7 Det totale velferdstilbud
7.1 GENERELT
Velferdsbegrepet er i Forsvaret knyttet til den organiserte Velferdstjenesten, men begrepet kan ha en bredere betydning. I Forsvaret fordeles det ressurser til et bredt spekter av formål som kan defineres som velferd. I en slik sammenheng favner begrepet også tiltak som fritidsidrett, prestetjeneste, voksenopplæring, permisjoner, gratis hjemreiser, tograbatter mm. I samfunnsmessig sammenheng innbefatter det bl a helse- og sosialtilbud, trygdesystem, rett til arbeid osv.
Som det fremgår av pkt 1.3, mener utvalget at det er denne brede definisjon av velferdsbegrepet som må legges til grunn for vurderingen av den fremtidige aktivitet på dette området og at trygghet og trivsel for den enkelte vil være nøkkelord i denne sammenheng. Det vil derfor være det totale velferdstilbud som må danne basis for utformingen av den fremtidige velferd for personellet og for fastleggingen av hvilke oppgaver som skal tillegges Velferdstjenesten i fremtiden.
En slik tolkning av velferdsbegrepet innebærer bl a at forebyggende tiltak må tillegges større vekt enn i dag og ses i sammenheng med den daglige tjeneste. Trivsel skapes i stor grad gjennom en effektiv og godt tilrettelagt tjeneste, god informasjon og kommunikasjon mellom ledelsen og personellet og ved at en i størst mulig utstrekning imøtekommer personellets ønsker når det gjelder tjenestested og tjenestestilling.
Hensikten med dette kapitlet er å klarlegge hvilke aktiviteter som omfattes av et utvidet velferdsbegrep, drøfte hvilke rammer som på dette grunnlag bør fastlegges for det fremtidige velferdstilbud og gi utvalgets syn på omfanget av den aktivitet som bør legges til grunn for utformingen av den fremtidige velferdstjenesten.
7.2 VELFERDSTILBUD OG RELATERTE AKTIVITETER I DAG
Skal en kunne fastlegge rammene for det fremtidige totale velferdstilbud, vil det være nødvendig å ta utgangspunkt i dagens velferdstilbud og relaterte aktiviteter og tjenester og foreta en vurdering av om disse bør opprettholdes, om det er behov for omprioriteringer eller om andre tiltak bør komme i tillegg. Etter utvalgets syn vil det være hensiktsmessig at en i en slik drøfting sammenfatter velferdstilbudene i tre grupper:
tilbud fra den organiserte Velferdstjenesten
tilbud fra velferdsrelaterte tjenesteområder
andre velferdstilbud.
Tilbud fra den organiserte Velferdstjenesten.
Dagens Velferdstjeneste spenner over et bredt spektrum av tilbud som er samlet i følgende hovedgrupper:
Sosialtjeneste som omfatter økonomisk sosialhjelp, informasjonsvirksomhet og psykososialt arbeide. Denne aktiviteten er i hovedsak rettet mot de vernepliktige mannskaper og er av sentral betydning i velferdssammenheng. Det er et klart behov for at denne tjenesten opprettholdes. Det har tidligere vært reist spørsmål om hvorvidt behandling av sosial- og botilleggssaker bør ivaretas av Forsvaret eller om dette bør tillegges trygdekontorene i de enkelte kommuner. Dette spørsmålet vil bli behandlet senere.
Økonomisk rådgivningstjeneste for befal, sivilt tilsatte og vervede. Denne tjensten ble igangsatt i 1990 for å dekke et stadig økende behov for hjelp til personell som hadde fått gjeldsproblemer i 1980-årene. I øyeblikket er behovet for slik rådgivning stort og det er foreløpig ikke grunnlag for å nedlegge den.
Kulturtilbud som omfatter underholdningsarrangementer, bibliotektjeneste, kinodrift, film- og videoprogrammer, Forsvarets musikk samt sivilt/militært kultursamarbeid.
Dette må karakteriseres som de tradisjonelle velferdstilbud. De danner kjernen i det trivselsskapende arbeid som er nødvendig for at først og fremst de vernepliktige mannskaper skal finne seg til rette i Forsvaret. Denne virksomheten må gis prioritet også i fremtiden. Sammensetning og prioritering av de ulike tilbudene vil bli vurdert senere i innstillingen.
