjon om oppfølgning av anmodningsvedtaket på egnet måte. På side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) legger flertallet i Familie- og kulturkomiteen til grunn at departementet følger opp vedtaket videre.»
Vedtak nr. 932, 14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen opprette en sentral enhet med ansvar for oppfølging av mindreårige ofre for menneskehandel og veiledning til lokale barnevernskontor i saker hvor menneskehandel mistenkes.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er et representantforslag om styrket innsats mot at barn utnyttes i menneskehandel, jf. Dok 8:100 S (2016–2017) og Innst. 397 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på side 89 i Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet. Det er i Prop. 1 S vist til pågående utredninger som vil bidra til oppfølging av vedtaket. Departementet avventer disse utredningene før regjeringen konkretiserer hvordan veiledningen best kan ivaretas. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om denne oppfølgingen. På side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) legger flertallet i Familie- og kulturkomiteen til grunn at departementet følger opp vedtaket videre.»
Vedtak nr. 1119, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen bevare aktivitets- og redegjørelsesplikten, samt styrke den ved å følge opp Skjeie-utvalgets anbefalinger til endringer, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en sak om dette.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 81 L (2016–2017) Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven), jf. Innst. 401 S (2016–2017).
Det vises til omtale på side 133 i Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet der det fremgår at departementet vil komme tilbake til Stortinget med informasjon om oppfølgning av anmodningsvedtaket på egnet måte. På side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) legger flertallet i Familie- og kulturkomiteen til grunn at departementet følger opp vedtaket videre.
Stortinget vedtok den 15. desember 2017 å videreføre arbeidsgiveres redegjørelsesplikt fra 1. januar 2018. Små foretak vil imidlertid være unntatt fra plikten, ettersom Stortinget den 5. desember fjernet plikten til å levere årsberetning for disse foretakene.
Departementet tar sikte på å sende forslag på høring og fremme sak for Stortinget i 2018 om videre oppfølging av vedtaket.»
2.3 Finansdepartementet
Vedtak nr. 48, 15. november 2016
«Stortinget ber regjeringen sørge for at selskap som etter forslagene i land-for-land-rapportering til skattemyndighetene, også blir pliktige til å rapportere etter regnskaps- og verdipapirloven, og at selskapene skal rapportere betalt inntektsskatt og påløpt inntektsskatt, antall ansatte, akkumulert fortjeneste, resultat før skattekostnad, summen av inntekter fra transaksjoner med nærstående/ikke nærstående foretak og bokført egenkapital.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er behandlingen av Prop. 120 L (2015–2016) Endringer i ligningsloven (land-for-land-rapportering til skattemyndighetene) og Innst. 42 L (2016–2017). Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) under Programkategori 23.10 Finansadministrasjon, side 52. Finansdepartementet tar sikte på å utarbeide forslag til lovendringer som vil bli sendt på høring. Finanskomiteen tok omtalen til orientering, jf. Innst. 5 S (2017–2018) punkt 2.2.»
Vedtak nr. 49, 15. november 2016
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge frem mot OECDs revisjon av BEPS-modellovgivningen for land-for-land-rapportering for skatteformål er en aktiv pådriver for økt åpenhet, slik at nøkkeltall for betalt inntektsskatt, påløpt inntektsskatt, akkumulert fortjeneste, resultat før skattekostnad, summen av inntekter fra transaksjoner med nærstående og ikke nærstående foretak og bokført egenkapital så snart som mulig kan offentliggjøres for alle bransjer omfattet av plikt til å levere land-for-land-rapport for skatteformål, og at dette blir den del av den internasjonale standarden. Norge bør i den sammenheng kunne vise til at vi praktiserer åpenhet på de samme punktene gjennom våre nasjonale krav i regnskaps- og verdipapirloven.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er behandlingen av Prop. 120 L (2015–2016) Endringer i ligningsloven (land-for-land-rapportering til skattemyndighetene) i Innst. 42 L (2016–2017) kap. 9.2.
Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018), under Programkategori 23.10 Finansadministrasjon, side 52. Land-for-land-rapport til skattestyresmaktene skal leveres første gangen innen 31. desember 2017 med opplysninger for inntektsåret 2016. Den internasjonalt omforente ordningen med land-for-land-rapportering til skattemyndighetene skal evalueres som en oppfølging av OECD/G20s Base Erosion and Profit Shifting-prosjekt (BEPS) i 2020. Finansdepartementet vil følge opp vedtaket i denne prosessen. Dersom ordningen skal drøftes i andre fora som er relevante før dette tidspunktet, vil Finansdepartementet følge opp Stortingets retningslinje også der. Departementet anser vedtaket som ivaretatt. Finanskomiteen tok omtalen til orientering, jf. Innst. 5 S (2017–2018) punkt 2.2.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 2, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen utvide fordelene for elbiler gjennom følgende tiltak:
a) Nullsats for merverdiavgift for elbiler videreføres til 2020. Regjeringen bes umiddelbart iverksette notifisering av denne utvidelsen.
b) Fordeler tilsvarende for elbiler videreføres for brenselcellebiler til 2025/50.000 biler.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1-5 (2016–2017) og tilhørende Innst. 2 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018 punkt 9.4.2. Finanskomiteen tok omtalen til orientering, jf. Innst. 3 S (2017–2018) punkt 9.4.2. Fritakene ble godkjent av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) 19. desember 2017. Godkjenningen gjelder for tre år for batteribaserte elbiler, og seks år for elbiler med brenselceller.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 3, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om fritak for årsavgift for elbiler med virkning fra 2018. Regjeringen notifiserer om nødvendig et slikt fritak til ESA så snart som mulig.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 Tillegg 1-5 (2016–2017) og tilhørende Innst. 2 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018 punkt 9.4.4. Finanskomiteen tok omtalen til orientering, jf. Innst. 3 S (2017–2018) punkt 10.2. Fra 1. januar 2018 ble årsavgiften erstattet med en avgift på trafikkforsikringer. Elbiler ble fritatt for trafikkforsikringsavgift fra samme tidspunkt. Fritaket ble godkjent av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) 19. desember 2017.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 4, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om miljødifferensiering av engangsavgiften på motorsykler etter modell av omleggingen i engangsavgiften for personbiler så snart det er mulig.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 Tillegg 1-5 (2016–2017) og tilhørende Innst. 2 S (2016–2017).
Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 130 LS (2016–2017) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga, kap. 9. Ved behandlingen 21. juni 2017 av Innst. 401 S (2016–2017) sluttet Stortinget seg til forslaget fra regjeringen. Endringene gjelder fra 1. juli 2017. Oppfølging av vedtaket er videre omtalt i Prop. 1 S (2017–2018), under Programkategori 23.10 Finansadministrasjon, side 53. I Innst. 5 S (2017–2018) tar Finanskomiteen omtalen til orientering.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 12, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen så snart det er mulig, og helst i revidert nasjonalbudsjett 2017, legge frem forslag til endring i engangsavgiften som innebærer at ladbare hybrider med lang elektrisk rekkevidde kommer bedre ut enn biler med kort elektrisk rekkevidde.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 Tillegg 1-5 (2016–2017) og tilhørende Innst. 2 S (2016–2017).
Vedtaket er fulgt opp i Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018 punkt 9.4.3 hvor regjeringen med virkning fra 1. juli 2018 foreslo å innføre krav om 50 km elektrisk rekkevidde for å oppnå fullt fradrag i engangsavgiften, og at ladbare hybrider med kortere elektrisk rekkevidde innrømmes forholdsmessig fradrag. Ved behandlingen 12. desember 2017 av Innst. 3 S (2017–2018) sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 13, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om fritak for omregistreringsavgift for elbiler med virkning fra 2018. Regjeringen notifiserer om nødvendig et slikt fritak til ESA så snart som mulig.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 Tillegg 1-5 (2016–2017) og tilhørende Innst. 2 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018 punkt 9.4.6. Finanskomiteen tok omtalen til orientering og sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 3 S (2017–2018) punkt 9.4.6. Fritaket for omregistreringsavgift for elbiler ble godkjent av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) 19. desember 2017 og innført 1. januar 2018.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 14, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere en grønn omlegging av det skattemessige saldoavskrivningssystemet der det innføres økt avskrivningssats for nye kjøretøy med nullutslipp (saldogruppe c, d og e). Stortinget ber regjeringen i denne forbindelse vurdere om forslaget innebærer statsstøtte og eventuelt notifisere før et forslag fremmes.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 Tillegg 1-5 (2016–2017) og tilhørende Innst. 2 S (2016–2017).
Vedtaket er fulgt opp i Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018, se kapittel 36 Anmodningsvedtak om grønn omlegging av saldoavskrivningssystemet – anmodningsvedtak nr. 108 punkt 14 (2016–2017). I omtalen har regjeringen vurdert forslaget. Departementet viste til at forslaget vil ha flere uheldige konsekvenser og at det derfor ikke fremmes forslag om endringer i avskrivningsreglene for Stortinget. Finanskomiteen tok omtalen til orientering, se Innst. 3 S (2017–2018) punkt 14.14.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 15, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen i Perspektivmeldingen drøfte hvilke konsekvenser et nytt globalt klimamål om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 1,5 °C kan ha på innretningen av norsk petroleumspolitikk.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 Tillegg 1-5 (2016–2017) og tilhørende Innst. 2 S (2016–2017).
Drøftingen det ble bedt om, ble gitt i Meld. St. 29 (2016–2017) Perspektivmeldingen 2017, avsnitt 5.2.2. I Innst. 2 S (2016–2017) tok et flertall omtalen til etterretning. Flertallet mente at rammevilkårene for petroleumsnæringen må være stabile og forutsigbare samt sikre tilgang til nye arealer. Oppfølging av vedtaket er videre omtalt i Prop. 1 S (2017–2018), under Programkategori 23.10 Finansadministrasjon, side 53. I Innst. 5 S (2017–2018) tar Finanskomiteen omtalen til orientering.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 19, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen om å utrede en materialavgift, differensiert på fossil og resirkulert, som en mulig erstatning for dagens emballasjeavgift, og komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 Tillegg 1-5 (2016–2017) og tilhørende Innst. 2 S (2016–2017).
Vedtaket ble fulgt opp gjennom en omtale i Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017. Ved behandlingen av tilhørende Innst. 401 S (2016–2017) hadde Stortinget merknader til saken og fattet et nytt anmodningsvedtak om materialavgift – vedtak nr. 1118.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 21, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen om å innføre lik CO2-avgift i ikke-kvotepliktig sektor i 2018, med foreløpig unntak for landbruket og fiskerinæringen. For landbruket og fiskerinæringen skal det nedsettes partssammensatte utvalg som får i oppdrag å vurdere muligheten for å innføre gradvis økt CO2 avgift for disse sektorene og foreslå andre klimatiltak, under forutsetning av at distriktspolitiske, landbrukspolitiske og fiskeripolitiske målsettinger ivaretas. Arbeidet presenteres i forbindelse med statsbudsjettet for 2018.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 Tillegg 1-5 (2016–2017) og tilhørende Innst. 2 S (2016–2017).
Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018 punkt 9.8.2. Departementet foreslo å oppheve flere reduserte satser og fritak i CO2-avgiften fra 1. januar 2018. Eksisterende fritak og reduserte satser i landbruket og fiskerinæringen ble foreslått holdt utenfor i påvente av vurderingen fra de partssammensatte utvalgene, som er under etablering. Finanskomiteen tok omtalen til orientering og sluttet seg til regjeringens forslag når det gjaldt oppheving av fritak og reduserte satser, jf. Innst. 3 S (2017–2018) punkt 9.8.2.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 22, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for en differensiert og lavere årsavgift for personbiler for innbyggere bosatt i områder av landet som ikke har noe reelt alternativ til bil, og fremme eventuelle forslag til endringer i forbindelse med statsbudsjettet for 2018.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 Tillegg 1-5 (2016–2017) og tilhørende Innst. 2 S (2016–2017).
Vedtaket er fulgt opp i Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018 punkt 9.4.4. Departementet anbefalte ikke å gå videre med forslaget. Finanskomiteens flertall tok omtalen til orientering, jf. Innst. 3 S (2017–2018) punkt 9.4.4.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 23, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2017 gjøre en vurdering av om Oslo kommunes klimabudsjett kan danne mal for en rapportering om klimakonsekvenser av statsbudsjettet.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017 og tilhørende Innst. 2 S (2016–2017).
En vurdering som bedt om, ble gitt i Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017, avsnitt 3.6.1. Finanskomiteen hadde ikke merknad i Innst. 2 S (2016–2017). Vedtaket er deretter omtalt i Prop. 1 S (2017–2018), under Programkategori 23.10 Finansadministrasjon, side 53. I Innst. 5 S (2017–2018) tok Finanskomiteen omtalen til orientering.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 36, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten på kraftanlegg.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Meld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 Tillegg 1-5 (2016–2017) og tilhørende Innst. 2 S (2016–2017).
Vedtaket er fulgt opp i Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018 kapittel 34. Finanskomiteen tok omtalen til orientering, jf. Innst. 3 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 44, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere utvidelse av momsfritaket for medier til å gjelde all digital journalistikk og komme tilbake i RNB 2017.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Meld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 Tillegg 1-5 (2016–2017) og tilhørende Innst. 2 S (2016–2017).
Vedtaket er fulgt opp i Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017 punkt 4.5 og Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018 kapittel 37. Finanskomiteen tok omtalen til orientering, jf. Innst. 3 S (2017–2018) punkt 14.15.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 59, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere å endre SkatteFUNN-ordningen slik at en større andel går til bedrifter som yngre enn 8 år.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 Tillegg 1-5 (2016–2017) og tilhørende Innst. 2 S (2016–2017).
Vedtaket er fulgt opp i Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018, se kapittel 33 Utvidelse av Skattefunn for selskaper som er yngre enn åtte år – anmodningsvedtak nr. 108 punkt 59 (2016–2017). I omtalen har regjeringen vurdert forslaget og frarådet å gå videre med det. Finanskomiteen tok omtalen til orientering, se Innst. 3 S (2017–2018) punkt 14.11.»
Vedtak nr. 294, 17. desember 2016,
«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2017 redegjøre for støtteordningene for boliger til vanskeligstilte som stilles til disposisjon av kommunen, samt hvordan disse ordninger eventuelt kan forbedres. Det bes også vurdert konsekvenser av bevilgningsbehov og mulige avgrensninger dersom man skulle utvide ordningen med merverdiavgiftskompensasjon til også å omfatte boliger for vanskeligstilte.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2017 og tilhørende Innst. 4 L (2016–2017).
Vedtaket ble fulgt opp i Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017, se punkt 4.6. Finanskomiteen tok omtalen til orientering, se Innst. 401 S (2016–2017) punkt 2.2. Samtidig fremmet finanskomiteen nytt anmodningsvedtak, se vedtak 21. juni nr. 1107 som er omtalt nedenfor. Oppfølging av vedtaket er videre omtalt i Prop. 1 S (2017–2018), under Programkategori 23.10 Finansadministrasjon, side 53. I Innst. 5 S (2017–2018) tar Finanskomiteen omtalen til orientering.»
Vedtak nr. 305, 17. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av å utvide antall år som danner grunnlag for beregning av vannkraftverkenes verdi, for å redusere risikoen for store svingninger i eiendomsskattegrunnlaget.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2017, Prop. 1 S (2016–2017) Statsbudsjettet 2017 og tilhørende Innst. 3 S (2016–2017).
Vedtaket er fulgt opp i Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018 kapittel 34. Finanskomiteen tok omtalen til orientering, jf. Innst. 3 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 306, 17. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med konkrete, ferdig utredede modeller til skatteinsentiver/skattefradrag for langsiktige investeringer i oppstartsselskap basert på den britiske SEIS-ordningen, og legge dette frem for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Anmodningsvedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av budsjettet for 2017, jf. Innst. 3 S (2016–2017).
Regjeringen fulgte opp vedtaket i Revidert nasjonalbudsjett med forslag til en skatteinsentivordning, jf. Prop. 130 LS (2016–2017) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivninga, kap. 2. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 400 L (2016–2017). Ordningen trådte i kraft 1. juli 2017. Oppfølging av vedtaket er videre omtalt i Prop. 1 S (2017–2018), under Programkategori 23.10 Finansadministrasjon, side 53-54. I Innst. 5 S (2017–2018) tok Finanskomiteen omtalen til orientering.»
Vedtak nr. 446, 31. januar 2017
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 legge frem et forslag til en skattekredittordning for skogeiere som investerer i skogsindustri»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst – Konkurransedyktig skog- og trenæring (Skogmeldingen) og tilhørende Innst. 162 S (2016–2017).
Vedtaket er fulgt opp gjennom en omtale i Prop. 1 LS (2017–2018), se kapittel 31 Skattekredittordning for skogeiere – anmodningsvedtak nr. 446 (2016–2017). Departementet redegjør for at en skattekredittordning som skal legge til rette for at skogeiere kan investere i skogsindustri, mest sannsynlig vil stride mot EØS-regelverket om statsstøtte. Da det i tillegg er en rekke prinsipielle innvendinger, lovtekniske utfordringer og uoversiktlige administrative og økonomiske konsekvenser, vil regjeringen ikke fremme forslag om en slik ordning nå. Finanskomiteen har tatt omtalen til orientering, jf. Innst. 3 S (2017–2018) punkt 14.9.»
Vedtak nr. 557, 4. april 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere hensiktsmessigheten av rentetak og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Dokument 8:121 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å lukke gjeldsfeller og tilhørende Innst. 231 S (2016–2017).
Departementet tar sikte på å følge opp vedtaket i finansmarkedsmeldingen i 2018, jf. også vedtak nr. 787 (2016–2017). Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) kap. 1600. Finanskomiteen tok omtalen til orientering, jf. Innst. 5 S (2017–2018) punkt 2.2.13.»
Vedtak nr. 718, 30. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 foreslå konkrete tiltak og virkemidler slik at alt nybilsalg fra 2025 skal baseres på nullutslippsteknologi.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Dokument 8:70 S (2016–2017) og tilhørende Innst. 315 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 LS (2017–2018) kap. 9.4.2. Det er der vist til at regjeringen i budsjettet for 2018 foreslår nye fritak for omregistreringsavgift og trafikkforsikringsavgift for elbiler. Det er videre vist til at eksisterende virkemidler antas å gi insentiv til bruk av null- og lavutslippsbiler. I lys av utslippsutviklingen vil regjeringen vurdere behovet for endringer i virkemidlene. Finanskomiteens flertall tok omtalen til orientering, jf. Innst. 3 S (2017–2018) punkt 9.4.2.»
Vedtak nr. 787, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å innføre et rentetak og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Prop. 87 L (2016–2017) Lov om gjeldsinformasjon ved kredittvurdering av privatpersoner (gjeldsinformasjonsloven) og tilhørende Innst. 356 L (2016–2017).
Departementet tar sikte på å følge opp vedtaket i finansmarkedsmeldingen i 2018, jf. også vedtak nr. 557 (2016–2017). Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) kap. 1600. Finanskomiteen tok omtalen til orientering, jf. Innst. 5 S (2017–2018) punkt 2.2.14.»
Vedtak nr. 854, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sette i gang et arbeid med å utrede en avgift pr. kilo eksportert ubearbeidet fisk og komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2018, slik at vederlaget kan tre i kraft senest 1. juli 2018.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Dokument 8:103 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Audun Lysbakken, Kirsti Bergstø og Heikki Eidsvoll Holmås om innføring av et produksjonsvederlag for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret innenfor territoriallinjen og tilhørende Innst. 348 S (2016–2017).
Vedtaket er fulgt opp gjennom en omtale i Prop. 1 LS (2017–2018), se kapittel 35. Departementet viser i omtalen til at en eksportavgift på ubearbeidet oppdrettsfisk innebærer en rekke prinsipielle, økonomiske, rettslige og administrative utfordringer. En slik bruttoavgift vil bryte klart med prinsippene for et vekstfremmende skattesystem. I tillegg vil en ny eksportavgift på ubearbeidet laks, ørret og regnbueørret være i strid med Norges forpliktelser under EFTA-konvensjonen. En eksportavgift vil også være i strid med de fleste EFTA-frihandelsavtalene. Regjeringen vil derfor ikke foreslå en særskilt eksportavgift for oppdrettsnæringen. Finanskomiteen har tatt omtalen til orientering, jf. Innst. 3 S (2017–2018) punkt 14.13.»
Vedtak nr. 1040, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre boligkjøpernes behov for mer tid i bolighandelen gjennom forskriftene til eiendomsmeglingsloven eller ved å fremme forslag for Stortinget om endringer i avhendingsloven.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved Stortingets behandling av Dokument 8: 123 S (2016–2017) om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) fra Justis- og beredskapsdepartementet kapittel 10. Finansdepartementet har i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet overtatt ansvaret for oppfølgingen av anmodningsvedtaket, jf. Finansdepartementets brev 16. oktober 2017 til Statsministerens kontor. Finansdepartementet tar sikte på å oppnevne et lovutvalg for å revidere eiendomsmeglingsloven på et senere tidspunkt, som også vil kunne vurdere reglene om budgivning som ledd i revisjon av eiendomsmeglingsloven som helhet. Justiskomiteen hadde i Innst. 6 S (2017–2018) ikke merknader til omtalen av oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»
Vedtak nr. 1104, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for differensiert avgift på biodrivstoff utenfor omsetningskravet med sikte på å fremme bærekraftig bio-drivstoff. EØS-rettslige konsekvenser må vurderes nærmere.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017 og tilhørende Innst. 401 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Finansdepartementet under programkategori 23.10 Finansadministrasjon, side 54. Finansdepartementet arbeider med oppfølging av vedtaket. Det er for tidlig å angi hvor lang tid en vurdering vil ta. Regjeringen vil komme tilbake til saken på egnet måte. Finanskomiteen tok omtalen til orientering, jf. Innst. 5 S (2017–2018) punkt 2.2.»
Vedtak nr. 1107, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå forståelsen og praktiseringen av merverdiavgiftskompensasjonsregelverket for rus- og psykiatriboliger for å vurdere om det er grunnlag for å fastsette nye retningslinjer for når slike boliger kan defineres som boliger «med helse- og sosiale formål».»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017 og tilhørende Innst. 401 S (2016–2017).
Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018 kapittel 38. Finanskomiteen tok omtalen til orientering, jf. Innst. 3 S (2017–2018) punkt 14.16.»
Vedtak nr. 1116, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå ordningen med skattefradrag for vitenskapelig forskning og komme tilbake til Stortinget med forslag til eventuelle endringer. Evalueringen skal vurdere en endring av dagens praktisering av regelverket, en fjerning av kravet til statlig styrerepresentant, en ny ordning tilpasset EØS-regelverk eller om kravet til statlig styrerepresentant kan oppfylles enklere.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017 og tilhørende Innst. 401 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Finansdepartementet under programkategori 23.10 Finansadministrasjon, side 54. Departementet vil komme tilbake til oppfølgingen av vedtaket. Finanskomiteen tok omtalen til orientering, jf. Innst. 5 S (2017–2018) punkt 2.2.»
Vedtak nr. 1118, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2018 utrede en materialavgift til erstatning for grunn-avgiften på drikkevareemballasje av plast og metall, gradert etter grad av fossilt innhold.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017 og tilhørende Innst. 401 S (2016–2017). Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018 punkt 9.17. Finanskomiteen tok omtalen til orientering, jf. Innst. 3 S (2017–2018).»
2.4 Forsvarsdepartementet
Vedtak nr. 466, 21. februar 2017
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en revidert lov om Etterretningstjenesten.»
Forsvarsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 164 S (2016–2017) og Dokument 7:2 (2015–2016) Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om rettsgrunnlaget for Etterretningstjenestens overvåkingsvirksomhet.
Det opplyses i pkt. 6.7 i Prop. 1 S (2017–2018) for Forsvarsdepartementet at Forsvarsdepartementet utreder et forslag til en revidert lov om Etterretningstjenesten. Forsvarsdepartementet vil informere Stortinget om fremdriften i lovarbeidet i Prop. 1 S (2018–2019).
Stortingets utenriks- og forsvarskomité har i Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017–2018) merket seg at lovarbeidet er igangsatt og legger til grunn at Stortinget vil bli løpende orientert om framdriften i arbeidet med en revidert lov om Etterretningstjenesten.»
Vedtak nr. 574, 18. april 2017
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å gjennomføre en evaluering i egnet form av den norske militære og sivile deltakelsen i operasjonen i Libya i 2011.»
Forsvarsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet av Stortinget i samsvar med Innst. 248 S (2016–2017) Redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om Afghanistan, inkludert rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget som har evaluert og trukket lærdommer av Norges sivile og militære innsats i Afghanistan for perioden 2001–2014.
Vedtaket er fulgt opp. Det opplyses i pkt. 6.7 i Prop. 1 S (2017–2018) for Forsvarsdepartementet at regjeringen 10. august 2017 vedtok et mandat, hvor det legges opp til at et eksternt ledet utvalg skal gjennomføre en evaluering av den norske deltakelsen i Libya-operasjonen. Utvalget skal levere sin rapport til utenriksministeren og forsvarsministeren våren 2018.
Stortingets utenriks- og forsvarskomité har i Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 576, 18. april 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede en egen lovhjemmel for å sikre at fanger som holdes av norske styrker i forbindelse med væpnet konflikt får ivaretatt sine rettigheter, samt hvordan rettighetene til personer som holdes fanget av norske soldater kan ivaretas i våre internasjonale operasjoner.»
Forsvarsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av Innst. 248 S (2016–2017) Redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om Afghanistan, inkludert rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget som har evaluert og trukket lærdommer av Norges sivile og militære innsats i Afghanistan for perioden 2001–2014. Forslaget ble fremmet av Miljøpartiet De Grønne etter at innstillingen var fremmet for Stortinget.
Det opplyses i pkt. 6.7 i Prop. 1 S (2017–2018) for Forsvarsdepartementet at Forsvarsdepartementet er i ferd med å vurdere hvordan vedtaket kan følges opp på best mulig måte. Forsvarsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med informasjon om utredningen, og om når en eventuell lovproposisjon kan fremmes for Stortinget.
Stortingets utenriks- og forsvarskomité har i Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 667, 15. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen offentliggjøre forsvarssjefens landmaktutredning og eventuelt de ulike delutredningene når disse er ferdige.»
Forsvarsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 273 S (2016–2017) og Dokument 8:52 S (2016–2017) Representantforslag om offentlighet rundt landmaktstudien.
Vedtaket er fulgt opp. Det opplyses i pkt. 6.7 i Prop. 1 S (2017–2018) for Forsvarsdepartementet at forsvarssjefen offentliggjorde en statusrapport fra landmaktutredningen 19. juni 2017. Det ble lagt til rette for stor grad av åpenhet gjennom folkemøter og offentliggjøring av informasjon. Regjeringen la høsten 2017 frem en egen landmaktproposisjon, Prop. 2 S (2017–2018).
Stortingets utenriks- og forsvarskomité har i Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 677, 22. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen foreta en ny gjennomgang av kontrakten om anskaffelse av helikopter NH90 til fregattene og meddele Stortinget resultatet, herunder forventet fremdrift i helikopterleveransen.»
Forsvarsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 290 S (2016–2017) og Dokument 3:13 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøkelse av fregattvåpenets operative evne.
Det opplyses i pkt. 6.7 i Prop. 1 S (2017–2018) for Forsvarsdepartementet at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte senest våren 2018.
Stortingets utenriks- og forsvarskomité har i Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017–2018) merket seg at regjeringen ennå ikke har kommet tilbake til Stortinget med en gjennomgang av den aktuelle anskaffelsen og legger til grunn at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest i løpet av første halvår 2018.»
Vedtak nr. 1019, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen underrette Stortinget om hvilke forbedrende tiltak som er iverksatt for å sikre at instruksens krav og Stortingets forutsetninger er innfridd.»
Forsvarsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 483 S (2016–2017) og Tillegg nr. 1 til Dokument 1 (2016–2017) Riksrevisjonens rapport om revisjon av politiets og Forsvarets objektsikring.
Vedtaket er fulgt opp. Forsvarsdepartementet har informert Stortinget om oppfølgingen under pkt. 6.7 i Prop. 1 S (2017–2018) for Forsvarsdepartementet. Det er her redegjort for en rekke forbedringstiltak knyttet til objektsikring, herunder Forsvarets sikring av nøkkelobjekter, Forsvarets bistand til politiets objektsikring, Heimevernets operative evne for objektsikring og forebyggende grunnsikring.
Stortingets utenriks- og forsvarskomité har i Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017–2018) ikke merknader.»
2.5 Helse- og omsorgsdepartementet
Vedtak nr. 108 vedtakspunkt 27, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å stimulere til en raskere oppbygning av dagtilbudet for demente innen lovkravet trer i kraft fra 2020.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2016–2017), Innst. 2 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Regjeringen vurderer at det ikke er behov for å øke tilskuddssatsen for å stimulere til raskere oppbygging av dagaktivitetstilbudet for hjemmeboende personer med demens.
Komiteen anser i Innst.11 S (2017–2018) vedtaket som fulgt opp. Komiteen merker seg at det er behov for et betydelig taktskifte i utbyggingen for å nå målet i lovkravet.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 28, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen sørge for at overgrepsutsatte barn som avhøres av Statens barnehus skal tilbys medisinske undersøkelser.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 11 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Vedtaket følges opp gjennom de regionale helseforetakenes arbeid med å bygge opp tilstrekkelig kapasitet og kompetanse innen sosialpediatri.
Komiteen har i Innst. 11 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 29, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen forsikre seg om at det ikke stilles uforholdsmessig strenge krav til hvem som kan få lov til å gi tilbud om pasientreiser, for eksempel knyttet til avstand og reisetid, og at Dødehavsklinikken kan gis anledning til å gi tilbud på lik linje med andre tilbydere.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 11 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Vedtaket er fulgt opp i oppdragsdokumentet til Helse Sør-Øst RHF for 2017.
Komiteen har i Innst. 11 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 51, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 komme med en vurdering av å slå sammen egenandelstak 1 og egenandelstak 2 til et felles egenandelstak med en øvre ramme på 3 000 kroner.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Meld. St. 1 (2016–2017) og Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14. Vedtaket er fulgt opp gjennom en vurdering i Prop. 1 S (2017–2018) Helse- og omsorgsdepartementet, del II, kap. 2752, post 70, Egenandelstak 1.
Komiteen har i Innst. 11 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 54, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen innen juni 2017 om å legge frem en helhetlig tverrsektoriell strategi for psykisk helse, som også tar særlig for seg barn og unges psykiske helse, som et forarbeid til en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Meld. St. 1 (2016–2017) og Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Vedtaket er fulgt opp gjennom at regjeringen 25. august 2017 la fram en strategi for befolkningens psykiske helse; Mestre hele livet, hvor barn og unge er særskilt omtalt.
Komiteen har i Innst. 11 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 55, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen sikre at det ansettes sosialpediatere ved alle barneavdelinger på norske sykehus.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 11 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14. De regionale helseforetakene jobber med å følge opp sine planer for oppbygging av kompetanse og kapasitet innen sosialpediatri.
Komiteen har i Innst. 11 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 56, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen om en rask oppfølging av NOU 2016: 12 – Ideell opprydding, slik at behandling kan skje i Stortinget i vårsesjonen 2017.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S Tillegg 5 (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Vedtaket er fulgt opp gjennom omtale i Prop. 129 S (2016–2017) om kompensasjon av ideelles pensjonskostnader og forslag i Prop. 1 S (2017–2018) om å etablere en tilskuddsordning til dekning av ideelle virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning, med en bevilgning på 27 mill. kroner i 2018.
Komiteen har i Innst. 11 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 62, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen om å gi de regionale helseforetakene i oppdrag å utrede to protonsentre i Norge. Utredningen skal planlegge for bygging av ett senter innen 2022, og videre etappevis utbygging, avhengig av kapasitetsbehov og utvikling i behandlingsteknologi. Plasseringen av sentrene blir eventuelt i Oslo og Bergen.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S Tillegg 5 (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Vedtaket er fulgt opp ved at de regionale helseforetakene i felles foretaksmøte 10. januar 2017 ble bedt om å utrede to protonsentre i Norge. I Prop. 21 S (2017–2018) ble det foreslått å etablere to sentre, det første ved Radiumhospitalet og det andre i Bergen.
Komiteen har i Innst. 11 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 125, 9. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen kun å gjøre unntak i forskrift etter tobakksskadeloven §§ 17 tredje ledd og 24 fjerde ledd for godteri som kan minne om tobakksprodukter, men som klart ikke er egnet til å bli forvekslet med eller promotere tobakk. Det skal ikke gjøres unntak for mer realistiske imitasjoner.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 142 L (2015–2016), jf. Innst. 101 L (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Vedtaket er fulgt opp gjennom endring i forskrift 15. desember 1995 nr. 989 om forbud mot tobakksreklame mv. § 7b, jf. kongelig resolusjon av 16. juni 2017.
Komiteen har i Innst. 11 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 126, 9. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen fastslå et mål om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, og på egnet måte legge fram for Stortinget en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå dette.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2015–2016), jf. Innst. 102 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14, og i del II, under kap. 761. Vedtaket er fulgt opp gjennom at regjeringen har satt i verk en rekke ulike tiltak for å nå målsettingen om vekst i andelen av den samlede helse- omsorgssektoren som er organisert og drevet av ideell virksomhet.
Komiteens flertall anser i Innst. 11 S (2017–2018) ikke vedtaket som utkvittert da det ikke foreligger en plan for Stortinget, der kortsiktige og langsiktige tiltak er beskrevet. Flertallet mener at det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til de ideelles pensjonsforpliktelser og det er fortsatt utredninger, avklaringer og beregninger som pågår knyttet til dette målet.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte. Det vises også til omtale under anmodningsvedtak 1117 (2016–2017).»
Vedtak nr. 307, 17. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget der det vurderes alle konsekvenser av og nødvendige lovendringer for at Vinmonopolet skal overta taxfree-salget av alkohol ved norske flyplasser ved utløp av gjeldende anbudsperioder.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 LS (2016–2017), jf. Innst. 3 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Regjeringen tar sikte på å legge fram en utredning for Stortinget i inneværende stortingsperiode. Utredningen vil redegjøre for konsekvensene av Vinmonopolet får enerett til taxfreesalget av alkoholholdig drikk ved lufthavnene og for de endringene som må foretas i regelverket for å kunne gjennomføre en slik overtagelse av salget etter utløpet av gjeldende anbudsperioder.
Komiteen merker seg i Innst. 11 S (2017–2018) at regjeringen vil komme nærmere tilbake til saken i løpet av stortingsperioden.»
Vedtak nr. 341, 19. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen sikre en løsning som bidrar til at norsk helsetjeneste får en allmenn og nasjonal tilgang til solid, trygg og kvalitetssikret informasjon om alle legemidler som er i rutinemessig bruk til barn.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 11 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Kontaktpunktet for tverretatlig legemiddelinformasjon ble etablert i 2006 og har representanter fra Statens legemiddelverk, Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse og Folkehelseinstituttet. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt om at forslag til langsiktig løsning for informasjon om legemidler til barn innlemmes i deres utredning om helsepersonellets behov når det gjelder legemiddelinformasjon. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn.
Komiteen merker seg i Innst. 11 S (2017–2018) at kontaktpunktet for tverretatlig legemiddelinformasjon skal komme tilbake til Helse- og omsorgsdepartementet med et forslag om hvordan dette kan sikres i form av en rapport. Komiteen merker seg at rapporten skal være ferdigstilt 1. desember 2017, og imøteser at det kommes tilbake til Stortinget på egnet måte etter dette.
Kontaktpunktet leverte 3. januar 2018 sin rapport med forslag til langsiktig løsning for informasjon om legemidler til barn. Med hensyn til videre oppfølging av rapporten vil regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 342, 19. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke konsekvenser avviklingen av diagnoselisten får for studenter og pasienter med lav inntekt kombinert med kronisk sykdom, og komme tilbake til Stortinget med denne vurderingen i forbindelse med Prop. 1 S (2017–2018).»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst.11 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14 og i del II, under kap. 2752, post 71.
Komiteen har i Innst. 11 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 420, 10. januar 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan datostemplingen på matvarer kan forbedres for å redusere matsvinn.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:9 (2016–2017), jf. Innst. 108 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Vedtaket vil bli fulgt opp gjennom Norges deltakelse i EUs arbeid for å redusere matsvinn, herunder vurdering av reglene om holdbarhetsmerking. Nasjonalt vil vedtaket bli fulgt opp med tiltak med sikte på å heve kunnskapen i befolkningen om holdbarhetsmerking, oppbevaring av mat og trygg bruk av matrester.
Det er ingen flertallsmerknader i Innst. 11 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 600, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre rutiner slik at alle gravide blir spurt om de blir utsatt for vold, og at vold er tema på kontaktpunktene mellom nybakte foreldre og helsevesenet.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Vedtaket er fulgt opp bl.a. gjennom at Helsedirektoratet i 2014 publiserte Retningslinje for svangerskapsomsorgen – hvordan avdekke vold der det anbefales at helsepersonell som ledd i svangerskapsomsorgen stiller alle gravide spørsmål om vold, både nåværende og tidligere erfaringer.
Komiteens flertall anser i Innst. 11 S (2017–2018) ikke vedtaket som utkvittert da ikke alle foreldre får hjemmebesøk eller tilbud om møte med helsetjenesten etter fødsel.
Helse- og omsorgsdepartementet viser til at det fra 1. januar 2018 iverksettes endringer i bl.a. spesialisthelsetjenesteloven og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester som tydeliggjør helsetjenestens systemansvar og ansvar for ledelsen på alle nivå, herunder ledelsen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, til å ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. Sammen med faglige retningslinjer, andre juridiske, samt økonomiske, virkemidler legges det til rette for at kommunene kan styrke tjenesten. Regjeringen følger utviklingen gjennom SSBs Kostra-statistikk og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 601, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som bidrar til at plikten til å tilby hjemmebesøk etter fødsel følges opp.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Vedtaket er fulgt opp gjennom regjeringens store satsning på helsestasjons- og skolehelsetjenesten i perioden 2014–2017. I 2017 ble det totalt bevilget litt over 1 mrd. kroner til tjenesten, hvorav 734,4 mill. kroner gjennom kommunenes frie inntekter.
