Del 5
Økonomiske og administrative konsekvenser

12 Økonomiske og administrative konsekvenser

Norge har levd i dyp fred og med økonomisk handlingsrom og velferd i lang tid. Beredskapsaktører, offentlige virksomheter, næringsliv og befolkningen har i stor grad innrettet sitt virke med varig fred for øye. I denne meldingen er regjeringen tydelig på at alle sivile sektorer må forberede seg på situasjoner høyt i krisespekteret, inklusive væpnet konflikt og i verste fall krig. Denne ambisjonen krever fornyede vurderinger av hvilke hensyn som skal veies ved beslutninger om lover og regler, økonomi, samarbeid og for ens egen beredskaps skyld. At kriser og krig må inngå i samfunnets beredskapsarbeid, betyr også at sikkerhet og beredskap må prioriteres høyere, og kan gå på bekostning av andre hensyn. Myndighetene kan ikke alene forberede det sivile samfunnet på kriser og krig. Hele samfunnet må tilpasse seg risiko- og sårbarhetsbildet, og ta valg som styrker Norges motstandsevne. Dette må skje over tid, og på et veloverveiet grunnlag.

Regjeringen mener den sikkerhetspolitiske utviklingen gjør det nødvendig å endre hvordan Norge innretter arbeidet med sikkerhet og beredskap. Det foreslås endringer i lover, regler, rutiner i tillegg til konkrete tiltak på utvalgte områder. Oppfølging av tiltakene vil kreve innsatsfaktorer fra både det offentlige og private med hensyn til personell, teknologi, organisasjon og budsjettmidler. Noen tiltak vil følges opp umiddelbart. Andre vil ta lenger tid å følge opp fordi de økonomiske konsekvensene må utredes nærmere.

Enkelte forslag medfører administrative konsekvenser som er relativt store sett opp mot ressursene som brukes på de respektive områdene i dag. Det tas forbehold om budsjettmessig dekning for tiltakene som er presentert i meldingen. Utredninger og vurderinger som foreslås gjennomført skal som hovedregel dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. Videre vises det til at kommunesektoren skal kompenseres for merutgiftene ved nye oppgaver og regelverksendringer. Tiltak som etter forutgående vurdering ikke kan dekkes innenfor gjeldende rammer, vil utredes nærmere og eventuelt foreslås i den ordinære budsjettprosessen.

Et flertall av tiltakene i meldingen omhandler organisering, samhandling og samarbeid på tvers av virksomheter, sektorer og land. Organisatoriske tiltak vil som hovedregel kunne gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer. Noen utvalgte tiltak, som antas å få større økonomiske konsekvenser, er omtalt avslutningsvis i dette kapittelet.

Ansvarsprinsippet ligger fast. Den som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og hendelseshåndtering på sitt område. Ansvarlig instans må med utgangspunkt i trussel- og risikovurderinger og annet relevant kunnskapsgrunnlag ta stilling til hva som er akseptabel risiko, og innrette seg deretter. Vurderinger av risikoaksept inngår som en del av utøvelsen av ansvarsprinsippet. Det er verken ønskelig eller mulig å skape et samfunn som er fritt for risiko. Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap må tilpasses utfordringsbildet. Ansvaret omfatter også vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser av tiltak som er nødvendig for å redusere risiko en selv vurderer som uakseptabel. Tiltak med økonomiske konsekvenser vil fremmes for Stortinget i de årlige forslagene til statsbudsjett.

Regjeringen introduserer med denne meldingen en rekke organisatoriske grep, men også konkrete forslag for å øke samfunnets samlede forsvarsevne. Et av tiltakene regjeringen foreslår er en ny struktur for beredskapsplanlegging og tilstandsvurderinger i sivile sektorer, som blant annet vil gi et godt grunnlag for utvikling av langsiktig og tverrsektoriell planlegging, herunder tverrsektorielle budsjettprioriteringer. Dette arbeidet er blant annet motivert av Totalberedskapskommisjonens ønske om en mer helhetlig og sammenhengende rådsstruktur og mer langsiktig og helhetlig styring av de sentrale beredskapsressurser på sivil side.

