8 Samordning av pensjoner fra to eller flere offentlige tjenestepensjonsordninger

8.1 En oversikt over kapittelet

I dette kapittelet skal utvalget gjøre rede for hovedtrekkene i det regelverket som regulerer forholdet mellom ytelser fra to eller flere offentlige tjenestepensjonsordninger. Disse bestemmelsene kan deles i to grupper: For det første finnes det en bestemmelse som utvider retten til pensjon (sammenleggingsbestemmelsen), og for det andre finnes det bestemmelser som setter et tak for hvor stor den samlede pensjonsinntekten kan være (samordningsbestemmelser). Vi skal gjøre rede for de to gruppene av bestemmelser hver for seg. I punkt 8.2 skal vi gjøre rede for sammenleggingsbestemmelsen, og i punkt 8.3 skal vi gjøre rede for samordningsbestemmelsene.

Samordningsbestemmelsene har begrenset praktisk betydning for nye pensjonstilfeller. Den viktigste grunnen til det er at de fleste tjenestepensjonsordninger som i dag faller inn under samordningsloven, har inngått en avtale med Statens Pensjonskasse om overføring av opptjente pensjonsrettigheter (overføringsavtalen). Denne avtalen innebærer at de tjenestepensjonsrettighetene som tjenestemannen har tjent opp i forskjellige tjenestepensjonsordninger i løpet av sitt yrkesliv, blir overført til den tjenestepensjonsordningen som tjenestemannen sist har tjent opp pensjonsrettigheter i innenfor avtalesystemet. Denne ordninger betaler deretter ut all pensjon som er tjent opp i ordningene innenfor avtalesystemet. Overføringsavtalen skal vi gjøre rede for i punkt 8.4.

Til tross for at de fleste tilfeller der en person har rett til ytelser fra to eller flere tjenestepensjonsordninger i dag blir regulert av bestemmelsene i overføringsavtalen og ikke av samordningsbestemmelsene, har utvalget valgt å framstille samordningsbestemmelsene før overføringsavtalen. Grunnen er dels at samordningsbestemmelsene er gitt ved lov, og dermed er basis for det regelverket som regulerer forholdet mellom ytelser fra to eller flere tjenestepensjonsordninger, og dels at samordningsbestemmelsene vil komme til anvendelse i de tilfellene der minst én av pensjonene er tjent opp i en ordning som ikke er med i overføringsavtalen.

Punktene 8.2 til 8.4 gir en beskrivelse av gjeldende rett. Utvalgets forslag til hvordan man kan forenkle dette regelverket, finnes i punkt 8.5, mens våre utkast til lovbestemmelser med kommentarer finnes i punkt 8.6.

8.2 En bestemmelse som utvider retten til pensjon – sammenleggingsbestemmelsen

8.2.1 Gjeldende rett

For at et medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning skal få rett til pensjon, kreves det normalt at han eller hun fyller minstekravet til opptjeningstid 1 for rett til pensjon i vedkommende ordning. I dag er det vanlig at dette kravet er tre år. Slik har det ikke alltid vært. Da samordningsloven ble vedtatt, hadde de fleste tjenestepensjonsordninger et minstekrav til opptjeningstid som var langt høyere, noe det fortsatt er i de særskilte førtidspensjonsordningene for sjømenn, skogsarbeidere og fiskere. I disse ordningene gis det rett til pensjon i regelen først når opptjeningstiden er 150 måneder (Pensjonstrygden for sjømenn) og 750 uker (pensjonstrygdene for skogsarbeidere og for fiskere).

Dersom en person har vært medlem i flere tjenestepensjonsordninger uten å fylle minstekravet til opptjeningstid for rett til pensjon i en eller flere av dem, kan det virke urimelig med et minstekrav til opptjeningstid når summen av opptjeningstidene i de forskjellige ordningene er av en viss lengde. Samordningsloven § 6 bestemmer derfor følgende:

«Den som ikke fyller vilkårene om minste pensjonsgivende tjenestetid for rett til pensjon i en pensjonsordning, skal likevel ha rett til alderspensjon i forhold til sin pensjonsgivende tjenestetid i vedkommende ordning dersom

1. hans pensjonsgivende tjenestetid utgjør minst 1/10 av full pensjonsgivende tjenestetid, og

2. hans samlede pensjonsgivende tjenestetid i pensjonsordninger som går inn under denne lov fyller vilkåret om minste pensjonsgivende tjenestetid i vedkommende pensjonsordning.

Ved sammenlegging av tjenestetid etter reglene i denne paragraf reknes bare med tjenestetid i de pensjonsordninger hvor vedkommende har nådd den fastsatte pensjonsalder for rett til pensjon, eller hvor vedkommende oppebærer alderspensjon fra lavere alder. Teller samme tidsrom som pensjonsgivende tjenestetid i flere pensjonsordninger, skal tidsrommet ved berekningen etter denne paragraf bare tas med som tjenestetid i en pensjonsordning.»