Komiteens flertall viser i Innst. 11 S (2017–2018) til at bevilgningen ikke har gitt vesentlig økning i antall stillinger for jordmødre og at styrkingen av tjenesten går for sakte. Flertallet mener derfor at vedtaket ikke kan utkvitteres.
Helse- og omsorgsdepartementet viser til at det tar tid å bygge opp kapasitet i tjenesten. Antall jordmorårsverk økte med 83 i perioden 2013–2016 mens økningen de foregående år var svært beskjeden. Det ble bevilget betydelige midler både gjennom frie inntekter og øremerkete tilskudd også i 2017 som vi ikke vil se virkningen av før Kostra-tall for 2017 legges fram i juni 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter at nye Kostra-tall er lagt fram.»
Vedtak nr. 614, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen øremerke midler til de kommunale tjenestetilbudene gjennom økt psykologkompetanse og helsestasjonsvirksomhet.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Vedtaket er fulgt opp gjennom forslag i Prop. 1 S (2017–2018) om å øremerke 155 mill. kroner til rekruttering av psykologer i 2018, jf. omtale under kap. 765, post 60. Stortinget sluttet seg tidligere i år til regjeringens forslag om å lovfeste kommuners plikt til å ha psykologkompetanse. Regjeringen tar sikte på at kravet trer i kraft fra 2020. I Prop. 1 S (2017–2018) foreslås det videre å øremerke 250 mill. kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 2018, jf. omtale under kap. 762, post 60.
Komiteen har i Innst. 11 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 615, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for et mer teambasert helsetjenestetilbud for å sikre tilstrekkelig kompetanse i møte med volds- og overgrepsutsatte.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Det er behov for å utrede hvordan endringen kan gjennomføres. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med oppfølgingen av Prop. 12 S (2016–2017).
I Innst. 11 S (2017–2018) viser komiteen til at et mer teambasert helsetjenestetilbud krever endring av innretningen på eksisterende tilbud. Komiteen imøteser derfor oppfølgingen av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021).»
Vedtak nr. 617, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre at voldserfaringer og erfaringer fra personer som er utsatt for vold og overgrep, inngår i arbeidet med Pakkeforløp for psykisk helse og rus, ved utredning, tiltak og behandling.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep 2017–2021, jf. Innst. 247 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Vedtaket blir fulgt opp ved at regjeringen vil sikre at volds og overgrepserfaringer inngår i arbeidet med pakkeforløpene på psykisk helse og rus-området.
Komiteen har i Innst. 11 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 619, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen videreføre arbeidet med å utvikle behandlingstilbud for personer som er dømt for å ha utført seksuelle overgrep, slik at de som trenger behandling, får det.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Det arbeides videre med å utvikle virksomme behandlingsmodeller, blant annet gjennom kunnskap om hva som kan forhindre at noen begår overgrep. Det er derfor behov for mer forskning og utredning av kunnskapsgrunnlaget. Oppdrag om dette er gitt og følges opp av Helsedirektoratet.
Komiteen har i Innst. 11 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 620, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at i tilfeller der foresatte ikke deltar på kontroll/hjemmebesøk av barn, og der helsestasjonen aktivt har forsøkt å få kontakt med familien, skal helsestasjonene melde bekymring til barnvernstjenesten.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale av anmodningsvedtakene i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14. Vedtaket er fulgt opp gjennom Helsedirektoratets nylig publiserte retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, der det gis en anbefaling om bruk av hjemmebesøk som oppfølgingstilbud til familier med utvidede behov og det anbefales at barn registreres i oppfølgingsgrupper.
Komiteen har i Innst. 11 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 637, 2. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen kartlegge tilbudet til spillavhengige og fremme forslag til tiltak som bedre ivaretar spillavhengige der mangler avdekkes.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – Ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk, jf. Innst. 250 S (2016–2017).
Det vises til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) fra Kulturdepartementet der det står at vedtaket følges opp av Kulturdepartementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
I samråd med Kulturdepartementet har Helse- og omsorgsdepartementet overtatt ansvaret for vedtaket. Anmodningsvedtaket følges opp ved at Kompetansesenter rus – region øst (KoRus-Øst) på oppdrag fra Helsedirektoratet har gjennomført en undersøkelse av behandlingsmetoder og behandlingssteder knyttet til problematisk bruk av penge- og dataspill. Rapporten og dens anbefalinger er vurdert av Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet vil i styringsdialogen med Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene følge opp vurderingene og anbefalingene vedrørende helsetilbudet til personer med spilleproblemer, med bakgrunn i nevnte rapport.
Komiteen har i Innst. 11 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 732, 1. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen inkludere forholdene ved norske sykehjem i sine rapporter til internasjonale menneskerettighetsorganer.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:56 S (2016–2017), jf. Innst. 279 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14. Vedtaket følges opp gjennom at Helse- og omsorgsdepartementet ved rapportering til internasjonale menneskerettighetsorganer vil rapportere om forholdene ved norske sykehjem og om den eldre andelen av befolkningen der det er naturlig.
Komiteen har i Innst. 11 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 734, 1. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen følge nøye med på om de nye nasjonale retningslinjene for helsestasjoner og skolehelsetjeneste endrer dagens praksis.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 65 S (2016–2017) om innføring av obligatorisk helsekontroll på helsestasjonene og senere gjennom skolehelsetjenesten for barn i alderen null til ti år, der kommunene plikter å følge opp barn som ikke møter til helsekontroll, jf. Innst. 317 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14. Vedtaket vil bli fulgt opp ved å følge utviklingen gjennom SSBs Kostra-data fra tjenesten som legges fram årlig. Nylig vedtatte endringer i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og tannhelsetjenesteloven som tydeliggjør tjenestenes ansvar for å bidra til at vold og seksuelle overgrep blir forebygget, avdekket og avverget vil i tillegg gjøre kommunens ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og overgrep mer egnet som tilsynstema.
Komiteens flertall viser i Innst. 11 S (2017–2018) til at vedtakets form krever at regjeringen med jevne mellomrom rapporterer til Stortinget om hvilken påvirkning de nye retningslinjene har på dagens praksis.
Regjeringen vil følge med på utviklingen når det gjelder helsestasjonenes oppfølging av barn som ikke møter til helsekontroll, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med jevne mellomrom om hvilken påvirkning den nye retningslinjen har på dagens praksis.»
Vedtak nr. 770, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av mulige kompenserende tiltak som kan bidra til at studenter som har avsluttet profesjonsstudier i utlandet, men som ikke får autorisasjon i Norge som følge av endret praksis i Helsedirektoratet etter at de har påbegynt studiet ved den aktuelle utdanningsinstitusjonen, kan oppnå autorisasjon i Norge.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 16 (2016–2017), jf. Innst. 364 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14. Vedtaket er fulgt opp ved at departementet ga Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere og komme med forslag til hvordan vedtaket kan følges opp i praksis, med frist desember 2017.
Departementet har også gitt Helsedirektoratet i oppdrag å gjøre vurderinger av mulige kompletterende ordninger for personer med utdanning i psykologi fra ELTE-universitetet i Ungarn. Mulige tiltak vil bli iverksatt på bakgrunn av denne vurderingen.
Det er ingen flertallsmerknader i Innst. 11 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 847, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en prøveordning som innebærer at kommuner som ønsker det, etter søknad kan få tillatelse til å overta ansvaret for tannhelsetjenesten fra 2020.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14. Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på i løpet av 2018 å gjøre de nødvendige forberedelser som må være på plass for at kommuner som ønsker det, etter søknad og etter avklaring med aktuell fylkeskommune, kan få tillatelse til å overta ansvaret for tannhelsetjenesten fra 2020. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en orientering i statsbudsjettet for 2019.
Komiteen merker seg i Innst. 11 S (2017–2018) at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en orientering i statsbudsjettet for 2019.»
Vedtak nr. 848, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for at prøveordningen som starter i 2020, i de kommunene som ønsker å overta tannhelsetjenesten, følgeevalueres frem til 2023. Basert på erfaringene i prøvetiden og endringer i kommunestruktur etter 2020, kan en videre utvidelse til flere kommuner tidligst skje etter 2023.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14. Helse- og omsorgsdepartementet vil etablere en evaluering som skal følge prøveordningen fram til 2023.
Komiteen viser i Innst. 11 S (2017–2018) til at de ikke kan kvittere ut forslaget før prøveordningen er igangsatt og evalueringen er påbegynt.»
Vedtak nr. 849, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for økonomiske incentiver for kommuner som ønsker å overta tannhelsetjenesten.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14. Det vises til omtalen av oppfølgingen av anmodningsvedtakene 847 og 848 og at man vil komme tilbake til anmodningsvedtaket i senere budsjettframlegg.
Komiteen viser i Innst. 11 S (2017–2018) til at Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en orientering i statsbudsjettet for 2019.»
Vedtak nr. 850, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med egen sak som vurderer overføring av den samlede tannhelsetjenesten basert på erfaringene fra prøveordningen som kan gi grunnlag for beslutning om overføring fra 2023.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14. Vedtaket forutsetter at en prøveordning er vedtatt, satt i verk og evaluert. Helse- og omsorgsdepartementet vurderer det slik at oppfølgingen av vedtak nr. 850 må sees i sammenheng med oppfølging av vedtak 848. Erfaringer fra prøveordningen vil først kunne foreligge ved utgangen av 2023. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak når erfaringene fra prøveordningen foreligger.
Komiteen viser i Innst. 11 S (2017–2018) til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak når erfaringene fra prøveordningen foreligger.»
Vedtak nr. 851, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å bygge opp tannpleierkompetanse i kommunene. Slik oppbygging av tannpleierkompetanse i kommunene vil ha økonomiske og administrative konsekvenser som regjeringen vil måtte komme tilbake til i budsjettsammenheng.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14. Regjeringen vil komme tilbake til oppfølging av anmodningsvedtaket i senere budsjettframlegg, jf. omtalen under anmodningsvedtak 850.
Komiteen viser i Innst. 11 S (2017–2018) til at regjeringen vil komme tilbake til oppfølging av anmodningsvedtaket i senere budsjettfremlegg.»
Vedtak nr. 920, 14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen snarest sørge for at det etableres overgrepsmottak i hele landet, som også har kapasitet til å ta imot barn.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:110 S (2016–2017) jf. Innst. 343 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Tilbud er etablert og i god utvikling i alle helseregioner, men det er også dokumentert variasjon og mangler, herunder i rettsmedisinsk kompetanse og psykososial oppfølging. Departementet følger opp vedtaket i styringsdialogen med underliggende etater.
Komiteen viser i Innst. 11 S (2017–2018) til at departementet opplyser at alle regionene enten har overtatt ansvar for drift av overgrepsmottak eller, med noen få unntak, inngått avtaler med videreførte kommunale overgrepsmottak. Komiteens flertall registrerer at Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) på oppdrag fra Helsedirektoratet har utarbeidet en rapport over status for overtakelsen. Den konkluderer med at tilbudet er blitt bedre, og at det går riktig vei, men at det fortsatt er en del mangler. Tilbudet følges opp i styringsdialogen med de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet. På denne bakgrunn venter komiteen med å kvittere ut forslaget.»
Vedtak nr. 934, 14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre alle barn som er utsatt for menneskehandel, tilgang til spesialisthelsetjenesten slik at de raskt kan få hjelp til å bearbeide traumer.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:100 S (2016–2017) jf. Innst. 397 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Tiltakene overfor gruppen sammenfaller i stor grad med arbeidet på vold og overgrepsfeltet, flyktningehelse mv. Videre satsning på økt traumekompetanse er et sentralt tiltak på området.
Komiteen viser i Innst. 11 S (2017–2018) til at det fortsatt pågår arbeid for sikre kompetanse blant tjenesteytere slik at et godt tilbud kan sikres alle barn som er utsatt for menneskehandel, og venter på denne bakgrunn med å kvittere ut forslaget.»
Vedtak nr. 992, 19. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt utvalg som skal foreslå egnede og konkrete tiltak som styrker autismefeltet. Mandatet til utvalget må inkludere mål, tiltak, kompetanse, ansvarsforhold, beslektede diagnoser som Tourettes syndrom mm. Utvalgets arbeid skal resultere i en NOU.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:90 S (2016–2017), jf. Innst. 451 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Helse- og omsorgsdepartementet holder på å utarbeide et mandat for utvalget.
Komiteen viser i Innst. 11 S (2017–2018) til at utvalget ikke er nedsatt, og at arbeidet ikke er igangsatt, og at departementet vil starte arbeidet med å utarbeide mandat for et offentlig utvalg høsten 2017. Komiteen venter på denne bakgrunn med å kvittere ut forslaget.»
Vedtak nr. 993, 19. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for at helseforetakene og sykehusene prioriterer tidlig diagnostisering og oppfølging/veiledning av autismespekterforstyrrelser (ASF), samt stimulerer til forpliktende samarbeidsavtaler mellom helseforetak/sykehus og kommuner.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:90 S (2016–2017), jf. Innst. 451 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Det fremgikk der at departementet ville følge opp tidlig diagnostisering og oppfølging/veiledning av autismeforstyrrelser, samt samarbeidsavtaler i oppdragsdokumentet for 2018.
Komiteen viser i Innst. 11 S (2017–2018) til at helseministeren i debatten 19. juni 2017 knyttet til representantforslaget om en helhetlig plan for autisme (Innst. 451 S (2016–2017), jf. Dokument 8:90 S (2016–2017)) varslet at prioritering av tidlig diagnostisering og oppfølging/veiledning av autismespekterforstyrrelser (ASF), samt å stimulere til forpliktende samarbeidsavtaler mellom helseforetak/sykehus og kommuner, er naturlig å følge opp i kommende oppdragsdokumenter til helseregionene. Det har foreløpig ikke blitt gjort, og komiteen er derfor avventende med å kvittere ut forslaget til etter at oppdragsdokumentet for 2018 er ferdigstilt.
Departementet har fulgt opp vedtaket i oppdragsdokumentet for 2018 til de regionale helseforetakene.»
Vedtak nr. 1001, 19. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak på flere samfunnsområder og arenaer, som barnehage, skole, arbeidsplass, eldreomsorg, transport, nærmiljø og fritid. Partene i arbeidslivet må trekkes aktivt med i arbeidet. Det samme må Norges idrettsforbund og friluftslivets organisasjoner. Stortinget må på egnet måte holdes orientert om arbeidet.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:113 S (2016–2017), jf. Innst. S. 461 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Regjeringen følger opp vedtaket gjennom utvikling av en ny handlingsplan for fysisk aktivitet i et samarbeid mellom berørte departementer med sikte på fremleggelse våren 2019. Det er lagt opp til en prosess som også involverer partene i arbeidslivet, Norges idrettsforbund, friluftslivets organisasjoner og andre relevante aktører i utviklingsarbeidet.
Komiteen viser i Innst. 11 S (2017–2018) til at regjeringen varsler at den høsten 2017 vil starte arbeidet med utvikling av handlingsplanen med sikte på framlegging av en egen handlingsplan for fysisk aktivitet, og avventer utkvittering av vedtaket til denne er fremmet.»
Vedtak nr. 1010, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en norsk modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen, som et spleiselag mellom staten, kommunene og leverandørindustrien.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:83 S (2016–2017), jf. Innst. 480 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
I samarbeid med relevante departementer og i dialog med bransjen vil det bli utarbeidet norsk modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen. Dette vil bli lagt fram for Stortinget når utredningen er ferdig.
Komiteen viser i Innst. 11 S (2017–2018) til at vedtaket vil bli utredet og kan følgelig ikke kvittere ut vedtaket.»
Vedtak nr. 1117, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med en ordning for kompensasjon av ideelle organisasjoners pensjonsforpliktelser vurdere nærmere målgruppe og virkeperiode.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 129 S (2016–2017), jf. Innst. 401 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Vedtaket er fulgt opp gjennom forslag i Prop. 1 S (2017–2018) til utforming av en tilskuddsordning til dekning av ideelle virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning, med en bevilgning på 27 mill. kroner i 2018.
Flertallet i komiteen er av den oppfatning at anmodningsvedtaket ikke kan kvitteres ut før regjeringen har kommet tilbake til Stortinget med egen sak som gir det fulle bildet av ideelle virksomheters historiske pensjonskostnader.»
2.6 Justis- og beredskapsdepartementet
Vedtak nr. 94, 2. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering av kriminalomsorgen ut fra de mål som er beskrevet i proposisjonen og de alternative modeller for organisering som har vært drøftet, samt en trenivåmodell. Samarbeidende instanser, frivillige organisasjoner, ansatte- og brukerorganisasjoner bør involveres i evalueringen.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 80 L (2016–2017), jf. Prop. 105 L (2016–2017).
Justis- og beredskapsdepartementet har mottatt evalueringsrapport fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Rapporten er til behandling i departementet og regjeringen kommer tilbake til saken på egnet måte. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) punkt 10 side 350 orientert om oppfølgingen av anmodningsvedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 94.»
Vedtak nr. 96, 2. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i straffeloven 2005 § 184 a.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Vegar Solhjell, Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Snorre Serigstad Valen om opphevelse av straffeloven § 184 bokstav a vedrørende krenkelser av representanter fra andre stater, jf. Innst. 85 L (2016–2017) og Dokument 8:88 L (2015–2016).
Det opplyses i punkt 10 side 350 i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet at anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp ved at et lovforslag sendes på høring, og at det tas sikte på høring våren 2018. Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 96.»
Vedtak nr. 98, 2. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen se på om dagens personopplysningslov er tilstrekkelig til å ivareta personvern på en best mulig måte, inkludert barn og unges personvern.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø om å opprette en personvernkommisjon for justissektoren, jf. Innst. 79 S (2016–2017) og Dokument 8:94 S (2015–2016).
Det opplyses i punkt 10 side 350 i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet at vedtaket er under behandling i forbindelse med gjennomføringen i norsk rett av EUs personvernforordning. Forordningen gjelder direkte i EU fra 25. mai 2018, og det tas sikte på at en ny norsk personopplysningslov skal tre i kraft samme tidspunkt. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 98.»
Vedtak nr. 101, 2. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av ordningen fri rettshjelp for å se om den bør utvides til flere områder, eller endres på andre måter, for å sikre at den blir mest mulig rettferdig, målrettet og effektiv.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentant Une Aina Bastholm om å styrke ordningen med fri rettshjelp, jf. Dokument 8:97 S (2015–2016) og Innst. 74 S (2016–2017) fra justiskomitéen.
Det vises til Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet, programkategori 06.70, pkt. 5.1, s. 209 og del III, kap. 10, s. 350. Anmodningsvedtaket er under behandling i departementet, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Vedtaket ses i sammenheng med vedtak nr. 874, 12. juni 2017. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 101.»
Vedtak nr. 103, 2. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget på egnet måte med en vurdering av det samlede straffereaksjons- og behandlingstilbudet for tunge narkotikamisbrukere, og om innretningen av disse bør endres.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 75 S (2016–2017), jf. Prop. 105 L (2016–2017).
Regjeringen la i juni 2017 fram strategien «Redusert tilbakefall til ny kriminalitet: Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff 2017–2021». Et av tiltakene i strategien er å «Vurdere det samlede straffereaksjons og behandlingstilbudet under straffegjennomføring for personer med rusproblemer eller avhengighet, og om innretningen av dette bør endres.» Frist for det tiltaket er satt til senest innen 2020. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) punkt 10 side 351 orientert om oppfølgingen av anmodningsvedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 103.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 30, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering av flyktningeavtalen i forbindelse med statsbudsjettet 2018, herunder antallet kvoteflyktninger fremover.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S Tillegg 5 (2016–2017) og Innst. 2 S (2016–2017).
Evalueringen er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018), jf. kap. 3.2.3 Tiltak – tilbake til en normal kvote for overføringsflyktninger og kap. 11 Anmodningsvedtak under Innvandrings- og integreringsministeren. Det ble i evalueringen bl.a. sett hen til antall asylsøkere til Norge, kommunenes kapasitet arbeidet med bosetting av flyktninger m.m. I budsjettforliket av 22. november 2017 mellom regjeringspartiene og støttepartiene ble det oppnådd enighet om å øke kvoten fra 1 120 plasser som regjeringen hadde foreslått i Prop. 1 S (2017–2018), til 2 120 plasser. Kommunalkomiteen viser i Innst. 16 S (2017–2018) til budsjettforliket og har utover dette ingen kommentarer. Kvoteøkningen ble vedtatt av Stortinget 18. desember 2017. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 31, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for å stramme inn på markedsføringen av kreditt, herunder forbrukslån.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 2 S (2016–2017).
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 351 orientert om oppfølgingen av anmodningen. Vedtaket anses fulgt opp. Reglene om markedsføring av kreditt ble strammet inn ved fastsettelse av forskrift 5. april 2017 nr. 437 om markedsføring av kreditt. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 108.»
Vedtak nr. 255, 15. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen fjerne bestemmelsen fra juni 2014 om at barn med begrenset opphold i Norge ikke skal bosettes i fosterhjem eller i en kommune.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 16 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Regjeringen har åpnet opp for bosetting av enslige mindreårige med begrenset oppholdstillatelse i påvente av dokumentert identitet, jf. utlendingslovens §38 femte ledd og utlendingsforskriften §8-12. Fra 2. februar 2017 kunne denne gruppen bosettes i en kommune etter at søknad om førstegangs fornyelse av oppholdstillatelsen var innvilget. Dette er i samsvar med tidligere praksis før juni 2014.
I Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017 foreslo regjeringen at enslige mindreårige med begrenset oppholdstillatelse i påvente av dokumentert identitet, kan bosettes etter førstegangs vedtak om opphold.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 370 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 255.»
Vedtak nr. 271, 16. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte om å styrke sikkerheten ved de øvrige tinghus og lagmannsretter.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 6 S (2016–2017) fra justiskomitéen.
Det vises til Prop. 1 S (2017–2018) for justis- og beredskapsdepartementet, del III, kap 10, s. 351. Grunnsikringen i domstolene har de siste årene vært særskilt prioritert. Overfallsalarm og innsyn i rettssalene er langt på vei etablert i alle domstoler, mens soneskille gjenstår i noen få lokaler. Dette arbeidet fortsetter. Spørsmål om sikkerhetstiltak i tinghusene i Bergen, Stavanger og Drammen blir ivaretatt i forbindelse med utredningene som er igangsatt for disse domstolene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når det gjelder den videre sikringen av domstolene.
Vedtaket er under behandling i departementet. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 271.»
Vedtak nr. 272, 16. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med barnesaker i domstolene.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 6 S (2016–2017) fra justiskomitéen.
Det vises til Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet, programkategori 06.20, pkt. 4.6.2, side 74 og del III, kap. 10, s. 352. Regjeringen har bl.a. tilrettelagt for at saker som behandles etter barneloven gis høy prioritet i norske domstoler. Ytterligere tiltak er listet i omtalen. Departementet anser vedtaket som fulgt opp.
Justiskomitéens flertall har i Innst. 6 S (2017–2018) følgende merknad som ikke ble vedtatt: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, kan ikke se at regjeringen har iverksatt nye tiltak for å styrke domstolenes arbeid med barnesaker, men at de viser til jobben som allerede gjøres.»
Domstolene er uavhengige og rammebudsjettert. Justis- og beredskapsdepartementet kan ikke styre hvordan midlene fordeles i domstolene og kan ikke instruere domstolene til å prioritere arbeid med barnesaker foran andre sakstyper. Departementet har lagt til rette for styrket arbeid med barnesaker gjennom å forbedre domstolenes rammevilkår. Bedre rammevilkår gjør at Domstoladministrasjonen i større grad kan prioritere gjennomføring av viktige kompetansetiltak og de enkelte domstolene får i større grad kapasitet til å kunne prioritere barnesaker og vil kunne behandle dem raskere. Regjeringen vil gjøre en fornyet vurdering på bakgrunn av komiteens flertallsmerknad og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 273, 16. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende plan i revidert nasjonalbudsjett, for utbygging av ny kapasitet innenfor eksisterende fengselsmur basert på modulbygg 2015.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 6 S (2016–2017).
Vedtaket anses fulgt opp i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2017, se omtale i Prop. 129 S (2016–2017), side 47. Finanskomiteen har i Innst. 401 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 273.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1. (2017–2018) side 352 redegjort for oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen.»
Vedtak nr. 274, 16. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til hvordan modul-fengslene i Mandal og Froland kan finansieres i revidert nasjonalbudsjett for 2017, slik at byggestart kan bli i 2017.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 6 S (2016–2017).
Vedtaket anses fulgt opp i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2017, se omtale i Prop. 129 S (2016–2017), side 48. Finanskomiteen har i Innst. 401 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 274.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 352 redegjort for oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen. Regjeringen anser vedtak 274 som fulgt opp.»
Vedtak nr. 275, 16. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen etablere 10 nye lukkede soningsplasser for kvinner ved Arendal fengsel avd. Evje, med sikte på oppstart 1. desember 2017.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 6 S (2016–2017).
Etter forslag fra regjeringen bevilget Stortinget 5 mill. kroner til tiltaket i statsbudsjettet for 2018. Bevilgningsforslaget ble fremmet i Prop. 1 S (2017–2018). Se omtale under programkategori 06.30 pkt. 3.7.2 side 92. Komiteen hadde i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølging av vedtaket. Regjering anser vedtak 275 som fulgt opp.»
Vedtak nr. 276, 16. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen evaluere endringen av salærforskriften hva gjelder godtgjørelse ved reisefravær i løpet av tre år og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 6 S (2016–2017) fra justiskomitéen.
Det vises til Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet, programkategori 06.60, pkt. 3.4.1, s. 197 og del III, kap. 10, s. 352. Vedtaket er under behandling. Regjeringen vil foreta en evaluering av ordningen tre år etter ikrafttredelsen, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 276.»
Vedtak nr. 517, 23. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidsmiljøloven og Hovedavtalens intensjoner knyttet til ansattes og organisasjoners medbestemmelse blir fulgt med tanke på implementering av politireformen.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dokument 8:35 S (2016–2017) om kvalitet og innhold ved lensmannskontorene etter gjennomføringen av politireformen og Innst. 211 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. I Prop. 1 S (2017–2018), side 352-353, for Justis- og beredskapsdepartementet ble det redegjort for profesjonalisering av arbeidsgiverfunksjonen og faste møtearenaer som grunnlag for ivaretakelse av Hovedavtalens intensjoner. Difis evalueringsrapport bekrefter at tjenestemannsorganisasjonene er involvert i arbeidet både på sentralt og lokalt nivå. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølging av vedtak nr. 517.»
Vedtak nr. 519, 23. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake med en plan for utstedelse av våpenkort og pass i den nye tjenestestrukturen, som sikrer en god balanse mellom kvalitet, sikkerhet og brukertilgjengelighet.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dokument 8:35 S (2016–2017) om kvalitet og innhold ved lensmannskontorene etter gjennomføringen av politireformen og Innst. 211 S (2016–2017).
Utstedelse av våpenkort er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018), side 353. Rutinene ved søknad om våpenkort er at det kan sendes søknad til politiet om å kunne erverve og inneha skytevåpen. Det er ikke nødvendig med personlig fremmøte for å få våpenkort. Det har heller ingen betydning om søknadsbehandlingen foregår lokalt eller sentralt. Regjeringen anser denne delen av anmodningsvedtaket som utkvittert.
Når det gjelder pass i den nye tjenestestrukturen, ble det varslet i Prop. 1. S (2017–2018) at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget i løpet av høsten 2017. Det ble redegjort noe nærmere for saken i justis- og beredskapsministerens brev av 24.11.2017 til Stortinget og varslet at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte i vårsesjonen med blant annet en plan for utstedelse av pass i ny tjenestestruktur.
Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølging av vedtak nr. 519.»
Vedtak nr. 520, 23. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at tjenestestedene i den nye strukturen har kompetanse og politikraft i tråd med Stortingets intensjon, som beskrevet i Innst. 306 S (2014–2015).»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dokument 8:35 S (2016–2017) om kvalitet og innhold ved lensmannskontorene etter gjennomføringen av politireformen og Innst. 211 S (2016–2017).
Vedtaket ble fulgt opp i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017 Prop. 129 S (2016–2017) side 50 og henvist til i Prop. 1 S (2017–2018) side 108-112 for Justis- og beredskapsdepartementet.
I Prop. 129 S (2016–2017) ble det redegjort for hvordan tjenestestedene i politiet er planlagt utviklet slik at strukturen bygger opp under Stortingets intensjon om tilgjengelighet og tilstedeværelse når befolkningen har behov for polititjenester. Tjenestestedsstrukturen skal evalueres fire år etter at den er satt i drift.
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølging av vedtak nr. 520. Regjeringen anser med dette som bakgrunn at vedtak 520 er fulgt opp.»
Vedtak nr. 521, 23. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre at ved klagebehandlingen skal også kvaliteten på arbeidet med det ønskede sluttresultatet som er lagt frem for kommunene i forkant, og andre forhold som har betydning for helheten i politiets lokale tilgjengelighet, kunne vektlegges.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dokument 8:35 S (2016–2017) om kvalitet og innhold ved lensmannskontorene etter gjennomføringen av politireformen og Innst. 211 S (2016–2017).
Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 1 S (2017–2018), side 286 og 353 for Justis- og beredskapsdepartementet der det ble redegjort for prosessen omkring involvering av kommunene ved utforming av den nye tjenestestedsstrukturen og den gjennomførte klagebehandlingen. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølging av vedtak nr. 521. Regjeringen anser med dette som bakgrunn at vedtak 521 er fulgt opp.»
Vedtak nr. 523, 23. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av straffeloven som innebærer at for overtredelser av straffelovens korrupsjonsbestemmelser kan foretaket også straffes når handlingen er utført av noen som gjennom sine forbindelser med selskapet må assosieres med det. Det må vurderes straffefrihet for selskap som har gjort det de kan for å forebygge korrupsjon.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 191 L (2016–2017) fra Justiskomiteen om utvidet ansvar for selskapers ansvar for korrupsjonshandlinger.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 354 orientert om oppfølgingen av anmodningen. Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 523.»
Vedtak nr. 558, 4. april 2017
«Stortinget ber regjeringen i sitt nært forestående arbeid med implementering av EU-direktivet om realkreditt i norsk rett om særskilt å vurdere innføring av begrensninger i koblingen av rabatter, bonuser og tjenester direkte knyttet til bruken av kredittjenester. Stortinget ber regjeringen videre vurdere mulighetene for ulike forbud av denne type koblinger sammen med vurderinger av mulighetene for generelle innstramminger i regelverket for markedsføring av usikret kreditt.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å lukke gjeldsfeller, jf. Innst. 231 S (2016–2017) og Dokument 8:121 S (2015–2016).
Justis- og beredskapsdepartementet sendte 7. september 2017 forslag til ny finansavtalelov på alminnelig høring, med høringsfrist 15. desember 2017. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom oppfølging av forslag til ny finansavtalelov. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 354 orientert om oppfølgingen av anmodningen. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 558.»
Vedtak nr. 559, 4. april 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan reguleringen av markedsføring som utføres av bankers leverandører kan bedres, herunder om bankene kan holdes juridisk ansvarlig for markedsføring som utføres av leverandører.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å lukke gjeldsfeller, jf. Innst. 231 S (2016–2017) og Dokument 8:121 S (2015–2016).
Justis- og beredskapsdepartementet sendte 7. september 2017 forslag til ny finansavtalelov på alminnelig høring, med høringsfrist 15. desember 2017. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 354 orientert om oppfølgingen av anmodningen. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom oppfølging av forslag til ny finansavtalelov. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 559.»
Vedtak nr. 560, 4. april 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere en kort angrefrist på usikrede forbrukslån.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å lukke gjeldsfeller, jf. Innst. 231 S (2016–2017) og Dokument 8:121 S (2015–2016).
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 354 orientert om oppfølgingen av anmodningen. Anmodningsvedtaket anses fulgt opp ved at det allerede finnes en slik angrefrist. Justis- og beredskapsdepartementet sendte 7. september 2017 forslag til ny finansavtalelov på alminnelig høring, med høringsfrist 15. desember 2017. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 560.»
Vedtak nr. 605, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen utvikle en egen strategi for å forebygge og bekjempe internettrelaterte overgrep, som sikrer økt kompetanse og bedre verktøy i politiet.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 247 S (2016–2017) fra Justiskomiteen om opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021).
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 122, 125 og 354 orientert om oppfølgingen av anmodningen. Justis- og beredskapsdepartementet koordinerer arbeidet med å utarbeide en strategi mot internettrelaterte overgrep mot barn. Strategien benytter en modell for nasjonal respons som skal bidra til en helhetlig systematisk tilnærming. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølging av vedtaket. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 605.»
Vedtak nr. 608, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre god informasjon og kunnskap om vold og overgrep til flyktninger og innvandrere og andre grupper som er overrepresentert i statistikk over vold og overgrep.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 247 S (2016–2017) fra Justiskomiteen om opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021).
Vedtaket anses som fulgt opp, jamfør Prop. 1 S. (2017–2018). Politiet har gjennomført en informasjonskampanje for å forebygge vold i nære relasjoner og det er etablert en nasjonal nettportal som gir oversikt over hjelpetilbud, informasjon og kunnskap om vold i nære relasjoner, voldtekt og andre seksuelle overgrep.
I 2017 innførte regjeringen 50 timers opplæring i norsk kultur og norske verdier for asylsøkere. I læreplanen for norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere inngår det også et undervisningsopplegg om vold i nære relasjoner, som fins oversatt på 19 språk. I «Retten til å bestemme over eget liv – handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017–2020)» inngår tiltak for å øke informasjonsarbeid til utsatte om deres rettigheter, samt styrke informasjon om negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. I 2016 og 2017 gjennomførte Røde Kors kampanjen #stoppekstremkontroll, med veiledning fra IMDi og Bufdir.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) side 355 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 608.»
Vedtak nr. 610, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at ICDP-foreldreveiledningskurs blir benyttet i introduksjonsprogrammet og på asylmottak.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Innst. 247 S (2016–2017) fra justiskomiteen om opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021).
Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet er gitt i oppdrag å fortsette sitt arbeid med å oppfordre kommunene til å tilrettelegge for bruk av ICDP eller annen foreldreveiledning i introduksjonsprogrammet.
Det er gjennomført en pilot med ICDP-veiledning i asylmottak, som nylig er evaluert. Regjeringen ser nærmere på evalueringens anbefalinger, og vurderer hvordan dette ev kan implementeres videre på asylmottak. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 370 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 610.»
Vedtak nr. 613, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen arbeide med å forbedre tilgangen på relevant statistikk over hvor mange tilrettelagte avhør som medfører domfellelse.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 247 S (2016–2017) fra Justiskomiteen om opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021).
Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) side 355. Det er gitt et oppdrag til Statistisk Sentralbyrå (SSB) for å gjennomføre et forskningsoppdrag som skal gi større kunnskap om hvordan det går med saker om vold og seksuelle overgrep mot barn, fra anmeldelse gjennom alle ledd i straffesakskjeden, frem til eventuell dom. Rapport fra SSB vil foreligge innen utgangen av 2017. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 613.»
Vedtak nr. 621, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for å tydeliggjøre straffeloven § 311 slik at import av seksuelle dukker fremstilt som barn blir kriminalisert.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 247 S (2016–2017) fra Justiskomiteen om opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021).
Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, se også punkt 10 side 355 i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 621.»
Vedtak nr. 622, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen evaluere besøksforbudet, herunder hvordan politiet følger opp brudd på besøksforbud.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 247 S (2016–2017) fra Justiskomiteen om opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021).
Jf. omtale under vedtak nr. 610, 8. juni 2015. Evalueringen av ordningen med besøksforbud skal gjennomføres av Velferdsforskningsinstituttet NOVA og skal presenteres i en NOVA rapport som ferdigstilles i mai 2018. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 120, 342, 355-356 orientert om oppfølgingen av anmodningen.
Justiskomitéens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har i en merknad som ikke ble vedtatt vist til tidligere merknad til vedtak nr. 610, 8. juni 2015: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener regjeringens arbeid med dette vedtaket er kritikkverdig. Flertallet mener at sendrektigheten i å følge opp dette vedtaket forteller at regjeringen ikke tar dette på alvor eller forstår behovet for å gjennomføre dette raskt. Flertallet vil vise til merknad fra Innst. 6 S (2016–2017), hvor flertallet også påpekte at arbeidet med å sette i gang en evaluering tar for lang tid. Flertallet merker seg at evalueringen skal presenteres i en NOVA-rapport og ferdigstilles i mai 2018. Flertallet vil påpeke at det da har gått nesten tre år fra vedtak i Stortinget til ferdigstillelse av evalueringen. Flertallet vil vise til at ved behandlingen av Innst. 6 S (2016–2017) ble det skrevet fra regjeringen til dette anmodningsvedtaket at evalueringen ikke var igangsatt. Flertallet mener det er bekymringsfullt og kritikkverdig at regjeringen ikke satte i gang denne evalueringen på et tidligere tidspunkt».
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med oppfølging av vedtaket på egnet måte etter at rapporten fra NOVA foreligger.»
Vedtak nr. 623, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen etablere retningslinjer for politiets samarbeid med øvrige tjenester ved bruk av omvendt voldsalarm, og sikre at bruken av omvendt voldsalarm blir kraftig utvidet.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 247 S (2016–2017) fra Justiskomiteen om opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021).