Servicetilbud som i hovedsak omfatter utlån av velferdsmateriell, formidling av fritidsjobber, organisering og drift av hobbyklubber, opplegg av organiserte permisjonsturer, generell reiseservice og utlån av velferdshytter.
Også denne virksomheten har stor betydning når det gjelder å skape trivsel og godt miljø ute ved avdelingene. Vektlegging av egenaktivisering har god forebyggende virkning mot mulige sosiale problemer.
Tilbud fra velferdsrelaterte tjenesteområder.
På en rekke tjenesteområder har Forsvaret tilbud som er rettet mot personellets velferd, trivsel og sosiale trygghet. Disse aktivitetene som er beskrevet i kap 4, utgjør en viktig og betydelig del av det totale velferdstilbud til personellet. De kommer i tillegg til de ytelser som dekkes av Velferdstjenesten og ivaretas av andre organisatoriske ledd i Forsvaret.
I hovedsak dreier det seg om tilbud i fritiden, men flere aktiviteter foregår også i tjenestetiden, eller er knyttet til løsning av tjenestlige problemer.
Det tilbud som gis av Forsvarets kantiner, Voksenopplæringen, Feltpresttjenesten, Idrettstjenesten og Tillitsmannsordningen er følgende:
Kantiner med serveringsvarer til rimelige priser og butikkvarer til ensartede priser.
Kantinetjenesten er en viktig del av velferdstilbudet. Fordi gode kantiner med rimelige priser betyr så mye, i første rekke for soldatene, er denne tjenesten alltid gjenstand for kritisk oppmerksomhet. Flere utredninger av kantinetjenstens organisasjon har vært foretatt og et prosjektarbeid som utreder styrings- og organisasjonsformer for Statens Kantiner (SK) er igangsatt.
Utvalgets syn er at kantinetjenesten er en så viktig del av velferdstilbudet at det må være en vesentlig oppgave å sørge for at tjenestestedene har kantinetilbud tilpasset mannskapenes behov med et best mulig varetilbud til de lavest mulige priser. Det bør være et pristak på varene i alle kantiner og åpningstid som passer for mannskapene. En omorganisering av Statens kantiner må ikke føre til en reduksjon av kantinetjenesten. I en totalvurdering av ressurstildelingen til de fremtidige velferdstiltak må kantinetilbudet gis høy prioritet. Utvalget registrerer at det kan bli aktuelt å vurdere om lokale sjefer skal kunne stå fritt ved kjøp av kantine- tjenester. Dette vil, sammen med eventuelle forutsetninger for en slik ordning, bli vurdert i kapittel 10.
Permisjonssteder med rimelig overnatting.
Forsvarets kantiner driver i dag 4 permisjonssteder med rimelig overnatting for vernepliktige mannskaper, tre i Nord-Norge og ett i Oslo. I tillegg har Velferdstjenesten inngått avtaler med en rekke hoteller om weekendopphold til reduserte priser. Et godt weekend- tilbud til de vernepliktige mannskapene er viktig, særlig i Nord- Norge hvor adgangen til å reise hjem ofte er begrenset. Dette tilbudet bør opprettholdes. Permstedene supplerer i dag driften med annen hotell- og kursvirksomhet. Det er viktig at denne aktiviteten ikke skjer på bekostning av tilbudet til soldatene.
I ressursmessig sammenheng bør det vurderes om utvidet bruk av hotellavtaler gir bedre uttelling enn drift av egne permisjonssentra.
Voksenopplæring i form av yrkesrettede- og hobbykurs.
Voksenopplæringen har gjennom hele etterkrigstiden vært en hjørnesten i aktivitetstilbudet til soldatene. Fra samfunnets side har også deler av denne opplæringen vært benyttet som et virkemiddel i arbeidet med å utvide ungdommens allmennkunnskaper. I de senere år har den yrkesrettede opplæring vært prioritert på bekostning av mer hobbypregede kurser. Hensikten har vært å bidra til en styrking av de vernepliktiges muligheter for arbeid ved dimisjon. Som det allerede er blitt pekt på, mener utvalget at det er viktig å opprettholde og i noen grad øke, hobbykursvirksomheten for å dekke behov og ønsker fra en betydelig del av mannskapene. En samordning med Velferdstjenesten vil her være nødvendig.
