Innledning og sammendrag

Kunstig intelligens vil ikke bare gjøre det mulig å løse oppgaver bedre, men også på helt nye måter. Regjeringen vil at Norge skal gå foran i utvikling og bruk av kunstig intelligens med respekt for den enkeltes rettigheter og friheter.

«Progress», Akinori Goto (JP) – Foto: Ars Electronica/Design society

Kunstig intelligens (KI) representerer store muligheter for oss som enkeltmennesker, og for samfunnet som helhet. KI kan bidra til nye og mer effektive forretningsmodeller i næringslivet og effektive og brukerrettede tjenester i offentlig sektor.

Norge har en rekke forutsetninger som gjør at vi kan lykkes med kunstig intelligens:

• høy grad av tillit i befolkningen, både til næringsliv og offentlig sektor
• digitalt kompetent befolkning og næringsliv
• godt utbygd infrastruktur, og gode registerdata med lange tidsserier
• godt utviklet digital forvaltning og offentlige virksomheter som er kommet langt med digitalisering, og som har kapasitet og kompetanse til å eksperimentere med nye teknologier
• trepartssamarbeidet, som sikrer at arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter samarbeider om omstilling
  

Teknologien vil ikke bare gjøre det mulig å løse oppgaver stadig bedre, den vil også gjøre det mulig å løse oppgaver på helt nye måter. Men utvikling og bruk av kunstig intelligens kan også by på utfordringer.

Det norske samfunnet er preget av tillit og respekt for grunnleggende verdier som menneskerettigheter og personvern. Regjeringen vil at Norge skal gå foran i utvikling og bruk av kunstig intelligens med respekt for den enkeltes rettigheter og friheter. I den globale konkurransen kan dette bli et viktig fortrinn.

Regjeringen mener at:

• kunstig intelligens som utvikles og brukes i Norge skal bygge på etiske prinsipper, og respektere menneskerettighetene og demokratiet
• forskning, utvikling og bruk av kunstig intelligens i Norge skal bidra til ansvarlig og pålitelig kunstig intelligens
• utvikling og bruk av kunstig intelligens i Norge skal ivareta den enkeltes integritet og personvern
• digital sikkerhet skal bygges inn i utvikling, drift og forvaltning av løsninger som bruker kunstig intelligens
• tilsynsmyndigheter skal føre kontroll med at systemer basert på kunstig intelligens på sitt tilsynsområde opererer innenfor prinsippene for ansvarlig og pålitelig bruk av kunstig intelligens

Et godt grunnlag for kunstig intelligens

Regjeringen vil legge til rette for at Norge skal ha infrastruktur for KI i verdensklasse, i form av digitaliseringsvennlig regelverk, gode språkressurser, raske og robuste kommunikasjonsnett og tilstrekkelig regnekraft. Det skal legges til rette for deling av data innenfor og på tvers av bransjer og sektorer.

Data

Data er et viktig utgangspunkt for utvikling og bruk av kunstig intelligens. I dag genereres det store mengder informasjon fra en rekke ulike kilder. KI og maskinlæring kan bruke disse dataene til å gi oss viktige innsikter.

For å utnytte det potensialet som ligger i kunstig intelligens, er det avgjørende med tilgang til datasett av god kvalitet. Regjeringen vil legge til rette for deling av data, både i offentlig og privat sektor, og mellom sektorene.

Regelverk

Regjeringen vil vurdere om det er regelverk som er til hinder for hensiktsmessig og ønsket bruk av kunstig intelligens i offentlig og privat sektor. Det skal stilles krav om gjennomsiktighet og etterrettelighet i nye digitale løsninger for offentlig forvaltning der KI er en del av løsningen. På områder der det er særlig behov, er regjeringen positiv til å etablere regulatoriske sandkasser. Det finnes allerede slike initiativer knyttet til autonome transportmidler. Regjeringen vil i tillegg etablere et veiledningsmiljø og regulatorisk sandkasse på personvernområdet.

Språk

Språkteknologi, som talegjenkjenning og språkforståelse, er en viktig komponent i KI. For at norske innbyggere skal få ta del i stadig mer avanserte tjenester på sitt eget språk, er det avgjørende å ha gode språkressurser på begge målformer og på samisk. Regjeringen vil legge til rette for at språkressurser samles inn og gjøres tilgjengelig.

Kommunikasjonsnettverk og regnekraft

Utvikling og bruk av KI krever god kommunikasjonsinfrastruktur og tilgang til regnekraft. Arbeidet med kommunikasjonsinfrastruktur, og særlig 5G-nett, er et prioritert område for regjeringen. Tilgang til tilstrekkelig regnekraft skal sikres gjennom bruk av nasjonale og internasjonale ressurser for tungregning.

Evne til å utvikle og utnytte kunstig intelligens

Norge skal satse på KI på områder der vi har særskilte fortrinn, slik som helse, hav, offentlig forvaltning, energi og mobilitet.