Samordningsloven § 6 – eller sammenleggingsbestemmelsen – gjelder etter sin ordlyd for rett til alderspensjon. I kraft av lovens §§ 11 og 12 skal den anvendes også når det søkes om enke- og barnepensjon, mens den blir anvendt analogisk når det søkes om enkemannspensjon.

Sammenleggingsbestemmelsen gjelder ikke for rett til uførepensjon. Dette skyldes at det var svært få tjenestepensjonsordninger som gav rett til oppsatt uførepensjon da samordningsloven ble innført. I samordningsforskriftene 5 og 6 er det likevel bestemt at pensjonstrygdene for sjømenn, fiskere og skogsarbeidere skal regne med tjenestetid i annen tjenestepensjonsordning som vedkommende får uførepensjon fra etter en uføregrad på minst 50 prosent, når de skal anvende sammenleggingsbestemmelsen. Videre bestemmer samordningsforskrift 5 at Pensjonstrygden for sjømenn kan fravike 1/10-kravet dersom ordningen finner at særlige grunner taler for det. Denne bestemmelsen brukes ofte i praksis, særlig i de tilfellene der pensjonssøkeren har opptjeningstid også i Pensjonstrygden for fiskere.

Ved anvendelsen av samordningsloven § 6 skal man ta hensyn til opptjeningstid bare i tjenestepensjonsordninger som faller inn under samordningsloven. I samordningsforskrift 7 er det likevel bestemt at dersom det før 1. oktober 1979 er tjent opp rettigheter i en privat tjenestepensjonsordning (disse ordningene faller i dag utenfor samordningsloven), skal man ved anvendelsen av sammenleggingsbestemmelsen ta hensyn til opptjeningstiden også i den private ordningen.

8.2.2 Faktorer som er sentrale når man skal anvende sammenleggingsbestemmelsen

Før utvalget gir noen eksempler som viser hvordan sammenleggingsbestemmelsen virker, skal vi gi en oversikt over forhold som er viktige å kjenne til om forskjellige tjenestepensjonsordninger når man skal anvende denne bestemmelsen. Etter loven er det særlig tre faktorer som er av betydning: a) minstekravet til opptjeningstid for rett til pensjon, b) hvor lang opptjeningstid som kreves for rett til full pensjon, og c) en tidel av full opptjeningstid.

Tabell 8-1 gir en oversikt over disse forholdene. Den tar for seg de viktigste tjenestepensjonsordningene, og gjelder for rett til alderspensjon.

Tabellen viser at minstekravet til opptjeningstid for rett til pensjon i de viktigste tjenestepensjonsordningene (Statens Pensjonskasse og de kommunale og fylkeskommunale pensjonsordningene) er 3 år, og at de gir full pensjon når opptjeningstiden er 30 år. Dermed faller 1/10-kravet i samordningsloven § 6 sammen med minstekravet til opptjeningstid etter ordningenes egne bestemmelser, noe som betyr at sammenleggingsbestemmelsen ikke får noen selvstendig betydning når det søkes om rett til pensjon fra disse ordningene. Det samme gjelder når det søkes om pensjon fra Pensjonsordningen for sykepleiere og Pensjonsordningen for apoteketaten.

For de andre pensjonsordningene i tabellen er 1/10-kravet mindre enn minstekravet til opptjeningstid etter ordningenes egne bestemmelser. Dette skyldes enten at ordningene gir full pensjon etter forholdvis kort opptjeningstid, eller at de har et høyt minstekrav til opptjeningstid for rett til pensjon. Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og Pensjonsordningen for statsråder hører til den første gruppen, mens Pensjonstrygden for sjømenn, Pensjonstrygden for fiskere og Pensjonstrygden for skogsarbeidere hører til den andre gruppen.

8.2.3 Noen eksempler på sammenlegging

8.3 Bestemmelser som setter et tak for hvor stor den samlede pensjonsinntekten kan være - samordningsbestemmelsene

8.3.1 Innledning

Som nevnt innledningsvis finnes det foruten sammenleggingsbestemmelsen en del bestemmelser som setter et tak for hvor stor pensjonistens samlede pensjonsinntekt kan være. Slike bestemmelser finnes både i samordningsloven og i lovene og vedtektene til en del av de tjenestepensjonsordningene som går inn under denne loven. Felles for dem er at så lenge summen av pensjonene er mindre enn eller lik det tillatte maksimumet, får pensjonisten beholde alle pensjonene uten reduksjon. 2 I motsatt fall skal det skje en reduksjon i en eller flere av dem.

Nedenfor skal vi gjøre rede for hvordan man fastsetter det tillatte maksimumet etter de forskjellige bestemmelsene. I punkt 8.3.2 skal vi ta for oss bestemmelsene i samordningsloven, og i punkt 8.3.3 skal vi gjøre rede for de bestemmelsene som finnes i lovene og vedtektene til en del av de tjenestepensjonsordningene som går inn under denne loven.