Justis- og beredskapsdepartementet har høsten 2017 anmodet Politidirektoratet om å utvikle retningslinjer for politiets samarbeid med øvrige tjenester ved bruk av omvendt voldsalarm. Vedtaket sees i sammenheng med anmodningsvedtakene 612, 8. juni 2015 og 630, 25. april 2017, og 1043, 20. juni 2017. Retningslinjene skal ferdigstilles innen 1. juni 2018. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 120 og 356 orientert om oppfølgingen av anmodningen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 623.»
Vedtak nr. 624, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen etablere retningslinjer for politiets bruk av kode 6 (strengt fortrolig adresse), inkludert samarbeid med øvrige tjenester.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 247 S (2016–2017) fra Justiskomiteen om opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021).
Justis- og beredskapsdepartementet har anmodet Politidirektoratet om å etablere retningslinjer for politiets bruk av kode 6 (strengt fortrolig adresse), inkludert samarbeid med øvrige tjenester. Retningslinjene skal ferdigstilles innen 1. juni 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 356 orientert om oppfølgingen av anmodningen. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 624.»
Vedtak nr. 625, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen nedsette en gruppe/kommisjon som skal gjennomgå et utvalg av partnerdrapssaker.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 247 S (2016–2017) fra Justiskomiteen om opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021).
Det skal i løpet av 2018 nedsettes et offentlig utvalg som skal utrede spørsmål knyttet til partnerdrap. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 356 orientert om oppfølgingen av anmodningen. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 625.»
Vedtak nr. 629, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen om å vurdere om rettssikkerheten for barn som dør plutselig og uventet, er ivaretatt på en tilstrekkelig måte, eller om det bør vurderes ytterligere tiltak, og utrede muligheten for å innføre obligatorisk dødsstedsundersøkelse ved plutselig og uventet død, jf. vedtak 630, 8. juni 2015.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 247 S (2016–2017) fra Justiskomiteen om opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021).
En eventuell innføring av obligatorisk dødsstedsundersøkelse ved uventet barnedødsfall utfordrer både Grunnlovens § 102, og EMK art.8 og må utredes nærmere. Politiet har imidlertid en obligatorisk plikt til å iverksette etterforskning når barn dør plutselig og uventet, kun med unntak der dødsårsaken åpenbart er naturlig.
Regjeringen vil komme til Stortinget på egnet måte. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 356 orientert om oppfølgingen av anmodningen. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 629.»
Vedtak nr. 630, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å utvide muligheten til å ilegge omvendt voldsalarm til blant annet til tilfeller ved brudd på besøksforbud.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 247 S (2016–2017) fra Justiskomiteen om opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021).
Anmodningsvedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet har satt i gang et arbeid med å utrede spørsmålet om bruk av omvendt voldsalarm som et straffeprosessuelt virkemiddel.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 120, 356 og 357 orientert om oppfølgingen av anmodningen. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 630.»
Vedtak nr. 631, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å utvide muligheten til å ilegge besøksforbud utover ett år, og utrede muligheten for å ilegge besøksforbud med begrensninger til å bevege seg i et større geografisk område.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 247 S (2016–2017) fra Justiskomiteen om opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021).
Vedtaket er under behandling i Justis- og beredskapsdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 357 orientert om oppfølgingen av anmodningen.
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 631.»
Vedtak nr. 648, 9. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendring om fri rettshjelp i saker om tilbakekall av statsborgerskap.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er representantforslag 33 S (2016–2017) fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen, Heidi Greni, Marit Arnstad, Kari Henriksen, Rasmus Hansson, Trine Skei Grande og André N. Skjelstad om domstolsbehandling ved tilbakekallelse av statsborgerskap, jf. Innst. 269 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 371 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 648.»
Vedtak nr. 649, 9. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre statsborgerloven slik at tilbakekallelser av statsborgerskap etter statsborgerloven § 26 annet ledd skal skje ved dom.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er representantforslag 33 S (2016–2017) fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen, Heidi Greni, Marit Arnstad, Kari Henriksen, Rasmus Hansson, Trine Skei Grande og André N. Skjelstad om domstolsbehandling ved tilbakekallelse av statsborgerskap, jf. Innst. 269 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 371 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 649.»
Vedtak nr. 650, 9. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen avvente saksbehandling av tilbakekallelser av statsborgerskap etter statsborgerloven § 26 annet ledd frem til regelverket er endret.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er representantforslag 33 S (2016–2017) fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen, Heidi Greni, Marit Arnstad, Kari Henriksen, Rasmus Hansson, Trine Skei Grande og André N. Skjelstad om domstolsbehandling ved tilbakekallelse av statsborgerskap, jf. Innst. 269 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom instruks til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda av 25. juli 2017. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 371 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 650.»
Vedtak nr. 651, 9. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen foreslå nødvendige lovendringer for å presisere at barn og barnebarn ikke kan miste statsborgerskapet som følge av feil begått av foreldre eller besteforeldre. Eventuelle unntak og avgrensninger med hensyn til umyndige barn må utredes og vurderes nærmere i lovarbeidet.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er representantforslag 33 S (2016–2017) fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen, Heidi Greni, Marit Arnstad, Kari Henriksen, Rasmus Hansson, Trine Skei Grande og André N. Skjelstad om domstolsbehandling ved tilbakekallelse av statsborgerskap, jf. Innst. 269 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 371 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 651.»
Vedtak nr. 652, 9. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for at saker om tilbakekallelse av statsborgerskap på grunn av foreldres eller besteforeldres feil stilles i bero inntil nytt regelverk er på plass.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er representantforslag 33 S (2016–2017) fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen, Heidi Greni, Marit Arnstad, Kari Henriksen, Rasmus Hansson, Trine Skei Grande og André N. Skjelstad om domstolsbehandling ved tilbakekallelse av statsborgerskap, jf. Innst. 269 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom instruks til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda av 25. juli 2017. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 371 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 652.»
Vedtak nr. 685, 23. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen etablere et kontaktforum/kompetanseorgan for minoritetskvinner og æreskultur.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø om nye tiltak for å fremme likestilling, jf. Innst. 277 S (2016–2017) fra familie- og kulturkomiteen.
Anmodningsvedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 372 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 685.»
Vedtak nr. 743, 2. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovendring som sikrer at familier ikke får motta au pair dersom en person i familien er ilagt straff, eller særreaksjon for forhold som kan føre til fengselsstraff, for handlinger mot en au pair.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om avvikling av aupairordningen og strengere reaksjoner mot vertsfamilier som utnytter au pairer fra Kirsti Bergstø og Karin Andersen, jf. dokument 8: 54 S (2016–2017) og Innst. 305 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) side 372 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justis- og beredskapsdepartementet vil utarbeide høringsbrev med forslag til lovendring. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 743.»
Vedtak nr. 744, 2. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovendring for å sikre at vertsfamilier som grovt eller gjentatte ganger bryter lover eller regler som skal beskytte au pairer, kan miste retten til å ha au pair for alltid.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om avvikling av aupairordningen og strengere reaksjoner mot vertsfamilier som utnytter au pairer fra Kirsti Bergstø og Karin Andersen, jf. dokument 8: 54 S (2016–2017) og Innst. 305 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 372 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justis- og beredskapsdepartementet vil utarbeide høringsbrev med forslag til lovendring. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 744.»
Vedtak nr. 745, 2. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen om å sikre økonomisk støtte på minst samme nivå som den tidligere støtten til senteret drevet av Norsk Folkehjelp, til et tilsvarende au pair-senter. Senteret skal veilede og støtte au pairer inntil au pair-ordningen er avviklet.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017, Innst. 401 S (2016–2017), Dokument 8:54 S (2016–2017) og Innst. 305 S (2016–2017).
Utlendingsdirektoratet har inngått kontrakt med Caritas om å gi et informasjonstilbud til au-pairer og vertsfamilier. Regjeringen foreslår en videreføring av ordningen, jf. Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2017–2018) jf. side 372. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 745.»
Vedtak nr. 842, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan som konkretiserer hvilke oppgaver som kan overføres fra IMDi til de nye fylkeskommunene.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Innst. 385 S (2016–2017) Innstilling fra kommunal og forvaltningskomiteen om Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå.
Anmodningsvedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) side 372 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 842.»
Vedtak nr. 843, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere nærmere hvilke oppgaver som kan overføres fra IMDi til de nye fylkeskommunene.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Innst. 385 S (2016–2017) Innstilling fra kommunal og forvaltningskomiteen om Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå.
Anmodningsvedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) side 372 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak.»
Vedtak nr. 874,12. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede forslag om fri rettshjelp med behovsprøving på likestillings- og diskrimineringsområdet.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 80 L (2016–2017) Lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven) og Innst. 388 L (2016–2017) fra familie- og kulturkomitéen.
Det vises til Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet, programkategori 06.60, pkt. 5.1, s. 209 og del III, kap. 10, s. 357. Anmodningsvedtaket er under behandling i departementet. Vedtaket ses i sammenheng med vedtak nr. 101 (2016–2017), 2. desember 2016. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 874.»
Vedtak nr. 879,13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme med forslag til en endring i offentleglova § 5 tilsvarende § 16 fjerde ledd i forslag til EOS-kontrolloven.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 431 L (2016–2017) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om endringer i EOS-kontrolloven.
Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, se også punkt 10 side 357 i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 879.»
Vedtak nr. 882,13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2016 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 435 S (2016–2017) fra justiskomiteen om årsmelding for 2016 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.
Vedtaket er til behandling i departementet, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, se også punkt 10 side 357 i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 882.»
Vedtak nr. 885,13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en helhetlig gjennomgang av hundeloven av 2003 for å sikre at reglene om hundehold bygger på et godt og velfundert grunnlag.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dokument 8:71 S (2016–2017) om offentleg tryggleik og ansvarleg hundehald og Innst. 340 S (2016–2017).
Vedtaket er under behandling i Justis- og beredskapsdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 357 orientert om oppfølgingen av anmodningen. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 885.»
Vedtak nr. 889,13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen informere Stortinget på egnet måte om regjeringens konklusjoner i saken om innføring av tjenestenummer for ansatte i kriminalomsorgen, senest høsten 2017.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 413 S (2016–2017).
Saken er under behandling. Kriminalomsorgsdirektoratet har nedsatt en arbeidsgruppe bestående av direktoratet, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) og Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY) som skal vurdere bruk av tjenestenummer i kriminalomsorgen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte så snart som mulig. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) punkt 10 sidene 357 og 358 orientert om oppfølgingen av anmodningsvedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 889.»
Vedtak nr. 892,13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utnevne et tverrfaglig utvalg som har som formål å legge frem nye tiltak som i større grad beskytter barn mot pornografi og økt seksualisering.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Olaug V. Bollestad, Anders Tyvand, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad om flere tiltak for å beskytte barn mot pornografi, jf. Dokument 8:74 S (2016–2017) og Innst. 433 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket er under behandling. I oppfølgingen av Innst. 247 S Stortingets behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) har Stortinget bedt regjeringen utvikle en egen strategi for å forebygge og bekjempe internettrelaterte overgrep. Status pr. januar 2018 er at Justis- og beredskapsdepartementet og Kulturdepartementet skal avklare riktig innretning på arbeidet til utvalget for å sikre god oppfølging av vedtaket, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 358 orientert om oppfølgingen av anmodningen. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 892.»
Vedtak nr. 923,14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen legge frem en ny handlingsplan mot voldtekt.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Anders Tyvand, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe voldtekt, jf. Dokument 8:127 S (2016–2017) og Innst. 342 S (2016–2017).
Det er igangsatt arbeid med en handlingsplan for å styrke arbeidet mot voldtekt. Viktige satsingsområder i planen vil være forebyggende tiltak, styrket offeroppfølging og tiltak for å bedre kvaliteten på etterforskningen og påtalearbeidet. Handlingsplanen skal utarbeides av Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Handlingsplanen vil legges fram i 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 120 og 358 orientert om oppfølgingen av anmodningen.
Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 923.»
Vedtak nr. 924,14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen komme med tiltak som konkret sikrer en mer helhetlig oppfølging av voldtektsofre i møte med offentlige myndigheter, rettsapparatet, politiet og helsevesenet.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Anders Tyvand, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe voldtekt, jf. Dokument 8:127 S (2016–2017) og Innst. 342 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket er under behandling. Det er etablert 12 kontorer for offeromsorg i tilknytning til de nye politidistriktene, etter modell fra Støttesenteret for fornærmede i straffesaker i Trondheim.
Det vises også til omtalen under vedtak nr. 923, 14. juni 2017. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når handlingsplanen for voldtekt er ferdigstilt. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 358 orientert om oppfølgingen av anmodningen. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 924.»
Vedtak nr. 925,14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre voldtektsofre over hele landet tilgang til voldtektsmottak, samt sikre full finansiering av voldtektsmottakene.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Anders Tyvand, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe voldtekt, jf. Dokument 8:127 S (2016–2017) og Innst. 342 S (2016–2017).
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 119-120 og 358 orientert om oppfølgingen av anmodningen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 925.»
Vedtak nr. 926,14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen iverksette flere tiltak som sikrer kompetanseheving hos politiet og rettsapparatet når det gjelder saker om voldtekt og overgrep.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Anders Tyvand, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe voldtekt, jf. Dokument 8:127 S (2016–2017) og Innst. 342 S (2016–2017).
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 358-359 orientert om oppfølgingen av anmodningen. Anmodningsvedtaket er under behandling. Det vises til omtalen under vedtak nr. 923, 14. juni 2017. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 926.»
Vedtak nr. 928,14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre at førstelinjetjenesten til barnevernet, politiet og Utlendingsforvaltningen har tilstrekkelig kompetanse om menneskehandel som involverer barn.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om styrket innsats mot at barn utnyttes i menneskehandel fra Rigmor Andersen Eide, Hans Fredrik Grøvan, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad, jf. dokument 8:100 S (2016–2017) og Innst. 397 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, jamfør Prop. 1 S (2017–2018) 4.3. Redusere alvorlig kriminalitet, s. 126 omtale av regjeringens handlingsplan mot menneskehandel.
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 928.»
Vedtak nr. 929,14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå taushetspliktsreglene for førstelinjetjenesten til barnevernet, politiet og Utlendingsforvaltningen for å sikre at disse ikke er til hinder for samarbeid i saker som gjelder mindreårige ofre for menneskehandel.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om styrket innsats mot at barn utnyttes i menneskehandel fra Rigmor Andersen Eide, Hans Fredrik Grøvan, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad, jf. dokument 8:100 S (2016–2017) og Innst. 397 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet fremmet 21. juni 2017 Prop. 156 L (2016–2017) Endringer i utlendingsloven (politiets tilgang til opplysninger om beboere i asylmottak mv.) for Stortinget.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 373 orientert om oppfølgingen av anmodningen. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 929.»
Vedtak nr. 930,14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre økt kompetanse på menneskehandel hos dem som representerer enslige mindreårige asylsøkere.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Representantforslag om styrket innsats mot at barn utnyttes i menneskehandel fra Rigmor Andersen Eide, Hans Fredrik Grøvan, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad, jf. Dokument 8: 100 S (2016–2017) og Innst. 397 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet vil i tildelingsbrevet for 2018 be Statens sivilrettsforvaltning (SRF) sørge for at det gjennomføres nødvendig opplæring for representanter for enslige, mindreårige asylsøkere, jf. utlendingsloven § 98 b og vergemålsforskriften § 5. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 373 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtaket.»
Vedtak nr. 931,14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre at enslige mindreårige asylsøkere med begrenset opphold på grunn av manglende ID bosettes umiddelbart.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgen Bekkevold, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad og Rigmor Andersen Eide om styrket innsats mot at barn utnyttes i menneskehandel. Dokument 8:100 S (2016–2017) og Innst. 397 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket anses fulgt opp ved at regjeringen har åpnet for bosetting av enslige mindreårige asylsøkere med begrenset oppholdstillatelse i påvente av dokumentert identitet jf. utlendingsloven § 38 femte ledd og utlendingsforskriften § 8-12. Fra 2. februar 2017 kunne denne gruppen bosettes i en kommune etter at søknad om førstegangs fornyelse av oppholdstillatelsen var innvilget.
I Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017 foreslo regjeringen at enslige mindreårige med begrenset oppholdstillatelse i påvente av dokumentert identitet, kan bosettes etter førstegangs vedtak om opphold.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 373 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 931.»
Vedtak nr. 933,14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen gi Statens barnehus ansvar for å avhøre barn som er utsatt for menneskehandel, på lik linje med andre overgrepsutsatte barn.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Representantforslag om styrket innsats mot at barn utnyttes i menneskehandel fra Rigmor Andersen Eide, Hans Fredrik Grøvan, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad, jf. Dokument 8:100 S (2016–2017) og Innst. 397 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 374 orientert om oppfølgingen av anmodningen. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 933.»
Vedtak nr. 935,14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre rask bosetting av enslige mindreårige asylsøkere, særlig de mellom 15 og 18 år som er spesielt sårbare for rekruttering til menneskehandel, for å sikre en stabil omsorgssituasjon og at oppfølgingsansvaret blir tydeliggjort.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgen Bekkevold, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad og Rigmor Andersen Eide om styrket innsats mot at barn utnyttes i menneskehandel. Dokument 8:100 S (2016–2017) og Innst. 397 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket anses fulgt opp ved at regjeringen har åpnet for bosetting av enslige mindreårige asylsøkere med begrenset oppholdstillatelse i påvente av dokumentert identitet jf. utlendingsloven §38 femte ledd og utlendingsforskriften § 8-12. Tiltaket har ført til kortere opphold i mottak for denne gruppen.
Enslige mindreårige flyktninger prioriteres i bosettingsarbeidet, og i statsbudsjettet for 2017 ble ekstratilskudd til kommunene for bosetting av denne gruppen videreført.
Oppfølgingen av vedtaket er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet, kap. 11 side 374. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 935.»
Vedtak nr. 937,14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen opprette team mot menneskehandel som kan oppdage ofre og forhindre at barn blir utsatt for menneskehandel eller rekruttert til kriminelle miljøer fra asylmottak.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Representantforslag om styrket innsats mot at barn utnyttes i menneskehandel fra Rigmor Andersen Eide, Hans Fredrik Grøvan, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad, jf. Dokument 8:100 S (2016–2017) og Innst. 397 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til anmodningsvedtak 529 fra 15. mars 2016 med samme ordlyd, og regjeringens utkvittering i Prop. 1 S (2016–2017). Det er ikke grunnlag for å endre Regjeringens vurdering som viser til UDIs løpende arbeid og etablerte retningslinjer for å avdekke ofre for menneskehandel. Regjeringen mener at Stortingets intensjon er ivaretatt ved at UDI har retningslinjer som skal sikre at mottakene klarer å identifisere mulige ofre for menneskehandel og gi dem tilpasset oppfølging. Disse retningslinjene er like for alle mottak og stiller krav til arbeidet mot menneskehandel i mottak. Regjeringen mener at kravene som i dag stilles til arbeidet med identifisering og oppfølging av mulige ofre for menneskehandel i mottak, selv om det ikke kreves at arbeidet er teamorganisert, er tilstrekkelig til å si at anmodningsvedtaket er etterfulgt.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 374 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 937.»
Vedtak nr. 938,14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovfesting av ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere, hvilken omsorg disse barna har krav på og hvilke krav som stilles til mottak med enslige mindreårige asylsøkere.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om styrket innsats mot at barn utnyttes i menneskehandel fra Rigmor Andersen Eide, Hans Fredrik Grøvan, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad, jf. Dokument 8: 100 S (2016–2017) og Innst. 397 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 375 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 938.»
Vedtak nr. 944,15. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede om det rettslige handlingsrommet for generell lagring av IP-adresser og relevant trafikkdata bør utvides, som et nødvendig virkemiddel i kampen mot kriminalitet, herunder overgrep mot barn. Utredningen må inkludere hvordan hensynet til personvern og internasjonale forpliktelser kan ivaretas.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dokument 8:126 S (2016–2017) om utvidet lagringsplikt av IP-adresser for å beskytte barn mot overgrep og Innst. 407 S (2016–2017).
Justis- og beredskapsdepartementet har igangsatt et arbeid med å utrede generell lagringsplikt for IP-adresser. Det må i den forbindelse blant annet vurderes om tiltaket kan gjennomføres innenfor rammen av Grunnloven og Norges internasjonale forpliktelser. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 359 orientert om oppfølgingen av anmodningen. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 944.»
Vedtak nr. 1006, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utarbeide kriterier for opprettelse, videreføring og nedlegging av mottak som ivaretar Stortingets pålegg om å sikre kvalitet i tilbudet og en god balanse mellom kommunale, ideelle og private aktører, og som bidrar til god integrering, beredskap og geografisk spredning.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om endring av vilkår for opprettelse og nedlegging av asylmottak fra Karin Andersen og Heikki Eidsvoll Holmås, jf. dokument 8:87 S (2016–2017) og Innst. 479 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det er gjort justeringer i instruks til Utlendingsdirektoratet om innkvartering av asylsøkere (GI-13/2017) slik at Stortingets vedtak blir ivaretatt. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 375 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 1006.»
Vedtak nr. 1007, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å styrke de ideelle og kommunale driftsoperatørenes andel i asylmottaksmarkedet.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om endring av vilkår for opprettelse og nedlegging av asylmottak fra Karin Andersen og Heikki Eidsvoll Holmås, jf. dokument 8:87 S (2016–2017) og Innst. 479 S (2016–2017).
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 375 skrevet at anmodningsvedtaket er under behandling. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 1007.
Anmodningsvedtaket er senere fulgt opp gjennom justeringer i instruks til Utlendingsdirektoratet om innkvartering av asylsøkere (GI-13/2017). Ett av hensynene som skal vektlegges ved opprettelse og nedleggelse av asylmottak er nå hensynet til sammensetningen av ulike typer driftsoperatører. I løpet av 2016 og 2017 har det vært en markant nedskalering av mottakskapasiteten. I denne perioden har UDIs vurderinger av hvilke mottak som skal avvikles ført til en styrkning av den samlede posisjonen til ideelle og kommunale aktører. Regjeringen vil orientere Stortinget nærmere om dette på egnet måte.»
Vedtak nr. 1035, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede en omlegging av forsikringsordningene i bolighandelen, der hovedprinsippet er at den som skal ha fordel av utbetalingen (boligkjøper), også er den som velger forsikringsselskap, forsikringens dekningsområder og vilkår ut over minimumsvilkår.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 477 S (2016–2017) fra familie- og kulturkomiteen om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.
Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, se også punkt 10 side 359 i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 1035.»
Vedtak nr. 1036, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag for Stortinget som sikrer at kravet til vesentlighet ved reklamasjoner utformes slik at stigende priser på tomter og boliger ikke automatisk forringer boligkjøperes reklamasjonsmuligheter.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 477 S (2016–2017) fra familie- og kulturkomiteen om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.
Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, se også punkt 10 side 359 i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 1036.»
Vedtak nr. 1037, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere insentiver i regelverket rundt bolighandelen som kan øke bruken av felles, standardiserte tilstandsrapporter ved bolighandelen, slik at selgeres og kjøperes forventninger avklares bedre i en tidlig fase og reklamasjoner kan unngås.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 477 S (2016–2017) fra familie- og kulturkomiteen om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.
Departementet arbeider med oppfølgingen av vedtaket, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det opplyses i punkt 10 side 359 i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet at regjeringen ønsker å følge opp NOU 2009: 6 Tilstandsrapport ved salg av bolig ved å se nærmere på forslagene utvalget la frem. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 1037.»
Vedtak nr. 1038, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre en autorisasjonsordning for takstmenn og sikre takstmannens uavhengighet, rolle og tillit i bolighandelen og ved reklamasjoner.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 477 S (2016–2017) fra Familie- og kulturkomiteen om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.
Departementet arbeider med oppfølgingen av vedtaket. Det opplyses i punkt 10 side 359 i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet at regjeringen ønsker å følge opp NOU 2009: 6 Tilstandsrapport ved salg av bolig ved å se nærmere på forslagene utvalget la frem. En oppfølging av utredningen vil også omfatte vurderinger knyttet til takstmannens rolle i boligomsetningen. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 1038.»
Vedtak nr. 1039, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere å gjeninnføre boligkjøpernes adgang til å få en markedsvurdering utført av takstmannen til støtte for sin kjøpsvurdering.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 477 S (2016–2017) fra familie- og kulturkomiteen om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.
Det opplyses i punkt 10 side 359 i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet at departementet tar sikte på å følge opp vedtaket i samarbeid med Finansdepartementet i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2009: 6 Tilstandsrapport ved salg av bolig. Vedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 1039.»
Vedtak nr. 1042, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne selgers rett til å utbedre mangler etter avhendingsloven § 4-10, og fremme forslag til Stortinget om dette.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 477 S (2016–2017) fra familie- og kulturkomiteen om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.
Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, se også punkt 10 side 360 i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 1042.»
Vedtak nr. 1043, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede om omvendt voldsalarm bør kunne benyttes som et straffeprosessuelt virkemiddel, og rammene for slik bruk og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med eventuelle forslag om dette.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Innst. 475 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 120 og 360 orientert om oppfølgingen av anmodningen. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til vedtak 1043.»
Vedtak nr. 1113, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere å endre tilskuddsordningen for flyktninger med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker fra å ha en varighet på inntil fem år til å bli en ikke tidsbestemt ordning.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 129 S (2016–2017) og Innst. 401 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 375 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 1113.»
Vedtak nr. 1126, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre at det utarbeides et dokument slik det er beskrevet i Innst. 306 S (2014–2015), som et grunnlag for videre evaluering av sluttresultatet.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dokument 8:149 S (2016–2017) om å sikre gjennomføringen av nærpolitireformen i tråd med Stortingets intensjoner og Innst. 491 S (2016–2017).
Regjeringen har ansett vedtaket som fulgt opp, jf. Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet, side 360 der ble det informert om at dokumentet ble sendt ut til alle landets kommuner i perioden februar-august 2017. Dokumentene danner grunnlag for evaluering av tjenestestedsstrukturen som skal gjennomføres fire år etter at den er gjort gjeldende. Vi vil fortsatt ha stor oppmerksomhet på at reformen følges opp i tråd med Stortingets ambisjon og intensjoner. Vi viser også til redegjørelsen for anmodningsvedtak 1127, 21. juni 2017 i Porp 1 S. (2017–2018) side 108.
Justiskomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har følgende anmerkning i Innst. 6 S (2017–2018) som ikke ble vedtatt: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er uenige i at vedtaket er fulgt opp. Politireformen er ikke fulgt opp etter Stortingets intensjoner, og vi får bekymringsmeldinger fra ansatte og lokalpolitikere i hele landet som tilsier at lite er gjort for å få reformen tilbake på skinner etter at vedtaket ble gjort i juni. Det er kritikkverdig og sterkt beklagelig at Arbeiderpartiet som inngikk forlik med Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti om politireformen, måtte fremme forslag i juni 2017 om at regjeringen må følge opp sitt eget forlik. Og det er enda mer kritikkverdig at det ser ut til at regjeringen ikke har tatt vedtaket på alvor. Flertallet mener deler av gjennomføringen av politireformen til nå ikke har vært i tråd med Stortingets intensjoner, jf. Innst. 306 S (2014–2015). Flertallet mener videre at kontakten med forlikspartene på Stortinget har vært begrenset. Disse medlemmer vil påpeke at Arbeiderpartiet gjentatte ganger har reist spørsmål både skriftlig til statsråden og i Stortingets spørretime om hvordan særlig forlikstekstens del om «et løfte til innbyggerne» har blitt fulgt opp. Flertallet er bekymret for gjennomføringen av politireformen, både fordi Stortingets intensjoner i deler av forliket ikke er fulgt opp og fordi reformen er underfinansiert. At reformen er gjort til en sparereform i budsjettet for 2018, viser også med all tydelighet at det er grunn til å være bekymret for den videre gjennomføringen av politireformen. Flertallet vil fortsette å følge situasjonen nøye og er ikke tilfredse med redegjørelsen som gis fra departementet i forslaget til statsbudsjett for 2018.»
Vedtak nr. 1127, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for at nærpolitireformen gjennomføres etter Stortingets intensjoner, jf. Innst. 306 S (2014–2015).»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dokument 8:149 S (2016–2017) om å sikre gjennomføringen av nærpolitireformen i tråd med Stortingets intensjoner og Innst. 491 S (2016–2017).
Vedtaket er fulgt opp. I Prop. 1 S (2017–2018), side 108 og 360-361 for Justis- og beredskapsdepartementet er det redegjort for at man er i gjennomføringsfasen av en omfattende reform. Stortingets intensjoner er tydelig beskrevet i de politiske grunnlagsdokumenter som er grunnlag for gjennomføringen. Reformen er krevende og arbeidet følges derfor opp tett.
Underveisrapporteringen om kultur, holdninger og ledelse, Difi-rapport 2017:9 (ISSN 1890-6583), ble mottatt 18. oktober 2017. Rapporten viser til at kulturendringer tar tid, men konkluderer med at arbeidet som gjøres, er på rett vei. Difi anbefaler at politiet ikke pålegges nye tiltak, men at innsatsen konsentreres om det som er viktigst. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til dette på egnet måte. Justiskomiteen hadde ingen merknader i Innst. 6 S (2017–2018).»
2.7 Klima- og miljødepartementet
Vedtak nr. 19, 18. oktober 2016
«Stortinget ber regjeringen foreslå et omsetningskrav for bruk av bærekraftig biodrivstoff i drivstoffet for skipsfarten.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Farstad, Abid Q. Raja, Iselin Nybø, Terje Breivik og Sveinung Rotevatn, jf. Dok. 8:71 S (2015-16) og Innst. 22 S (2015–2016) fra energi- og miljøkomiteen.
Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 143. Det opplyses om at regjeringen på egnet måte vil komme tilbake til Stortinget med oppfølging av vedtaket. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 21, 18. oktober 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med virkemidler som kan stimulere til å øke ordremengden og bidra til utvikling av flere lav- og nullutslippsløsninger for skip, og om hvordan dette vil bidra til å nå målsettingen for 2030 om å redusere klimagassutslippene med minst 40 pst.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Farstad, Abid Q. Raja, Iselin Nybø, Terje Breivik og Sveinung Rotevatn, jf. Dok. 8:71 S (2015-16) og Innst. 22 S (2015–2016).
Oppfølgingen er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 143. Miljøvennlig skipsfart er et prioritert innsatsområde i regjeringens klimapolitikk. For å stimulere til bygging av nye, grønne skip har regjeringen blant annet etablert støtteordninger for utvikling av lav- og nullutslippsløsninger i innenriks skipsfart og kondemnering av gamle, forurensende skip, jf. regjeringens svar på anmodningsvedtak nr. 57, 1. desember 2015. Arbeidet med virkemidler for utvikling av lav- og nullutslippsløsninger for skip må ses i sammenheng med arbeidet med å oppfylle Norges utslippsforpliktelse i 2030 under Parisavtalen. Relevante virkemidler vil kunne omfatte blant annet regjeringens oppfølging av anmodningsvedtak nr. 108 punkt 1 og vedtak nr. 1110, 21. juni om etablering av en miljøavtale med tilhørende CO2-fond for næringstransport. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteens flertall har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 24, 20. oktober 2016
«Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan med sikte på å styrke det samlede friluftslivsarbeidet og friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet. Det forutsettes at arbeidet med handlingsplanen skjer i nært samarbeid med de sentrale friluftsorganisasjonene.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 18 (2015–2016) og Innst. 26 S (2016–2017) om Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet.
Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 143-144. Det opplyses at regjeringen er i gang med å utarbeide handlingsplanen, og tar sikte på å legge frem denne 1. halvår 2018. De sentrale friluftslivsorganisasjonene har vært involvert i arbeidet, både i oppstartsfasen og i senere faser i arbeidet med handlingsplanen. Det er avholdt flere møter med organisasjonene, og de fleste organisasjonene har gitt skriftlige innspill. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 25, 20. oktober 2016
«Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan for økt skjøtsel, kanalisering og tilrettelegging, for å ta vare på naturverdiene og fremme friluftslivet i nasjonalparker og andre store verneområder.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 18 (2015–2016) og Innst. 26 S (2016–2017) om Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet.
Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 143-144. Det opplyses at Miljødirektoratet etter oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har satt i gang arbeidet, og at det blir tatt sikte på at handlingsplanen ferdigstilles vinteren 2018. Imidlertid ser det ut til at ferdigstillelse vil bli noe senere i 2018. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 26, 20. oktober 2016
«Stortinget ber regjeringen arbeide for en utvidelse av Skjærgårdstjenesten der det er lokale initiativ og en forpliktende lokal medfinansiering.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 18 (2015–2016) og Innst. 26 S (2016–2017) om Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet.
Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 144. Lokalt og regionalt foregår det flere steder sonderinger om mulig etablering av nye enheter av Skjærgårdstjenesten. Det er imidlertid viktig at Stortingets føring om en forpliktende lokal medfinansiering er på plass, før en overføring av statlige midler kan skje. Prosessen har kommet lengst i Møre og Romsdal, og det vil trolig bli etablert en ny enhet av Skjærgårdstjenesten i dette fylket i løpet av første halvår 2018. Det er lite trolig at det blir etablert nye enheter i andre fylker i 2018, men det er forventet at dette vil skje i løpet av 2019. Vedtaket anses som fulgt opp. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 27, 20. oktober 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan arbeidet med tiltak mot marin forsøpling kan styrkes. Det forutsettes at frivillige og lokale initiativ som Hold Norge Rent og Skjærgårdstjenesten tas med i vurderingen.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 18 (2015–2016) og Innst. 26 S (2016–2017) om Friluftsliv – natur som kilde til helse og livskvalitet.
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 144. Det fremgår at vedtaket anses fulgt opp gjennom framleggelse av en strategi mot marin plastforsøpling og spredning av mikroplast i Meld. St. 45 (2016–2017) Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 1, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen igangsette en prosess med berørte næringsorganisasjoner om etablering av en miljøavtale med tilhørende CO2-fond. Det legges til grunn at fondet sikres tilstrekkelige inntekter gjennom en opptrapping av CO2-avgiften for berørte næringer og at finansieringen er på plass innen 2020. Det er et mål at fondet skal bidra til å kutte klimagassutslippene med 2 millioner tonn CO2-ekv årlig innen 2030. Regjeringen rapporterer om prosess, innretning og mulig tidsløp for etablering av et slikt fond i revidert nasjonalbudsjett 2017.
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017) og Innst. 2 S (2015–2016) om nasjonalbudsjettet 2016 og forslaget til statsbudsjett for 2016.
Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s.144. Regjeringen fulgte opp vedtaket ved å rapportere om prosess, innretning og mulig tidsløp for et fond i Revidert nasjonalbudsjett 2017. Se også omtale av CO2-fond under vedtak 1110, 21. juni 2017. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 5, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen trappe opp omsetningskravet for biodrivstoff til veitrafikk og delkravet om avansert biodrivstoff i årene 2017–2020. Delkravet om avansert biodrivstoff settes til 2,5 pst. fra 1. oktober 2017, 3,5 pst. i 2018, 4,5 pst. i 2019 og 8 pst. i 2020. Det generelle omsetningskravet trappes opp i takt med dette til 20 pst. Opptrappingsplanen forskriftsfestes.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017) og Innst. 2 S (2015–2016) om nasjonalbudsjettet 2016 og forslaget til statsbudsjett for 2016.
Regjeringen har fulgt opp vedtaket gjennom å sende de nødvendige forskriftsendringene på høring sommeren 2017. Forskrift om nivå fra 1. oktober 2017 og 1. januar 2018 ble fastsatt i forskrift i september 2017. Det opplyses i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 144, at vedtaket er fulgt opp for den delen som gjelder 1. oktober 2017 og 1. januar 2018. Høringsfristen for nivåene i 2019 og 2020 var 3. oktober 2017. Høringsinnspillene er til vurdering i Klima- og miljødepartementet. Regjeringen vil komme tilbake på egnet måte til Stortinget med videre oppfølging av vedtaket. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 6, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen følge markedet for avansert biodrivstoff tett, og fremme forslag om å heve omsetningskravet ytterligere dersom tilgangen i markedet og kostnadene tilsier det.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017) og Innst. 2 S (2015–2016) om nasjonalbudsjettet 2016 og forslaget til statsbudsjett for 2016.
Regjeringen har fult opp vedtaket gjennom å sette dette som en prioritert oppgave for Miljødirektoratet i tildelingsbrevet for 2017. Regjeringen vil kontinuerlig vurdere å heve omsetningskravet ytterligere dersom det synes formålstjenlig. Det opplyses i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 145, at regjeringen ser på vedtaket som fulgt opp. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 7, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen utrede klimapotensialet ved CO2-nøytralt syntetisk drivstoff og vurdere om det er hensiktsmessig med endringer som kan være nødvendig for å sikre teknologinøytral markeds- og virkemiddelbehandling for CO2-nøytralt syntetisk drivstoff og andre klimavennlige alternativer.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017) og Innst. 2 S (2015–2016) om nasjonalbudsjettet 2016 og forslaget til statsbudsjett for 2016.
Regjeringen har fulgt opp vedtaket gjennom å gi Miljødirektoratet i oppdrag å utrede klimapotensialet ved CO2-nøytralt syntetisk drivstoff og vurdere om det er formålstjenlig med endringer som kan være nødvendige for å sikre teknologinøytral markeds- og verkemiddelhåndtering for CO2-nøytralt syntetisk drivstoff og andre klimavennlege alternativer gjennom tildelingsbrevet for 2017. Det opplyses i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 145, at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 8, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2018 innføre E10 som en bransjestandard for bensin. Regjeringen bes komme tilbake i statsbudsjettet for 2018 med en konkret plan for arbeidet.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017) og Innst. 2 S (2015–2016) om nasjonalbudsjettet 2016 og forslaget til statsbudsjett for 2016.