Regjeringen vil at norske miljøer skal være attraktive samarbeidspartnere for ledende virksomheter og forskningsmiljøer innen KI. Norge skal fortsette satsingen på grunnleggende og anvendt IKT-forskning. Virkemidler som stimulerer til satsing rundt sterke miljøer, som for eksempel senterordninger, vil være sentrale for KI-satsingen.

Kunstig intelligens vil få en fremtredende plass i EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa. EU har i tillegg foreslått å etablere et omfattende digitaliseringsprogram, Programmet for et digitalt Europa (DEP), for årene 2021–2027. Tyngdepunktet i programmet er satsinger på tungregning og kunstig intelligens. Regjeringen har gitt en ikke-bindene intensjonserklæring om deltakelse i Horisont Europa og vil vurdere om Norge skal delta i DEP fra 2021.

Norge skal ha avansert kompetanse, også innenfor grunnleggende IKT-forskning og KI-forskning, for å kunne forstå og dra nytte av endringer i teknologiutviklingen. Til det kreves gode studietilbud som samsvarer med de ulike sektorenes behov for både avansert kompetanse i kunstig intelligens og kompetanse i grunnleggende fag som statistikk, matematikk og informatikk.

Kunstig intelligens og tilgrensende temaer som etikk og personvern knyttet til KI-anvendelser vil bli viktige også innenfor områder som jus og andre profesjonsutdanninger. Høyere utdanningsinstitusjoner bør vurdere hvordan temaer med relevans for kunstig intelligens kan bli en integrert del av utdanningene på områder som vil bli påvirket av kunstig intelligens fremover.

Teknologiutviklingen vil føre til endringer i arbeidslivet, og omstillingstakten vil trolig øke. Mulighet for etter- og videreutdanning – både på arbeidsplassen og i form av studier – vil derfor bli stadig viktigere jo større innpass KI-anvendelser får i arbeidslivet. Regjeringen vil legge frem en melding til Stortinget om en kompetansereform, og har allerede satt i gang arbeid med fleksible videreutdanningstilbud både for digital kompetanse og for arbeidstakere som må omstille sin kompetanse som følge av digitalisering og det grønne skiftet.

Styrket innovasjonskraft med kunstig intelligens

Regjeringen vil at Norge skal utnytte innovasjonskraften som ligger i bruk av kunstig intelligens. Norge kan ta en ledende posisjon i anvendelse av kunstig intelligens, spesielt innenfor områder der vi allerede har gode forutsetninger og sterke miljøer, slik som helse, olje og gass, energi, maritim og marin næring og offentlig sektor.

Regjeringen vil vurdere hvordan næringsrettede virkemidler skal innrettes mest mulig hensiktsmessig for å bygge opp under det verdiskapingspotensialet som utvikling og bruk av KI kan ha for næringslivet.

Offentlige virksomheter bør aktivt utforske potensialet i kunstig intelligens, og økt samhandling mellom offentlig sektor og næringsliv skal bidra til økt innovasjon og verdiskapning. Offentlig sektor bør aktivt utforske mulighetene i markedet i forbindelse med anskaffelser, og der det er hensiktsmessig skal innovative offentlige anskaffelser benyttes. For å legge til rette for innovative løsninger, bør virksomhetene fokusere på oppgaver som skal løses og ikke konkrete produkter eller tjenester.

Ansvarlig og pålitelig kunstig intelligens

Utvikling og bruk av kunstig intelligens kan også by på utfordringer. Særlig gjelder dette kunstig intelligens som bygger på personopplysninger. Det er derfor nødvendig med en løpende diskusjon om hva som er en ansvarlig og ønsket utvikling, og hva som kan gjøres for å forhindre en uønsket utvikling.

Regjeringen vil at Norge skal gå foran i utvikling og bruk av kunstig intelligens med respekt for den enkeltes rettigheter og friheter. Kunstig intelligens i Norge skal bygge på etiske prinsipper, respekt for personvernet og god digital sikkerhet.

Norge skal fortsette å delta i europeiske og internasjonale fora for å fremme ansvarlig og pålitelig bruk av kunstig intelligens.

Om strategien

«Nasjonal strategi for kunstig intelligens» er en strategi for sivil sektor, og dekker ikke forsvarssektoren. Strategien fokuserer på å angi hva som legges i kunstig intelligens og å beskrive noen områder hvor det blir viktig for Norge å utnytte de mulighetene KI gir.

Kunstig intelligens er et område som er i stadig utvikling. Det er derfor ikke angitt en bestemt tidsperiode for strategien – det vil være behov for å justere og vurdere strategien med passende mellomrom, i tråd med teknologi- og samfunnsutviklingen.

Denne strategien må også ses i sammenheng med en rekke andre viktige arbeider fra regjeringen, slik somdigitaliseringsstrategien for offentlig sektor1, arbeidet med ny forvaltningslov2, gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet3, kompetansereformen «Lære hele livet», arbeid med regelverk på helsedataområdet4, samt en rekke andre større og mindre initiativer som er referert i strategien.

Strategien er rettet mot både offentlig og privat sektor.