8.3.2 Samordningsbestemmelser i samordningsloven

8.3.2.1 En oversikt over regelverket

Samordningslovens bestemmelser om samordning av ytelser fra to eller flere tjenestepensjonsordninger finnes i §§ 7, 9, 10, 11 og 12. Felles for §§ 9 til 12 er at de bestemmer at samordningen skal skje på den måten som er beskrevet i § 7. Samordningsloven har derfor i realiteten én bestemmelse som regulerer samordning av to eller flere tjenestepensjoner: lovens § 7.

Pensjonsmaksimumet etter § 7 blir fastsatt på forskjellige måter, avhengig av om pensjonene er tjent opp i forskjellige eller i samme tidsrom. Man kan også tenke seg kombinasjoner av de to opptjeningssituasjonene, nemlig at pensjonene er tjent opp i et delvis sammenfallende tidsrom, eller at opptjeningen har skjedd sammenhengende i én ordning og periodevis i en annen ordning. I punktene 8.3.2.2 til 8.3.2.5 skal vi gjøre rede for hvordan pensjonsmaksimumet blir fastsatt for de forskjellige opptjeningssituasjonene.

Visse ytelser fra Pensjonstrygden for sjømenn er unntatt fra samordningsloven §§ 7 til 12. Dette gjelder ytelser som er beregnet etter lov om pensjonstrygd for sjømenn § 5 nr. 1 bokstav b, se lovens § 22 nr. 1. Disse ytelsene skal ikke samordnes med ytelser som pensjonisten har rett til fra andre tjenestepensjonsordninger, men de andre tjenestepensjonsordningene skal samordne med dem så lenge de ikke er kapitalutløst.

8.3.2.2 Opptjeningen har skjedd i forskjellige tidsrom

Når to eller flere tjenestepensjoner er tjent opp i forskjellige tidsrom, skal pensjonene samordnes etter samordningsloven § 7 nr. 1. Denne bestemmelsen inneholder tre regler: En hovedregel, et unntak og et unntak fra unntaket. I bokstavpunktene a til c nedenfor skal vi gjøre nærmere rede for de tre bestemmelsene:

8.3.2.3 Opptjeningen har skjedd i samme tidsrom

Også i de tilfellene der tjenestepensjonene er tjent opp i samme tidsrom (samtidig), setter samordningsloven et tak for hvor stor pensjonistens samlede pensjonsinntekt kan være. Dette går fram av samordningsloven § 7 nr. 2 første og andre setning som lyder slik:

«For den som har to eller flere pensjonsgivende stillinger samtidig, skal den samlede pensjonen fra disse ikke overstige høyeste pensjon i Statens Pensjonskasse. Går en av stillingene inn under en pensjonsordning med høyere pensjon enn nevnt, skal den samlede pensjon ikke overstige høyeste pensjon som kan oppnås i slik pensjonsordning.»

Formuleringen høyeste pensjon i Statens Pensjonskasse, det vil si pensjon for full opptjeningstid med maksimalt pensjonsgrunnlag, kan fort lede en til å tro at dette alltid skal være pensjonsmaksimumet. Det er ikke tilfellet. Samordningsloven § 7 nr. 2 er nemlig bygd opp etter de prinsippene som gjelder for et medlem i Statens Pensjonskasse som samtidig har to eller flere stillinger som alle gir rett til medlemskap i denne ordningen. Dette betyr at pensjonsmaksimumet i samordningsloven § 7 nr. 2 skal svare til den pensjonen som kunne vært tjent opp i Statens Pensjonskasse med summen av pensjonsgrunnlagene i de forskjellige stillingene og lengden på samtidighetsperioden, beregnet etter denne ordningens regler og satser. Dersom en av stillingene gir rett til medlemskap i en pensjonsordning som har større maksimalpensjon enn Statens Pensjonskasse, skal maksimumet svare til den pensjonen som kunne vært tjent opp i den bedre ordningen. Beregningen skal da foregå etter denne ordningens regler og satser.

Så lenge summen av pensjonene er mindre enn eller lik det tillatte maksimumet, får pensjonisten alle pensjonene uten reduksjon. Dersom summen av dem er større, bestemmer samordningsloven § 7 nr. 2 tredje setning at pensjonene skal avkortes forholdsmessig. Det vil si at det overskytende beløpet (samordningsfradraget) skal fordeles i forhold til bruttostørrelsene på pensjonene. Samordningsfradraget blir altså fordelt på en annen måte enn når pensjonene er tjent opp i forskjellige tidsrom.