Regjeringen har fulgt opp vedtaket gjennom å gi Miljødirektoratet i oppdrag å utforme konsekvensvurdering og utkast til endringsforskrift for å følge opp vedtaket gjennom tildelingsbrevet for 2017. Regjeringen tar sikte på å sende de nødvendige forskriftsendringene på høring i løpet av 2018.
Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet inneholder en konkret plan for hvordan regjeringen ser for seg å innføre E10 som ny bransjestandard for bensin. Regjeringen mener det er mest hensiktsmessig å følge opp vedtaket gjennom å øke omsetningskraet for biodrivstoff til bensinkjøretøy til noe over 5 pst., og å stille krav til maksimal avstand mellom tilbydere av sikringskvalitet. Det fremgår av Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 145, at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 18, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en klimalov der det skal settes et mål for lavutslippssamfunnet i 2050 om at klimagassutslippene i Norge skal reduseres i størrelsesorden 80–95 pst. fra 1990-nivå. Ved vurdering av måloppnåelse skal det tas hensyn til effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter. Det skal lovfestes en femårsmekanisme som i Parisavtalen, som innebærer at regjeringen, for å fremme omstillingen til et lavutslippssamfunn, skal legge fram for Stortinget fornyede klimamål som delmål fram til 2050. Fra 2020 og med fem års intervaller, skal regjeringen gjøre opp status og legge fram nytt klimamål fortrinnsvis ti år fram i tid. Klimamål skal legge til grunn beste oppdaterte vitenskapelige kunnskap på fastsettelsestidspunktet, være tallfestede, målbare, rapporterbare og verifiserbare, innebære en progresjon fra forrige mål, og fremme gradvis omstilling fram mot 2050. Klimamål skal fastsettes konsistent med Norges bidrag under FNs Klimakonvensjon og eventuell felles gjennomføring med EU. Det skal også lovfestes at regjeringen i forbindelse med den årlige rapporteringen til Stortinget legger fram en rapport som viser status for Norges karbonbudsjett, også innenfor et eventuelt klimasamarbeid med EU om felles oppfyllelse av klimamål.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2016- 2017), Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017) og Innst. 2 S (2015- 2016) om nasjonalbudsjettet 2016 og forslaget til statsbudsjett for 2016.
Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 146. Vedtaket ble fulgt opp i regjeringens Prop. 77 L (2016–2017) Lov om klimamål (klimaloven) og Stortingets Innst. 329 L (2016–2017). Loven trer i kraft 1. januar 2018. Formålet med loven er å fremme gjennomføring av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn. Klimamål for 2030 og 2050 lovfestes. Loven innfører en syklus for gjennomgang av klimamål hvert femte år etter samme prinsipp som Parisavtalen. Videre forplikter loven regjeringen til hvert år og på egnet vis å redegjøre til Stortinget om utviklingen i klimagassutslipp, utslippsframskrivinger og gjennomføring av klimamål, sektorvise utslippsbaner for ikke-kvotepliktig sektor, status for Norges karbonbudsjett, samt hvordan Norge forberedes på og tilpasser seg klimaendringene. Det skal også redegjøres for klimaeffekten av framlagt budsjett. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 48, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere om Norge skal slutte seg til EUs miljøprogram LIFE.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn er Meld. St. 1 (2016–2017) og Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017) og Innst. 2 S (2015–2016) om nasjonalbudsjettet 2016 og forslaget til statsbudsjett for 2016.
Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 69. Vedtaket er fulgt opp ved at regjeringen har vurdert eventuell norsk tilslutning til EUs miljøprogram LIFE. Det opplyses videre om at siden vi nærmer oss slutten på programperioden (2014–2020), har regjeringen ikke funnet det hensiktsmessig å gå inn i programmet nå. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 309, 17. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning for å sikre at alle som importerer biler til landet, omfattes av de lovpålagte returordningene og bidrar til finansieringen av disse.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentet som ligger til grunn er Prop. 1 LS (2016–2017) og Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 3 S (2016–2017) om skatter, avgifter og toll 2017.
Det opplyses i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 147, at regjeringen vil komme tilbake på egnet måte til Stortinget med oppfølging av vedtaket. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 421, 10. januar 2017
«Stortinget ber regjeringen, gjennom den planlagte avfallsmeldingen, adressere utfordringer knyttet til matsvinn, herunder hvordan kommuner kan håndtere matavfall på en best mulig måte.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Rigmor Andersen Eide og Geir Sigbjørn Toskedal om tiltak for å redusere matsvinn, jf. Dok. 8:9 S (2016–2017) og Innst. 108 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017-18) for Klima- og miljødepartementet, s. 147, hvor det fremgår at vedtaket anses som fulgt opp, bl.a. gjennom fremleggelse av Meld. St. 45 (2016–2017) Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi og ved inngåelse av bransjeavtale om reduksjon av matsvinn av 23. juni 2017. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 440, 31. januar 2017
«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig, og senest innen 10. mars d.å., fremme en sak om hvordan forvaltningen av ulv, herunder adgangen til lisensjakt, kan gjennomføres i samsvar med Stortingets vedtak i Innst. 330 S (2015–2016), gjeldende lovverk og internasjonale konvensjoner. Stortinget ber regjeringen i denne saken om å se hvordan naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav b hvor det tillates uttak av vilt, herunder rovvilt '[…] for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom' og bokstav c hvor det tillates uttak '[…] ut i fra allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning' kan tillegges vesentlig vekt i vedtak om lisensfelling av ulv. Det forutsettes at det åpnes for lisensfelling av ulv utover det antallet som allerede er bestemt for inneværende år, dersom ny informasjon om skadepotensialet, eller annen vesentlig informasjon gjør dette mulig innenfor rammene av gjeldende lovverk»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved Stortingets behandling av klima- og miljøministerens redegjørelse om forvaltning av ulv 17. januar 2017.
Oppfølgingen er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet s. 147.
Vedtaket anses som fulgt opp gjennom Prop. 63 L (2016–2017) Endringer i naturmangfoldloven (felling av ulv m.m.). Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 441, 31. januar 2017
«Stortinget ber regjeringen om å endre Forskrift om forvaltning av rovvilt (FOR-2005-03-18-242) slik at denne er tilpasset Stortingets vedtak i Innst. 330 S (2015–2016). Stortinget ber regjeringen om spesielt å gjennomgå omtalen av naturmangfoldloven i kommentarene til forskriften for å sikre at disse er i tråd med intensjonene i Innst. 330 S (2015–2016).»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved Stortingets behandling av klima- og miljøministerens redegjørelse om forvaltning av ulv 17. januar 2017.
Oppfølgingen er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet s. 148, hvor det fremgår at anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom endringer i rovviltforskriften 9. februar 2017. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 529, 28. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen særskilt belyse hvordan gratis levering av marint avfall bør organiseres, og komme tilbake til dette på egnet måte.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om nasjonale tiltak for å stanse forsøpling av havet og kysten, jf. Dok. 8:31 S (2016–2017) og Innst. 213 S (2016–2017).
Oppfølgingen er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet s. 148. Det opplyses at det framgår i strategien mot marin plastforsøpling og spredning av mikroplast i Meld. St. 45 (2016–2017) Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi at regjeringen vil utrede en ordning for å gjøre det gratis å levere marint avfall i havn for fiskere og andre, basert på erfaringene fra prosjektet «Fishing for litter». Det opplyses videre om at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 530, 28. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om endring av forurensningsloven, slik at kommunene får hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyrer i forsøplingssaker.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om nasjonale tiltak for å stanse forsøpling av havet og kysten, jf. Dok. 8:31 S (2016–2017) og Innst. 213 S (2016–2017).
Oppfølgingen er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet s. 148. Det opplyses at i strategien mot marin plastforsøpling og spredning av mikroplast i Meld. St. 45 (2016–2017) Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi, framgår det at regjeringen vil gi kommuner mulighet til å innføre gebyr for forsøpling. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 533, 28. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av den nye avtalen om forvaltning av fisket i Tanavassdraget i størst mulig grad involvere lokale rettighetshavere og samer som urfolk.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 148. Det opplyses at departementet vil legge betydelig vekt på å involvere lokale rettighetshavere og ta vare på samiske rettigheter og interesser. Det blir vist til at avtalen legger opp til bred medvirkning fra lokale rettighetshavere og andre lokale interesser. Videre opplyses det at Tanavassdragets fiskeforvaltning også vil ha en viktig rolle i den framtidige forvaltningen som følger av avtalen, og at dette kommer i tillegg til oppgavene de allerede er tillagt myndighet for. Det er blant annet opprettet en permanent arbeidsgruppe for forvaltning av laks i Tanavassdraget hvor fiskerettshavere på hhv. norsk og finsk side skal være representert. Det er også lagt opp til at lokale fiskerettshavere skal involveres i arbeidet med forskning- og overvåking på laksebestandene i vassdraget gjennom to årlige møter med forsknings- og overvåkingsgruppen. Regjeringen anser vedtaket som fulgt opp. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 589, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen endre rovviltforskriften, slik at naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav b inngår som del av hjemmelsgrunnlaget for betinget skadefelling og lisensfelling av ulv, og at naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav c inngår som del av hjemmelsgrunnlaget for lisensfelling av ulv.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 63 L (2016–2017) og Innst. 257 S (2016–2017) om Endringer i naturmangfoldloven (felling av ulv m.m.).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Klima- og miljødepartementet, s. 148-149, hvor det fremgår at anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom endringer i rovviltforskriften 6. juni 2017. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 590, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen legge flertallsmerknadene i denne innstillingen (Innst. 257 L (2016–2017)) til grunn for videre oppfølging, praktisering og forvaltning av ulv i Norge.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 63 L (2016–2017) og Innst. 257 S (2016–2017) om Endringer i naturmangfoldloven (felling av ulv m.m.).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Klima- og miljødepartementet, s. 149, hvor det fremgår at anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom den videre forvaltningen av ulv i Norge. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 591, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen foreta en faglig gjennomgang av den norske delbestanden av ulv.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 63 L (2016–2017) og Innst. 257 S (2016–2017) om Endringer i naturmangfoldloven (felling av ulv m.m.).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Klima- og miljødepartementet, s. 149. Den faglige gjennomgangen av den norske delbestanden av ulv er et omfattende arbeid som vil ta noe tid, og oppdraget vil bli lyst av Miljødirektoratet vinteren 2018. Miljødirektoratet er gitt en frist om å oversende den faglige gjennomgangen til departementet innen desember 2018. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 722, 30. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem en plan for Stortinget for hvordan vedlikeholdsetterslepet på kulturminner i Norge kan tas igjen.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn er Meld. St. 19 (2016–2017) og Innst. 324 S (2016–2017) om Opplev Norge – unikt og eventyrlig.
Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s.18, hvor det ble presentert nye nasjonale mål og en gjennomgang av bevaringsprogrammene på kulturminnefeltet. Regjeringens vurderte at den videre fremdriftstakten for arbeidet med å redusere etterslepet først og fremst er et kapasitets- og bevilgningsspørsmål, og derfor tema i kommende budsjettprosesser. Stortinget ba i budsjettbehandlingen om at nye nasjonale mål og en plan for løsning av vedlikeholdsetterslepet på kulturminner presenteres i en egen stortingsmelding. Regjeringen tar sikte på å fremme en melding til Stortinget høsten 2018/våren 2019.»
Vedtak nr. 748, 2. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen opprette et teknisk beregningsutvalg på klimafeltet. Arbeidet i det tekniske beregningsutvalget skal ledes av Miljødirektoratet.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 77 L (2016–2017) og Innst. 329 S (2016–2017) om Lov om klimamål (klimalova).
Det opplyses i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 149, at oppfølgingen av vedtaket er under behandling i Klima- og miljødepartementet. Regjeringen arbeider med sikte på at utvalget kan starte sitt arbeid tidlig i 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 749, 2. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen raskest mulig gjennomføre prosess med ESA for å avklare om det er rom for Norge til å gjøre gjeldende EUs bærekraftskrav for alt biodrivstoff som omsettes i Norge, eventuelt endringer som kan gjøres fra Norges side med sikte på å gjøre EUs bærekraftskrav gjeldende for alt biodrivstoff som omsettes i Norge så raskt som mulig.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen og Torgeir Knag Fylkesnes, jf. Dok. 8:69 S (2016–2017) og Innst. 133 S (2016–2017).
Regjeringen har fulgt opp vedtaket gjennom å starte en prosess med EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Det opplyses i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 149, at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når nye opplysninger foreligger i saken. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 750, 2. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen undersøke om de nylige løfter fra bensinbransjen og positive uttalelser fra de største bensinstasjonskjedene kan videreutvikles til en bransjeavtale eller liknende, om at alt salg av biodrivstoff skal være palmeoljefritt og ha høyere klimaeffekt enn EUs minstekrav.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen og Torgeir Knag Fylkesnes, jf. Dok. 8:69 S (2016–2017) og Innst. 133 S (2016–2017).
Det opplyses i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 149, at dette anmodningsvedtaket er under behandling i Klima- og miljødepartementet, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 751, 2. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere handlingsrommet for ulike virkemidler, herunder avgifter og regelverk, for å fremme bruk av avansert bærekraftig biodrivstoff, og komme tilbake til Stortinget i egnet form.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen og Torgeir Knag Fylkesnes, jf. Dok. 8:69 S (2016–2017) og Innst. 133 S (2016–2017).
Det opplyses i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 149 at oppfølgingen av vedtaket er under behandling, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 753, 2. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift til lov om offentlige anskaffelser stille krav om at det ikke skal benyttes biodrivstoff basert på palmeolje eller biprodukter av palmeolje. Forskriftsendringen skal tre i kraft så snart som mulig.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen og Torgeir Knag Fylkesnes, jf. Dok. 8:69 S (2016–2017) og Innst. 133 S (2016–2017).
Regjeringen har fulgt opp vedtaket gjennom å lyse ut et oppdrag og inngå kontrakt med en konsulent som skal vurdere det juridiske handlingsrommet for å gjennomføre forskriftsendringen. Det opplyses i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 150 at oppfølgingen av vedtaket er under behandling, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når arbeidet er ferdig. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 907, 14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen om å følge opp arbeidet med en helhetlig nasjonal plan for marine verneområder og prioritere områdene som er definert som særlig verdifulle og sårbare (SVO) i dette arbeidet. Stortinget ber regjeringen legge fram en egen sak om dette senest i 2020.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 35 (2016–2017) og Innst. 455 S (2016–2017) om Oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet.
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 150. Det opplyses om at Klima- og miljødepartementet har satt i gang arbeidet med å utarbeide en plan for det videre arbeidet med marint vern. Se også omtale av oppfølging av Stortingets vedtak nr. 668, 23. mai 2016. Det opplyses videre om at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 908, 14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen ikke iverksette petroleumsvirksomhet, inkludert leting og seismikkskyting i Froan/Sularevet og Iverryggen, fram til en helhetlig marin verneplan for alle de norske havområdene er lagt frem for Stortinget.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 35 (2016–2017) og Innst. 455 S (2016–2017) om Oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet.
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 150. Det fremgår at regjeringen vil følge opp anmodningsvedtaket, og ikke iverksette petroleumsvirksomhet, inkludert leting og seismikkskyting i Froan/Sularevet og Iverryggen, fram til en helhetlig marin verneplan for alle de norske havområdene er lagt fram for Stortinget. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 909, 14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revideringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten legge frem en faglig oppdatert avgrensing av hele iskantsonen inkludert «Vesterisen», basert på best tilgjengelig vitenskapelig kunnskap. I påvente av dette videreføres definisjonen av dette området og rammene for aktivitet som ble fastsatt i den i dag gjeldende forvaltningsplan for Norskehavet (St.meld. nr. 37 (2008–2009)).»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 35 (2016–2017) og Innst. 455 S (2016–2017) om Oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet.
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 150. Det opplyses at neste oppdatering av iskanten som et særskilt verdifullt og sårbart område vil skje i forbindelse med revideringen av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten i 2020. Som en del av det faglige grunnlaget for denne revideringen vil det også bli gjort en gjennomgang av definisjonen som ligger til grunn for beregningen av iskanten. Det opplyses videre om at anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp ved at arbeidet omfatter hele iskantsonen inkludert Vesterisen. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 910, 14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at en eventuell ny definisjon av iskanten skal skje med utgangspunkt i en helhetlig revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 35 (2016–2017) og Innst. 455 S (2016–2017) om Oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet.
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 150–151. Det opplyses at neste oppdatering av iskanten som et særskilt verdifullt og sårbart område vil skje i forbindelse med revideringen av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten i 2020. Som en del av det faglige grunnlaget for denne revideringen vil det også bli gjort en gjennomgang av definisjonen som ligger til grunn for beregningen av iskanten. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 914, 14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene fra overvannsutvalget (NOU 2015: 16), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk, inkludert en vurdering av en egen sektorlov for vann- og avløp.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Heidi Greni og Kjersti Toppe om en sektorlov for vann- og avløpssektoren, jf. Dok. 8:78 S (2016–2017) og Innst. 436 S (2016–2017).
Oppfølgingen er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 151. Det opplyses at regjeringen arbeider med å gjennomgå anbefalingene fra overvannsutvalget (NOU 2015: 16). Det er foreslått en pakke av virkemidler som må ses i sammenheng og som til sammen vil bidra til å oppnå målene om å forebygge skade på bebyggelse, infrastruktur, helse og miljø. Det opplyses videre at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 961, 16. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen om at det ved bygging av industrielle anlegg for produksjon av biogass basert på bl.a. matavfall også legges til rette for mottak av husdyrgjødsel.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 141 S (2016–2017) og Innst. 445 S (2016–2017) om endringer i statsbudsjettet 2017 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2017 m.m.).
Oppfølgingen er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 151. Klima- og miljødepartementet ga i tildelingsbrev til Miljødirektoratet for 2017 i oppdrag å utrede tiltak og eventuelt nye virkemidler for biogass og biogjødsel. Departementet venter direktoratets utredning innen 1. kvartal 2018. Miljødirektoratet vil også se hen til anmodningsvedtaket i sin utredning av virkemidler på området. Klima- og miljødepartementet vil i samråd med berørte departementer vurdere hvordan vedtaket best kan følges opp, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om dette. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 1105, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan fossilfrie anleggsprosjekter eventuelt kan gjennomføres og hva konsekvensen av dette vil være.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 2 (2016–2017), og Innst. 401 S (2016–2017) om revidert nasjonalbudsjett 2017.
I Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, fremgår det at regjeringen vil utrede muligheten for reduksjon av bruk av mineralolje til oppvarming og bygningstørking ved bygge- og anleggsplasser. Klima- og miljødepartementet har på bakgrunn av dette satt ut oppdrag til Miljødirektoratet om å utrede bruken av mineralolje til oppvarming og byggtørk på bygge- og anleggsplasser, med leveranse 31.12.2017. Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 151. Der fremgår det at regjeringen er i gang med å utrede mulighetene for reduksjon av bruk av mineralolje til oppvarming og bygningstørke ved bygge- og anleggsplasser. Dette arbeidet skal sees i sammenheng med arbeidet med å utarbeide en handlingsplan for fossilfrie byggeplasser/anleggsplasser innen transportsektoren, jf. anmodningsvedtak nr. 108, punkt 16 (2016–2017), og anmodningsvedtak 1105 av 21. juni 2017, om å utrede fossilfrie anleggsprosjekt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 1110, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen starte forhandlinger med berørte næringsorganisasjoner om etablering av en miljøavtale med tilhørende CO2-fond for næringstransport, med sikte på oppstart i løpet av 2019. Forhandlingene skal ta utgangspunkt både i de argumenter og løsninger som fremføres i RNB og de forslag næringslivet har spilt inn om en modell basert på NOx-fondet. Et privat fond skal vurderes, samtidig som det må foretas en grensedragning mellom et CO2-fond og eksisterende virkemidler, herunder Enova. De administrative kostnadene for næringsvirksomheter, næringsorganisasjoner og myndigheter skal begrenses. Størrelsen på overføringene til fondet skal sees i sammenheng med den andelen av merprovenyet fra eventuelle fremtidige økninger i CO2-avgiften som kan knyttes til virksomheter som omfattes av CO2-fondet, enten som en direkte bevilgning over statsbudsjettets utgiftsside eller som en avgiftslettelse for de aktuelle virksomhetene. Næringsaktørene forplikter seg til utslippsreduksjoner ut over det som følger av eksisterende virkemidler i en miljøavtale med staten. Arbeid med utredning og innhenting av felles data og analysegrunnlag starter umiddelbart, og Stortinget ber om en rapportering av dette arbeidet i forbindelse med statsbudsjettet for 2018.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 2 (2016–2017) og Innst. 401 S (2016–2017) om revidert nasjonalbudsjett 2017.
Regjeringen har igangsatt arbeidet med å innhente felles data- og analysegrunnlag. Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 151. Det opplyses at næringsaktører har vært involvert i prosessen, og at de har gitt innspill til arbeidet og til tema for utredninger.
Etableringen av et fond krever utredninger, forhandlinger og notifisering til ESA, uavhengig av hvilken type modell som blir valgt. Sentrale spørsmål som må utredes er blant annet hvordan næringslivets modell basert på NOx-fondet rent praktisk kan gjennomføres, administrative kostnader ved ulike modeller, forholdet til EØS-avtalens statsstøtteregelverk og potensialet for og kostnadene ved utslippsreduksjoner.
Klima- og miljødepartementet og Finansdepartementet har i samarbeid med relevante næringsorganisasjoner igangsatt utredninger som skal avklare disse spørsmålene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
2.8 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Vedtak nr. 76, 29. november 2016
«Stortinget ber regjeringen se nærmere på behovet for tilskudd til tilpasning og tilskudd til heis som et bidrag til at eldre kan bli boende hjemme. Stortinget ber også regjeringen vurdere hvordan kommunene bedre kan settes i stand til å analysere behovet for tilgjengelige boliger.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Helga Pedersen, Eirin Sund, Jan Bøhler, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim om en mer aktiv boligpolitikk, jf. Dokument 8:89 S (2015–2016) og Innst. 95 S (2016–2017).
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) orientert om oppfølging av vedtaket, side 199. Departementet viser til at antallet boligblokker med heis øker, hovedsakelig gjennom nybygging. Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med saken i løpet av 2018.
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 42, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2017 med en vurdering av eventuell endret budsjetteringsmodell for Sametinget.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S Tillegg 5 (2016–2017) Endring av Prop. 1 S (2016–2017) Statsbudsjettet 2017 (saldering) og Innst. 2 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket ble besvart i Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjetet 2017.
Stortinget tok omtalen av saken til orientering og hadde ikke merknader, jf. Innst. 401 S (2016–2017). Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på side 151 i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 700, 23. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre velgernes mulighet til å stryke listekandidater ved fylkestings- og kommunestyrevalg.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Ingebjørg Amanda Godskesen, Harald T. Nesvik, Ingjerd Schou, Michael Tetzschner og Frank J. Jenssen om å tillate stryking av listekandidater ved fylkesting- og kommunestyrevalg, jf. Dokument 8:14 S (2016–2017) og Innst. 306 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på side 169 under Programkategori 13.70 i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det fremgår her at Valglovutvalget, som skal legge fram sin utredning innen utgangen av 2019, vil vurdere hvordan anmodningsvedtaket kan følges opp.
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 705, 29. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et helhetlig lovforslag som vurderer problemstillingen om hyblifisering både i eierseksjonsloven og i plan- og bygningsloven.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) og Innst. 308 L (2016–2017).
Anmodningsvedtaket behandles i departementet nå. Oppfølging av vedtaket er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, side 199. Der står det at departementet vil vurdere om det er grunn til å foreslå nye eller tydeligere regler i plan- og bygningsloven, og om det bør gjøres tilføyelser i den nye eierseksjonsloven. Det opplyses også at departementet kommer tilbake til Stortinget i løpet av 2018.
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 706, 29. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovgivning for korttidsutleie av boligseksjoner.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) og Innst. 308 L (2016–2017).
Anmodningsvedtaket behandles i departementet nå. Oppfølging av vedtaket er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, side 200. Der står det at departementet forstår vedtaket slik at Stortinget ønsker at eierseksjonsloven får tilføyelser som regulerer i hvilken grad boliger i eierseksjonssameier kan leies ut via Airbnb og lignende. Det opplyses at departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i løpet av 2018.
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 707, 29. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som sikrer at Stortingets intensjon med en ervervsbegrensning i boligsameier blir fulgt.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) og Innst. 308 L (2016–2017).
Anmodningsvedtaket behandles i departementet nå. Oppfølging av vedtaket er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, side 200. Der står det at departementet oppfatter at Stortinget ønsker at eierseksjonsloven endres slik at ervervsbegrensningen i større grad blir etterlevd. Det opplyses at departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i løpet av 2018
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 709, 29. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede en utvidelse av ordningen med byvekstavtaler til å omfatte flere byområder og fortløpende vurdere nye programmer og virkemidler for distriktene.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt og Innst. 300 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er nærmere omtalt under programkategori 13.90 i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I henhold til Nasjonal transportplan 2018–2029 er de ni største byområdene omfattet av ordningen med bymiljø- og byvekstavtaler. Fram mot neste framlegg av Nasjonal transportplan, og på bakgrunn av erfaringene fra inngåtte avtaler, kan det være aktuelt å utrede en mulig utvidelse av ordningen til flere byområder. Regjeringen vurderer kontinuerlig virkemidler for distriktene for å sikre at de er tilpasset utfordringene. En vellykket regional- og distriktspolitikk forutsetter innsats på en rekke politikkområder. Samferdselssatsinger, skatte- og avgiftslettelser, differensiert arbeidsgiveravgift, inntektssystemet for kommunene, gode helsetjenester og utdanning er noen eksempler som har stor betydning for å få til en god regional utvikling og regional balanse. Kommunal- og moderniseringsdepartementet anser vedtaket som fulgt opp gjennom budsjettproposisjonen.
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 710, 29. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen se på hvordan «New Urban Agenda» på en hensiktsmessig måte kan implementeres i Norge, og komme tilbake til Stortinget med dette på en egnet måte.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt og Innst. 300 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er nærmere omtalt under programkategori 13.90 i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Departementet vil gi en nærmere vurdering av agendaen og ev behov for ytterligere norsk oppfølging i Prop. 1 S for 2019.
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 716, 30. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til utforming av nasjonal regulering som sikrer eiere i borettslag og sameier rett til å anlegge ladepunkt – med mindre det foreligger saklig grunn for at en slik etablering ikke kan finne sted.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Abid Q. Raja om å sikre at alle i borettslag og sameier får mulighet til å lade elbilene sine, samt opptrappingsplan for salg av nullutslippsbiler, jf. Dokument 8:70 S (2016–2017) og Innst. 315 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket behandles i departementet nå. Oppfølging av vedtaket er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, side 200. Der står det at departementet oppfatter at Stortinget ønsker at burettslagslagslova, i likhet med eierseksjonsloven, får en regel som gir beboerne rett til å anlegge ladestasjon for elbil. Det opplyses at departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i løpet av 2018.
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 717, 30. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan innføre krav til at nye bygg og bygg som underlegges større ombygginger, skal være ladeklare bygg.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Abid Q. Raja om å sikre at alle i borettslag og sameier får mulighet til å lade elbilene sine, samt opptrappingsplan for salg av nullutslippsbiler, jf. Dokument 8:70 S (2016–2017) og Innst. 315 S (2016–2017).
Vedtaket og bakgrunnen for vedtaket er gjengitt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, side 200. Departementet har gitt Direktoratet for byggkvalitet i oppdrag å vurdere hvilke problemstillinger vedtaket utløser, og gi anbefaling til hvordan anmodningsvedtaket skal følges opp. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 721, 30. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen redusere rapporteringsbyrden for innbyggere og næringsliv og sikre etterlevelse av «bare én gang»-prinsippet gjennom å legge frem en strategi for felles informasjonsforvaltning og økt maskin-til-maskin-kommunikasjon i offentlig sektor.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet omtaler på side 107 at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i brev av 9. august 2017 har fått overført ansvaret for koordineringen av oppfølgingen av anmodningsvedtaket fra Nærings- og fiskeridepartementet. Nærings- og fiskeridepartementet vil fortsatt ha ansvar for den næringsrettede delen av tiltaket. «Kun én gang»-prinsippet er forankret og utførlig omtalt i Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet, under kapittel 7 Informasjon til forvaltningen skal leveres kun én gang. Det er allerede igangsatt flere nasjonale tiltak for å operasjonalisere «kun én gang», blant annet utvikling av et felles rammeverk for informasjonsforvaltning og felles oversikt over data i offentlig sektor. Det er også planlagt flere tiltak for å øke maskin- til-maskin-kommunikasjon i offentlig sektor. En videre strategisk tilnærming til informasjonsforvaltning vil innebære å stille krav til gjenbruk av data på nærmere definerte saksområder. Departementet vil vurdere virkemidler for å kunne stille slike krav, herunder digitaliseringsrundskrivet og revisjon av Oppgaveregisterloven. Kommunal- og moderniseringsdepartementet anser dermed at vedtaket er fulgt opp.
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 845, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket om å ha en særlig oppmerksomhet rettet mot sørsamisk språk og sammenhengene mellom språk, kultur og næring, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med konkrete forslag til oppfølging av dette.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Kirsti Bergstø, Heidi Greni og Stein Erik Lauvås om å få utarbeidet og lagt fram en egen stortingsmelding om sørsamisk språk, kultur og næring, jf. Dok. 8:73 S (2016–2017) og Innst. 334 S (2016–2017).
Vedtaket og bakgrunnen for vedtaket er gjengitt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, side 151. Departementet uttaler her at departementet vil utrede saken og tar sikte på å komme tilbake til Stortinget på egnet måte i 2018.
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 870, 12. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en omtale for hvordan nye ferjesamband påvirker ferjetilskuddet til fylkene, eller hvordan de skal bli tatt opp i ordningen.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 128 S (2016–2017) Kommuneproposisjonen 2018 og Innst. 422 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på side 169-170 under Programkategori 13.70 i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det legges her opp til at kriteriedata for ferjer i kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene skal oppdateres jevnlig i likhet med de andre kriteriene i kostnadsnøkkelen. Det innebærer at eventuelle nye ferjesamband vil omfattes av utgiftsutjevningen i inntektssystemet, forutsatt at sambandet ellers tilfredsstiller vilkårene for å inkluderes i kriteriedata. Det er blant annet lagt til grunn at kriteriet ikke omfatter nye ferjesamband i samme område som det tidligere har vært et samband som ble nedlagt eller innkortet i forbindelse med ferjeavløsningsordningene. Det er også spesifisert at nye ferjesamband inkluderes i kriteriedata når det foreligger trafikktall som gjør det mulig å beregne kriteriet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet anser at vedtaket er fulgt opp.
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 872, 12. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen evaluere effekten av nye regler for midlertidige ansettelser i staten etter to års virketid. Resultatene skal drøftes med hovedsammenslutningene i staten og legges frem for Stortinget på egnet måte.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 94 L (2016–2017) Lov om statens ansatte mv. (statsansatteloven) og Innst. 424 L (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er redegjort for i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjettåret 2018 for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, side 54. Departementet har startet arbeidet, og evalueringen skal gjennomføres i løpet av de neste to årene. Departementet vurderer metode for kartlegging av status, og de nærmere detaljene for en evaluering. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 1004, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen gjøre en gjennomgang av prinsipper og retningslinjer for samarbeid mellom staten og private aktører, med siktemål å redusere offentlige aktiviteter i velfungerende private/kommersielle markeder. Gjennomgangen bør være klar i løpet av 2018.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Pål Farstad og Sveinung Rotevatn om en gjennomgang av statens organisering og utbredelse med formål å redusere offentlig aktivitet i velfungerende kommersielle markeder, jf. Dokument 8:80 S (2016–2017) og Innst. 481 S (2016–2017).
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i sin budsjettproposisjon Prop. 1 S (2017–2018), side 108, orientert om at departementet vurderer oppfølging og tar sikte på å komme tilbake til saken i løpet av 2018.
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 1103, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen redegjøre for konsekvensene av endringene i kompensasjonsordningen etter bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift for næringslivet i distriktene.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017 og Innst. 401 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er redegjort for i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjettåret 2018 for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, side 128. Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift var en indirekte kompensasjonsordning, som i hovedsak har gått til offentlige investeringer. Det gjør det krevende å redegjøre for konsekvensene av endringene i kompensasjonsordningen etter bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift for næringslivet i distriktene. De fysiske investeringene er nå gjennomført og vil ha positive effekter også fremover. Næringslivet vil med en avvikling etter 2017 være indirekte kompensert gjennom en periode på 14 år. Dette er lang tid for en kompensasjonsordning. Næringslivet har hatt god tid til å tilpasse seg avgiftsnivået. Kommunal- og moderniseringsdepartementet anser at vedtaket er fulgt opp.
Kommunal- og forvaltningskomiteen har ikke bemerket saken i Innst. 16 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 1108, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen raskt vurdere overføring av eiendommen som i dag er i bruk av Stiftelsen Nidaros Pilegrimsgård fra Statsbygg til andre aktører.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017 og Innst. 401 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket behandles i departementet nå. Oppfølging av vedtaket er nærmere omtalt under programkategori 13.30 i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, side 84. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av 2018.
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 1111, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og gå i dialog med Oslo kommune om Oslo Sør-midlene, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 med et forslag til en eventuell videreføring eller alternativ innretning av ordningen.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017 og Innst. 401 S (2016–2017). Oppfølging av vedtaket er nærmere omtalt under programkategori 13.90 i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet anser at anmodningsvedtaket med dette ble fulgt opp.
I Innst. 16 S (2017–2018), side 76, ba komiteens flertall om at kap. 590 post 65 økes med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag. Denne økningen vil i sin helhet gå til områdesatsingen i Oslo sør som anmodningsvedtaket omhandler. En nærmere omtale av oppfølgingen av Oslo sør-satsingen vil bli gitt i Prop. 1 S for 2019.»
2.9 Kulturdepartementet
Vedtak nr. 79, 29. november 2016
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til fremtidig organisering og drift av Norges Postmuseum i statsbudsjettet for 2018.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 31 (2015–2016) Postsektoren i endring, jf. Innst. 76 S (2016–2017).
Kulturdepartementet gjorde rede for oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 146. Lillehammer museum har en særskilt avtale med Posten Norge AS, der Lillehammer museum er tillagt et forvaltnings- og formidlingsansvar for Postmuseets samlinger. Avtalen innebærer at Lillehammer museum årlig mottar 7 mill. kroner fra Posten Norge AS. Avtalen gjelder fram til 31. desember 2019, men begge parter kan si den opp med 18 måneders skriftlig varsel. I samråd med involverte departementer vil Kulturdepartementet se nærmere på løsninger for framtidig organisering og drift av Norges Postmuseum.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 33, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for rettighetsutøvere som ønsker å utvikle kommersielle produkter knyttet til sine egne åndsverk.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 2 S (2016–2017), jf. Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1-5 (2016–2017).
Kulturdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 148 at anmodningsvedtaket anses som fulgt opp ved at regjeringen har fremmet forslag til ny åndsverklov for Stortinget 5. mars 2017 i Prop. 104 L (2016–2017).
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 34, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen sikre en likeverdig behandling i tildeling av midler til regionale filmfond.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 2 S (2016–2017), jf. Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017).
Kulturdepartementet gjorde rede for oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 148–149. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp ved at departementet tar sikte på å presentere en ny modell for fordeling av tilskudd til regionale filmfond etter at tildelingen for 2018 er gjennomført og ordningen deretter er evaluert. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 45, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere å sikre tilskudd til egenorganisert idrett, herunder paraplyorganisasjon/felles styringsorgan for egenorganisert idrett ved tildeling av tippemidler.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017 og Innst. 2 S (2016–2017).
Kulturdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 145 at anmodningsvedtaket ble fulgt opp i Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i Statsbudsjettet 2017, jf. omtale s. 35–37. I budsjettforliket ble det vedtatt en bevilgning på 2 mill. kroner til et ressurssenter for egenorganisert idrett, jf. Revidert nasjonalbudsjett 2017, vedtak 1051. Senteret skal veilede og legge til rette for aktivitet som drives egenorganisert og utenfor de etablerte idrettsorganisasjonene.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader.
Departementet opplyser videre at tilskudd til etablering og drift av et slikt senter ble lyst ut og tildelt 2017, og anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 46, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag som kan stimulere til bruk av norsk musikk hos radiotilbydere og kanaler i DAB-nettet forbindelse med overgangen til DAB-radio.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 2 S (2016–2017), jf. Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1-5 (2016–2017).
Kulturdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 149 at anmodningsvedtaket er fulgt opp under kap. 335, post 74 i budsjettproposisjonen ved at programproduksjoner og utviklingsprosjekter som stimulerer til bruk av norsk musikk, gis prioritet innenfor tilskuddsordningen for lokale lyd- og bildemedier i 2018.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette.»
Vedtak nr. 111, 7. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen følge slukkingen av FM-nettet nøye, og løpende sikre seg at beredskapen ikke rammes og at dekningsgraden blir oppfylt i tråd med Stortingets forutsetninger.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 99 S (2016–2017), jf. Dokument 8:10 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Janne Sjelmo Nordås, Heidi Greni, Anne Tingelstad Wøien og Jenny Klinge om utsatt slukking av FM-nettet.
Kulturdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 149 at anmodningsvedtaket er fulgt opp i Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i Statsbudsjettet 2017 s. 33–35 der Stortinget ble orientert om erfaringene med FM-slukking og hvilke tiltak som er iverksatt for å følge opp at beredskap og dekning er i samsvar med Stortingets forutsetninger. Det ble konkludert på bakgrunn av erfaringene fra de to første slukkeregionene at publikum i stor grad har vært forberedt på teknologiskiftet, og at overgangen har forløpt udramatisk.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette, og departementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp.»
Vedtak nr. 230, 14. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen å sørge for at Stortinget fortsatt skal ha hånd om bevilgningene knyttet til språkpolitiske tiltak og språkorganisasjoner.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 14 S (2016–2017), jf. Prop. 1 S (2016–2017).
Kulturdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 146 at anmodningsvedtaket anses som fulgt opp ved at forslag til tilskudd til språkorganisasjoner spesifiseres for hver enkelt organisasjon i budsjettproposisjonens vedlegg II.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette.»
Vedtak nr. 231, 14. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen om at det igangsettes en revidering av arkivloven av 1999.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 14 S (2016–2017), jf. Prop. 1 S (2016–2017). Det vises her til at arkivloven ble laget før digitalisering og bruk av data, og at loven av den grunn har flere mangler.
Kulturdepartementet gjorde rede for oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 146–147. Anmodningsvedtaket følges opp ved at det er oppnevnt et lovutvalg som skal gi anbefalinger om endringer i arkivloven. Videre opplyses det at utvalget vil avgi innstilling 1. mars 2019 og at regjeringen på bakgrunn av innstillingen vil omtale status for lovarbeidet i Prop. 1 S (2019–2020).
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette.»
Vedtak nr. 232, 14. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen, om nødvendig gjennom forskriftsendringer, legge til rette for at bydelsaviser som mister tilskudd som følge av endringen i Forskrift om produksjonstilskudd til nyhetsmedier mv. i 2014, får produksjonstilskudd inntil Mediemangfoldsutvalgets rapport og stortingsmeldingen i etterkant av denne er ferdigbehandlet.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 14 S (2015–2016), jf. Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Kulturdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 149 at anmodningsvedtaket er fulgt opp med midlertidig forskrift 27. juni 2017 nr. 1053 om produksjonstilskudd til bydelsmedier. Forskriften sikrer at bydelsaviser som mistet retten til tilskudd i forbindelse med omleggingen av tilskuddsordningen i 2014 får produksjonstilskudd inntil videre.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette.»
Vedtak nr. 431, 17. januar 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede lov om medieansvar, herunder legge til rette for en teknologinøytral lovgivning, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utredningen bør blant annet omfatte redaktørens ansvar for redaksjonelt stoff, ansvar for brukergenerert innhold, kildevernets beskyttelse og adgangen til å etterforske medienes kilder.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 155 S (2016–2017), jf. Dokument 8:102 S (2015–2016).
Kulturdepartementet gjorde rede for oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13. s 149. Vedtaket følges opp av Kulturdepartementet i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette.»
Vedtak nr. 434, 17. januar 2017
«Stortinget ber regjeringen i dialog med fagetatene vurdere om opprettelse av en særskilt støtteordning for privatarkiv bør være et prioritert virkemiddel i privatarkivsatsingen og hvordan en slik ordning kan innrettes for å treffe alle institusjoner som oppbevarer arkiv, også museer.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Dokument 8:177 S (2015–2016) og Innst. 157 S (2016–2017).
Kulturdepartementets oppfølging av anmodningsvedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 147 med henvisning til oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 1115, 21. juni 2017 s. 148.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette, og departementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp.»
Vedtak nr. 436, 17. januar 2017
«Stortinget ber regjeringa vurdere ein revisjon av kulturlova, der ulike kulturtiltak, herunder relevant lovgjeving om arkiv, bibliotek og museum, vert sett i samanheng gjennom ei forenkling og samling av dagens oppstykka regelverk på feltet og der dei statlege kulturforpliktingane vert konkretisert.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentet som ligg til grunn for oppmodingsvedtaket er representantframlegg frå Sveinung Rotevatn på vegne av Venstre i samband med handsaminga av Dokument 8:117 S (2015–2016) og Innst. 157 S (2016–2017) om å atterskipa stønadsordninga for privatarkiv.
Oppfølging av vedtaket er omtala i pkt. 13 s. 147 i Prop. 1 S (2017–2018) for Kulturdepartementet. Det vert opplyst at nogjeldande kulturlov (Lov 29. juni 2007 nr. 89 om offentlege styremakters ansvar for kulturverksemd) er ei generell lov som berre på overordna nivå strekar under det ansvaret offentlege styresmakter har på kulturfeltet. Vidare vert det synt til at spørsmålet om å samla lovgjeving og regelverk som regulerer ansvaret åt offentlege styresmakter på kulturfeltet, vert utgreidd i samband med arbeidet med ny kulturmelding.
Flertallet av familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikkje merknadar til dette. Departementet melder at regjeringen vil kome attende til Stortinget når kulturmeldingen blir lagt fram.»
Vedtak nr. 486, 7. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig vurdering av museumsreformen så langt og synliggjøre framtidsutfordringer i et helhetlig museumstilbud.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er representantforslag 13 S (2016–2017) fra stortingsrepresentantene Hege Haukeland Liadal, Svein Harberg, Geir Jørgen Bekkevold, Ib Thomsen og Rasmus Hansson om en helhetlig vurdering av museumsreformen så langt, jf. Dok 8:13 S (2016–2017) og Innst. 196 S (2016–2017).
Kulturdepartementet gjorde rede for oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 147. I samarbeid med museumsseksjonen i Norsk kulturråd, har Kulturdepartementet startet et arbeid med å sammenstille eksisterende kunnskap og innhente ny kunnskap om museumsreformen så langt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når materialet er ferdig sammenstilt og analysert.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette.»
Vedtak nr. 612, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at ulike trossamfunn og religiøse ledere involveres i opplæring/informasjon om vold og overgrep.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 247 S (2016–2017), jf. Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021).
Kulturdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 151 at anmodningsvedtaket blir fulgt opp ved revisjon av forstanderveilederen for trossamfunn og i Kulturdepartementets utredningsarbeid vedrørende kurstilbud for ledere i tros- og livssynssamfunn. Forstanderveilederen er et hjelpemiddel for fylkesmennene i deres tilsyn med trossamfunn, og den gir rettledning til forstandere om blant annet forstandernes lovpålagte oppgaver og arbeid mot vold og overgrep i trossamfunn.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette. Departementet opplyser videre at Stortinget vil bli informert om arbeidet med forstanderveilederen og kurstilbud for ledere i trossamfunn i Prop. 1 S (2018–2019).»
Vedtak nr. 636, 2. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen sette minstegrensen i søknadsgrunnlag for Norsk Tippings overskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner til 10 millioner kroner.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – Ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk og Innst. 250 S (2016–2017).
Kulturdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 145 at anmodningsvedtaket følges opp gjennom forslag til nytt regelverk for fordelingen av overskuddet til Norsk Tipping AS til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Forslaget ble sendt på høring, med høringsfrist 10. november 2017.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader. Departementet opplyser videre at ny forskrift vil tre i kraft tidlig i 2018, og anser med denne oppfølgingen anmodningsvedtaket som fulgt opp.»
Vedtak nr. 638, 2. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen innen to år evaluere effektene av at det åpnes for at spillere kan delta i hovedbingospill via internett.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 250 S (2016–2017), jf. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – Ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk.
Kulturdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 150 at anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp når regelverksendringene for bingo er trådt i kraft. Disse forventes å tre i kraft første halvdel av 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette.»
Vedtak nr. 639, 2. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med arbeidet med en ny lov på pengespillfeltet, om å foreta en bred og ekstern evaluering av Norsk Tippings og Norsk Rikstotos organisering og praksis, for å se på hvordan målet om å redusere negative sosiale konsekvenser best mulig kan oppnås. Herunder skal det gjøres en evaluering av selskapenes spillportefølje og hvorvidt dagens praksis for markedsføring og annen medieeksponering kan grunngis med kanaliseringshensyn.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 250 S (2016–2017), jf. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – Ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk.
Kulturdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 150 at anmodningsvedtaket følges opp i forbindelse med arbeidet med ny lov på pengespillfeltet.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette.
Departementet opplyser videre at oppdraget lyses ut eksternt tidlig i 2018, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når saken er ferdig utredet.»
Vedtak nr. 640, 2. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere en endring av Forskrift til lov om lotterier m.v. § 5, punkt 4, med mål om å myke opp forbudet mot interaktive trekninger distribuert via elektroniske kommunikasjonsnett slik at flere aktører kan gis tillatelse til for eksempel å selge skrapelodd via mobilapplikasjoner.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 250 S (2016–2017), jf. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – Ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk.
Kulturdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 150 at vedtaket blir fulgt opp i samarbeid med Lotteritilsynet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når saken er ferdig vurdert.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette.»
Vedtak nr. 776, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen foreta følgende endring av NRK-plakaten slik at § 3 blir lydende: NRK skal ha eit sjølvstendig ansvar for å bidra til det norske mediemangfaldet (regionalt og nasjonalt).»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 332 S (2016–2017), jf. Meld. St. 15 (2016–2017) Eit moderne og framtidsretta NRK – Finansiering og innhaldsplikter.
Kulturdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 150 at anmodningsvedtaket blir fulgt opp ved at den nye NRK-plakaten blir formelt fastsatt i NRKs vedtekter i ekstraordinær generalforsamling høsten 2017.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette. Departementet opplyser videre at ekstraordinær generalforsamling ble avholdt 19. desember 2017, og anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.»
Vedtak nr. 777, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen foreta følgende endring av NRK-plakaten slik at § 5 blir lydende: § 5 NRK skal styrkje det norske og dei samiske språka, og styrkje norsk og samisk identitet og kultur. Ein stor del av tilbodet skal ha norsk forankring og avspegle det kulturelle mangaldet i folket. NRK skal ha daglege sendingar for den samiske befolkninga. NRK skal ha program for nasjonale og språklege minoritetar. NRK skal formidle innhald frå Norden og medverke til kunnskap om nordiske samfunnstilhøve, kultur og språk.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 332 S (2016–2017), jf. Meld. St. 15 (2016–2017) Eit moderne og framtidsretta NRK – Finansiering og innhaldsplikter.
Kulturdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 150 at anmodningsvedtaket blir fulgt opp ved at den nye NRK-plakaten blir formelt fastsatt i NRKs vedtekter i ekstraordinær generalforsamling høsten 2017.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette.
Departementet opplyser videre at ekstraordinær generalforsamling ble avholdt 19. desember 2017, og anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.»
Vedtak nr. 1047, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen iverksette en bred utredning av samfunnets arkivfunksjoner, med særlig vekt på regionale arkivtjenester, nasjonalt samspill og håndtering av digitale utfordringer.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 484 S (2016–2017), jf. Dokument 8:139 S (2016–2017).
Kulturdepartementet gjorde rede for oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2017–2018, pkt.13 s. 147–148. Det vises til oppfølgingen av vedtak nr. 231, 14. desember 2016 om revidering av arkivlova, og departementet ser disse anmodningsvedtakene i sammenheng. Beskrivelsen av utfordringer og utviklingstrekk i og for arkivene inngår som en del av arkivlovutvalgets mandat.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette, og departementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp.»
Vedtak nr. 1048, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen styrke momskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner gjennom en opptrappingsplan og utvikling av ordningen som sikrer at midlene kommer organisasjoner som er basert på frivillighet til gode.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:102 S (2016–2017) og Innst. 478 S (2016–2017).
Kulturdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 145 at departementet arbeider med forslag til enkelte endringer i forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner. Målet er å sikre at ordningen fortsatt er enkel og ubyråkratisk, fremmer frivillig aktivitet og er mest mulig treffsikker for både små og store organisasjoner. Rammene for tilskuddsordningen vil bli vurdert i de årlige budsjettprosessene. Gjennom budsjettforliket ble bevilgningsforslaget 2018 økt med 75 mill. kroner. Forslag til ny forskrift for ordningen ble sendt på høring 11. desember med frist 12. mars 2018.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) gjengitt vedtaket av 20. juni 2017. Departementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp.»
Vedtak nr. 1115, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere oppretting av en fast støtteordning for privatarkiv over tippemidlene. Det skal vurderes om ordningen skal administreres av Riksarkivaren og om alle institusjoner som oppbevarer arkiv, også museer, skal gis adgang til å søke midler gjennom ordningen.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 401 S (2016–2017).
Kulturdepartementet gjorde rede for oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 148. Det vises til at Arkivverket disponerer 10 mill. kroner av tippemidlene (Norsk Tippings spilleoverskudd) til styrking og tilgjengeliggjøring av samfunnets arkiver. For 2017 er midlene som øremerkes private arkiver økt fra 2 mill. kroner til 6 mill. kroner, og det er åpnet for at alle institusjoner som oppbevarer privatarkiv, også museer, skal kunne søke om tilskudd. Departementet opplyste videre at med denne oppfølgingen anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette.»
2.10 Kunnskapsdepartementet
Vedtak nr. 7, 11. oktober 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere en gjennomgang av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (NKVS) og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2017. Kvalitetsvurderingssystemet skal ivareta skolens brede kunnskapssyn, bygge på tillit til lærerne og legge til rette for økt profesjonelt handlingsrom.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet, jf. Innst. 19 S (2016–2017). Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 57.
Departementet mener at vedtaket er fulgt opp gjennom Stortingets behandling av Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen, jf. Innst. 432 S (2016–2017). I meldingen skriver departementet at hovedtrekkene i kvalitetsvurderingssystemet skal videreføres. Departementet vil vurdere behovet for å gjøre enkelte justeringer som følge av fagfornyelsen. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 8, 11. oktober 2016
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med lærer- og skolelederorganisasjoner vurdere hva sektoren trenger i det lokale arbeidet med læreplan, og utarbeide støttemateriell/veiledninger for å underlette dette arbeidet.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet, jf. Innst. 19 S (2016–2017). Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 58.
Departementet vil følge opp vedtaket i arbeidet med den fagfornyelsen som er varslet i Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. For å lykkes i arbeidet med fagfornyelsen og implementeringen av nye læreplaner skal det gjennom hele prosessen bli lagt til rette for god involvering av både lærer- og skolelederorganisasjonene. Departementet mener derfor at vedtaket ivaretas. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 9, 11. oktober 2016
«Stortinget ber regjeringen sikre at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet, jf. Innst. 19 S (2016–2017). Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 58.
Departementet vil følge opp vedtaket i arbeidet med den fagfornyelsen som er varslet i Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. I den faglige fornyelsen skal læreplanene fremdeles være kompetansebaserte, og de skal ha mål for elevenes forventede læringsutbytte etter avsluttet opplæring på de ulike trinnene. Det innebærer at det fremdeles skal være lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal brukes i undervisningen. Departementet mener derfor at vedtaket ivaretas. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 10, 11. oktober 2016
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med arbeidet med å fornye læreplanens generelle del og fagfornyelsen sikre et verdiløft i skolen gjennom bedre å innlemme formålsparagrafens fellesverdier i alle fag og på alle nivåer i skolen.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet, jf. Innst. 19 S (2016–2017). Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 58.
Departementet vil følge opp vedtaket gjennom Overordnet del av læreplanverket og den fagfornyelsen som er varslet i Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Den overordnede delen av læreplanverket, som ble fastsatt 1. september 2017, skal være førende for utviklingen av læreplaner for fag. Departementet mener derfor at vedtaket ivaretas. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 11, 11. oktober 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan de praktisk-estetiske fagene i skolen kan styrkes på kort og lang sikt. Planen må også omhandle rekruttering av kvalifiserte lærere til de praktisk-estetiske fagene.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet, jf. Innst. 19 S (2016–2017). Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 56.
Regjeringen vil heve statusen til de praktiske og estetiske fagene i grunnskolen, som er musikk, kunst og håndverk, kroppsøving og mat og helse. Regjeringen har allerede iverksatt flere tiltak som omfatter de praktiske og estetiske fagene. I løpet av 2018 vil departementet legge fram en strategi for de praktiske og estetiske fagene som vil gi en oversikt over de tiltakene som skal bidra til å styrke fagene på kortere og lengre sikt. Departementet mener derfor at vedtaket ivaretas. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 12, 11. oktober 2016
«Stortinget ber regjeringen sørge for at innovasjons- og entreprenørskapskompetanse vektlegges og inkluderes i fornyelsen av fag og læreplanarbeidet.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet, jf. Innst. 19 S (2016–2017). Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 58.
Departementet vil følge opp vedtaket i arbeidet med den fagfornyelsen som er varslet i Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Innovasjon og entreprenørskapskompetanse vil bli integrert i kompetansemål i de fagene hvor det er faglig relevant. Departementet mener derfor at vedtaket ivaretas. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 13, 11. oktober 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere å sette av tid på timeplanen til å jobbe med tema som klassemiljø, elevmedvirkning, holdningsarbeid og livsmestring, og komme tilbake til Stortinget om dette på egnet måte. Stortinget forutsetter at regjeringen henter inn vurderinger og synspunkter fra sektor i dette arbeidet.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet, jf. Innst. 19 S (2016–2017). Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 58.
Departementet vil følge opp vedtaket i arbeidet med Overordet del og den fagfornyelsen som er varslet i Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Emnene som blir nevnt i vedtaket, vil bli inkludert i læreplaner for fag der det er faglig relevant. Livsmestring er for eksempel ett av tre tverrfaglige temaer som blir omtalt i Overordnet del, og som vil bli en del av læreplaner for noen fag. Departementet mener derfor at vedtaket ivaretas. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 14, 11. oktober 2016
«Stortinget ber regjeringen om ikke å innføre en ny eksamensordning der alle elever må avlegge eksamen i engelsk, matematikk og norsk.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet, jf. Innst. 19 S (2016–2017). Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 59.
Regjeringen vil ikke innføre en ny eksamensordning som varslet i Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Dagens trekkordning ved sentralt gitt eksamen på 10. trinn vil bli videreført. Departementet mener derfor at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 15, 11. oktober 2016
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå hvordan standpunktvurdering og eksamen samlet sett kan gi pålitelig og relevant informasjon om elevenes kompetanse, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan vurderingssystemene bedre kan legge til rette for elevenes læring.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet, jf. Innst. 19 S (2016–2017). Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 59.
Departementet mener det kan være behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget om vurderingssystemet for å kunne vurdere hvordan standpunkt og eksamen samlet sett kan gi mer pålitelig og relevant informasjon om elevens kompetanse. Departementet vil derfor følge opp vedtaket i arbeidet med den fagfornyelsen som er varslet i Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Departementet mener derfor at vedtaket ivaretas. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 17, 11. oktober 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en ordning for økt fleksibilitet i den nasjonale timefordelingen som ivaretar hensynet til de praktisk-estetiske fagene.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet, jf. Innst. 19 S (2016–2017). Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 60.
Regjeringen gjennomfører ikke tiltaket om å øke fleksibiliteten i fag- og timefordelingen slik det ble varslet i Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Regjeringen har vurdert flere alternativer, slik det er redegjort for i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet. Departementet har kommet til, blant annet på bakgrunn av tilbakemeldinger fra skoler, at en ytterligere økning av fleksibiliteten trolig ikke vil styrke de praktiske og estetiske fagene. Departementet mener derfor at anmodningsvedtaket er ivaretatt med drøftingen i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 65, 22. november 2016
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en nasjonal evaluering av skolefritidsordningen (SFO) og følge den opp med en stortingsmelding.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Bakgrunnen for vedtaket er representantforslag om å endre skolefritidsordningen (SFO) til en aktiv fritidsordning og styrke kvaliteten i tilbudet, jf. Dokument 8:114 S (2015–2016) og Innst. 69 S (2016–2017). Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 60.
Utdanningsdirektoratet har igangsatt en evaluering av SFO for elever på 1.–4. trinn og SFO for elever med særskilte behov på 1.–7 trinn. Evalueringen, som gjennomføres av NTNU Samfunnsanalyse, skal være ferdig innen utgangen av 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med nærmere oppfølging av anmodningsvedtaket på et senere tidspunkt. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader til dette.»
Vedtak nr. 67, 22. november 2016
«Stortinget ber regjeringen utrede en endring av opplæringslova § 2-5 og andre mulige tiltak som kan sikre elever på ungdomsskolen rett til opplæring på hovedmålet og rett til å tilhøre en egen målformgruppe, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er representantforslag om å sikre alle elever i grunnskole rett til opplæring på hovedmålet sitt, jf. Dokument 8:116 S (2015–2016) og Innst. 68 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 60. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å estimere de økonomiske konsekvensene av å endre opplæringsloven § 2-5 fjerde ledd til å gjelde hele grunnskolen. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 69, 22. november 2016
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at den nye campusen på NTNU utvikles med ambisiøse miljøløsninger inkludert bygningsmasse som produserer mer energi enn den bruker, utslippsfrie transportløsninger og annen infrastruktur som kan stimulere til både ny forskning og nye arbeidsplasser.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om å gjøre ny campus for NTNU til en spydspiss for bærekraftsløsninger, jf. Dokument 8:128 S (2015–2016) og Innst. 87 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 193. Prosjektet er ennå i en tidlig fase og videre arbeid med prosjektet vil pågå over flere år, slik at det er mulig å gjøre bruk av framtidige teknologiske nyvinninger. Utviklingen på teknologi- og miljøfeltet går raskt og den vil få betydning for løsningene som velges og kostnadsrammen for prosjektet. Departementet mener derfor at vedtaket ivaretas. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ingen merknader.»
Vedtak nr. 72, 22. november 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i reglene for fravær i videregående opplæring på bakgrunn av erfaringer med fraværsgrensen så langt. Særlig bør det vurderes større mulighet for skjønn til skoleeier, egenmelding for foreldre/foresatte eller myndige elever ved sykdom eller andre velferdsgrunner, og at kjøreopplæring som må finne sted i skoletida, kan gi rett til fravær uten at det påvirker vurderingsgrunnlaget.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Bakgrunnen for vedtaket er Stortingets behandling av representantforslag om å endre reglene for fravær i videregående opplæring, jf. Dokument 8:1 S (2016–2017) og Innst. 64 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 60. Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom et igangsatt arbeid med å vurdere og evaluere fraværsgrensen. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 25, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for og omfanget av offentlig finansierte boløsninger for elever i videregående opplæring, og eventuelt utrede alternative tiltak, herunder konsekvenser av å innlemme boliger for elever i videregående opplæring i Husbankens tilskuddsordning til studentboliger.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2017, jf. Innst. 12 S (2016–2017) og Prop. 1 S (2016–2017). I Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 61, informerer departementet om at Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å kartlegge omfanget av offentlig finansierte boløsninger for elever i videregående opplæring. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om oppfølgingen av vedtaket i budsjettproposisjonen for 2019. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader til dette.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 26, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om kriteriene for innlemming av nye akkrediterte private høgskoletilbud i de statlige finansieringsordningene.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket er fra Innst. 2 S (2016–2017), jf. Prop. 1 S (2016–2017). Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 201. Komiteen påpeker behovet for å sikre at kriteriene for å innlemme nye akkrediterte private høyskoletilbud i de statlige finansieringsordningene bidrar til likebehandling og forutsigbarhet, jf. Innst. 12 S (2017–2018).
Kunnskapsdepartementet satte ned en ekspertgruppe med representanter fra universitets- og høyskolesektoren 1. desember 2016. Ekspertgruppen leverte en rapport til departementet 2. juni 2017. Hovedforslaget i rapporten er institusjonsakkreditering som kriterium for å kunne motta statstilskudd for private høyskoler. Departementet vil komme tilbake til saken i 2018. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader til dette.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 32, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring i barnehagelovens § 12 a slik at barn som fyller ett år senest innen utgangen av november det året det søkes om barnehageplass, etter søknad har rett til å få plass i barnehagen fra fylte ett år i samsvar med denne loven med forskrifter.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er pkt. 32 i forslag nr. 100 fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. Innst. 2 S (2016–2017) og Meld. St. 1 (2016–2017).
Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom utvidelsen av rett til barnehageplass til å omfatte barn som fyller ett år innen utgangen av november, jf. Prop. 101 L (2016–2017) Endringer i barnehageloven (rett til barnehageplass for barn født i november m.m.) og Innst. 325 L (2016–2017). Endringen i retten til plass trådte i kraft 1. august 2017. Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, s. 136-137. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader til dette.»
Vedtak nr. 310, 17. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen sørge for at dekningen av friskolers merverdiavgiftutgifter for voksne elever som ikke har rettskrav på videregående opplæring blir fullt ut kompensert gjennom forhøyet tilskuddssats fra 1. januar 2017.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2017, jf. Innst. 12 S (2016–2017) og Prop. 1 S (2016–2017). Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 61.
Kunnskapsdepartementet mener vedtaket er fulgt opp gjennom Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Prop. 130 LS (2016–2017), jf. Innst. 401 S (2016–2017). Merverdiavgift på drifts- og investeringsutgifter knyttet til elever uten rettskrav til opplæringen ble innlemmet i ordningen med merverdiavgiftskompensasjon med virkning fra 1. januar 2017. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader til dette.»
Vedtak nr. 321, 17. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017 komme tilbake til Stortinget med en vurdering av på hvilken måte leirskole eller tilsvarende opplegg kan sikres gjennom læreplanen»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2017, jf. Innst. 12 S (2016–2017). Regjeringen gjorde rede for saken i forbindelse med forslaget til revidert budsjett for 2017, jf. Prop. 129 S (2016–2017), side 16-17. Saken er også omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 82.
Etter opplæringsloven § 2–3 kan en del av undervisningstiden brukes til leirskoleopplæring. Opplæringsloven inneholder imidlertid ingen lovhjemmel som gir departementet mulighet til å forplikte kommunene til å tilby leirskole eller andre overnattingsturer i skolens regi til alle elever gjennom en forskriftsendring eller en endring i læreplanene. Om kommunene skulle forpliktes til å tilby leirskole eller andre overnattingsturer til alle elever, må opplæringsloven endres. Stortinget tok redegjørelsen til orientering, jf. Innst. 401 S (2016–2017). Departementet mener dermed at vedtaket er fulgt opp. Flertallet i utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) heller ikke merknader til saken.»
Vedtak nr. 322, 17. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den varslede fagfornyelsen legge opp til en ny eksamensordning for engelsk i videregående opplæring som ikke hindrer nødvendig yrkesretting av fellesfagene.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet, jf. Innst. 19 S (2016–2017). Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 61.
Departementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å følge opp vedtaket i arbeidet med den fagfornyelsen som er varslet i Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Departementet mener derfor at vedtaket ivaretas. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 323, 17. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen utrede og initiere opprettelse av et nasjonalt senter for innovasjon i utdanningssystemet.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2017, jf. Innst. 12 S (2016–2017). Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 61, der det vises til relevante punkter i Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen. I tråd med meldingen innlemmes de nasjonale sentrene i sine respektive vertsinstitusjoner fra 1. januar 2018. Dette er blant annet et ledd i å styrke universitets- og høgskolesektorens kompetanse og kapasitet til å samarbeide med skolesektoren om innovasjon og kompetanseutvikling i begge sektorene. På denne bakgrunnen mente departementet at det ikke var ønskelig å opprette et nasjonalt senter for innovasjon. Som et resultat av forliket om 2018-budsjettet er det bevilget 10 mill. kroner til et senter for entreprenørskap i skolen ved Høgskolen Innlandet/Østlandsforskning, jf. Innst. 12 S (2017–2018). Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.»
Vedtak nr. 324, 17. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av hvordan Nordområdesenteret kan styrkes for å ivareta stadig økende oppgaver, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket er fra Innst. 12 S (2016–2017), jf. Prop. 1 S (2016–2017).
Regjeringen foreslo i Prop. 129 S (2016–2017) å øke bevilgingen til Nord universitet i 2017 for å styrke aktiviteten ved Nordområdesenteret. Finanskomiteen viste til regjeringens forslag i sin innstilling, jf. Innst. 401 S (2016–2017), s. 66. For utdypende omtale vises det til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 199. Departementet anser vedtaket som fulgt opp. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader til saken.»
Vedtak nr. 325, 17. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen om å legge til rette for at norske fagtidsskrifter konverteres til Open Access-tidsskrifter som gjøres tilgjengelig for alle, og å vurdere hvilke finansielle løsninger som best kan bidra til dette.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket er fra Innst. 12 S (2016–2017), jf. Prop. 1 S (2016–2017).
Departementet viser til Meld. St. 25 (2016–2017) Humaniora i Norge, der regjeringen foreslo å støtte et nasjonalt konsortium for innkjøp av åpne tidsskrifter i humaniora og samfunnsfag i en prøveperiode fra 2017–2020. Dette ble fulgt opp i Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017 og i Prop. 1 S (2017–2018), se utdypende omtale s 232. Regjeringen la også frem nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler i august 2017. Departementet anser vedtaket som fulgt opp. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader til oppfølgingen.»
Vedtak nr. 462, 21. februar 2017
«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med å foreslå endring i folkehøyskoleloven slik at det åpnes opp for å kunne drive folkehøyskole på Svalbard.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandlingen av Dok. 8:20 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 166. Departementet sendte høsten 2017 på høring et forslag om å utvide virkeområdet til folkehøgskoleloven til også å gjelde på Svalbard, og tar sikte på å legge frem en lovproposisjon for Stortinget i vårsesjonen 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken senere. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader til oppfølgingen.»
Vedtak nr. 472, 23. februar 2017
«Stortinget ber regjeringen framskaffe et kunnskapsgrunnlag om den reelle situasjonen i Skole-Norge vedrørende klassestørrelse og lærertetthet for hvert av grunnskolens trinn.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget fattet vedtaket i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:6 S (2016–2017) og Dokument 8:129 S (2016–2017), jf. Innst. 183 S (2016–2017). Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 61-62.
Utdanningsdirektoratet har lyst ut et oppdrag om å gjennomføre en undersøkelse rettet mot skolene, som skal kartlegge klassestørrelsen i et representativt utvalg skoler, og dessuten gi mer kunnskap om praksis ved noen skoler gjennom intervjuer.
Når det gjelder lærertetthet, har departementet vurdert om skolene skal rapportere mer inn til GSI, slik at vi kan få tall for hvert klassetrinn, men har funnet ut at rapporteringsbyrden blir uforholdsmessig stor, samtidig som tallene ikke vil bli nøyaktige på grunn av måten lærertetthet regnes ut på. Utdanningsdirektoratet vil likevel vurdere om de skal ta inn ekstra rapportering på 1. trinn.
Utdannings- og forskningskomiteen hadde ikke merknader til departementets oppfølging av vedtaket i Innst. 12 S (2017–2018). Stortingets vedtak om en lærernorm i grunnskolen fra og med skoleåret 2018–19, jf. Innst. 2 S (2017–2018), medfører imidlertid at Kunnskapsdepartementet vil vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å utføre en frittstående undersøkelse av klassestørrelse nå, eller om denne kartleggingen i stedet bør inngå som en del av evalueringen av innføringen av lærernormen, som følger av vedtaket om denne. Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.»
Vedtak nr. 473, 23. februar 2017
«Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan Stortingets vedtak fra 18. juni 2003, om at klassedelingstallet skal ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsen om klassedeling er opphevet, blir fulgt opp.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget fattet vedtaket i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:6 S (2016–2017) og Dokument 8:129 S (2016–2017), jf. Innst. 183 S (2016–2017). Oppfølgingen er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018), side 62.
Det omtalte plenumsvedtaket fra 2003 har etter instruks fra Kunnskapsdepartementet blitt fulgt opp i en årrekke av det statlige tilsynet (fylkesmennene). Fra 2014 er tilsynet endret til å i større grad vurdere elevenes utbytte av læringen. Denne innfallsvinkelen til tilsyn kan fange opp mye mer av hva som er viktig enn bare å vurdere gruppestørrelsen. Opplæringsloven § 8-2 stiller krav om at elevene skal undervises i grupper som er pedagogisk forsvarlig. Både skolen og skoleeiere er rettslig forpliktet til å ha system og praksis som gjør at lovkravene blir fulgt. Det er dessuten en del av ansvaret til det nasjonale tilsynet å gripe inn dersom det avdekkes lovbrudd på dette feltet. Kunnskapsdepartementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp. Utdannings- og forskningskomiteen hadde ikke merknader til departementets oppfølging av vedtaket i Innst. 12 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 476, 23. februar 2017
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med utdanningssektoren vurdere og prøve ut alternative/supplerende opptaksordninger til grunnskolelærerutdanningen, som for eksempel intervjubaserte opptak.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket er fra Innst. 182 S (2016–2017) og Dokument 8:5 S (2016–2017).
Vedtaket omtalt i Prop. 1 S (2017–2018), side 197. Utdannings- og forskningskomiteen hadde ikke merknader i Innst. 12 S (2017–2018). Forskrift om opptak til høgre utdanning har åpning for å bruke intervju i tillegg til opptakskravene for lærerutdanningene i dag. Denne muligheten har ikke blitt tatt i bruk foreløpig. Departementet ber årlig om innspill fra utdanningssektoren om opptaksordninger. Departementet har høsten 2017 diskutert anmodningsvedtaket med Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) sitt arbeidsutvalg, og det er tatt opp som sak på NRLUs ordinære møte i høst. Sektoren uttrykker per i dag ikke ønske om å teste ut alternative/supplerende opptaksordninger, som for eksempel intervjubaserte opptak. Departementet anser på bakgrunn av dette at anmodningsvedtaket er ivaretatt og legger ikke opp til å komme tilbake til Stortinget særskilt om vedtaket.»
Vedtak nr. 477, 23. februar 2017
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene utforme nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede lærere som ivaretar at alle nytilsatte omfattes av ordningen, og som gir rom for lokal tilpasning.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Torgeir Knag Fylkesnes om opptakskrav til lærerutdanningen og nasjonal veiledningsordning, jf. Dokument 8:5 S (2016–2107) og Innst. 182 S (2016–2017). Oppfølging av vedtaket er omtalt i Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen og i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 62. I Prop. 1 S for 2018 opplyses det om at departementet er i dialog med partene om oppfølgingen av vedtaket. Utdannings- og forskningskomiteen har ikke merknader til dette i Innst. 12 S (2017–2018).
Departementet har nå etablert en partssammensatt arbeidsgruppe som skal utarbeide nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole. Departementet mener derfor at vedtaket ivaretas.»
Vedtak nr. 480, 23. februar 2017
«Stortinget ber regjeringen innføre et alternativt opplegg etter mønster fra Y-veien til ingeniørutdanning, for å sikre at helsefagarbeidere uten generell studiekompetanse kan utdanne seg til sykepleiere.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ruth Grung, Hadia Tajik, Kjersti Toppe, Martin Henriksen, Tone Merete Sønsterud, Marianne Aasen, Torgeir Micaelsen og Ingvild Kjerkol om en offensiv politikk for å øke antallet helsefagarbeidere, jf Dokument 8:19 og Innst. 179 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 197. Utdannings- og forskningskomiteen hadde ikke merknader i Innst. 12 S (2017–2018). Departementet har tildelt utviklingsmidler til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Høgskolen etablerte høsten 2017 tilbudet om en treterminsordning i sykepleierutdanning som en forsøksordning. Tilbudet gjør at helsefagarbeidere uten generell studiekompetanse kan utdanne seg til sykepleiere. Departementet vil på bakgrunn av erfaringene fra HiOA vurdere videreføring av dette som en fast ordning, men dette vil ikke være klart før etter at første kull er ferdig i 2020. Departementet legger derfor ikke opp til å komme tilbake til Stortinget om dette vedtaket særskilt.»
Vedtak nr. 505, 7. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen styrke kompetansen om trafikkunnskap og trafikksikkerhet i barnehage og skole.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandling av Meld. St. 40 (2015–2016) Trafikksikkerhetsarbeidet – samordning og organisering, jf. Innst. 193 S (2016–2017). Regjeringens oppfølging av tiltaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 62-63.
Departementet vil be Utdanningsdirektoratet vurdere tiltak i forbindelse med oppfølging av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014–2017. Departementet mener derfor at vedtaket ivaretas. Utdannings- og forskningskomiteen har ikke merknader til oppfølgingen i Innst. 12 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 536, 30. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med en nasjonal strategi for digitalisering i skolen komme med tiltak som sørger for at elevenes personvern og eierskap til personopplysninger er godt ivaretatt i møte med en stadig mer digitalisert skolehverdag der sensitiv informasjon, spor og kommunikasjon deles på ulike plattformer.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Bakgrunnen for vedtaket er representantforslag om en nasjonal strategi for digitalisering og oversikt over den digitale tilstanden i norsk skole, jf. Dokument 8:4 S (2016–2017) og Innst. 224 S (2016–2017).
Regjeringens oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018), side 63. I omtalen pekes det på at vedtaket er fulgt opp gjennom Framtid, fornyelse og digitalisering, Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017–2021, som ble lagt fram i august 2017. Det å gjennomføre tiltak for bedre håndtering av informasjonssikkerhet og personvern i grunnopplæringen, vil være en prioritet gjennom strategiperioden. Det viktigste tiltaket er etableringen av Feide 2.0 (Dataporten). Gjennom Feide 2.0 styres hvem som får tilgang til hvilke data om elever og lærere, og det sørges for at kun nødvendige data blir sendt når ulike læremidler og systemer kobles sammen. Utdannings- og forskningskomiteen har ikke merknader til oppfølgingen i Innst. 12 S (2017–2018).
Som en del av fagfornyelsen i skolen har Utdanningsdirektoratet nylig revidert rammeverket for grunnleggende ferdigheter som skal ligge til grunn for utvikling av læreplaner i fag. Det å følge regler for digital samhandling og personvern på nett og å beskytte eget digitalt utstyr og informasjon er blant de ferdighetene elevene skal tilegne seg gjennom opplæringen. Departementet anser anmodningsvedtaket som ivaretatt.»
Vedtak nr. 599, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen gjennom den kommende fagfornyelsen sikre at temaer knyttet til kropp og grenser skal være en del av opplæringen i barnehageløpet, barneskolen, ungdomsskolen og videregående opplæring for å forebygge seksuelle overgrep.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av innstilling fra justiskomiteen til Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017). Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, s. 135.
Regjeringen har fulgt opp den delen av vedtaket som gjelder barnehage, gjennom ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, som trådte i kraft 1. august 2017. I den nye rammeplanen står det blant annet at barnehagen gjennom arbeidet med fagområdet Kropp, bevegelse, mat og helse skal bidra til at barna blir trygge på egen kropp, får en positiv oppfatning av seg selv og blir kjent med sine egne følelser. Personalet skal bidra til at barna utvikler et bevisst forhold til retten til å bestemme over egen kropp og respekt for andres grenser.