Regjeringen mener at de organisatoriske endringene som foreslås vil bidra til en bedre utnyttelse av samfunnets beredskapsressurser gjennom en systematisk informasjonsinnhenting fra alle forvaltningsnivåer. Regjeringen vil regelfeste at alle kommuner må ha eller være tilknyttet et kommunalt beredskapsråd. Det sentrale siktemålet med de kommunale beredskapsrådene er å understøtte en bedre etterlevelse av de eksisterende pliktene som kommunene har etter sivilbeskyttelsesloven, herunder kommunens rolle som pådriver og samarbeidspartner overfor andre aktører som er av vesentlig betydning for samfunnssikkerheten lokalt. For øvrig vises det til prinsippet at kommuner skal kompenseres for nye lovpålagte oppgaver og konsekvensene av disse.

Næringslivet og frivilligheten skal også involveres i beredskapsplanlegging og hendelseshåndtering. Målet er å legge til rette for en helhetlig utvikling av totalforsvaret, der samfunnets beredskapsbehov og ressurser trekker i samme retning på tvers av samfunnssektorer. Tiltakene som foreslås forventes å gi flere positive effekter, som bedre samordning på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, inkludert styrket kompetanse og bedre nettverk mellom beredskapsaktører, og mer effektiv ressursutnyttelse gjennom forbedrede arbeidsprosesser.

Strategisk korridor for militær mobilitet i Norge, Sverige og Finland

Regjeringen foreslår å utvikle en strategisk korridor for militær mobilitet gjennom Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland. Tiltaket vil ha vesentlige økonomiske konsekvenser. De tre landene må identifisere flaskehalser og vurdere oppdatering av regelverk og planer før en eventuelt kan si noe om konkrete investeringsbehov. Planleggingen vil ikke i seg selv ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Implementering av NIS2-direktivet og CER-direktivet

Regjeringen forbereder implementeringen av NIS2-direktivet og CER-direktivet i norsk rett. Direktivene stiller blant annet grunnleggende krav til sikkerhet, varsling og rutiner. Når direktivene blir innlemmet i norsk rett vil det kunne medføre økonomiske og administrative konsekvenser for virksomheter som blir omfattet. Direktivene treffer flere sektorer, og for virksomheter som ikke er underlagt tilsvarende sikkerhetskrav i dag, antas det at de økonomiske og administrative konsekvensene kan bli av et visst omfang. Justis- og beredskapsdepartementet vil utrede nærmere de økonomiske og administrative konsekvenser i forbindelse med lovarbeidet.

Tilfluktsrom

Regjeringen vil at Stortinget opphever vedtaket fra 1998 om en midlertidig byggestopp av tilfluktsrom i nye bygninger. Forslaget medfører vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser som har potensial til å treffe mange forvaltningsenheter, herunder kommunesektoren og virksomheter i næringslivet. Tiltaket vil også kreve budsjettmidler i statsbudsjettet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har gjort noen foreløpige anslag på kostnadene forbundet med å etablere tilfluktsrom og tilfluktssteder i nye bygg. De vil variere mellom ulike bygg og hvordan bygget i seg selv er planlagt bygget, eksempelvis om bygget planlegges med underjordiske arealer eller ikke. Direktoratet estimerer en merkostnad for utbygger på 30 000 kr per tilfluktsromsplass og årlige vedlikeholdskostnader på 85 kr per plass. For dekningsrom har direktoratet beregnet en merkostnad for utbygger på 6 000–10 000 kr per dekningsromsplass og tilnærmet ingen årlige vedlikeholdskostnader. Departementet vil konkretisere økonomiske og administrative konsekvenser i forbindelse med regelverksarbeidet og offentlig høring om saken.

Sivilforsvaret

Regjeringen vil styrke sivilforsvarets evne til å møte det nye utfordringsbildet gjennom å øke måltallet for antall tjenestepliktige fra 8 000 til 12 000. Tiltaket medfører årlig bevilgningsøkning på statsbudsjettet på om lag 87 mill. kroner, og utløser et engangs investeringsbehov på 30 mill. kroner ved Sivilforsvarets kompetansesenter. Administrative hensyn tilsier at forslaget gjennomføres over en periode på om lag åtte år. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vil utarbeide en implementeringsstrategi. Tiltaket medfører også en alternativkostnad lik produksjon og fritid som går tapt ved øving og innsats for nye tjenestepliktige. Styrking av sivilforsvaret vil også kunne få administrative og økonomiske konsekvenser for kommunene, som etter sivilbeskyttelsesloven har ansvaret for å lagre sivilforsvarets materiell.

Frivillige

En økonomisk opptrappingsplan for økt tilskudd til de frivillige organisasjonene på inntil 100 mill. kroner vil ha økonomiske konsekvenser. Hvor stor denne vil bli er avhengig av opptrappingshastigheten og må avklares gjennom de ordinære budsjettprosessene.