8.3.2.4 Opptjeningen har skjedd i et delvis sammenfallende tidsrom

Samordningsloven sier ikke noe spesielt om hvordan samordningen skal skje når tjenestepensjonene er tjent opp i både forskjellige og samme tidsrom. Sosial- og helsedepartementet har imidlertid uttalt at samordningen skal skje slik:

«Når opptjeningstiden i to eller flere pensjonsordninger faller delvis sammen, blir de opptjente pensjoner for hver periode hvori samtidig medlemsskap har bestått å beregne etter bestemmelsene i lovens § 7 nr. 2. De beregnede pensjoner i hver periode av samtidig medlemskap blir deretter å samordne med tidligere opptjente pensjonsrettigheter etter bestemmelsene i § 7 nr. 1.»

For å illustrere hvordan samordningen skal skje, kan man tenke seg at en person har følgende pensjonsopptjening:

Her ser man at opptjeningen i de to pensjonsordningene har skjedd i et delvis sammenfallende tidsrom. Den siterte uttalelsen ovenfor innebærer da at man først skal dele opptjeningen inn i perioder. Så skal man samordne de pensjonene som er tjent opp i det sammenfallende tidsrommet (periode 2). Deretter skal disse pensjonene samordnes med tidligere opptjent pensjon (periode 1).

Når de samordnede pensjonene i det sammenfallende tidsrommet skal samordnes med tidligere opptjent pensjon, skal samordningen skje etter samordningsloven § 7 nr. 1 (fordi opptjeningen har skjedd i forskjellige tidsrom). Maksimumet etter denne bestemmelsen skal svare til pensjon for full opptjeningstid i den ordningen som beregner hvor stor pensjon den skal yte. I disse tilfellene er det imidlertid to eller flere slike ordninger. Sosial- og helsedepartementet har da uttalt at maksimumet skal fastsettes slik:

«Ved anvendelse av § 7 nr. 1, regnes da som pensjon for full tjenestetid i perioder med samtidig medlemsskap i flere tjenestepensjonsordninger summen av de pensjonene vedkommende ville fått for full tjenestetid i hver ordning, dog begrenset til høyeste pensjon i Statens Pensjonskasse eller i den av ordningene som måtte yte høyere pensjon enn Statens Pensjonskasse.»

Dette betyr at pensjonsmaksimumet skal svare til summen av fullpensjonene i de ordningene som beregner hvor store pensjoner de skal yte. Maksimumet skal likevel ikke være større enn maksimalpensjonen (pensjon med maksimalt pensjonsgrunnlag og full opptjeningstid) i Statens Pensjonskasse, eventuelt maksimalpensjonen i en annen ordning som pensjonisten har vært medlem i, og som har større maksimalpensjon enn Statens Pensjonskasse.

I eksempel 7 nedenfor skal vi vise hvordan to tjenestepensjoner skal samordnes når opptjeningen har fore­gått i tilsammen fire forskjellige perioder. Eksempelet er gjort noe omfattende for å illustrere de fleste av de bestemmelsene vi har gjort rede for i punktene 8.3.2.2 og 8.3.2.3.

8.3.2.5 Opptjeningen har skjedd sammenhengende i én ordning og periodevis i en annen ordning

Når tjenestepensjonene er tjent opp i et delvis sammenfallende tidsrom, skal samordningen skje på den måten vi har gjort rede for i punkt 8.3.2.4. Denne måten å samordne pensjonene på kan bli svært tungvint dersom opptjeningen har foregått sammenhengende i én ordning og periodevis i en annen ordning. Man kan tenke seg en lærer som er medlem i Statens Pensjonskasse sammenhengende i 30 år. Hver sommer tar han hyre på et skip (og blir dermed medlem i Pensjonstrygden for sjømenn). Dette foregår i 30 somrer. Hvis man skulle samordnet de forskjellige opptjeningsperiodene på den måten som er beskrevet i punkt 8.3.2.4, sier det seg selv at regnestykket vil bli omfattende: Man ville fått 60 forskjellige perioder å samordne. For å unngå slike situasjoner har Sosial- og helsedepartementet uttalt følgende:

«Skjer opptjeningen i et tidsrom kontinuerlig i én pensjonsordning, men periodevis i en annen pensjonsordning, skal ved samordning av tjenestepensjonene summen av den i perioder opptjente pensjonsgivende tjenestetid regnes som opptjent sammenhengende i den siste del av tidsrommet.»

Dette betyr at man legger sammen opptjeningstidene slik at man får én samtidighetsperiode. Deretter skjer samordningen som i punkt 8.3.2.4.