Regjeringen vil følge opp den delen av vedtaket som gjelder grunnopplæringen, i arbeidet med den fagfornyelsen som er varslet i Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Læreplanene skal være tydelige, men de skal samtidig åpne for at opplæringen kan tilpasses lokale forhold og ulike elevgrupper. Dette prinsippet vil også være utgangspunktet for oppfølgingen av vedtaket. Departementet mener derfor at vedtaket ivaretas.
Utdannings- og forskningskomiteen har ikke merknader til oppfølgingen i Innst. 12 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 609, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen bidra til å spre god praksis for samvirke i grunnutdanningen mellom relevante utdanninger, som helse- og sosialfag, politi, pedagogikk.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av innstilling fra justiskomiteen til Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017). Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 197 og 198. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader.
Regjeringen har fulgt opp vedtaket ved at Kunnskapsdepartementet, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet arrangerte en konferanse 15.11.17. Der ble det lagt fram eksempler på god praksis og på samvirke mellom disse utdanningene på området vold og overgrep. Det ble også drøftet hvordan dette kan utvikles videre. Resultatet av konferansen vil blant annet bli en nettside med skisser til undervisningsopplegg og lenker til ressurser som alle relevante institusjoner kan ta i bruk. Høgskolen i Sørøst-Norge har fått i oppdrag å ferdigstille denne innen 1. mars 2018. Departementet anser vedtaket som ivaretatt og legger ikke opp til å komme tilbake til Stortinget om dette vedtaket særskilt.»
Vedtak nr. 641, 2. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen foreslå en rett til tilknytning til samskipnad for alle fagskoler.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er Meld. St. 9 (2016–2017) og Innst. 254 S (2016–2017) Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning. Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 135. Utdannings- og forskningskomiteen hadde ikke merknader i Innst. 12 S (2017–2018).
Regjeringen har fulgt opp forslaget ved å sende ut forslag om rett til tilknytning til studentsamskipnader gjennom utkast til ny fagskolelov og endring i lov om studentsamskipnader i juni 2017. Høringsfristen var 30. september 2017. Departementet arbeider med høringsinnspillene og tar sikte på å legge frem en lovproposisjon om ny fagskolelov og endringer i lov om studentsamskipnader for Stortinget våren 2018, der spørsmålet om fagskoler skal ha rett til tilknytning til studentsamskipnad avklares. Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.»
Vedtak nr. 642, 2. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med evalueringen av de kvalitetshevende tiltakene vurdere om fagskoler etter bestemte kriterier bør ha plikt til medlemskap i studentsamskipnad.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i sammenhengen med behandlingen av Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning, jf. Innst. 254 S (2016–2017). Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 147.
Regjeringen har fulgt opp forslaget ved å sende ut på høring spørsmål om fagskolene bør ha plikt til å være tilknyttet en studentsamskipnad etter bestemte kriterier. Høringsfristen var 30. september 2017. Departementet arbeider med høringsinnspillene og tar sikte på å legge frem en lovproposisjon om ny fagskolelov og endringer i lov om studentsamskipnader for Stortinget våren 2018. Departementet vil i den sammenheng avklare om det skal foreslås endringer i loven eller om det alternativt bør vurderes i forbindelse med evalueringen av de kvalitetshevende tiltakene etter tre år. Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.
Utdannings- og forskningskomiteen har ikke merknader til oppfølgingen i Innst. 12 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 643, 2. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen foreta en midtveis-evaluering av fagskolereformen etter 3 år og en full evaluering etter 5 år.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i sammenhengen med behandlingen av Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning, jf. Innst. 254 S (2016–2017). Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, s. 147. Regjeringen vil følge opp vedtaket ved å få gjennomført en evaluering av tiltakene i fagskolemeldingen. Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.
Utdannings- og forskningskomiteen har ikke merknader til oppfølgingen i Innst. 12 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 644, 2. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre at fagskolestudentene og partene i arbeidslivet inkluderes i dialogmøtene og andre relevante arenaer med regionene og fagskolesektoren.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i sammenhengen med behandlingen av Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning, jf. Innst. 254 S (2016–2017). Grunnlaget for forslaget var et av tiltakene i Meld. St. 9 (2016–2017) og er et enstemmig vedtak i komiteen.
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, s. 147-148. Regjeringen følger opp vedtaket ved å holde dialogmøte med regionene og fagskolesektoren i løpet av 2018. Dette er også kommunisert til fylkeskommunene i forbindelse med tilskuddsbrev til fagskolene i 2018. Planleggingen og gjennomføring av disse dialogmøtene vil skje i nært samarbeid med Nasjonalt fagskoleråd. Fagskolestudentene og partene i arbeidslivet vil bli inviterte med til dialogmøtene og i eventuelt andre relevante sammenhenger. Departementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp.
Utdannings- og forskningskomiteen har ikke merknader til oppfølgingen i Innst. 12 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 671, 22. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede tidsfrister for Fylkesmannens behandling av meldinger og klager i mobbesaker med sikte på å innføre dette.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av Prop. 57 L (2016–2017) Endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø), jf. Innst. 302 L (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 63. Regjeringen følger opp vedtaket ved i første omgang å ha tett oppfølging av fylkesmannen og kontakt med brukerorganisasjonene. Det skal høstes erfaringer med den nye håndhevingsordningen som trådte i kraft 1. august 2017. På bakgrunn av erfaring med denne vil regjeringen vurdere hva slags regler om tidsfrister som vil være mest effektive.
Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget om saken i budsjettproposisjonen for 2019. Utdannings- og forskningskomiteen har ikke merknader til oppfølgingen i Innst. 12 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 672, 22. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av de statlige oppreisningsordningene med sikte på å innlemme en kompensasjons- og oppreisningsordning for elever som er påført skade eller læringstap som følge av mobbing.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av Prop. 57 L (2016–2017) Endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø), jf. Innst. 302 L (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 63. Regjeringen følger opp vedtaket ved å få utredet problemstillingen og aktuelle tiltak på området. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med resultatet av utredningen i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 eller i en egen lovproposisjon. Utdannings- og forskningskomiteen har ikke merknader til oppfølgingen i Innst. 12 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 673, 22. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for at omleggingen fra vedtaksplikt til aktivitetsplikt samt de lovendringene som gjøres når det gjelder klageordningen i mobbesaker, evalueres senest innen 2 år etter ikrafttredelse.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av Prop. 57 L (2016–2017) Endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø), jf. Innst. 302 L (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 63. Regjeringen følger opp vedtaket ved å lyse ut et evalueringsoppdrag som kan være klart når det nye regelverket har virket i to år, det vil si høsten 2019. Departementet mener derfor at vedtaket ivaretas. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 674, 22. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om å innføre lokale mobbeombud i hvert fylke eller hver region.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er et representantforslag fra representantene Anders Tyvand, Kjell Ingold Ropstad, Olaug V. Bollestad og Hans Fredrik Grøvan, jf. Dokument 8:55 S (2016–2017) og Innst. 289 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 64. Det opplyses her om at Kunnskapsdepartementet i august 2017 ga Utdanningsdirektoratet i oppdrag å vurdere hvordan en slik ordning med mobbeombud kunne gjennomføres. I statsbudsjettet for 2018 er det bevilget 4 mill. kroner til innføring av lokale mobbeombud. Departementet mener derfor at vedtaket ivaretas. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader til oppfølgingen.»
Vedtak nr. 675, 22. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå ombudsstrukturen for elever og lærlinger på ulike utdanningstrinn, herunder vurdere ansvarsfordeling, mandat og arbeidsgiveransvar for henholdsvis mobbeombud og elev- og lærlingombud, med mål om et oversiktlig og tilgjengelig ombudssystem.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er et representantforslag fra representantene Anders Tyvand, Kjell Ingold Ropstad, Olaug V. Bollestad og Hans Fredrik Grøvan, jf. Dokument 8:55 S (2016–2017) og Innst. 289 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 64. Det opplyses her om at Kunnskapsdepartementet i august 2017 ga Utdanningsdirektoratet i oppdrag å vurdere hvordan en ordning med lokale mobbeombud kunne gjennomføres. Direktoratet ble bedt om å avklare forholdet mellom de ulike ombudene, slik at dette skulle bli en ryddig og oversiktlig ombudsstruktur. Departementet mener derfor at vedtaket ivaretas. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader til oppfølgingen.»
Vedtak nr. 681, 23. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere om barnehagers rett til etablering og utvidelse bør endres for å ivareta mangfoldet av aktører, og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Torgeir Knag Fylkesnes, Snorre Serigstad Valen og Kirsti Bergstø om profittfri barnehage, jf. Dokument 8:43 S (2016–2017) og Innst. 283 S (2016–2017).
Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, s. 129. Regjeringen vil vurdere saken som anmodningsvedtaket tar opp, og komme tilbake til vedtaket på egnet måte. Utdannings- og forskningskomiteen hadde ingen merknader til dette i Innst. 12 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 708, 29. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen sette i gang et arbeid for å øke utdanningskapasiteten i offentlig planlegging.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er en samlet tilrådning fra kommunal- og forvaltningskomiteen av 16. mai 2017 ved behandling av Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt og Dokument 8:44 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 195. Utdannings- og forskningskomiteen hadde ikke merknader i Innst. 12 S (2017–2018). For å få økt innsikt i spørsmål som gjelder etterspørsel etter offentlig planlegging og universiteters og høyskolers utdanningskapasitet, deltok Kunnskapsdepartementet (KD) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) høsten 2017 på et møte med Forum for utdanning av samfunnsplanleggere (FUS).
KD og KMD fikk 1. desember 2017 oversendt et utfyllende innspill fra FUS om hvordan utdanningskapasiteten i offentlig planlegging kan økes. KD og KMD vil i forbindelse med de årlige budsjettprosesser vurdere nærmere hvordan utdanningskapasiteten i offentlig planlegging kan økes og eventuelt presentere dette i Prop. 1 S. Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.»
Vedtak nr. 729, 1. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere en forenkling av regelverket om inntak av lærlinger i tradisjonshåndverksfag/små håndverksbedrifter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:46 S (2016–2017), jf. Innst. 282 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S for Kunnskapsdepartementet (2017–2018), side 64. Departementet vil følge opp vedtaket i forbindelse med endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen, som ble sendt på høring i mai 2017. I tillegg viser departementet i budsjettproposisjonen til at økningen i lærlingtilskuddet de siste årene er et viktig virkemiddel for at for eksempel små enkeltmannsbedrifter kan tegne kontrakt med en lærling. Departementet mener derfor at vedtaket ivaretas. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader til oppfølgingen.»
Vedtak nr. 767, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for at studenter som søker studiestøtte for utdanning i utlandet, blir informert om hvorvidt den aktuelle utdanningen kvalifiserer til autorisasjon eller andre godkjenninger som er nødvendige for å utøve yrket i Norge.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet, jf. Innst. 364 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet s. 259. En arbeidsgruppe som består av medlemmer fra Lånekassen, Helsedirektoratet, ANSA og NOKUT arbeider med å forbedre informasjon om autorisasjon til studenter som skal orientere seg om utdanningsmuligheter i utlandet blant annet på Lånekassens nettsider. Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.
Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader til oppfølgingen.»
Vedtak nr. 769, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man trinnvis kan innføre en mentorordning i høyere utdanning.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet, jf. Innst. 364 S (2016–2017). Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 199. Utdannings- og forskningskomiteen hadde ikke merknader til oppfølgningen i Innst. 12 S (2017–2018).
Regjeringen vil følge opp anmodningsvedtaket ved at Universitet i Bergen (UiB) foretar en utredning om mentorordning i høyere utdanning. Utredningen skal inneholde både en kartlegging av mentorordninger internasjonalt og en oppsummering av det arbeidet UiB har gjort når det gjelder innføring av mentorordning for sine studenter, og hvilke erfaringer universitetet har gjort. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om saken.»
Vedtak nr. 771, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede grunnlaget for tildeling av ressurser til friskoler for spesialundervisning, samt ansvarsdeling mellom hjemkommune og den enkelte friskole for å sikre en reell likebehandling av elever.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandlingen av Prop. 78 L (2016–2017), jf. Innst. 367 L (2016–2017).
Som uttalt i Prop. 1 S (2017–2018), side 64, vil departementet følge opp anmodningsvedtaket ved å gjøre nødvendige utredninger, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader til oppfølgingen.»
Vedtak nr. 772, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere å starte en nasjonal rekrutteringskampanje for å rekruttere de riktige kandidatene som både kan bli gode lærere, trives med å arbeide med barn og unge og har forutsetninger og interesse for å bli gode lærere i skolen.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet i forbindelse med representantforslag fra stortingsrepresentantene Iselin Nybø, Trine Skei Grande og Sveinung Rotevatn om Lærerløftet 2.0, jf. Dokument 8:96 S (2016–2017) og Innst. 375 S (2016–2017).
I Prop. 1 S (2017–2018) fra Kunnskapsdepartementet, side 64-65, understrekes det at beregnet fremtidig lærermangel først og fremst er knyttet til barnetrinnet. På den bakgrunn varsler regjeringen en målrettet innsats for å øke rekrutteringen til grunnskolelærerutdanning 1-7 i samarbeid med aktørene på feltet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med mer informasjon om dette på egnet måte. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader til oppfølgingen.»
Vedtak nr. 773, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen legge fram tiltak for økt rekruttering til læreryrket, inkludert gjennomføringsmål for kvalifiseringsstipend, tiltak for å rekruttere flere lærere fra andre yrker, for å beholde lærere som er i skolen i dag og for å rekruttere lærerutdannede i andre yrker tilbake til arbeid i skolen.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet i forbindelse med representantforslag fra stortingsrepresentantene Iselin Nybø, Trine Skei Grande og Sveinung Rotevatn om Lærerløftet 2.0, jf. Dokument 8:96 S (2016–2017) og Innst. 375 S (2016–2017).
I Prop. 1 S (2017–2018) fra Kunnskapsdepartementet, side 65, understreker regjeringen at det er skoleeierne og lærerutdanningsinstitusjonene som har hovedansvaret for å sikre god rekruttering til lærerutdanningene og til læreryrket. Nye tiltak vil derfor bli utviklet i samarbeid med disse aktørene. Når det gjelder kvalifiseringsstipend vil det bli fastsatt måltall spesifisert for 2018, 2020 og 2022. Utdanningsdirektoratet arbeider videre med å gjøre ordningen kjent. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med mer informasjon om dette på egnet måte. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader til oppfølgingen.»
Vedtak nr. 774, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede om det er behov for å beskytte lærertittelen.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av Dokument 8: 96 S (2016–2017) Representantforslag om Lærerløftet 2.0, jf. Innst. 375 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 65. Det gjøres her rede for at det etter Kunnskapsdepartementets syn ikke er nødvendig å verne lærertittelen direkte gjennom lovverket. Derimot vil regjeringen vurdere hvordan man strengere kan regulere bruken av undervisningspersonale som ikke oppfyller tilsettingsvilkårene i opplæringsloven og andre tiltak som kan være med å øke statusen til læreryrket. Departementet mener at vedtaket er fulgt opp. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader til oppfølgingen.»
Vedtak nr. 840, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen endre ansvarsfordelingen mellom Regionale forskningsfond (RFF) og Forskningsrådet slik at beslutninger rundt prosjektstøtte blir fattet på fylkeskommunalt nivå.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet i forbindelse med behandlingen av Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå, jf. Innst. 385 S (2016–2017).
Regjeringens oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 246. Beslutninger om tildeling av midler fra regionale forskningsfond skal fortsatt fattes på fylkeskommunalt nivå, i tråd med Stortingets intensjon. I forbindelse med iverksettelsen av regionreformen fra 1. januar 2020 vil Kunnskapsdepartementet i samråd med berørte aktører revidere retningslinjene for regionale forskningsfond. Revisjonen vil stadfeste at beslutninger om prosjektstøtte finner sted på fylkeskommunalt nivå. Departementet anser at vedtaket er fulgt opp. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 896, 13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for å innføre en oppfølgingsordning der ekstra bistand og veiledning tilbys til et hensiktsmessig antall kommuner/skoler ut fra utarbeidelse av et bredere og mer helhetlig sett med indikatorer som gjenspeiler skolens brede samfunnsoppdrag, i tillegg til Fylkesmannens skjønnsmessige vurderinger.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen, jf. Innst. 432 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 65–66. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å innføre en oppfølgingsordning for kommuner som havner under en nedre grense for kvalitet i skolen. Departementet har bedt direktoratet foreslå et sett med indikatorer som gjenspeiler skolens brede samfunnsoppdrag. Departementet mener derfor at vedtaket ivaretas. Utdannings- og forskningskomiteen hadde ikke merknader til departementets oppfølging av vedtaket i Innst. 12 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 897, 13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om en styrket kulturskole for framtiden.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Sigbjørn Toskedal, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Anders Tyvand om en stortingsmelding om en styrket kulturskole for framtiden, jf. Dokument 8:112 S (2016–2017), jf. Innst. 448 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 66. Det opplyses her om at departementet mener at det i forkant av et arbeid med en egen melding til Stortinget om kulturskolene er behov for å ha et bedre kunnskapsgrunnlag. Utdanningsdirektoratet har derfor fått i oppdrag å bidra til å fremskaffe et slikt kunnskapsgrunnlag som kan være bakgrunn for en melding til Stortinget, med frist innen sommeren 2019. Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte. Utdannings- og forskningskomiteen hadde ikke merknader til departementets oppfølging av vedtaket i Innst. 12 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 900, 13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen i samråd med sektoren se til at alle skoler skal ha tilgang på lærere med fordypning innen spesialpedagogikk.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:132 S (2016–2017), jf Innst. 446 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 66. Her vises det til at det i Meld. St. 21 (2016–2017) er varslet at regjeringen, i samråd med sektoren, vil utrede et forslag til krav om faglig fordypning i spesialpedagogikk i skolen. I 2018 skal det utvikles et tilbud om videreutdanning for lærere i spesialpedagogikk. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om oppfølgingen av vedtaket på egnet måte. Utdannings- og forskningskomiteen hadde ikke merknader til departementets oppfølging av vedtaket i Innst. 12 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 901, 13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre at alle elever med behov for spesialundervisning får rett til opplæring av fagpersoner med godkjent relevant utdanning.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:132 S (2016–2017), jf Innst. 446 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 66. En ekspertgruppe for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging vil komme med sin rapport våren 2018. Regjeringen vil deretter utvikle forslag til tiltak for at alle elever med behov for spesialundervisning, kan få opplæringen av fagpersoner med godkjent relevant utdanning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om oppfølgingen av vedtaket på egnet måte. Utdannings- og forskningskomiteen hadde ikke merknader til departementets oppfølging av vedtaket i Innst. 12 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 903, 13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for at alle elever med behov for spesialundervisning får opplæring av fagpersoner med pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:132 S (2016–2017), jf Innst. 446 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 66. En ekspertgruppe for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging vil komme med sin rapport våren 2018. Regjeringen vil deretter utvikle forslag til tiltak for hvordan alle elever med behov for spesialundervisning kan få opplæringen av fagpersoner med pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om oppfølgingen av vedtaket på egnet måte. Utdannings- og forskningskomiteen hadde ikke merknader til departementets oppfølging av vedtaket i Innst. 12 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 921, 14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidet med grensesetting gjennomsyrer det helhetlige arbeidet i barnehager og i skolen, og dermed styrke det langsiktige forebyggende arbeidet mot voldtekt.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Hadia Tajik, Lene Vågslid, Kari Henriken og Jorodd Asphjell om å styrke arbeidet mot voldtekt, jf. Dokument 8:110 (2016–2017) og Innst. 343 S (2016–2017).
Departementets oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) fra Kunnskapsdepartementet, s. 135-136. Departementet har fulgt opp den delen av vedtaket som gjelder barnehage, gjennom ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, som trådte i kraft 1. august 2017. I den nye rammeplanen står det blant annet at barnehagen gjennom arbeidet med fagområdet Kropp, bevegelse, mat og helse skal bidra til at barna blir trygge på egen kropp, får en positiv oppfatning av seg selv og blir kjent med sine egne følelser. Personalet skal bidra til at barna utvikler et bevisst forhold til retten til å bestemme over egen kropp og respekt for andres grenser.
Departementet vil følge opp den delen av vedtaket som gjelder grunnopplæringen, i arbeidet med den fagfornyelsen som er varslet i Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Læreplanene skal være tydelige, men de skal samtidig åpne for at opplæringen kan tilpasses lokale forhold og ulike elevgrupper. Dette prinsippet vil også være utgangspunktet for oppfølgingen av vedtaket. Departementet mener derfor at vedtaket ivaretas. Utdannings- og forskningskomiteen hadde ikke merknader til departementets oppfølging av vedtaket i Innst. 12 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 1002, 19. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt fysisk aktivitet i grunnskolen i flere fag enn kroppsøving og for mer mental trening i skolen.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandling av Dokument 8:113 S (2016–2017), jf. Innst. 461 S (2016–2017). Regjeringen redegjorde for saken i i Prop. 1 S (2017–2018), side 67.
Læreplanene skal ikke være til hindring for bruk av fysisk aktivitet i andre fag enn kroppsøving og mental trening i skolen. Det er imidlertid lærernes faglige skjønn som skal ligge til grunn for valg av metoder og innhold i fagene, jf. anmodningsvedtak nr. 9, 11. oktober 2016. Ved behandlingen av Meld. St. 28 (2015–2016) ga Stortinget sin tilslutning til at det er nødvendig med en opprydning i læreplanene og at det er behov for færre og tydeligere mål, jf. Innst. 19 S (2016–2017). I tillegg viser Kunnskapsdepartementet i budsjettproposisjonen blant annet til det pågående forsøket med fysisk aktivitet på ungdomstrinnet, forskrift til opplæringsloven kapittel 2A, som fastslår at alle elever på 5.-7. trinn skal ha fysisk aktivitet utover kroppsøvingsfaget og Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet, som skal styrke arbeid med fysisk aktivitet i skolene og formidle eksempler fra god praksis.
Departementet mener at vedtaket ivaretas. Utdannings- og forskningskomiteen hadde ikke merknader til departementets oppfølging av vedtaket i Innst. 12 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 1102, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere å legge til rette for forsøksordninger med nye tiltak for å følge opp ungdom som er utenfor opplæring og arbeid, f.eks. etter modell av danske produksjonsskoler.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2017, jf. Innst. 401 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 67. Det opplyses her om at det i revidert budsjett for 2017 ble satt av 10 mill. kroner til forsøksordninger med nye tiltak for ungdom utenfor opplæring og arbeid. Videre opplyses det om at fylkeskommunene hadde frist for å søke om midler innen 1. oktober 2017. Ti fylkeskommuner søkte om midler, og fem fylkeskommuner mottar midler til forsøksordninger i 2017. Tilskuddsordningen vil bli videreført i 2018. Utdannings- og forskningskomiteen hadde ikke merknader til departementets oppfølging av vedtaket i Innst. 12 S (2017–2018). Departementet anser vedtaket som fulgt opp.»
Vedtak nr. 1112, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 beskrive og foreslå hvordan en ordning med videreutdanning for lærere kan utvides til reelt å gjelde i flere fag og særskilt i samfunnsfag.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2017, jf. Innst. 401 S (2016–2017) og Prop. 129 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018), side 67-68. I videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet ble utdanningsmyndighetene, KS og arbeidstagerorganisasjonene i 2015 enige om at det skulle finnes tilbud om videreutdanning i alle undervisningsfag i skolen. Siden da har Utdanningsdirektoratet opprettet tilbud i samfunnsfag, KRLE og 2. fremmedspråk, slik at det er mulig å ta videreutdanning i alle undervisningsfag, inkludert samfunnsfag, gjennom strategien. Departementet mener at vedtaket er fulgt opp gjennom redegjørelsen i budsjettproposisjonen. Utdannings- og forskningskomiteen hadde ikke merknader til departementets oppfølging av vedtaket i Innst. 12 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 1114, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av om grunnlaget for internasjonale skoler i friskoleloven bør utvides.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2017, jf. Innst. 401 S (2016–2017) og Prop. 129 S (2016–2017).
Departementet fulgte opp vedtaket med en vurdering i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 68, hvor det opplyses om at det etter departementets syn ligger utenfor intensjonen med loven å skulle godkjenne skoler i Norge som driver etter andre lands nasjonale læreplaner og at skoler som er hjemlet i bilaterale avtaler i stedet bør få særskilte tilskudd som ikke er forankret i friskoleloven. Departementet mener at vedtaket er fulgt opp gjennom redegjørelsen i budsjettproposisjonen. Utdannings- og forskningskomiteen hadde ikke merknader til departementets oppfølging av vedtaket i Innst. 12 S (2017–2018).»
2.11 Landbruks- og matdepartementet
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 17, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forbud mot nydyrking av myr.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Landbruks- og matdepartementet sendte et forslag om endring av reglene om nydyrking på høring 11. juli 2017, med høringsfrist 11. oktober 2017, jf. omtale i Prop. 1 S (2017–2018) fra Landbruks- og matdepartementet s. 81. Forslaget innebar en endring av jordloven § 11 andre ledd, samt endringer i Forskrift om nydyrking, hvor forslaget om å innføre et forbud mot nydyrking av myr var det mest sentrale. Det ble i tillegg foreslått en adgang til å dispensere fra forbudet i «særskilte tilfeller». Høringen er avsluttet, og departementet vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.
Næringskomiteen viste i Innst. 8 S (2017–2018) til at regjeringen vil legge frem en proposisjon og at en slik proposisjon også må synliggjøre hvilke alternativer som finnes til et generelt forbud mot nydyrking.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 57, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en plan for langsiktige investeringer i landbruket i revidert nasjonalbudsjett 2017.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 1 (2016–2017) og Innst. 2 S (2016–2017) Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2017 og forslag til statsbudsjett for 2017.
Regjeringen har fulgt opp vedtaket gjennom et eget vedlegg, se vedlegg 4 «Investeringer i jordbruket» i Prop. 141 S (2016–2017) Endringer i statsbudsjettet 2017 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2017 m.m.), jf. omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Landbruks- og matdepartementet s. 81. Departementet anser med dette at vedtaket er fulgt opp.
Næringskomiteen viste i Innst. 8 S til at saken er omtalt i Prop. 141 S (2016–2017).»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 63, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen om å videreføre tilskuddsordningen til ulike organisasjoner under kap. 1138, post 70 og ikke å gjøre denne om til en prosjektstøtteordning fra 2018.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er innstillingen fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2017 og forslag til statsbudsjett for 2017, jf. Innst. 2 S (2016–2017).
Ordningen ble med bakgrunn i vedtaket videreført i 2017. I tråd med vedtaket ble det ikke foreslått å gjøre om ordningen til en prosjektstøtteordning fra 2018, og etter en ny vurdering ble det foreslått å avvikle ordningen, jf. omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Landbruks- og matdepartementet, s. 81. Departementet anser med dette at vedtaket er fulgt opp.
Næringskomiteen ga i Innst. 8 S (2017–2018) uttrykk for at de anser at en avvikling av ordningen ikke er i tråd med vedtaket, og Stortinget har i tråd med dette bevilget 32,5 mill. kroner på kap. 1138, post 70 Tilskudd.»
Vedtak nr. 290, 16. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen om at forpliktelsene til selskapet Staur gård AS håndteres ved å skyte inn egenkapital finansiert over kap. 1100 post 45. Dersom salg av gården blir aktuelt, fremmes en egen sak om dette for Stortinget.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er Prop. 19 S (2016–2017) og Innst. 134 S (2016–2017) om Endringar i statsbudsjettet 2016 under Landbruks- og matdepartementet m.m.
Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Landbruks- og matdepartementet, s. 32, der det fremgår at det etter anbefaling fra Ernst & Young ble skutt inn 8 mill. kroner i selskapet, fordelt på aksjeinnskudd og overkurs. Departementet anser med dette at vedtaket er fulgt opp.
Næringskomiteen registrerer i Innst. 8 S (2017–2018) at vedtaket er fulgt opp.»
Vedtak nr. 422, 10. januar 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for en matkastelov som omfatter næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Rigmor Andersen Eide og Geir Sigbjørn Toskedal om tiltak for å redusere matsvinn, jf. Dokument 8:9 S (2016–2017), Innst. 108 S (2016–2017).
Se omtale under vedtak nr. 424, 10. januar 2017.»
Vedtak nr. 424, 10. januar 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i utredningen av en matkastelov spesielt vurderes tiltak som hindrer at det i verdikjeden fra produsent til butikk kastes fullverdige matvarer med ukurant størrelse eller fasong.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Rigmor Andersen Eide og Geir Sigbjørn Toskedal om tiltak for å redusere matsvinn, jf. Dokument 8:9 S (2016–2017), Innst. 108 S (2016–2017).
I tråd med Stortingets vedtak nr. 422 og 424 (2016–2017) har Landbruks- og matdepartementet gjennomført en utredning om behovet for en matkastelov (Utredning av behov for matkastelov, 22.09.2017). Som omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) s. 40 konkluderer utredningen med at det ikke synes å være nødvendig med en matkastelov på nåværende tidspunkt. Departementet mener det er viktig å vinne erfaring med flere pågående tiltak, og vil derfor ikke foreslå nytt lovverk på området. Departementet anser med dette at vedtaket er fulgt opp.
Næringskomiteen viste i Innst. 8 S (2017–2018) til at regjeringen har gjennomført en utredning i tråd med Stortingets vedtak og konkludert med at det ikke er behov for en matkastelov på det nåværende tidspunkt og at det er signert en avtale mellom matbransjen og myndighetene om å halvere matsvinnet innen 2030. Komiteen var uenig med regjeringen og mente det fortsatt er behov for en slik lov, selv om det er signert en bransjeavtale.
Departementet viser til at utredningen er avgitt i tråd med vedtaket.»
Vedtak nr. 427, 10. januar 2017
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn alternativet med bærekraftig utvikling for pelsdyrnæringen.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 8 (2016–2016) Pelsdyrnæringen og Innst. 151 S (2016–2017). Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018), s. 40, fra Landbruks- og matdepartementet. Departementet har lagt Stortingets vedtak til grunn, og fastsatt endringer i forskrift om hold av pelsdyr som følger opp anmodningen.
Næringskomiteen viste i Innst. 8 S (2017–2018) til at vedtaket er fulgt opp på en tilfredsstillende måte.
I regjeringens politiske plattform er det signalisert at regjeringen ønsker å foreta en styrt avvikling av pelsdyrnæringen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om denne saken på egnet måte.»
Vedtak nr. 428, 10. januar 2017
«Stortinget ber regjeringen utforme et regelverk som har et generelt forbud mot gruppehold av mink, men åpner for gruppehold av mink på gårder som deltar i et dyrevelferdsprogram og som oppfyller strenge krav til dyrevelferd målt etter objektive og etterprøvbare dyrevelferdsindikatorer.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 8 (2016–2016) Pelsdyrnæringen og Innst. 151 S (2016–2017). Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018), s. 40, fra Landbruks- og matdepartementet. Departementet fastsatte 3. november 2017 endringer i forskrift om hold av pelsdyr som omfatter et generelt forbud mot gruppehold av mink, men som gjør unntak for produsenter som deltar i et godkjent dyrevelferdsprogram og oppfyller kravene fastsatt i programmet. Bestemmelsene trer i kraft 1. juli 2018, men med en overgangsordning fram til 1. januar 2019.
Næringskomiteen viste i Innst. 8 S (2017–2018) til at vedtaket er fulgt opp på en tilfredsstillende måte.
I regjeringens politiske plattform er det signalisert at regjeringen ønsker å foreta en styrt avvikling av pelsdyrnæringen og at de regelverksendringene som ble fastsatt 3. november 2017 ikke vil bli gjort gjeldende i avviklingsperioden. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om denne saken på egnet måte.»
Vedtak nr. 443, 31. januar 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for at relevant offentlig geografisk miljø- og ressursinformasjon gjøres tilgjengelig og oppdateres, og rapportere tilbake om dette arbeidet i statsbudsjettet for 2018. Stortinget ber videre regjeringen legge til rette for at Skogportalen i NIBIO gir oppdatert og relevant miljøinformasjon til skogbruket.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst – Konkurransedyktig skog- og trenæring, jf. Innst. 162 S (2016–2017).
Klima- og miljødepartementet arbeider med et økologisk grunnkart for Norge med naturtyper, arter og landskapstyper som skal baseres på inndelings- og beskrivelsessystemet Natur i Norge (NiN), og har rapportert på dette i sin Prop. 1 S (2017–2018), s. 155-156.
Landbruks- og matdepartementet understreker i Prop. 1 S (2017–2018), s. 81 at Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) skal fortsette driften av Skogportalen. Dette er en innsynsløsning for skogbruket som samler all relevant miljøinformasjon fra ulike miljødatabaser, fra skogbruksplanlegging med miljøregistreringer og fra Landsskogtaksering. NIBIO oppdaterer fortløpende Skogportalen med ny informasjon og statistikk, og har nylig også oppdatert den tekniske plattformen slik at informasjon også kan hentes via smarttelefoner og nettbrett.
I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018) fra Landbruks- og matdepartementet, jf. Innst. 8 S (2017–2018), viste Næringskomiteen til regjeringens omtale i budsjettproposisjonen, og understreket behovet for at Skogportalen gir oppdatert og relevant miljøinformasjon til skogbruket.
Departementet vil orientere Stortinget om videre arbeid på egnet måte.»
Vedtak nr. 445, 31. januar 2017
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi som stimulerer etterspørselen etter grønne trebaserte produkter, og komme tilbake med denne i løpet av 2017.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst – Konkurransedyktig skog- og trenæring, jf. Innst. 162 S (2016–2017).
Arbeidet med strategien er startet opp, og i tråd med omtalen i Prop. 1 S (2017–2018), s. 81-82, blir arbeidet sett i sammenheng med utarbeidelse av strategi for helhetlig og styrket satsing på forskning, utvikling og innovasjon i skog- og trenæringen, jf. vedtak nr. 448, 31. januar 2017.
I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 8 S (2017–2018), merket Næringskomiteen seg at regjeringen mente at tidsfristen «i løpet av 2017» for å legge frem strategien ble for knapp, og registrerte at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget senest i statsbudsjettet for 2019.
Departementet vil orientere Stortinget om strategien senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.»
Vedtak nr. 448, 31. januar 2017
«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en strategi for en helhetlig og styrket satsning på forskning, utvikling og innovasjon i skog- og trenæringen.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er Stortingets behandling av Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst Konkurransedyktig skog- og trenæring, jf. Innst. 162 S (2016–2017).
Arbeidet med strategien er startet opp, og i tråd med omtalen i Prop. 1 S (2017–2018), s. 55, blir arbeidet sett i sammenheng med utarbeidelse av strategi for økt etterspørsel etter grønne trebaserte produkt, jf. vedtak nr. 445, 31. januar 2017.
Næringskomiteen viste i Innst. 8 S (2017–2018) til regjeringens omtale, og imøteser strategien. Departementet vil orientere Stortinget om strategien senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.»
Vedtak nr. 449, 31. januar 2017
«Stortinget ber regjeringen arbeide for tilstrekkelige beredskapsplaner i skogbruket, i samarbeid med relevante organisasjoner og skogeiere.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst – Konkurransedyktig skog- og trenæring, jf. Innst. 162 S (2016–2017).
Oppfølgingen er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) fra Landbruks- og matdepartementet, s. 82, der det framgår at beredskapsarbeidet i skog følges opp av Justis- og beredskapsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Oppfølgingen under Justis- og beredskapsdepartementet er blant annet knyttet til et kontaktforum for naturfare og annet beredskapsarbeid i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Oppfølgingen under Landbruks- og matdepartementet omfatter blant annet kunnskapsutvikling ved Norsk institutt for bioøkonomi knyttet til forebyggende skogtiltak, risikovurdering for vindfall i skog med grunnlag i geodata, og risiko for insektangrep. Departementet vil orientere Stortinget om videre arbeid på egnet måte.
I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 8 S (2017–2018), merket Næringskomiteen seg regjeringens omtale av saken.»
Vedtak nr. 525, 28. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen innskjerpe forvaltningspraksis knyttet til import av gatehunder til Norge.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av representantforslag fra Senterpartiets representanter i Dok. 8:11 S (2016–2017), jf. Innst. 198 S (2016–2017). Departementet har bedt Mattilsynet innskjerpe forvaltningspraksis i tråd med næringskomiteens innstilling. Dette er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) fra Landbruks- og matdepartementet, s. 40.
Næringskomiteen er enig i at regjeringen må finne andre begrensninger på import av gatehunder enn det som ble foreslått av Mattilsynet og forventer at regjeringen følger opp dette og rapporterer tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2018, jf. Innst. 8 S (2017–2018).
Departementet vil rapportere tilbake Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 526, 28. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for å innføre en obligatorisk ID-merking av hunder i Norge.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er representantforslag fra representanter fra Senterpartiet om forbud mot import av gatehunder til Norge, samt om behovet for å innføre en obligatorisk ID-merking av hunder i Norge, jf. Dok. 8:11 S (2016–2017) og Innst. 198 S (2016–2017).
Som omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) s. 40-41, har departementet fulgt opp vedtaket, og har vurdert at et eventuelt krav om obligatorisk id-merking av hunder i Norge vil være krevende å håndheve, og at det vil ha liten nytteverdi for hensynet til dyre- og folkehelse. I tillegg vil et eventuelt krav føre til nye kostnader for flere hundeeiere enn før. Departementet foreslår på bakgrunn av disse vurderingene å ikke innføre obligatorisk id-merking av hunder i Norge. Departementet anser at vedtaket med dette er fulgt opp.
Næringskomiteen registrerer i Innst. 8 S (2017–2018) at vedtaket er fulgt opp.»