Arbeidsmarkedskurs og andre tiltak for å motvirke arbeidsledighet blant vernepliktige mannskaper etter dimisjon.
Utvalget har i kap 6 gitt uttrykk for at det anser de tiltak og ressurser som er satt inn i dette arbeidet for å være godt avbalansert og forutsetter at virksomheten må opprettholdes på dagens nivå i lang tid fremover samtidig som innsatsen effektiviseres ytterligere.
Kirkelige handlinger, sjelesorg og sosialetisk orientering.
Feltprestkorpsets hovedoppgave er å utøve en fullverdig kirkelig tjeneste overfor personellet som i stor grad innebærer indviduelle, personlige samtaler. De tilbud som denne tjenesten yter må anses å være av velferdsmessig karakter og må i denne sammenheng ses på som en nødvendig del av det totale velferdstilbud også i fremtiden.
Det er viktig at en oppnår størst mulig grad av samordning med Velferdstjenesten og andre berørte ledd når det gjelder behandling av sosialsaker og generell personellomsorg.
Fritidsidrett.
Denne aktiviteten ved avdelingene drives vanligvis i et samarbeid mellom idretts- og velferdstjenesten. Noen steder ledes den av et befal i kombinert stilling. Fritidsidretten stimulerer egenaktiviteten og er et viktig velferdstiltak. I tillegg bidrar idretten til å øke personellets fysiske standard og styrker på denne måten forsvarsevnen. Tilrettelegging av idrettsaktiviteter i fritiden vil også i fremtiden være et godt og rimelig velferdstiltak.
Tillitsmannsordningen (TMO).
TMOs virksomhet omfatter forhold som har stor betydning for samhold og trivsel under tjenesten og i fritiden for de vernepliktige mannskaper. Etter utvalgets syn spiller TMO en nøkkelrolle når det gjelder å fremme personellets trivsel og medinnflytelse og derved også øke Forsvarets effektivitet. Slik TMO er organisert i dag virker ordningen godt tilrettelagt for å ivareta sine oppgaver. Ordningens rolle bør ikke reduseres og den bør inngå som et sentralt element i det fremtidige totale velferdsarbeid. I denne sammenheng er det avgjørende at ordningen lokalt følges opp etter intensjonene mht møtevirksomhet etc.
Andre velferdstilbud
I tillegg til de velferdstiltak som tilbys personellet gjennom den organiserte Velferdstjenesten og andre organisasjonsledd, har Forsvaret iverksatt en rekke ordninger som er av velferdsmessig karakter. Disse må tas i betraktning når omfanget av det totale velferdstilbud skal vurderes.
Både de vernepliktige mannskaper og befal tilstås et antall frie hjemreiser pr år etter bestemmelser fastsatt i Fredsregulativet og Permisjonsdirektivet. Dette er det velferdstiltak som de vernepliktige prioriterer høyest. I totalsammenheng er det viktig at kostnadene knyttet til denne ordningen ses opp mot kostnader og behov når det gjelder andre tiltak.
Tildelte permisjonsdager og adgang til velferdspermisjoner er rettigheter som har stor trivselsmessig effekt. I den utstrekning det er forenlig med tjenestlige krav bør rammebetingelsene for å gi permisjoner være videst mulig.
Det finnes i dag to rabattordninger for reiser med offentlige kommunikasjonsmidler.
Flyhaik-ordningen med Forsvarets flyruter gir personellet anledning til gratis flyreiser når det er ledige plasser. En arbeidsgruppe har utredet personellets rettigheter i et samordnet flyrutesystem. Dette blir nærmere omtalt i kapittel 10.
Den såkalte NSB-avtalen gir soldater i uniform mulighet for 90% rabatt på togreiser.
Rabattavtalene er kostbare for Forsvaret. Kostnadene forbundet med slike avtaler må imidlertid regnes med i det samlede ressurs- regnskapet for de velferdstjenester som Forsvaret yter personellet.
7.3 RAMMEN FOR DET FREMTIDIGE VELFERDSTILBUD
Som det fremgår av den foregående redegjørelse, er det totale velferdstilbud til Forsvarets personell omfattende. Det er vanskelig å gi en fullstendig oversikt over alle ressurser som går med til gjennomføring av de tiltak som i dag er iverksatt. I kapittel 10 er det gitt et overslag over hovedtrekkene i de kostnader som er knyttet til velferdsaktiviteten i Forsvaret.