8.3.3 Samordningsbestemmelser utenfor samordningsloven

Samordningsloven § 5 bestemmer at pensjoner fra to eller flere offentlige tjenestepensjonsordninger skal samordnes etter reglene i dette kapitel. Dermed skulle man tro at samordningsloven kapittel II uttømmende regulerer samordning av to eller flere tjenestepensjoner. Det er som nevnt ikke tilfelle. For kombinasjonen ervervsprøvd enke- eller enkemannspensjon 6 og uføre- eller alderspensjon finnes det nemlig bestemmelser om samordning i lovene og vedtektene til en del av de tjenestepensjonsordningene som går inn under samordningsloven. Et eksempel på en slik samordningsbestemmelse finnes i lov om Statens Pensjonskasse § 34 a tredje ledd, og lyder slik:

«Har enken samtidig rett til uføre- eller alderspensjon fra Statens pensjonskasse eller annen tjenestepensjonsordning, kan enkepensjonen fra Pensjonskassen ikke utbetales med større beløp enn at enkens samlede pensjon svarer til 60 pst. av summen av enkens egenpensjon og den pensjon avdøde var berettiget til som uførepensjonist etter full uførhet eller som alderspensjonist.»

Det finnes bestemmelser med tilsvarende innhold i blant annet lov om pensjonsordning for apoteketaten § 15 a tredje ledd og lov om pensjonsordning for sykepleiere § 21 a tredje ledd. Videre er det tatt inn slike bestemmelser i vedtektene til de fleste kommunale og fylkeskommunale tjenestepensjonsordningene som går inn under samordningsloven, se for eksempel Felles kommunal pensjonsordning § 9 nr. 3 a tredje ledd. Felles for disse bestemmelsene er at de er en kombinasjon av interne og horisontale samordningsbestemmelser. De er interne samordningsbestemmelser når begge pensjonene kommer fra samme ordning, og horisontale samordningsbestemmelser når pensjonene kommer fra forskjellige ordninger.

8.4 Avtalen om overføring av opptjente pensjonsrettigheter – overføringsavtalen

8.4.1 Innledning

Bestemmelsene om samordning av pensjoner fra to eller flere tjenestepensjonsordninger har liten praktisk betydning for nye pensjonstilfeller. Dette skyldes at Statens Pensjonskasse – med hjemmel i lov om Statens Pensjonskasse § 46 første ledd – har inngått avtaler om overføring av opptjeningstid med de fleste lovfestede, kommunale og fylkeskommunale tjenestepensjonsordningene som i dag går inn under samordningsloven. Dette har gjort at over 90 prosent av de tilfellene der en person har tjent opp rettigheter i to eller flere tjenestepensjonsordninger, i dag bli regulert av bestemmelsene i overføringsavtalen – ikke av samordningsbestemmelsene.

Overføringsavtalen gjelder ikke bare overføring av opptjeningstid. Avtalen har også bestemmelser om høyeste opptaksalder, ventetid, karens m m. Også opptjeningstid under tre år, som er det vanlige minstekravet til opptjeningstid for rett til pensjon, regnes med.

Alle overføringsavtalene som Statens Pensjonskasse har inngått, er likelydende. Man kan derfor betegne overføringsavtalen som en standardavtale. For at man skal få et bedre innblikk i selve avtaleteksten, skal vi i det følgende ( punkt 8.4.2) sitere avtalen. I tilknytning til de enkelte paragrafene skal vi gjengi de kommentarene som Statens Pensjonskasse har utarbeidet til de forskjellige bestemmelsene. Til slutt skal vi gjøre rede for hvilke pensjonsordninger som er med i overføringsavtalen ( punkt 8.4.3), og hvordan den har forenklet samordningen av ytelser fra to eller flere tjenestepensjonsordninger ( punkt 8.4.4).

8.4.2 Overføringsavtalens tekst og kommentarer

« § 1. AVTALEN

Denne avtale gjelder overføring og samordning av pensjonsrettigheter mellom Statens Pensjonskasse og ... [avtaleparten].

Avtalen medfører at ... [avtaleparten] samtidig får tilsvarende avtale med de øvrige pensjonsordninger som har eller inngår slik avtale med Statens Pensjonskasse.

... [Avtaleparten] kan ikke inngå eller opprettholde avtaler med andre pensjonsordninger som ikke har avtale med Statens Pensjonskasse med mindre dette spesielt er godkjent av Statens Pensjonskasse i det enkelte tilfelle.»

«Ad. § 1. Avtalen.

1. Avtalen har sin hjemmel i lov om Statens Pensjonskasse § 46. Den forutsetter gjensidighet slik at den merbelastning overføringene kan medføre for den enkelte pensjonsordning vil bli utjevnet etter hvert.

   Gjensidighetsprinsippet forutsetter at de refusjoner som ordningene yter hverandre er av rimelig størrelse. Dette forutsetter samme regulering av løpende pensjoner, og av oppsatte pensjoner, som i Statens Pensjonskasse. Det vises forøvrig til § 6 nr. 2.

2. For at den enkelte pensjonsordning skal slippe å forhandle med hver enkelt av de øvrige ordninger, gir avtalen med Statens Pensjonskasse en automatisk tilknytning til tilsvarende avtaler som Statens Pensjonskasse har inngått eller senere inngår med andre kommunale og fylkeskommunale pensjonsordninger.