Vedtak nr. 837, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede å gi fjelloven samme anvendelse i Nordland og Troms som sør for Nordland grense. Utredningen skal legge til grunn at Statskog fortsatt skal beholde ansvaret for skogressursene. Utredningen skal videre legge til grunn at gjeldende finnmarkslov videreføres innenfor dagens fylkesgrense for Finnmark, men ikke utvides til nye geografiske områder.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå, jf. Innst. 385 S (2016–2017). Regjeringen vil, i tråd med Stortingets vedtak, jf. Prop. 1 S (2017–2018) fra Landbruks- og matdepartementet, s. 82, utrede spørsmålet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Næringskomiteen merket seg i Innst. 8 S (2017–2018) regjeringens omtale av saken.»
Vedtak nr. 878, 13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensen av en videre liberalisering av konsesjonsplikten utover de lovmessige endringer som nå vedtas for rene skogeiendommer.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 92 L (2016–2017) Endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven mv. (konsesjonsplikt, odlingsjord, priskontroll, deling og driveplikt mv.), jf. Innst. 427 L (2016–2017).
I Prop. 1 S (2017–2018) for Landbruks- og matdepartementet, s. 82, fremgår det at departementet vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget med saken.
I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 8 S (2017–2018), merket Næringskomiteen seg regjeringens omtale av saken. Komiteen understreket at utredninger av eiendomsregelverket i jord- og skogbruk bør ha som siktemål å gjøre hensynene bak loven mest mulig effektive. Komiteen mente at det blir feil utelukkende å peke på liberalisering av regelverket, og mener utredningsarbeidet må gis en bredere tilnærming.
Departementet vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 962, 16. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre nye forhandlinger om jordbruksavtale for 2017–2018. Endringer i målpriser i Prop. 141 S (2016–2017) fastsettes i tråd med forslaget i proposisjonen som delfinansiering av rammen. Prisnedskrivingstilskuddet til norsk korn (post 73.19) endres ikke som foreslått i Prop. 141 S (2016–2017), men videreføres med uendrede satser. Tilskudd til norsk matkorn (post 73.20) endres ikke som foreslått i Prop. 141 S (2016–2017), men økes med 4 øre per kg fra gjeldende satser.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 141 S (2016–2017) og Innst. 445 S (2016–2017) Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2017 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2017 m.m.).
Regjeringen har fulgt opp vedtaket gjennom fordelingsforhandlinger mellom staten og jordbruket ved Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, jf. omtale i Prop. 1 S for Landbruks- og matdepartementet, s. 82-83. Det ble inngått jordbruksavtale for 2017/2018 den 26.6.2017. Jordbruksavtalen for 2017/2018 er vedlagt Prop. 1 S (2017–2018) for Landbruks- og matdepartementet s. 200-220. Departementet anser med dette at vedtaket er fulgt opp.
Næringskomiteen viste i Innst. 8 S (2017–2018) til at det etter bruddet i årets forhandlinger ble gjennomført fordelingsforhandlinger innenfor de føringer som Stortinget hadde gitt og til omtale av jordbruksoppgjøret 2017 ellers i innstillingen.»
Vedtak nr. 966, 16. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen om å jobbe på EU-nivå for en merkeordning som kan muliggjøre sammenligning av produkter fra ulike produksjonsland. Spesielt bes regjeringen jobbe for en merkeordning som viser nivået på antibiotikabruk under produksjon.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er representantforslag fra Rasmus Hansson om merkeordninger på matvarer om dyrevelferd, grovfôrandel og antibiotikabruk, jf. Dokument 8:135 S (2016–2017), Innst. 372 S (2016–2017).
Som omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) s. 41 vurderer departementet at det per i dag ikke er grunnlag for å arbeide for en merkeordning som vil gjøre det mulig å sammenlikne antibiotika som er brukt til det enkelte dyret og knytte dette til ferdig matvare. Departementet anser vedtaket som fulgt opp, og vil fortsette å jobbe videre med å redusere bruken av antibiotika i tråd med Handlingsplanen mot antibiotikaresistens innenfor landbruks- og matdepartementets sektoransvar, 2016 (oppdateres halvårlig).
I Innst. 8 S (2017–2018) uttaler Næringskomiteen at den har forståelse for de innvendinger som regjeringen har mot forslaget. Komiteen understreker videre behovet for at regjeringen har en offensiv holdning i arbeidet med å få redusert bruken av antibiotika.»
Vedtak nr. 968, 16. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2018 fremme kompenserende tiltak for det tap produsenter får ved bortfall av markedsandeler i forbindelse med avtale etter EØS-avtalens artikkel 19 og utfasing av eksportsubsidier.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 115 S (2016–2017) og Innst. 336 S (2016–2017) Innstilling fra næringskomiteen om Samtykke til inngåelse av avtale med Den europeiske union (EU) om utvidet handel med landbruksvarer etter EØS-avtalens artikkel 19. Vedtaket om kompenserende tiltak er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018), side 83, fra Landbruks- og matdepartementet.
I budsjettavtalen av 22. november 2017 mellom Høyre, FrP, KrF og Venstre, jf. Innst. 8 S (2017–2018,) ble det enighet om å avsette 75 mill. kroner som en engangsbevilgning til investeringsstøtte for landbruket, bl. a. som en kompensasjon for tap melkeprodusenter får ved bortfall av markedsandeler.
I Innst. 8 S (2017–2018) viser Næringskomiteen til at flere av punktene som er omtalt i departementets Prop. 1 S (2017–2018) ble endret før Stortinget gjorde sitt vedtak.
Departementet anser med dette at vedtaket er fulgt opp.»
2.12 Næring- og fiskeridepartementet
Vedtak nr. 32, 20. oktober 2016
«Stortinget ber regjeringen legge fram et forslag om organisering av arbeidet med oppbevaring av norsk radioaktivt avfall og fremtidig dekommisjonering av de norske reaktorene, samt plan for avfallshåndtering og finansiering. Forslaget må ivareta behovet for trygge løsninger og framdrift i arbeidet, som også inkluderer en trygg løsning for mellomlagring av norsk atomavfall.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet i behandlingen av Innst. 30 S (2016–2017), jf. Dokument 8:100 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om trygg håndtering av radioaktivt avfall.
Regjeringen har i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 76 og 77, orientert om at den vil opprette et ordinært forvaltningsorgan for trygg håndtering av nasjonalt atomavfall og nasjonale atomanlegg. Det er videre foreslått 50 mill. kroner til oppryddingsrelaterte tiltak, primært planlegging av det videre arbeidet. Videre oppfølging vil skje i forbindelse med de årlige budsjettproposisjonene.
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2017–2018) til regjeringens omtale av saken. Komiteen vil understreke at det haster å etablere en egen organisasjon for å håndtere dekommisjonering av de norske reaktorene og oppbevaring av radioaktivt avfall, og registrerer at regjeringen 5. desember 2017 besluttet å lokalisere denne til Halden.»
Vedtak nr. 84, 29. november 2016
«Stortinget ber regjeringa om å utarbeida ei stortingsmelding om betre samhandling mellom alle aktørane når det gjeld førebyggande sjøtryggleik og kystberedskap. Meldinga skal også omhandla ulukker knytt til bruk av fritidsbåt.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket blei treft ved behandlinga av Innst. 72 S (2016–2017), jf. Meld. St. 35 (2015–2016) På rett Kurs. Forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensing.
Regjeringa orienterte om oppfølginga av vedtaket i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 58-59. Vedtaket blir følgd opp ved at regjeringa i 2018 vil leggje fram ei stortingsmelding om tryggleik til sjøs. Meldinga skal også omhandle ulykker knytt til bruk av fritidsbåt.
Næringskomiteen skriv i Innst. 8 S (2017–2018) at den imøteser ei stortingsmelding om sjøtryggleik og kystberedskap i løpet av 2018.»
Vedtak nr. 91, 29. november 2016
«Stortinget ber regjeringen på ESAs ministerrådsmøte 1. desember 2016 om å opprettholde Norges innbetalinger til ESAs frivillige programmer på dagens nivå inntil ny romstrategi er behandlet, dvs. 150 mill. euro i nye forpliktelser.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 97 S (2016–2017), jf. Dokument 8:122 S (2015–2016) Representantsforslag fra stortingsrepresentantene Torstein Tvedt Solberg, Snorre Serigstad Valen, Tore Hagebaken, Torgeir Knag Fylkesnes og Odd Omland om en ny norsk romstrategi.
Regjeringen orienterte om oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 134.Vedtaket ble fulgt opp gjennom at Norge ved ESAs ministerrådsmøte 1.-2. desember 2016 inngikk nye forpliktelser for 150 mill. euro. Stortinget ga sin tilslutning til forpliktelsene i forbindelse med RNB 2017.
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2017–2018) merket seg at vedtaket er fulgt opp.»
Vedtak nr. 92, 29. november 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en norsk romstrategi med følgende fire strategiske hovedområder:
Klima og miljø
Teknologioverføring
Samfunnssikkerhet
Forskning og utdanning»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 97 S (2016–2017), jf. Dokument 8:122 S (2015–2016) Representantsforslag fra stortingsrepresentantene Torstein Tvedt Solberg, Snorre Serigstad Valen, Tore Hagebaken, Torgeir Knag Fylkesnes og Odd Omland om en ny norsk romstrategi.
Regjeringen orienterte om oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 134. Arbeidet med strategien er i gang, med sikte på fremleggelse i 2018.
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2017–2018) til regjeringens omtale og imøteser romstrategien. Komiteen legger til grunn at strategien skal behandles i Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 93, 29. november 2016
«Stortinget ber regjeringen:
Oppdatere og fornye virkemidlene fra Meld. St. 32 (2012–2013) Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte.
Vurdere et «Space leadership council» direkte under næringsministeren – et rådgivende organ for utvikling av norsk romvirksomhet med seniormedlemmer fra industrien/akademia.
Vurdere opprettelsen av et nytt nasjonalt romprogram.
Arbeide frem en ny og bedre organisering av Norsk Romsenter, med et mandat som er ambisiøst, målrettet og næringsorientert, og gjøre senteret til spydspissen for å gjennomføre strategien.
Vurdere å opprette et nytt romteknologiprogram i samarbeid med Innovasjon Norge, for utvikling av ny teknologi og teknologioverføring.
Samordne og styrke utdanning og forskning innenfor feltet.
Utvikle Norge til å bli den ledende romnasjonen i Arktis.
Utarbeide en langsiktig strategi for samarbeidet med ESA, med mål om å styrke nasjonal retur fra ESAs programmer.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 97 S (2016–2017), jf. Dokument 8:122 S (2015–2016) Representantsforslag fra stortingsrepresentantene Torstein Tvedt Solberg, Snorre Serigstad Valen, Tore Hagebaken, Torgeir Knag Fylkesnes og Odd Omland om en ny norsk romstrategi
Regjeringen orienterte om oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 134. Arbeidet med strategien er i gang, med sikte på fremleggelse i 2018.
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2017–2018) til regjeringens omtale og imøteser romstrategien. Komiteen legger til grunn at strategien skal behandles i Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 11, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere utvidelse av ordningen med tilskudd til kondemnering av skip til også å omfatte nedbygging av kapasitet i utvalgte segmenter. Kondemneringstilskuddet kan da utbetales umiddelbart, men mottakeren skal forplikte seg til å benytte et tilsvarende beløp til kontrahering av miljøvennlige nybygg som bidrar til å trekke den maritime næringen i retning av lavutslippssamfunnet i tråd med gjeldende kriterier for kondemneringstilskuddet.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 2 S (2016–2017), jf. Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet.
Regjeringen orienterte om oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 132. Vedtaket ble vurdert i forarbeidet til regjeringens endringer av kriteriene for tilsagn i kondemnerings- og innovasjonslåneordningen 19. juni 2017. Flere kan nå søke og benytte seg av disse ordningene, og de nye kriteriene er annonsert på Innovasjon Norge sine nettsider. Stortingets vedtak er dermed fulgt opp.
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2017–2018) til regjeringens omtale av saken og tar denne til orientering.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 35, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning med mulighet for registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 2 S (2016–2017), jf. Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1-5 (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på s. 46 i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet. Der er det opplyst om at Estland tilbyr mulighet for såkalt e-Residency, som gjør det mulig å stifte og administrere virksomhet uavhengig av opphold i landet. Departementet vurderer om det er elementer i den estiske løsningen som kan anvendes i norsk forvaltning og tar sikte på å fullføre arbeidet i løpet av høsten 2017.
Oppfølgingen av anmodningsvedtaket må ses i sammenheng med arbeidet i 2018 med revisjon av aksjelovene, herunder om vilkårene for å stifte og registrere foretak i Foretaksregisteret, og om tilknytningskrav til Norge for tillitspersoner i norske selskap.
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2017–2018) merket seg omtalen og at regjeringen er i sluttfasen med å vurdere forslaget. Departementet arbeider fortløpende med problemstillingene og vurderingene rundt anmodningsvedtaket, og dette arbeidet vil fortsette i 2018. Departementet vil komme tilbake til Stortinget så snart som mulig.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 37, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av tilgang på venturekapital i Norge, både offentlig og privat, og på egnet måte fremme forslag til forbedringer.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 2 S (2016–2017), jf. Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1-5 (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på s. 135 i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet. Vedtaket blir i første omgang fulgt opp gjennom arbeidet til Kapitaltilgangsutvalget. Etter dette vil regjeringen vurdere om det er behov for ytterligere utredninger før et framlegg om saken for Stortinget.
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2017–2018) til at det er nedsatt et utvalg som skal se på bedriftenes tilgang på kapital, utvalget skal levere sin innstilling 1. mars 2018.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 43, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen påse at ekstraordinært utbytte fra Argentum finansieres gjennom realisering av eiendeler dersom det er likviditetsbehov.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 2 S (2016–2017), jf. Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1-5 (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på s. 231 i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet. Det er der opplyst om at utbytte fra Argentum ble besluttet i selskapets generalforsamling 13. juni 2017 og utbetalt 18. august 2017. Selskapet hadde tilstrekkelig likviditet til utbetalingen.
Næringskomiteen skriver i Innst. 8 S (2017–2018) at de registrerer at vedtaket er fulgt opp.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 49, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere et mål om at minst 10 pst. av de statlige midlene som går til offentlige anskaffelse skal være innovative, klimavennlige anskaffelser, og komme tilbake til Stortinget med eventuelt forslag til hvordan dette kan realiseres.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 2 S (2016–2017), jf. Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1-5 (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på s. 50 i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet. Regjeringen har vurdert anmodningsvedtaket og konkludert med at det inntil videre mangler tilstrekkelig datagrunnlag til å dokumentere hvorvidt målsettingen nås. Regjeringen kommer i stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser tilbake med en nærmere omtale av temaet. Vedtaket anses dermed som fulgt opp.
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2017–2018) merket seg at det vil bli lagt frem en stortingsmelding om offentlige anskaffelser og at temaet for anmodningsvedtaket blir behandlet der.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 58, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 2017 med en vurdering av etablering av et toppindustrisenter.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 2 S (2016–2017), jf. Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet.
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på s. 77 i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet. Nærings- og fiskeridepartementet inngikk i juli 2017 en samarbeidsavtale med DigitalNorway/Toppindustrisenteret AS, som innebærer strategisk medlemskap i en treårsperiode. Årlig medlemskapskontingent er 2 mill. kroner. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2017–2018) til regjeringens omtale av saken og tar den til orientering.»
Vedtak nr. 115, 8. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen slå sammen Investeringsfondet for Nordvest-Russland og Investeringsfondet for Øst-Europa.
Stortinget ber regjeringen lage nytt mandat for det sammenslåtte fondet tilpasset dagens situasjon.
Stortinget ber regjeringen legge forvaltningen av det nye sammenslåtte investeringsfondet til et kompetent miljø i Nord-Norge, med ankerfeste i Sør-Varanger.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 58 S (2016–2017), jf. Dokument 8:103 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helga Pedersen og Odd Omland om å flytte forvaltningen av investeringsfondet for Nordvest-Russland til Kirkenes.
Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 206. Innovasjon Norge vil få i oppdrag å slå sammen fondene og mandatet om å utlyse oppdraget av forvaltningen med et siktemål om lokalisering i Sør-Varanger. Det sammenslåtte investeringsfondet kan også gjøre investeringer i selskaper og fond lokalisert i Nordland, Troms og Finnmark dersom dette bidrar til å oppnå formålet som er å fremme næringssamarbeid mellom Norge og Russland, andre land som tidligere var republikker i Sovjetunionen og andre land i Sentral- og Øst-Europa som ikke er medlemmer av EU. Regjeringen vil rapportere tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2017–2018) merket seg regjeringens orientering om at fondene skal slås sammen og mandatet skal endres. Komiteen registrerer at lokalisering ikke er avgjort.»
Vedtak nr. 119, 8. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med strategien for rekruttering til fiskerier om å utrede ungdomsfiskeordningen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 61 S (2016–2017), jf. Dokument 8:126 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om å åpne havet for ungdomsfiske hele året.
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på s. 64 i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet. Nærings- og fiskeridepartementet gjør oppmerksom på at vedtaket ved en inkurie ble sitert feil i den nevnte budsjettproposisjonen. I stedet for det korrekte vedtaket, ble det opprinnelige forslaget til vedtak i Dokument 8-forslaget sitert. Realitetene i oppfølgingen er likevel de samme.
Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å utrede ulike problemstillinger som ble reist i næringskomiteens innstilling med hensyn til kontroll- og tilsynsarbeid, forsvarlig ressursuttak og sikkerhet for deltakerne. Resultatet av utredningen vil tas inn i arbeidet med strategien for helårs arbeidsplasser og rekruttering i fiskeriene. Det vises til oppfølgingen av vedtak nr. 575 (2015–2016) om en strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen, jf. omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 73.
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2017–2018) til regjeringens omtale, og tar denne til orientering.»
Vedtak nr. 121, 8. desember 2016
«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at antal kg vert rekna i rund fisk.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 96 S (2016–2017), jf. Dokument 8:127 (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om langsiktighet og trygghet for turistfisket.
Se omtale under vedtak nr. 857.»
Vedtak nr. 123, 8. desember 2016
«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk. Stortinget ber regjeringa komme attende til Stortinget i forbindelse med reiselivsmeldinga.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 96 S (2016–2017), jf. Dokument 8:127 (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om langsiktighet og trygghet for turistfisket.
Se omtale under vedtak nr. 857.»
Vedtak nr. 154, 13. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheter for fiskeindustri på Svalbard.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 8 S (2016–2017), jf. Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet.
I Prop. S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 74, er det informert om at regjeringen vil komme tilbake til anmodningsvedtaket i revidert nasjonalbudsjett 2018.
Næringskomiteen imøteser i Innst. 8 S (2017–2018) oppfølgning av anmodningsvedtaket i revidert nasjonalbudsjett 2018.»
Vedtak nr. 155, 13. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen fremme for Stortinget forslag til ny ordning i GIEK som dekker både politisk og kommersiell risiko knyttet til fornybarinvesteringer i utviklingsland, slik at det kan behandles vårsesjonen 2017.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 8 S (2016–2017), jf. Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet.
Oppfølging av vedtaket er omtalt på s. 206–208 i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet. Regjeringen viser til at det allerede finnes et bredt tilbud som støtter opp om investeringer i fornybar energi i utviklingsland, både gjennom eksportfinansieringsordningene, bistand og andre virkemidler nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen har vurdert det eksisterende tilbudet nasjonalt og internasjonalt og anser dagens virkemidler som dekkende.
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2017–2018) merket seg regjeringens orientering om saken. Komiteen viser videre til at det ikke er fremmet ny ordning.»
Vedtak nr. 447, 31. januar 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for at tre som byggemateriale i større grad blir brukt ved offentlige innkjøp.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 162 S (2016–2017), jf. Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst. Konkurransedyktig skog- og trenæring.
Oppfølging av vedtaket er omtalt på s. 50-51 i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet. Departementet har bedt Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) ta hensyn til føringen i anmodningsvedtaket i utarbeidelsen av veiledning, kriteriesett og lignende på miljøområdet.
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2017–2018) merket seg at Difi har fått i oppdrag å følge opp vedtaket og at regjeringen anser anmodningsvedtaket som fulgt opp. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener regjeringen bør omtale tre som byggemateriale i den varslede stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser.»
Vedtak nr. 451, 31. januar 2017
«Stortinget ber regjeringa gje fiskarane i Måsøy full adgang til fisket etter kongekrabbe frå og med kvoteåret 2017.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 163 S (2016–2017), jf. Dokument 8:7 (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Bakke-Jensen og Oskar J. Grimstad om å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe.
Det visast til omtala av dette i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 64-65. Vedtaket er fulgt opp ved at det 6. februar 2017 blei åpna for at fiskarane som oppfyll deltakarvilkåra frå Måsøy kommune blei gjeven adgang til å fiske kongekrabbe i det kvoteregulerte området. Det blei fatta vedtak om fartøykvotar som tok høgde for ei auka deltaking frå fartøy frå Måsøy kommune i fisket etter kongekrabbe i det kvoteregulerte området.
Næringskomiteen registrerer i Innst. 8 S (2017–2018) at vedtaket er fulgt opp.»
Vedtak nr. 452, 31. januar 2017
«Stortinget ber regjeringa komme attende til Stortinget med ei sak vedrørande konsekvensar av endring i aktivitetskravet og eventuell utviding av adgangen til kongekrabbefiske.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 163 S (2016–2017), jf. Dokument 8:7 (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Bakke-Jensen og Oskar J. Grimstad om å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe.
Oppfølginga av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 65. Nærings- og fiskeridepartementet har innhenta ei utgreiing fra Fiskeridirektoratet av konsekvensane av endringane i anmondingsvedtaket. Regjeringas vurdering er at det vil vere formålstenleg å auke aktivitetskravet for å oppnå full fartøykvote, uavhengig av spørsmålet om å utvida adgangen til at også fartøy frå nye områder skal kunne delta i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe. Dette har regjeringa fulgt opp på den måten at begge endringsforslaga er tatt inn i den ordinære høyringa av reguleringsforskrifta for kongekrabbe for 2018.
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2017–2018) til regjeringens omtale av saken, og tar denne til orientering.»
Vedtak nr. 566, 4. april 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere å nedlegge moratorium mot bunntråling i områder som er blitt gjort tilgjengelig for bunntråling på grunn av mindre isdekke, inntil ny rullering av forvaltningsplan for Barentshavet er behandlet av Stortinget, og snarest mulig komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 241 S (2016–2017), jf. Dokument 8:36 (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rigmor Andersen Eide, Line Henriette Hjemdal og Geir Jørgen Bekkevold om marine verneområder i Arktis og føre-var-prinsippet ved all virksomhet i tidligere helt eller delvis islagte områder.
Det vises til omtalen av vedtaket på s. 65-66 i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet. På oppdrag fra departementet har Fiskeridirektoratet, i samarbeid med Havforskningsinstituttet, vurdert hvorvidt skillet på 1000 meters dybde fremdeles er hensiktsmessig i de nordligste områdene. Fiskeridirektoratet har etter dette sendt på høring et forslag om å justere forskriften. Høringsforslaget har tre hovedelementer: beskrivelse av nye fiskeområder, forbud mot bunnfiske i åtte avgrensede områder og regler som skal sikre vurdering av effekter av nye redskap og endret bruk av eksisterende redskap. Høringsfristen er satt til 23. februar 2018.
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2017–2018) til regjeringens omtale av saken, og tar denne til orientering.»
Vedtak nr. 684, 23. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for kvinnelige gründere med tiltak som gjør at man bedre kan legge til rette for at flere kvinner kan starte egen bedrift.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 277 S (2016–2017), jf. Dokument 8:62 S (2016–2017) Representantsforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø om nye tiltak for å fremme likestilling.
Oppfølging av dette vedtaket, og vedtak nr. 690 og 691, er omtalt på s. 134-135 i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet. Vedtakene bør ses i sammenheng med tiltak for å fremme likestilling. Det er i første omgang startet et arbeid for å vurdere hvilke elementer som skal inngå i en handlingsplan for kvinnelige gründere, på grunnlag av hva kunnskapsgrunnlaget sier om barrierer og muligheter for kvinnelige gründere.
Departementet vil komme tilbake til Stortinget i løpet av 2018 med en nærmere redegjørelse om arbeidet med en kunnskapsbasert handlingsplan som også vil inkludere tilretteleggende tiltak for gründerskap i offentlig sektor og andre tjenesteytende sektorer med høy kvinneandel.
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2017–2018) merket seg regjeringens omtale og tar denne til orientering.»
Vedtak nr. 690, 23. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for flere tjenesteytende næringer innenfor kvinnedominerte sektorer som helse- og omsorgssektoren.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 277 S (2016–2017), jf. Dokument 8:62 S (2016–2017) Representantsforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø om nye tiltak for å fremme likestilling.
Se felles omtale av vedtak 684, 690 og 691 under vedtak 684.»
Vedtak nr. 691, 23. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak for å stimulere til mer gründerskap i offentlig sektor.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 277 S (2016–2017), jf. Dokument 8:62 S (2016–2017) Representantsforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø om nye tiltak for å fremme likestilling.
Se felles omtale av vedtak 684, 690 og 691 under vedtak 684.»
Vedtak nr. 720, 30. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for utvidelse av reiselivsnæringens sesong i samarbeid med reiselivsnæringen.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 324 S (2016–2017), jf. Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig.
Det opplyses i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 61, at departementet vil vurdere saken og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Reiselivsnæringen vil bli involvert i arbeidet.
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2017–2018) merket seg regjeringens omtale av saken, og imøteser strategien.»
Vedtak nr. 723, 30. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen sette i gang et arbeid for å sikre hele bredden av aktører i norsk reiseliv økt digital kompetanse.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 324 S (2016–2017), jf. Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig.
Det fremgår av Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 61, at regjeringen har fulgt opp vedtaket ved å igangsette en Digital21-prosess for økt digitalisering i næringslivet og ved å videreføre oppdraget til Innovasjon Norge. Innovasjon Norge tilbyr kurs i digitale ferdigheter for reiselivsbedrifter, spesielt for små og mellomstore bedrifter.
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2017–2018) merket seg regjeringens omtale av saken og at man anser vedtaket som fulgt opp.»
Vedtak nr. 727, 30. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen implementere Fiskarlagets modell ved første anledning.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Det vises til omtalen av vedtaket på s. 66 i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet. Departementet fulgte opp vedtaket ved å fastsatte en ny instruks 15. juni 2017 om krav til forholdsmessighet mellom driftsgrunnlag og fartøystørrelse ved tildeling av deltakeradgang. Departementet gjorde dessuten 21. juni 2017 noen mindre presiseringer i den nye instruksen.
Næringskomiteen registrerer i Innst. 8 S (2017–2018) at vedtaket er fulgt opp.»
Vedtak nr. 762, 6. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om handelsnæringen.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er representantforslaget fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Heidi Greni om en stortingsmelding om handelsnæringen, jf. Dokument 8:134 S (2016–2017) og Innst. 345 S (2016–2017).
Det opplyses på s. 54 i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet at anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp ved at regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om handelsnæringen.
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2017–2018) en merknad om at komiteen imøteser en stortingsmelding om handelsnæringen.»
Vedtak nr. 841, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen overføre oppgaver tilknyttet regional næringsutvikling fra Innovasjon Norge til de nye regionene.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 385 S (2016–2017), jf. Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå.
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på s. 135 i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet. Departementet følger i første omgang opp vedtaket gjennom etablerte arenaer for oppfølging av eierskap og koordinering av oppdrag til Innovasjon Norge. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om videre oppfølging av vedtaket, senest i tilknytning til etableringen av de nye regionene
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2017–2018) merket seg regjeringens omtale og tar denne til orientering.»
Vedtak nr. 856, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringa inkludere troféfiske i grensa for kor mykje fisk som kan takast ut av landet.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 373 S (2016–2017), jf. Prop. 119 L (2016–2017) Endringar i havressurslova m.m. (regulering av turistfiskenæringa m.m.).
Det visast til omtala av dette i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 66. Forskrift om turistfiskeverksemder blei fastsett 5. juli 2017, og vil tre i kraft 1. januar 2018. Etter høyringsrunden av denne forskrifta, blei det avgjorde at trofefisken tas ut av utføringskvoten grunna lite praktisk relevans. Det inneber at trofefisk ikkje lenger vil vere ein del av utføringskvoten frå nyåret.
Næringskomiteen registrerer i Innst. 8 S (2017–2018) at vedtaket er fulgt opp.»
Vedtak nr. 857, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 373 jf. Prop. 119 L (2016–2017) Endringar i havressurslova m.m. (regulering av turistfiskenæringa m.m.).
Det visast til omtala av dialog med Fiskeridirektoratet og Tolletaten om dette i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 74. I samband med utforminga av ny registrerings- og rapporteringsordning for turistfiskeverksemder som trer i kraft 1. januar 2018, bad Nærings- og fiskeridepartementet 21. august 2017 Fiskeridirektoratet om ei fagleg vurdering av korleis oppmodingsvedtaket kan gjennomførast. Fiskeridirektoratet sende sin vurdering 15. november 2017. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egna måte med ei vurdering av denne saka.
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2017–2018) til at det er dialog mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet, og imøteser den varsla tilbakemeldinga i saka.»
Vedtak nr. 951, 15. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding om helseindustrien.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 453 S (2016–2017), jf. Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende.
Det opplyses på s. 54 i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet at Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har startet arbeidet med en stortingsmelding om helsenæringen.
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2017–2018) en merknad om at komiteen imøteser en stortingsmelding om helseindustrien.»
Vedtak nr. 952, 15. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak for å bidra til tettere kobling mellom design- og merkevaredrevet industri og råvareindustrien.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 453 S (2016–2017), jf. Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende.
Det opplyses i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 55, at vedtaket følges opp overfor DOGA gjennom Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). Departementet har også fulgt opp med et møte med Norsk Industri om saken. Som et ytterligere ledd i oppfølgingen vil regjeringen be om at Innovasjon Norge og DOGA utvikler en felles pilot for stimulering til vekst og økt eksport i ferdigvareindustrien og design- og merkevaredrevet industri. Vedtaket anses som fulgt opp.
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2017–2018) til regjeringens omtale, og at den tar denne til orientering.»
Vedtak nr. 954, 15. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan en risikoordning for offentlige anskaffelser kan utformes, og komme tilbake til Stortinget med en sak på egnet måte.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 453 S (2016–2017), jf. Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende.
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på s. 51 i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, under omtalen av vedtak nr. 835 fra stortingssesjonen 2015–2016 som er helt likt dette vedtaket. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2018 fremmet forslag om å utvide ordningen for innovasjonskontrakter til å inkludere offentlige virksomheter. Endringen innebærer at kommuner og statlige/kommunale virksomheter nå kan motta tilskudd til anskaffelse av nye løsninger/produkter. Midlene kan brukes til å inkludere flere bedrifter til å bistå i utvikling av den optimale løsningen for den offentlige virksomheten. Tilskuddsordningen Innovasjonskontrakter vil etter utvidelsen virke risikoreduserende for offentlige virksomheter som anskaffer radikalt nye løsninger og produkter. Ordningen vil omtales i den kommende stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser.
Næringskomiteen registrerer i Innst. 8 S (2017–2018) at regjeringen mener vedtakene er fulgt opp. Komiteen understreker at risikoordningen bør være gjenstand for omtale i den varslede stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser.»
Vedtak nr. 956, 15. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå handlingsrommet for statlige låne- og garantiordninger til norsk industri, innenfor EØS-avtalen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 453 S, jf. Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende.
Det opplyses i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 55, at Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en helhetlig omtale.
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2017–2018) til regjeringens omtale, og tar denne til orientering.»
Vedtak nr. 1101, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Utredningen skal blant annet klargjøre kyststatens handlingsrom i norske farvann og på norsk sokkel uten å komme i konflikt med flaggstatsprinsippet.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 401 S (2016–2017), jf. Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017.
Regjeringen orienterte om oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 59. Vedtaket blir fulgt opp av regjeringen i 2018. Arbeidet vil skje i dialog med partene i næringen.
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2017–2018) til regjeringens omtale, og mener at en slik utredning må anlegges bredt og gi partene mulighet til å gi innspill underveis i utredningsarbeidet.»
2.13 Olje- og energidepartementet
Vedtak nr. 23, 18. oktober 2016
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte redegjøre for hvordan eventuelle ekstraordinære inntekter fra utenlandsforbindelser eid og drevet av andre aktører enn den systemansvarlige, kan tilfalle fellesskapet.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for saken er Prop. 98 L (2015–2016) og Innst. 24 L (2016–2017).
Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017, jf. omtale under Olje- og energidepartementet, Andre saker, Utenlandsforbindelser. Stortinget tok redegjørelsen til orientering, jf. Innst. 401 S (2016–2017).
Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018), s. 54, med henvisning til Stortingets behandling gjengitt over. Energi- og miljøkomiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 10, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 presentere en strategi for kommersiell utvikling av flytende vindmøller, som kan bidra til lønnsom elektrifisering av norsk sokkel.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for saken er Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 2 S (2016–2017) om nasjonalbudsjettet 2017 og forslag til statsbudsjett for 2017.
Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 1 S (2017–2018) hvor det er lagt fram en strategi for flytende vindkraft, jf. kap. 16 Strategi for flytande vindkraft. Strategien bygger på eksisterende virkemidler.
Energi- og miljøkomiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.
Ved behandlingen av strategien, jf. Innst. 9 S (2017–2018), ble det fattet følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen legge til rette for å åpne ett til to områder for fornybar energiproduksjon til havs og legge til rette for søknader om demonstrasjonsprosjekter for flytende vindkraft», jf. vedtak nr. 245, 13. desember 2017.
Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte i oppfølgingen av vedtak nr. 245, 13. desember 2017.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 20, 5. desember 2016 (øvrig del av vedtaket omtales under Samferdselsdepartementet)
«… Støtte til landstrøm skal tillegges vekt i utarbeidelse av ny avtale og mandat for Enova.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for saken er Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 2 S (2016–2017) om nasjonalbudsjettet 2017 og forslag til statsbudsjett for 2017.
Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 1 S (2017–2018), s. 54-55 og 70-71, hvor det ble redegjort for oppfølgingen og for ny styringsavtale mellom departementet og Enova for perioden 2017 til 2020.
Energi- og miljøkomiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 24, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2017 med de nødvendige bevilgninger og fullmakter for å kunne sikre rask videre framdrift i CCS-prosjektet etter at konseptvalg er tatt høsten 2017.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for saken er Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 2 S (2016–2017) om nasjonalbudsjettet 2017 og forslag til statsbudsjett for 2017.
Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017, jf. omtale under Olje- og energidepartementet, Andre saker, CO2-håndtering. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 401 S (2016–2017).
Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018), s. 94-95, med henvisning til Stortingets behandling gjengitt over.
Energi- og miljøkomiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 714, 30. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 legge fram en plan for hvordan man kan realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Planen skal inneholde en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for saken er representantforslag fra Janne Seljemo Nordås, Liv Signe Navarsete og Marit Arnstad, jf. Dokument 8:67 S (2016–2017) og Innst. 318 S (2016–2017).
Et mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg, herunder bruk av ulike virkemidler, er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) fra Olje- og energidepartementet, kap. 13 i proposisjonens del III. Med bakgrunn i denne beskrivelsen anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.
Energi- og miljøkomiteens flertall har i Innst. 9 S (2017–2018) vist til sine merknader under kap. 1825 og er uenig i at vedtaket er fulgt opp.
Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 765, 6. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede konkurransesituasjonen på norsk sokkel og framtidsutsiktene for norsk leverandørindustri etter de omstillingene industrien har vært igjennom.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for saken er representantforslag fra Line Henriette Hjemdal, Rigmor Andersen Eide, Geir Sigbjørn Toskedal og Geir Jørgen Bekkevold, jf. Dokument 8:128 S (2016–2017) og Innst. 344 S (2016–2017).
Dette vedtaket ble ved en feil ikke omtalt i Prop. 1 S (2017–2018).
Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 953, 15. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en industristrategi for hydrogen.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Dokumentene som ligger grunn for saken er Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende og Innst. 453 S (2016–2017).
Som omtalt i Prop. 1 S (2017–2018), s. 81, vil Olje- og energidepartementet komme tilbake til Stortinget med forslag til oppfølging av vedtaket på egnet måte.
Energi- og miljøkomiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
2.14 Samferdselsdepartementet
Vedtak nr. 80, 29. november 2016
«Stortinget ber regjeringen finne gode alternative løsninger for sending av biologiske preparater, medisiner, aviser og forhåndsstemmer før én brevstrøm blir iverksatt. Stortinget orienteres om dette arbeidet i revidert budsjett 2017 og statsbudsjettet for 2018.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 31 (2015–2016) Postsektoren i endring, jf. Innst. 76 S (2016–2017).
Den delen av anmodningsvedtaket som gjelder medisiner og aviser, er fulgt opp i Prop. 131 S (2016–2017) Nokre saker om administrasjon, veg, jernbane og post og telekommunikasjonar, jf. Innst. 472 S (2016–2017).
I pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2107–2018) opplyses det at Sykehusinnkjøp HFs anbud Nasjonal anskaffelse av transporttjenester for de fire regionale helseforetakene også omfatter sending av biologiske preparater over natt, jf. Prop. 1 S (2017–2018) for Helse- og omsorgsdepartementet og Innst. 11 S (2017–2018).
Videre går det fram av omtalen i Prop. 1 S (2017–2018) at for forhåndsstemmer vil omleggingen til én brevstrøm ha konsekvenser fra og med valget i 2019. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Samferdselsdepartementet er i dialog. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget for denne delen av vedtaket.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.»