Det er grunnlag for å kunne slå fast at det i dag er store beløp som årlig bevilges til velferdsrelaterte tiltak i Forsvaret. I en vurdering av rammene for det fremtidige velferdstilbudet vil det derfor være nødvendig å legge særlig vekt på en effektiv utnyttelse av de samlede ressurser, med utgangspunkt i behov. Etter utvalgets syn bør en gjennom en effektiv forvaltning og riktig prioritering kunne dekke også de fremtidige velferdsbehov hvis dagens ressurstildeling opprettholdes; med unntak av nedtrekk som følge av direkte personrelaterte besparelser ved at et lavere antall vernepliktige kalles inn til førstegangstjeneste. Dette spørsmålet behandles nærmere i kapittel 10.
Utvalget mener at hovedelementene i dagens totale velferdstilbud bør opprettholdes i årene fremover. Ut fra målsettingen om trygghet og trivsel for den enkelte, vil de fleste av de eksisterende tiltak være naturlige satsningsområder. Som det allerede er pekt på, vil imidlertid den gjensidige prioriteringen av de enkelte tiltakene måtte vurderes nøye og den fremtidige ressursallokering tilpasses i samsvar med dette. Ut fra den ovennevnte vurdering mener utvalget at det fremtidige totale velferdstilbud bør bestå av følgende hovedelementer:
En organisert Velferdstjeneste som gir tilbud på sosial-, kultur- og servicesektoren.
Et antall velferdsrelaterte tilbud fra andre tjenesteområder. Disse bør omfatte kantinetjeneste, rimelige overnattingstilbud, yrkes- og hobbyrettede kurs, arbeidsmarkedstiltak, prestetjeneste, fritidsidrett og tillitsmannsordning for de vernepliktige mannskaper.
Andre ordninger av velferdsmessig karakter så som permisjonsordninger, frie hjemreiser og rabatter på kommunikasjonsmidler.
Utvalget ser det ikke som sin oppgave å sette opp en detaljert rangeringsliste over ulike tiltak, men gir sitt syn på hovedprioriteringene i kap 10.
7.4 ANSVARFORDELING OG SAMORDNING
Både når det gjelder Velferdstjenesten og de øvrige VUPIKT-tjenestene er det i dag ulike organisasjons- og ansvarsforhold både internt og forsvarsgrenene imellom. Ikke minst av hensyn til en effektiv utnyttelse av ressursene, vil det være nødvendig å nå frem til enklere og mer ensartede organisatoriske løsninger på dette området. Samtidig er det behov for en større grad av koordinering av det totale velferdstilbud. En slik samordning bør også kunne skje på tvers av forsvarsgrenene (jfr kap 11.)
7.5 DELKONKLUSJON
Utvalget mener at et bredt velferdsbegrep må legges til grunn for vurderingen av Forsvarets fremtidige aktivitet på dette området.
Målsettingen bør være å oppnå størst mulig trygghet og trivsel for den enkelte.
Det totale velferdstilbud til personellet er omfattende. Etter utvalgets syn bør hovedelementene i dagens tilbud opprettholdes også i fremtiden. Imidlertid vil prioriteringen av de enkelte tiltak måtte vurderes fortløpende, og det må legges særlig vekt på en effektiv utnyttelse av de samlede ressurser som benyttes til til velferdsrelaterte formål. Utvalget har søkt å legge til rette for dette.
Etter utvalgets vurdering bør det fremtidige velferdstilbud omfatte følgende hovedelementer:
En organisert velferdstjeneste som har tilbud på sosial-, kultur- og servicesektoren.
Et antall velferdsrelaterte tilbud fra andre tjenesteområder. Disse bør omfatte kantinetjeneste, rimelige overnattingstilbud, yrkes- og hobbyrettede kurs, arbeidsmarkedstiltak, prestetjeneste, fritidsidrett og tillitsmannsordning for de vernepliktige mannskaper.
Ordninger av velferdsmessig karakter slik som frie hjemreiser, permisjonsordninger og rabatter på kommunikasjonsmidler.
En effektiv utnyttelse av det totale velferdstilbudet krever en stor grad av samordning og en klar ansvarsfordeling på tvers av forsvarsgrenene.