3. Statens pensjonskasse fungerer som koordinerende instans og skal bl.a. påse at de ordninger som deltar er slik oppbygget at arbeidstakere som skifter ordning får en noenlunde uforandret pensjonsrett og at forutsetningene om gjensidighet mellom ordningene blir oppfylt så langt mulig.»

« § 2. Formål.

Formålet med avtalen er å sikre at arbeidstakere som har vært omfattet av flere offentlige pensjonsordninger får pensjon som om de hele tiden hadde vært omfattet av en og samme ordning. Det er videre et formål å forenkle pensjonsutbetalingen.»

«Ad. § 2. Formål.

Det følger av formålsparagrafen at avtalen skal:

1. hindre at pensjonsmessige hensyn skaper vanskeligheter ved helt eller delvis skifte av stilling i den offentlige sektor.

2. sikre at arbeidstakere som skifter stilling blir holdt pensjonsmessig skadesløs (jfr. § 4), og at det blir skapt kontinuitet i pensjonsforholdet med de forenklinger dette innebærer også i forhold til samordning med andre pensjons- og trygdeytelser.»

«§ 3. Hvem avtalen gjelder.

Avtalen gjelder arbeidstakere som har pensjonsordning i samsvar med de vedtekter som ligger til grunn for inngåelsen av avtalen og med eventuelle senere endringer som er godtatt av Statens Pensjonskasse.»

«Ad. § 3. Hvem avtalen gjelder.

1. Avtalen tar sikte på statlige og kommunale tjenestepensjonsordninger, herunder pensjonsordninger for helsepersonell i institusjoner som får refusjoner etter lov om folketrygd og for virksomheter som drives i kommunal eller interkommunal regi.

2. Avtalen gjelder både frivillig og tvungent plasskifte. I unntakstilfelle vil en avtale om overtagelse av personell i en virksomhet som f.eks. overføres til det offentlige måtte aksepteres, selv om gruppen kommer fra en pensjonsordning av annen karakter enn de ordninger som er med i avtalesystemet.»

« § 4. Arbeidstakerens rettigheter.

Arbeidstaker med medlemskap i to eller flere pensjonsordninger som går inn under denne avtalen, får pensjonsrettigheter som om den samlede pensjonsopptjening hadde foregått i den pensjonsordning som skal foreta utbetaling av samlet pensjon. Det vises til § 5. Pensjonen utbetales etter de regler som gjelder for denne ordning. Medregningen av tjenestetid kan få virkning for:

1. De vilkår som gjelder for å bli omfattet av denne ordning.

2. Begrensninger i pensjonsrettighetene (karens) på grunn av helsetilstanden ved overgangen til ny pensjonsordning.

3. Beregning av pensjonens størrelse ved at utbetalende ordnings bestemmelser om pensjonsgrunnlag og pensjonsalder får anvendelse for den samlede tjenestetid.»

«Ad. § 4. Arbeidstakerens rettigheter.

1. Bestemmelsen definerer de pensjonsmessige rettigheter for den enkelte. Ved ansettelse innen rimelig tid etter fratredelse hos annen offentlig arbeidsgiver med avtale, skal den ansatte tas med i pensjonsordningen uavhengig av alder, og selv med midlertidig ansettelse for en kort periode, forutsatt at den ansatte var medlem i den forrige arbeidsgivers pensjonsordning.

2. Tidligere pensjonsgivende tjenestetid, pensjonsgrunnlag og lov/vedtektsfestede rettigheter, skal likeledes anses som opptjent (gjeldende) i siste ordning,

   1. ved fastsettelse av:

      • pensjonsgivende tjenestetid og tjenestebrøken,

      • pensjonsgrunnlaget,

      • enkepensjon (uten evt. ervervsprøving).

   2. ved eventuell anvendelse av bestemmelsene om:

      • karens ved uføre- og ektefellepensjon

      • uførepensjon p.g.a. alderssvekkelse.

   Ved helt eller delvis samtidig opptjening, skal samlet tjenestetid anses som opptjent i utbetalende pensjonsordning. Herunder skal opptjening i flere stillinger være å anse som opptjent i én stilling i den grad dette er mulig.

3. Den som har gått over fra stilling med høyere pensjonsgrunnlag til stilling med lavere grunnlag, og den som gjennom en kortere eller lengere periode av opptjeningstiden har vært ansatt i deltidsstilling får pensjon regnet etter prinsippene i utbetalende pensjonsordning som om hele pensjonsopptjeningen hadde foregått innenfor denne ordning.

4. Medlem som får pensjon i medhold av avtalen plikter å gi beskjed til utbetalende ordning dersom han begynner i ny innskuddspliktig stilling innen avtalesystemet. Utbetalende ordning avgjør om pensjonen skal stoppes eventuelt reduseres, eller om avtalen ikke skal gjelde for den nye stillingen.»

