NOU 1995: 26

Barneombud og barndom i Norge

Til innholdsfortegnelse

2 Komitemerknader til kap 1550 / kap 850

17. februar 1981: Stortingsvedtak 45 (A; V; SV) - 41 (H; S; Krf)

1. september 1991: Loven trådte i kraft.

1. desember 1981: Barneombudet tiltrådte i full stilling.

Høsten 1989: Trond-Viggo Torgersen tiltrådte

ÅrBudsjettStillinger
1981-821,1 mill.4

Komiteen vil understreke at Barneombudet har fått viktige arbeidsoppgaver. På bakgrunn av den korte tid ombudet har fungert, finner ikke komiteen det hensiktsmessig å gjøre endelige vurderinger av Barneombudets arbeid.

Komiteens medlem Gundersen går inn for at institusjonen avvikles og foreslår det oppførte beløp redusert med 1 mill. kroner.

ÅrBudsjettStillinger
1982-831,24

Komiteen vil understreke at Barneombudet har fått viktige arbeidsoppgaver. Komiteen viser til at dette er et viktig problemfelt, hvor det alltid vil være behov for offentlig innsats.

Fremskrittspartiets medlem foreslår at ordningen med et Barneombudet avvikles og at loven følgelig oppheves, og at bevilgninger til dette kapitlet reduseres med kr. 500.000.

ÅrBudsjettStillinger
1983-19841,34

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Gundersen, ser det som positivt at Barneombudet vil legge vekt på prinsippsaker og problemområder, som bl.a. krav til den kommunale forvaltningen for å ivareta barns interesser, og barns rett til beskyttelse mot overgrep.

Medlemmet Gundersen kan tenke seg en rekke formål som bør prioriteres høyere og foreslår at Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at institusjonen blir avskaffet. Dette medlem foreslår at bevilgninger over dette kapitlet reduseres med kr. 500.000.

Arbeiderpartiets medlemmer mener at den store interessen som er knyttet til Barneombudets virksomhet bekrefter kontorets berettigelse. Disse medlemmene ser det imidlertid som ønskelig at kapasiteten til direkte kontakt med barn blir vesentlig bedret.

Medlemmet Gundersen kan tenke seg en rekke formål som bør prioriteres høyere og viser til Fremskrittspartiets tidligere initiativ for å få institusjonen avskaffet. Dette medlem foreslår at bevilgninger over dette kapitlet reduseres med kr. 800.000.

ÅrBudsjettStillinger
1985-861,54

Komiteen ser det som riktig at Barneombudet i sitt arbeid legger vekt på prinsippsaker som angår barns forhold og rettigheter. Videre er det etter komiteens mening en vesentlig oppgave for Barneombudet å følge med i at lovgivning til vern av barn blir etterlevet.

ÅrBudsjettStillinger
1986-871,64

Ingen komitemerknader om Barneombudet.

ÅrBudsjettStillinger
1987-881,74

Ingen komitemerknader om Barneombudet.

ÅrBudsjettStillinger
1988-892,14

Ingen komitemerknader om Barneombudet

ÅrBudsjettStillinger
1989-903,05

Ingen komitemerknader om Barneombudet.

ÅrBudsjettStillinger
1990-913,36

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser til det aktive arbeidet Barneombudet har utført for å sette barns behov og interesser i fokus og dermed kunne være med å sikre alle barn og unge trygge oppvekstvilkår.

Den kraftige økningen i antall henvendelser til Barneombudet, viser at behovet er stort for denne typen engasjement.

Flertallet har merket seg hvilke saksområder Barneombudet særlig har arbeidet med det siste året, og spesielt det som er blitt gjort for å rette oppmerksomheten mot den svikten som er innen barnevernet. Flertallet har videre merket seg hva Barneombudet har lagt opp til som satsingsområde for kommende år, og vil si seg tilfreds med at arbeidet blir lagt opp slik målsettingen for det fremtidige arbeidet viser.

Komiteen sine medlemmer fra Arbeiderpartiet og SV viser til påplussingen av 700.000 kroner til bl.a. to nye stillinger som kom i Tillegg nr. 1. Dette gjør at Barneombudet kan arbeide enda mer slagkraftig og aktivt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti slutter seg ikke til opprettelsen av to nye stillinger, og bevilgningen reduseres med 700.000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Barneombudets lov og instruks fra 1981 gir ombudsinstitusjonen et bredt og nesten uavgrenset arbeidsområde, samtidig som det er gitt rom for stor handlefrihet og muligheter for prioriteringer. Dette, kombinert med en kraftig budsjettmessig styrking av ombudet, har ført til at ombudet står meget fritt til å ta opp hvilke saksområder som helst. Med en vid definisjon av hva som angår barn, ligger det til rette for at man kan prioritere saksfelt galt. Disse medlemmer mener det er uheldig dersom ombudet skulle bruke ressursene galt, og involvere seg i en altomfattende samfunnsdebatt. Barneombudets kraftige utfall mot besteforeldre og mot politikere generelt og Oslo spesielt, er eksempler på dette. Disse medlemmer hadde derfor ønsket velkommen en nærmere definisjon og prioritering av Barneombudets oppgaver.