Vedtak nr. 81, 29. november 2016
«Stortinget ber regjeringen sørge for at vedtektsbestemmelsen om nynorsk videreføres for Posten Norge AS.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 31 (2015–2016) Postsektoren i endring, jf. Innst. 76 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 6.5 i pkt. i Prop. 1 S (2017–2018). Det opplyses at regjeringen vil sørge for at vedtektsbestemmelsen videreføres for Posten Norge AS. Samferdselsdepartementet anser at vedtaket er ivaretatt.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.»
Vedtak nr. 82, 29. november 2016
«Stortinget ber regjeringen fremme egen sak dersom det vurderes færre enn fem utleveringsdager for flere postmottakere enn dagens krav fra postmyndighetene.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 31 (2015–2016) Postsektoren i endring, jf. Innst. 76 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 6.5 Prop. 1 S (2017–2018). Det opplyses at departementet vil fremme en egen sak for Stortinget dersom det vurderes færre enn fem utleveringsdager for flere postmottakere enn dagens krav fra postmyndighetene. Samferdselsdepartementet anser at vedtaket med dette er ivaretatt.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 2c, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen utivde fordelene for elbiler ved at det etableres en nasjonal bindende regel om at nullutslippskjøretøy ikke skal betale mer enn maksimalt 50 pst. av takstene for konvensjonelle kjøretøy når det gjelder bompenger, ferje og parkering.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 2 S (2016–2017) om nasjonalbudsjettet 2017 og forslag til statsbudsjett 2017.
Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018). Det opplyses at bompenger, ferje og parkering er regulert av ulikt lovverk, og at departementet utreder hvordan tiltaket kan gjennomføres, bl.a. om det vil kreve endring av lovverk.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.
For å gjennomføre vedtaket er det for parkering behov for å endre vegtrafikkloven. Forslag er sendt på høring med høringsfrist 21. januar 2018. Departementet vil i 2018 fremme en lovproposisjon.
Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med videre oppfølging av vedtaket.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 9, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen utrede satellittbasert veiprising for tungtransport. Utredningen skal også inneholde en vurdering av hvordan et slikt system vil slå ut for nullutslippsbiler og overgang til biodrivstoff.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 2 S (2016–2017) om nasjonalbudsjettet 2017 og forslag til statsbudsjett 2017.
Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018). Det opplyses at Samferdselsdepartementet er i gang med å se på hvordan rammene for en utredning om satellittbasert vegprising bør utformes. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 16, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for fossilfrie byggeplasser/anleggsplasser innen transportsektoren. Med utgangspunkt i erfaringer fra igangsatte pilotprosjekter, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med et konkret mål for overgang til fossilfri anleggsdrift.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 2 S (2016–2017) om nasjonalbudsjettet 2017 og forslag til statsbudsjett 2017.
Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018). Det opplyses at anmodningsvedtaket bl.a. er omtalt i Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029 og Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid. Arbeidet med å følge opp vedtaket skal ses i sammenheng med arbeidet med å redusere utslippene fra oppvarming og bygningstørking på bygge-/anleggsplasser, jf. Meld. St. 41 (2016–2017), og med anmodningsvedtak nr. 1105 av 21. juni 2017 om å utrede fossilfrie anleggsprosjekter (ut over transportsektoren).
Videre opplyses det at i samarbeid med underliggende etater og virksomheter vil Samferdselsdepartementet utarbeide en handlingsplan for fossilfrie bygge- og anleggsplasser innen transportsektoren, og at næringen vil bli involvert på egnet måte. Regjeringen vil komme tilbake til saken på egnet måte.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 20, 5. desember 2016 (øvrig del av vedtaket omtales under Olje- og energidepartementet)
«Stortinget ber regjeringen i neste anbud stille krav om landstrøm ved havner hvor Hurtigrutens anløp normalt har liggetid på over en time.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 2 S (2016–2017) om nasjonalbudsjettet 2017 og forslag til statsbudsjett 2017.
Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018). Det vises til Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029 der det opplyses at det vurderes å stille krav om å legge til rette for bruk av landstrøm for skipene.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.
Vedtaket er fulgt opp i konkurransen om framtidig kystruteavtale.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 38, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for to timers grunnrute på fjerntogstrekningene Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim, og en vurdering av de andre fjernstrekningene Oslo-Stockholm, Trondheim-Bodø og Oslo-Gøteborg i forbindelse med utredning av materiellstrategi og kundetilbud i kommende utlysning av trafikkpakker.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 2 S (2016–2017) om nasjonalbudsjettet 2017 og forslag til statsbudsjett 2017.
Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018). Det vises til Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029 der regjeringen varslet at det skal utarbeides en strategi for fjerntogstrekninger som vil være en del av grunnlaget for neste nasjonale transportplan, og at strategien vil bli sett i sammenheng med oppfølgingen av dette anmodningsvedtaket. Samferdselsdepartementet anser at vedtaket med dette er ivaretatt.
Flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 39, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen lage en plan for hvilke tiltak som må på plass for å få timestog Oslo-Gjøvik. Det kan vurderes om implementering av fjernstyring og ERTMS kan fremskyndes.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 2 S (2016–2017) om nasjonalbudsjettet 2017 og forslag til statsbudsjett 2017.
Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018). Det opplyses at dagens infrastruktur ikke har kapasitet til flere persontogavganger og jevn frekvens på indre del av Gjøvikbanen. Videre kreves det økt banestrøm, minimum ett kryssingsspor nord for Roa og at dagens Jaren-pendel forlenges til Gjøvik. Departementet skal i 2018 utarbeide en plan for hvilke tiltak som må på plass for å få timestog Oslo–Gjøvik. Samferdselsdepartementet anser at vedtaket med dette er ivaretatt.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 40, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen sørge for at bymiljøavtalene bidrar til å nå målet om fossilfri kollektivtrafikk fra 2025 gjennom valg av konsept for 50/50-ordningen. Dette følges også opp gjennom blant annet fergeanbud og ny forskrift for innkjøp i offentlig sektor.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 2 S (2016–2017) om nasjonalbudsjettet 2017 og forslag til statsbudsjett 2017.
Oppfølging av vedtaket er omtalt i Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029, jf. pkt. 6.5 Prop. 1 S (2017–2018). Det opplyses at regjeringen gjennom statlig delfinansiering av store kollektivtransportprosjekter (50/50-ordningen) vil bidra til at det bygges ut kollektivløsninger som på en kostnadseffektiv måte reduserer klimagassutslipp og lokale miljøproblemer. Regjeringen vil ved behov vurdere om retningslinjene for statlig delfinansiering må justeres hvis utviklingen i byområdene tilsier at målet ikke blir nådd. Samferdselsdepartementet anser at vedtaket med dette er ivaretatt.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 41, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere å sikre godstransportørene på jernbanen full kompensasjon for kjørevegsavgift, også i rushtid, og om nødvendig komme tilbake med bevilgningsendringer i forbindelse med RNB 2017.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 2 S (2016–2017) om nasjonalbudsjettet 2017 og forslag til statsbudsjett 2017.
Det opplyses i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018) at anmodningsvedtaket er fulgt opp i Prop. 131 S (2016–2017) Nokre saker om administrasjon, veg, jernbane og post og telekommunikasjonar, jf. Innst. 76 S (2016–2017).
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 50, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan settes krav om nullutslippsteknologi ved nye fergeanbud og kjøp av riksvegfergetjenester, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 2 S (2016–2017) om nasjonalbudsjettet 2017 og forslag til statsbudsjett 2017.
Det opplyses i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018) at anmodningsvedtaket er fulgt opp i Prop. 131 S (2016–2017) Nokre saker om administrasjon, veg, jernbane og post og telekommunikasjonar, jf. Innst. 472 (2015–2016).
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 52, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med NTP utrede om og hvordan elektrifisering av strekningen Trondheim-Stjørdal kan gjennomføres sammen med etablering av et nytt dobbeltspor på strekningen.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 2 S (2016–2017) om nasjonalbudsjettet 2017 og forslag til statsbudsjett 2017.
Det opplyses i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018) at anmodningsvedtaket er fulgt opp i Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029, jf. Innst. 460 S (2016–2017).
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.»
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 53, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen sørge for at strekningen E39 Betna-Stormyra blir vurdert i arbeidet med ny NTP.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 2 S (2016–2017) om nasjonalbudsjettet 2017 og forslag til statsbudsjett 2017.
Det opplyses i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018) at anmodningsvedtaket er fulgt opp i Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029 der det går fram at det legges opp til å starte opp prosjektet E39 Betna – Stormyra i første seksårsperiode av planperioden, jf. Innst. 460 S (2016–2017).
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.»
Vedtak nr. 444, 31. januar 2017
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en prøveordning med kjøretøy med totalvekt opp til 74 tonn.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst – konkurransedyktig skog- og trenæring, jf. Innst. 162 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018). Det opplyses at Statens vegvesen vil foreta en teknisk vurdering av hvilke kjøretøyer som er aktuelle, beregne hvilke bruer som kan tåle vekten og avklare hvilke veger som kan inngå i en slik prøveordning. Forarbeidet og vurderingene rundt prøveordningen vil pågå i 2017/2018. Regjeringen vil komme tilbake til saken på egnet måte.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.»
Vedtak nr. 501, 7. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til nye virkemidler for bedre trafikksikkerhet.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 40 (2015–2016) Trafikksikkerhetsarbeidet – Samordning og organisering, jf. Innst. 193 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018). Det opplyses at det i Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029 er presentert mål og hovedinnsatsområder i regjeringens transportsikkerhetspolitikk. Hovedinnsatsområdene er: sikre veger, risikoatferd i trafikken, spesielt utsatte grupper i trafikken, teknologi og tunge kjøretøyer.
Det går fram av Nasjonal transportplan 2018–2029 at etappemålet om maksimalt 350 drepte og hardt skadde i 2029 forutsetter at eksisterende tiltak videreføres og styrkes. I tillegg må arbeidet tilpasses nye utviklingstrekk og risikovurderinger. Sentralt i dette arbeidet inngår en løpende vurdering, utvikling og implementering av nye virkemidler.
Den kommende Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg vil gi en nærmere konkretisering av tiltak for å følge opp regjeringens hovedinnsatsområder, jf. Meld. St. 33 (2016–2017) og Meld. St. 40 (2015–2016). Samferdselsdepartementet anser at vedtaket med dette blir ivaretatt.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.»
Vedtak nr. 503, 7. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen snarest og senest innen inneværende stortingssesjons avslutning fremme forslag om innføring av alkolås i tråd med Stortingets vedtak slik det fremkommer i Innst. 282 S (2014–2015).»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 40 (2015–2016) Trafikksikkerhetsarbeidet – Samordning og organisering, jf. Innst. 193 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018). Det vises det til svar på anmodningsvedtak nr. 582 fra sesjonen 2014–2015 der det er redegjort for arbeidet med lov og forskrift.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.
Samferdselsdepartementet har i Prop. 31 L (2017–2018) Endringer i vegtrafikkloven (alkolås) fremmet forslag for å legge til rette for å innføre påbud om alkolås i kjøretøyer som benyttes til transport mot vederlag.
Samferdselsdepartementet anser derfor at vedtaket er fulgt opp.»
Vedtak nr. 504, 7. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen styrke det trafikantrettede trafikksikkerhetsarbeidet.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 40 (2015–2016) Trafikksikkerhetsarbeidet – Samordning og organisering, jf. Innst. 193 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018). Der opplyses i Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029 presenteres hovedinnsatsområdene i regjeringens transportsikkerhetspolitikk. Trafikanten har en sentral plass i to av planens fem hovedinnsatsområder – risikoatferd i trafikken og spesielt utsatte grupper i trafikken. Kontroll og håndheving, tilsyn, trafikkopplæring og holdningsskapende arbeid er viktige innsatsfaktorer for å påvirke trafikantatferd. God samordning og samhandling mellom aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet er videre viktige faktorer for en helhetlig innsats overfor trafikantene.
Den kommende Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg vil konkretisere nærmere tiltak for å følge opp regjeringens satsingsområder, jf. Meld. St. 33 (2016–2017) og Meld. St. 40 (2015–2016). Samferdselsdepartementet anser at vedtaket med dette er ivaretatt.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.»
Vedtak nr. 506, 7. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen prioritere arbeidet med revideringen av STRAKS-registeret for å sørge for mer korrekt innsamling og registrering av ulykkesdata, slik at data fra Statens vegvesen kan samordnes med eksterne parter som Statistisk sentralbyrå (SSB), politi og helsemyndigheter.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 40 (2015–2016) Trafikksikkerhetsarbeidet – Samordning og organisering, jf. Innst. 193 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018). Det opplyses at Statens vegvesen har startet utviklingen av det nye ulykkesregisteret for å registrere, lagre og rapportere vegtrafikkulykker som etter planen vil være på plass i slutten av 2018. Verktøyet skal legge godt til rette for å dele data, slik at Statens vegvesen kan imøtekomme andre aktørers behov for tilgang til informasjon, samt krav til sikkerhet og offentlighet på en effektiv måte. Samferdselsdepartementet anser at vedtaket er fulgt opp.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.»
Vedtak nr. 547, 3. april 2017
«Stortinget ber regjeringa ved utarbeiding av tilhøyrande forskrifter ta omsyn til at risiko ved taubaner er ulik ut ifrå kva risiko og skadepotensiale taubana representerer, spesielt kva gjeld krav ein pålegg eigar og driftar når det gjeld kompetanse, dokumentasjon og internkontroll.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket blei treft ved behandlinga av Prop. 162 L (2015–2016) Lov om taubaner (taubaneloven), jf. Innst. 210 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018). Det blir opplyst at Statens jernbanetilsyn i utarbeidinga av forskrifter til ny taubanelov har vore tydeleg på at det er han som har driftsløyvet som har ansvaret for sikker drift og har eit system for styring av tryggleik tilpassa arta og omfanget av verksemda, og at systemet skal innehalde dei føresegnene som er nødvendige for å ha kontroll med dei risikoane som er forbundne med verksemda. I forskrifta er det sett minimumskrav til innhaldet i systemet. Samferdselsdepartementet meiner at vedtaket er følgt opp.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ikkje merknader.»
Vedtak nr. 838, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for at regional veiadministrasjon, som har ansvar for planlegging og drift av fylkesveiene, overføres fra Statens vegvesen til regionalt folkevalgt nivå»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå, jf. Innst. 385 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018).
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.
I arbeidet med å følge opp vedtaket har Vegdirektoratet fått i oppdrag å utrede spørsmål i tilknytning til overføring til fylkeskommuner den delen av sams vegadministrasjon som har ansvar for fylkesveger. Arbeidet forutsettes gjennomført i samarbeid med KS og fylkeskommunene. Utredningen vil være grunnlag for regjeringens videre arbeid. Departementet vil komme tilbake til saken.»
Vedtak nr. 839, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om å fornye regelverket for løyver og behovsprøving for persontransport slik at bestemmelser knyttet til dette kan fastsettes av de nye fylkeskommunene.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå, jf. Innst. 385 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018). Det opplyses at Samferdselsdepartementet vurderer drosjeregelverket på bakgrunn av grunngitt uttalelse fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) av 22. februar 2017 om den norske drosjereguleringen, og forslagene knyttet til drosjeregelverket i NOU 2017: 4 Delingsøkonomien – muligheter og utfordringer. Videre opplyses det at vurderingen av framtidig regulering vil bli gjort bl.a. med utgangspunkt i målet om å sikre et godt transporttilbud for hele landet, samt trygge rammer for sjåførene.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.
Regjeringen vil sette i gang et regelverksarbeid med sikte på å oppheve behovsprøvingen og sentraltilknytningsplikten knyttet til drosjereguleringen. Øvrige sider ved drosjereguleringen vil også bli sett på, bl.a. innholdet i de objektive kriteriene for å få tildelt drosjeløyve. Spørsmålet om fylkeskommunenes rolle vil bli avklart i forbindelse med regelverksarbeidet.
Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken.»
Vedtak nr. 957, 15. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utarbeide krav i forskrift til lov om offentlige anskaffelser om at alle nye ferger og rutebåter benytter lav- eller nullutslippsteknologi når situasjonen tilsier at det er mulig.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og nyskapende, jf. Innst. 453 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018). Det opplyses at det allerede er flere virkemidler som kan være egnet for å oppnå at nye ferjer og rutebåter benytter lav- eller nullutslippsteknologi når det er mulig. Videre opplyses det at departementet vil vurdere nærmere om det er hensiktsmessig med ytterligere regulering i forskrift til lov om offentlige anskaffelser. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken.
Flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.»
Vedtak nr. 973, 19. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre en helhetlig og sammenhengende gjennomføring av alle delstrekningene som inngår i prosjektet E6 Helgeland Nord, og i samarbeid med lokale myndigheter finne løsninger i tråd med de lokale og regionale myndigheters vedtak.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029, jf. Innst. 460 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018). Det opplyses at Samferdselsdepartementet har bedt Vegdirektoratet følge opp vedtaket, og at opsjonene i vegutviklingskontrakten om ikke å bygge de to nordligste parsellene i prosjektet ikke er tatt i bruk. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.»
Vedtak nr. 978, 19. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere mulige løsninger som passeringstak eller timesregel med samordning med andre bomprosjekter i området, for næringstransport som får en urimelig høy bompengebelastning.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 134 S (2016–2017) Samferdselspakke for Kristiansandsregionen i Vest-Agder, fase 1 forlenging av bompengeordninga, jf. Innst. 470 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018). Det opplyses at regjeringen vil vurdere opplegg for å samordne ordninger med passeringstak eller timesregel for deler av E39 på strekningen Kristiansand vest – Lyngdal og bomringen i Kristiansand. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.»
Vedtak nr. 984, 19. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere mulige løsninger som passeringstak eller timesregel med samordning med andre bomprosjekter i området, for næringstransport som får en urimelig høy bompengebelastning.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 135 S (2016–2017) Finansiering og utbygging av E39 på strekningen Kristiansand vest-Lyngdal vest i kommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne, Mandal, Lindesnes og Lyngdal i Vest-Agder, jf. Innst. 469 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018). Det opplyses at Samferdselsdepartementet i samråd med aktuelle kommuner og fylkeskommuner vil vurdere ulike løsninger for samordning. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.»
Vedtak nr. 985, 19. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at det først kan vurderes behov for bomstasjon på den gamle veien etter at den nye veien er tatt i bruk, basert på reelle trafikktall.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 135 S (2016–2017) Finansiering og utbygging av E39 på strekningen Kristiansand vest-Lyngdal vest i kommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne, Mandal, Lindesnes og Lyngdal i Vest-Agder, jf. Innst. 469 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018). Det opplyses at Samferdselsdepartementet vil følge opp anmodningsvedtaket overfor fylkeskommunen som er garantist for bompengeselskapets gjeld. Samferdselsdepartementet anser at vedtaket med dette er ivaretatt.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.»
Vedtak nr. 1106, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide den statlige, nasjonale TT-ordningen som skal dekke hele landet på sikt.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2016–2017), Prop. 129 S (2016–2017), Prop. 130 LS (2016–2017) og Prop. 142 S (2016–2017), jf. Innst. 401 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018). Det opplyser at en eventuell utvidelse av ordningen til å omfatte flere fylker vil bli vurdert i forbindelse med de årlige budsjettene. Samferdselsdepartementet anser at vedtaket med dette er ivaretatt.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.»
2.15 Utenriksdepartementet
Vedtak nr. 58, 22. november 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere å legge frem eksportkontrollmeldingen senest i løpet av andre kvartal etter at eksportåret er gjennomført, hvis dette er praktisk gjennomførbart.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2015, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid, Meld. St. 36 (2015–2016) og Innst. 54 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt s. 36 i Prop. 1 S (2017–2018) for Utenriksdepartementet.
Stortingets utenriks- og forsvarskomité har i Innst. 7 S (2017–2018) ikke merknader.
Meld. St. 5 (2017–2018) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2016, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid, ble lagt fram i oktober 2017 da det ikke var praktisk mulig å legge frem meldingen i løpet av andre kvartal 2017. Regjeringen tar sikte på å legge frem eksportmeldingen for eksportåret 2017 i løpet av andre kvartal 2018.»
Vedtak nr. 59, 22. november 2016
«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt innholdet i ATT-avtalens artikler 6 og 7 kan innpasses i norsk lov eller forskrift, slik at det får en sterkere juridisk forankring og ikke bare gjenspeiles i departementets egne retningslinjer.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2015, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid, Meld. St. 36 (2015–2016) og Innst. 54 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt s. 36 i Prop. 1 S (2017–2018) for Utenriksdepartementet.
Stortingets utenriks- og forsvarskomité har i Innst. 7 S (2017–2018) ikke merknader.
Vedtaket er fulgt opp ved Regjeringens framlegging av Meld. St. 5 (2017–2018) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2016, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid i oktober 2017, der det blant annet presiseres at ATT er en bindende traktat som Norge har forpliktet seg til. Artikkel 6 og 7 har således en meget sterk juridisk forankring i norsk rett.»
Vedtak nr. 370, 19. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen avsette 1 pst. av BNI til bistand i de årlige budsjetter.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtak ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 7 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt s. 45 i Prop. 1 S (2017–2018) for Utenriksdepartementet. Vedtaket er fulgt opp gjennom fremforhandlet og vedtatt bistandsbudsjett for 2018 som utgjør 35,3 mrd. kroner, tilsvarende 1 pst. (0,995) av forventet BNI for 2018. Dette er en økning på om lag 1,5 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2017. Bistandsbudsjettet er offensivt og støtter opp under bærekraftsmålene.
Stortingets utenriks- og forsvarskomité har i Innst. 7 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 577, 18. april 2017
«Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget et opplegg for en samstemthetsreform, der norsk politikk på relevante politikkområder gjøres mer i tråd med utviklingspolitiske målsettinger.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket er fattet på grunnlag av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Knut Arild Hareide (KrF), Olaug V. Bollestad (KrF) og Rigmor Andersen Eide (KrF) om reform av utviklingspolitikken. Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:25 S (2016– 2017) og Innst. 243 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt s. 48 i Prop. 1 S (2017–2018) for Utenriksdepartementet. FNs bærekraftsmål gjelder alle og er i seg selv en agenda for samstemthet. Regjeringen vil opprette et samstemthetsforum der representanter for sivilt samfunn, akademia og næringsliv møter myndighetene. Samstemthetsforumet vil blant annet gi innspill til og drøfte kommende årlige rapporter til Stortinget om samstemt politikk for utvikling. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om hvordan Norge følger opp bærekraftsmålene internasjonalt samt et nærmere opplegg for samstemthetsreformen.
Stortingets utenriks- og forsvarskomité har i Innst. 7 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 578, 18. april 2017
«Stortinget ber regjeringen i kommende bistandsbudsjett sikre at andelen som går til de minst utviklede landene, ikke synker og at innsatsen for å bistå landene med de største utviklingsutfordringene, som flere land i Afrika sør for Sahara, økes.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Knut Arild Hareide (KrF), Olaug V. Bollestad (KrF) og Rigmor Andersen Eide (KrF) om reform av utviklingspolitikken, Dokument 8:25 S (2016–2017) og Innst. 243 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt s. 150 i Prop. 1 S (2017–2018) for Utenriksdepartementet. Vedtaket er fulgt opp ved at Regjeringen foreslår å øke støtten til MUL-land sør for Sahara i Prop. 1 S (2017–2018). Det legges opp til å øke støtten vesentlig til sårbare land i Vest-Afrika og Sahel-området (inkludert Mali, Liberia og Niger) og til regionale tiltak. I 2018 tar Regjeringen sikte på å inkludere Uganda som nytt partnerland for langsiktig samarbeid, og Liberia og Niger er nye partnerland for norsk bistand. En stor andel av bistanden over tematiske poster og gjennom internasjonale organisasjoner vil gå til MUL-land, f.eks. under kap. 169 Global helse og utdanning.
I Innst. 7 S (2017–2018) understreker Stortingets utenriks- og forsvarskomité viktigheten av at vedtaket vil bli fulgt opp i budsjettet for 2018 og de kommende budsjett i denne stortingsperioden.»
Vedtak nr. 579, 18. april 2017
«Stortinget ber regjeringen i budsjettproposisjonen for 2018 fremme forslag som gir større forutsigbarhet for langsiktige bistandssatsinger på særskilte sektorer som helse, utdanning, næringsutvikling, landbruk/matsikkerhet, miljø/klima/fornybar energi, inkludert regnskogsatsingen og likestilling.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket er fattet på grunnlag av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Knut Arild Hareide (KrF), Olaug V. Bollestad (KrF) og Rigmor Andersen Eide (KrF) om reform av utviklingspolitikken. Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:25 S (2016– 2017) og Innst. 243 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt s. 54 i Prop. 1 S (2017–2018) for Utenriksdepartementet. Vedtaket er fulgt opp ved at Regjeringen prioriterer langsiktighet og et høyt bistandsnivå for de fem hovedsatsingene helse, utdanning, næringsutvikling, miljø/klima/fornybar energi og humanitær bistand, jf. Prop. 1 S (2017– 2018).
Stortingets utenriks- og forsvarskomité har i Innst. 7 S (2017–2018) ikke merknader.
Det arbeides med en kartlegging av norsk engasjement innen matsikkerhet og klimatilpasset landbruk. Basert på denne vil det utarbeides en plan for det videre arbeidet. Regjeringen viser til at langsiktighet er nøkkelen til positiv utvikling innen disse fagfeltene. Samtidig må det understrekes at en eventuell opptrapping må være basert på grundig planlegging. Det må samtidig aksepteres en høyere risiko når programmer innen matsikkerhet og klimatilpasset landbruk initieres i sårbare stater og regioner. Sårbare grupper, som kvinner, vil prioriteres innen tiltak for matsikkerhet og klimatilpasset landbruk.»
Vedtak nr. 580, 18. april 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en sterkere geografisk og volummessig konsentrasjon av bistanden (unntatt nødhjelp og sivilsamfunnsprosjekter) om et avgrenset antall prioriterte partnerland, og hvor kriteriene for, og valg av, partnerlandene forankres i Stortinget.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket er fattet på grunnlag av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Knut Arild Hareide (KrF), Olaug V. Bollestad (KrF) og Rigmor Andersen Eide (KrF) om reform av utviklingspolitikken. Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:25 S (2016– 2017) og Innst. 243 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt s. 55 i Prop. 1 S (2017–2018) for Utenriksdepartementet.
Vedtaket er fulgt opp ved at det i Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid ble varslet at norsk bilateral bistand vil konsentreres til 20–25 partnerland. I Prop. 1 S (2017–2018) la Regjeringen frem konkrete forslag på 24 partnerland fordelt på tre kategorier: 1) Land for langsiktig strategisk samarbeid, 2) Land med behov for stabilisering og konfliktforebygging, 3) Land som er sentrale for bekjempelse av globale utfordringer.
I behandlingen av Innst. 2 S (2017–2018) ba Stortinget regjeringen komme tilbake med en egen sak med klargjøring av det bilaterale samarbeidet med partnerland, herunder kriteriene for valg av partnerland, valg av sektorer og bistandskanaler jf. vedtak nr. 69 av 4. desember 2017.
Stortingets utenriks- og forsvarskomité har i Innst. 7 S (2017–2018) ikke hatt ytterligere merknader til vedtak nr. 580. Utenriksdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak vedr. oppfølging av vedtak nr. 69 av 4. desember 2017.»
Vedtak nr. 581, 18. april 2017
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn en sårbarhetsstrategi som prioriterer de landene som henger mest etter med hensyn til FNs bærekraftsmåls fattigdomsindikatorer og som ansees mest utsatt i henhold til OECDs sårbarhetskriterier.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Knut Arild Hareide (KrF), Olaug V. Bollestad (KrF) og Rigmor Andersen Eide (KrF) om reform av utviklingspolitikken. Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:25 S (2016–2017) og Innst. 243 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt s. 217 i Prop. 1 S (2017–2018) for Utenriksdepartementet.
Vedtaket er fulgt opp ved at Regjeringen har utarbeidet Strategisk rammeverk for innsats i sårbare stater og regioner (sårbarhetsstrategien) som bygger på Norges forpliktelse til å bidra til oppfyllelse av FNs bærekraftsmål fram mot 2030 med særlig vekt på at fred er en forutsetning for fattigdomsreduksjon. Regjeringen prioriterer derfor innsats i sårbare stater rammet av voldelig konflikt og behovet for å forebygge spredning av dette, særlig til naboland.
Stortingets utenriks- og forsvarskomité har i Innst. 7 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 582, 18. april 2017
«Stortinget ber regjeringen styrke bistanden som forvaltes av frivillige organisasjoner ved å utvide perioden for rammeavtalene for frivillige organisasjoner fra fire til fem år, gjøre disse avtalene mer forutsigbare og forenkle rapporteringskrav og -ordninger.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket er fattet på grunnlag av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Knut Arild Hareide (KrF), Olaug V. Bollestad (KrF) og Rigmor Andersen Eide (KrF) om reform av utviklingspolitikken. Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:25 S (2016– 2017) og Innst. 243 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt s. 204 i Prop. 1 S (2017–2018) for Utenriksdepartementet. Vedtaket er fulgt opp ved at Regjeringen har gitt Norad mulighet til å inngå femårige avtaler med frivillige organisasjoner, basert på de ordinære kvalitetsvurderingene i Norad.
Stortingets utenriks- og forsvarskomité har i Innst. 7 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 583, 18. april 2017
«Stortinget ber regjeringen i budsjettproposisjonen for 2018 fremme forslag om å etablere en ny felles plattform i Norad som skal formidle faglig rådgivning til fattige land innen utvalgte sektorer der Norge har særlig kompetanse.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket er fattet på grunnlag av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Knut Arild Hareide (KrF), Olaug V. Bollestad (KrF) samt Rigmor Andersen Eide (KrF) om reform av utviklingspolitikken. Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:25 S (2016–2017) og Innst. 243 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt s. 257 i Prop. 1 S (2017–2018) for Utenriksdepartementet. Vedtaket vil bli fulgt opp ved at Regjeringen arbeider for å etablere rammene til en kunnskapsbank med institusjonelt sete i Norad. Stortinget vil bli holdt orientert om fremdriften på egnet måte.
I Innst. 7 S (2017–2018) sier Utenriks- og forsvarskomiteen at den registrerer regjeringens arbeid med kunnskapsbanken, og imøteser orientering om fremdriften i arbeidet i perioden frem til anmodningsvedtaket kan anses gjennomført.
Videre orientering om fremdriften i arbeidet vil bli gitt i Prop. 1 S (2018–2019).»
Vedtak nr. 584, 18. april 2017
«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for hvordan Norge vil gjennomføre forpliktelsene fra verdens humanitære toppmøte i Istanbul i mai 2016 (the Grand Bargain), herunder det globale målet om å øke støtten til lokale og nasjonale aktører til minst 25 pst. av total humanitær bistand innen 2020 og satse mer på forebygging og nye finansieringsløsninger, inkludert kontantoverføringer»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Knut Arild Hareide (KrF), Olaug V. Bollestad (KrF) og Rigmor Andersen Eide (KrF) om reform av utviklingspolitikken, Dokument 8:25 S (2016–2017) og Innst. 243 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt s. 225 i Prop. 1 S (2017–2018) for Utenriksdepartementet. Vedtaket blir fulgt opp gjennom den humanitære strategien som Regjeringen har varslet i Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid. Arbeidet med den humanitære strategien ble igangsatt i desember 2017. I strategien vil Regjeringen vurdere innretningen av den humanitære innsatsen i lys av endringene i det humanitære landskapet. Oppfølgingen av Verdens humanitære toppmøte og Grand Bargain (GB)-erklæringen blir en viktig del av dette arbeidet.
I Innst. 7 S (2017–2018) sier Utenriks- og forsvarskomiteen at regjeringen har fulgt opp vedtaket gjennom varsling av en ny humanitær strategi i Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid, og at den imøteser regjeringens igangsettelse av oppfølging av dette anmodningsvedtaket.»
Vedtak nr. 585, 18. april 2017
«Stortinget ber regjeringen fra og med statsbudsjettet for 2018 vurdere å omgjøre overgangsbistanden (kapittel 162) for å gi mer hjelp til selvhjelp gjennom langsiktige finansieringsløsninger for land i langvarige kriser, kapasitetsbygging av lokale og nasjonale organisasjoner for å styrke deres motstandskraft og responsevne og tiltak for å bedre overgangen mellom humanitær og langsiktig bistand.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Knut Arild Hareide (KrF), Olaug V. Bollestad (KrF) og Rigmor Andersen Eide (KrF) om reform av utviklingspolitikken, Dokument 8:25 S (2016–2017) og Innst. 243 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt s. 218 i Prop. 1 S (2017–2018) for Utenriksdepartementet. Vedtaket vil bli fulgt opp gjennom målrettet bruk av bevilgning under flere kapitler på bistandsbudsjettet, særlig kap. 162 Overgangsbistand/sårbare stater og regioner og kapitler under programkategori 03.10 Bilateral bistand. Formålet for kap. 162 Overgangsbistand/sårbare stater og regioner ble endret ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) slik at det i tråd med sårbarhetsstrategiens overordnede mål brukes til innsats for å forebygge og løse kriser og bidra til stabilisering som grunnlag for fredsbygging og langsiktig utvikling. Fokus vil blant annet være på tiltak i overgangen mellom humanitær bistand og langsiktig bistand som vil redusere sårbarhet og bygge lokal motstandskraft. Kapittelet vil bli benyttet til strategisk viktige tiltak, der det er behov for høy grad av fleksibilitet og vilje til å ta risiko.
Stortingets utenriks- og forsvarskomité har i Innst. 7 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 586, 18. april 2017
«Stortinget ber regjeringen i budsjettproposisjonen for Utenriksdepartementet legge opp til en ny budsjettstruktur med en klarere og mindre overlappende fordeling av bistandsformål på de forskjellige budsjettkapitler og poster, supplert med indikative plantall for de utvalgte partnerlandene og sentrale bistandsmottakere.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket er fattet på grunnlag av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Knut Arild Hareide (KrF), Olaug V. Bollestad (KrF) og Rigmor Andersen Eide (KrF) om reform av utviklingspolitikken. Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:25 S (2016– 2017) og Innst. 243 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt s. 59 og s. 148 i Prop. 1 S (2017–2018) for Utenriksdepartementet. Vedtaket er fulgt opp ved at det er utarbeidet indikative plantall for Regjeringens tematiske satsingsområder, og indikative plantall for bistand til partnerland over regionbevilgningene, jf. hhv. tabell 10.1. (side 46) og tabell 11.1 (side 149) i Prop. 1 S (2017–2018).
Stortingets utenriks- og forsvarskomité har i Innst. 7 S (2017–2018) ikke merknader. Det vises også til Utenriksministerens redegjørelse i debatten i Stortinget 14. desember 2017 som svar på spørsmål fra lederen av Utenriks- og forsvarskomitéen.»
Vedtak nr. 686, 23. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre at kvinners rettigheter og representasjon blir en prioritert del av norsk utenrikspolitikk.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er representantforslag fra Iselin Nybø og Trine Skei Grande, Dokument 8:62 S (2016–2017) og Innst. 277 S (2016– 2017). Saken er behandlet i familie- og kulturkomitéen.
Oppfølging av vedtaket er omtalt s. 400 i Prop. 1 S (2017–2018) for Utenriksdepartementet. Vedtaket er fulgt opp ved gjennomføring av Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken (2017–2020) og Handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet (2015–2018).
Stortingets utenriks- og forsvarskomité har i Innst. 7 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 687, 23. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kvinners reproduktive helse og rettigheter skal være en prioritert oppgave for Norge i internasjonale fora og i dialog og samarbeid med andre land.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er representantforslag fra Iselin Nybø og Trine Skei Grande, Dokument 8:62 S (2016–2017) og Innst. 277 S (2016–2017). Saken er behandlet i familie- og kulturkomitéen.
Oppfølging av vedtaket er omtalt s. 403 i Prop. 1 S (2017–2018) for Utenriksdepartementet. Vedtaket er fulgt opp ved at Regjeringen aktivt fremmer seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og tar stort ansvar i å forsvare de internasjonale normative standardene på området. Dette gjøres spesielt i FNs Kvinnekommisjon, Befolkningskommisjonen, FNs Menneskerettighetsråd og i styrene for FNs befolkningsfond, UN Women med flere. Norge tar også likestillingsspørsmål, inkl. reproduktiv helse og rettigheter, opp i relevante bilaterale møter. Stortingets utenriks- og forsvarskomité har i Innst. 7 S (2017–2018) ikke merknader.
I desember 2017 arrangerte Norge og FNs befolkningsfond en internasjonal konferanse om tilgang til seksualundervisning.»
Vedtak nr. 688, 23. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen prioritere kvinnehelse og seksuelle og reproduktive rettigheter i bistandsarbeidet og styrke kvinneorganisasjoner i land hvor kvinners rettigheter står svakt.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er representantforslag fra Iselin Nybø og Trine Skei Grande, Dokument 8:62 S (2016–2017) og Innst. 277 S (2016–2017). Saken er behandlet i familie- og kulturkomitéen.
Oppfølging av vedtaket er omtalt s. 49 i Prop. 1 S (2017–2018) for Utenriksdepartementet. Vedtaket er fulgt opp ved at Norge støtter seksuell og reproduktiv helse, inkludert familieplanlegging, prevensjon og trygge aborttjenester med om lag 1,2 mrd. kroner årlig. Innsatsen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), er høyt prioritert. Regjeringen har økt støtten i 2017, og foreslo for 2018 en ytterligere økning med 180 mill. kroner. I dette beløpet inngår blant annet økt kjernestøtte til FNs befolkningsfond og en økning til FNs befolkningsfonds innkjøpskontor for prevensjon. Stortinget sluttet seg til Regjeringens forslag. I lys av at seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er under press, og kutt i støtte som følge av dette, har Regjeringen varslet en økning av innsatsen med 700 mill. kroner over fire år (2017– 2020).
Stortingets utenriks- og forsvarskomité har i Innst. 7 S (2017–2018) ikke merknader.»