« § 5. Felles utbetaling av pensjon.

Den ordning arbeidstakeren sist var omfattet av, utbetaler pensjonen etter de regler som gjelder for denne ordning. De pensjonsordninger arbeidstakeren tidligere har vært omfattet av er bundet av vedtak og disposisjoner i utbetalende ordning i forbindelse med pensjoneringen, herunder aldersgrense, igangsetting av pensjon, pensjoneringsgrad, stopp av pensjon og lignende. Dette gjelder også om arbeidstakeren tidligere har hatt rett til oppsatt pensjon fra et annet tidspunkt enn den som gjelder i siste ordning.

Dersom arbeidstakeren sist tjente opp rett til pensjon i to eller flere pensjonsordninger samtidig, skal den av disse som har det høyeste pensjonsgrunnlaget utbetale samlet pensjon. Utbetaling skjer etter de reglene som gjelder for denne ordningen. Det som er nevnt i foregående ledd gjelder tilsvarende.»

«Ad. § 5. Felles utbetaling av pensjon.

1. Pensjonen utbetales under ett fra siste ordning.

   Dersom man sist tjente opp rett til pensjon i to eller flere pensjonsordninger, er det den av disse som har det høyeste pensjonsgrunnlaget som skal utbetale samlet pensjon.

2. Aldersgrenser og andre regler om pensjons- og avgangsalder følger reglene i utbetalende ordning, også med virkning for refusjon fra øvrige ordninger.

   Selv om arbeidstakeren måtte ha rett til oppsatt pensjon fra et tidligere tidspunkt fra annen pensjonsordning, kan han ikke få denne særskilt utbetalt.»

« § 6. Refusjon mellom pensjonsordningene.

Den pensjonsordning som utbetaler pensjonen for den samlede tjenestetid, får refusjon fra de pensjonsordninger pensjonisten for øvrig har vært medlem av. Størrelsen av refusjonsbeløpet beregnes ut fra de bestemmelser som gjelder for den pensjonsrett som er opptjent i den refunderende ordning, jfr. for øvrig § 5.

Refusjonen settes i gang, endres og stoppes til samme tid som pensjonen fra utbetalende ordning og følger den pensjonsgrad, med eventuell ervervsreduksjon ved ­etterlattepensjon m.m. som denne.

Fordi all pensjonsgivende tjenestetid medregnes ved pensjonsfastsettelsen, skal det på tilsvarende måte ytes forholdsmessig refusjon også når tjenestetiden i en ordning er for kort til å gi rett til oppsatt pensjon. Reduksjon for tjenestetid under 1/2 år ytes ikke.

Ved beregning av refusjonsbeløpet avrundes tjenestetiden til nærmeste antall hele år.»

«Ad. § 6. Refusjon mellom pensjonsordningene.

1. Ved krav fra utbetalende ordning, forutsetter avtalen at øvrige ordninger setter i gang refusjon av den oppsatte pensjon, jfr. § 8.

   Refusjonen ytes for det tidsrom og den grad som er fastsatt i utbetalende ordning. For mye refundert skal tilbakebetales dersom utbetalende ordning får krav om det. Utbetalende ordning skal ha beskjed dersom beløpet i stedet går til fradrag i løpende refusjon.

2. Det ytes også refusjon selv når opptjeningstiden utgjør mindre enn tre år, likevel ikke for opptjeningstid under 1/2 år.

3. Avtalen medfører at melding om igangsetting, endring og opphør av refusjon sendes snarest mulig. Refusjonen skal endres i samsvar med meldingen.»

« § 7. Samordning.

Den pensjonsordning som utbetaler den samlede pensjon gjennomfører samordning med pensjons- og trygdeytelser fra ordninger utenfor avtalesystemet. Samordningsfradraget fordeles mellom pensjonsordningene etter forholdet mellom tjenestetiden i den enkelte ordningen og summen av tjenestetiden i samtlige ordninger (uten begrensning av summen av tjenestetiden til det som kreves for å få full pensjon i den enkelte ordningen eller samlet). Dette gjelder også for pensjonsrettigheter som helt eller delvis er opptjent samtidig.»

«Ad. § 7. Samordning.

1. Utbetalende ordning opptrer utad i relasjon til samordningsreglene som om hele pensjonen var opptjent der. Samordningslovens § 7 får ikke anvendelse for de ordninger som omfattes av avtalen.

2. Samordningsfradragene for folketrygden fordeles mellom pensjonsordningene etter forholdet mellom tjenestetiden i den enkelte ordning og summen av tjenestetiden i samtlige ordninger.»

« § 8. Oppgjør mellom pensjonsordningene.

Oppgjør mellom ordningene skjer ved overføring av månedlige pensjonsutbetalinger hvis ikke annet er avtalt.»