Disse medlemmer vil videre hevde at det vil føre til en svært lav ressursutnyttelse dersom man gir en statlig etat signal om at man er unntatt fra det kritiske søkelys på ressursutnyttelse. Disse medlemmer vil i den forbindelsen vise til at Barneombudet de senere år har hatt en jevn og kraftig økning i sine budsjetter. Budsjettforslaget innebærer en økning på 63 pst. i forhold til regnskapstallene for 1989. Disse medlemmer vil med bakgrunn i dette forslå at post 01 og 11 reduseres med hhv. 939 000 og 587 000 kroner, til sammen 1 526 000.

ÅrBudsjettStillinger
1991-924,16

Komiteen mener at barneombudsinstitusjonen har spilt en viktig rolle både som kunnskapsformidler og påvirker.

Komiteen er enig i at Barneombudet fremdeles bør prioritere de mest utsatte blant barn og unge, de som blir utsatt for omsorgssvikt og lever i akutt krise og nød.

Etter komiteen sin mening er også innsatsen som er konsentrert om de mer forebyggende sidene ved ombudet sitt arbeid svært viktig. Her er arbeidet med å styrke barna sine interesser i all planlegging avgjørende for at politiske vedtak kan bli i tråd med slike målsettinger.

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet (gjentar bemerkningen fra forrige innstilling). Disse medlemmer vil med bakgrunn i dette foreslå at post 01 og 11 reduseres med 1 676 000 kroner.

ÅrBudsjettStillinger
1992-934,68

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at tallet på henvendelser til Barneombudet har økt kraftig de siste årene. Flertallet mener dette viser den naturlige plass Barneombudet har som kunnskapsformidler og som påvirker for barns interesser overfor offentlige styringsmakter.

Flertallet er fornøyd med at Barneombudet skal arbeide med å få til et mer differensiert forebyggende barnevern gjennom bl.a. å arrangere barnevernhøring, og prioritere en tett oppfølging av den nye barnevernloven.

Flertallet har videre merket seg at Barneombudet skal prioritere sikring av asylsøkerbarns rettigheter.

Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet (gjentar bemerkningen fra de to forrige innstillingene). Disse medlemmer vil med bakgrunn i dette foreslå at post 01 og 11 reduseres med hhv. 1 056 000 og 807 000 kroner.

ÅrBudsjettStillinger
1993-944,89

Komiteen har merket seg at det fremdeles er en sterk vekst i antall henvendelser til Barneombudet. Dette viser at Barneombudet har en sentral opplysnings- og formidlerrolle. Antall ansatte, nye arbeidsoppgaver og omfanget av henvendelser har endret seg mye.

Komiteen støtter derfor Regjeringen når den nå fremmer forslag om en ny fast saksbehandlerstilling til etaten. Etter at Barneombudet har eksistert i 12 år, ønsker derfor komiteen å se nærmere på dets rolle, organisasjon og virksomhet. Komiteen ber departementet vurdere å ta initiativ til en slik evaluering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer forslag om å redusere post 01 med kr. 1 000 000 og post 11 med kr. 1 000 000.

ÅrBudsjettStillinger
1994-954,810

Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N. Wetterstad, støtter proposisjonen.

Komiteen vil vise til budsjett-innst S nr.2 for 1993-94 der en samlet komite ba om at regjeringen vurderte å ta initiativ til en evaluering av Barneombudet.

Komiteen har med tilfredshet merket seg at Regjeringen allerede har satt ned et utvalg for å evaluere Barneombudets rolle og funksjon, og at dette utvalget vil legge fram sin innstilling i løpet av 1995.

Komiteen forutsetter at Stortinget blir orientert om resultatet ev evalueringen på en hensiktsmessig måte. Komiteens medlem, representanten Roy N. Wetterstad, vil avvente evalueringsrapporten om Barneombudets rolle og funksjon, men mener det er nødvendig med effektivisering og rasjonalisering. Dette medlem går inn for å redusere kap. 850 post 01 med 0,5 mill. kroner, og post 11 med 0,5 mill. kroner.

Til forsiden