«Ad. § 8. Oppgjør mellom pensjonsordningene.

Oppgjøret er basert på bruk av skjema for forespørsel, for krav om refusjon samt for endring og opphør. Det er opp til pensjonsordningene selv å avtale den praktiske gjennomføring av oppgjøret.

Utbetalende ordning skal sette igang utbetaling av pensjon for samlet opptjening uavhengig av om refusjon er mottatt. Refusjonen skal overføres snarest mulig, og senest innen 4 måneder. Oversittelse av denne fristen gir utbetalende ordning rett til å kreve rente etter en avtalt sats.»

« § 9. Vedtektsendringer.

Det er en forutsetning for avtalen at pensjonsordningene så langt som mulig samordner sine pensjonsbestemmelser, herunder snarest mulig gjennomfører tilsvarende endringer av pensjonsbestemmelsene som dem som måtte være foretatt i lov om Statens Pensjonskasse.

Dersom bestemmelsene for den enkelte ordning på grunn av manglende oppfølging kommer til å avvike vesentlig fra det som er en forutsetning for avtalen, avgjør Statens Pensjonskasse om avtalen fortsatt kan gjelde og hvordan det i tilfelle skal forholdes med overførte rettigheter og pensjoner som allerede utbetales.

Avgjørelsen kan bringes inn for vedkommende departement av den ordning det gjelder eller av de øvrige ordninger.»

«Ad. § 9. Vedtektsendringer.

Det ventes ikke full identitet med Statens Pensjonskasses regler, men skal avtalesystemet fungere, må det være stor ensartethet i bestemmelsene.»

« § 10. Oppsigelse.

Avtalen kan sies opp med 3 måneders varsel med virkning for dem som fremtidig blir omfattet av ordningen.»

«Ad. § 10. Oppsigelse.

1. For nye medlemmer kan avtalen bli opphevet.

   Det må særskilt bestemmes hvordan en skal forholde seg med pensjonsrettighetene for bl.a. (jfr. kommentarene til § 4):

   • de som nå har medlemskap, men som ikke ville hatt det ut fra bestemmelsene i siste pensjonsordning,

   • de som nå risikerer reduserte rettigheter pga. karens, men som ellers ikke ville hatt det.

2. Avtalen og de prinsipper den er bygget på er godkjent av Sosialdepartementet. Denne avtale avløser tidligere inngått avtale.»

« § 11. Opphør av ordningene.

Dersom en pensjonsordning som omfattes av avtalen opphører, gjelder tilsvarende prinsipper som nevnt under §§ 9 og 10 ovenfor med mindre avtalen kan overføres til den ordning som overtar forpliktelsene, eller denne ordning allerede har slik avtale.»

Det er ikke utarbeidet kommentarer til avtalens § 11.

« § 12. Reservasjonsrett.

Avtalen forutsettes å gjelde som en del av ansettelsesvilkårene for den som blir medlem av en pensjonsordning etter at avtalen er trådt i kraft.

Avtalen har tilbakevirkende kraft. Den som er blitt medlem av en ordning før avtalen var inngått vil imidlertid kunne kreve å bli holdt utenfor, hvis det foreligger særlige grunner.»

«Ad. § 12. Reservasjonsrett.

Avtalene forutsettes å gjelde som en del av ansettelsesvilkårene for dem som blir medlem av en pensjonsordning etter avtalene er trådt i kraft.

Den som er blitt medlem av en ordning før avtalen er inngått vil kunne kreve å bli holdt utenfor hvis han har særlig grunn for dette. Slik grunn kan f.eks. være at han har rett til å få utbetalt oppsatt pensjon fra den tidligere ordning på et tidligere tidspunkt enn pensjonsalderen i siste ordning. Det kan også tenkes andre årsaker og søknad om å bli unntatt fra avtalen må vurderes i det enkelte tilfelle.»

8.4.3 Hvilke tjenestepensjonsordninger er med i overføringsavtalen?

Av kommentarene til overføringsavtalen § 3 går det fram at avtalen tar sikte på statlige og kommunale tjenestepensjonsordninger, herunder ... [pensjonsordninger som er opprettet for ansatte i] virksomheter som drives i kommunal eller interkommunal regi. Dermed kan i utgangspunktet alle de tjenestepensjonsordningene som faller inn under samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav a og nr. 1 andre ledd inngå overføringsavtale med Statens Pensjonskasse. En begrensning ligger likevel i avtalens formålsbestemmelse. Der går det fram at overføringsavtalen primært tar sikte på pensjonsordninger som er opprettet for ansatte i den offentlige sektoren (se særlig kommentarene til avtalen § 2). Dette gjør at ordninger som har karakter av spesialpensjonering, som førtidspensjonsordningene for sjømenn, fiskere og skogsarbeidere, og pensjonsordninger som er opprettet for den som har politiske tillitsverv som statsråder, stortingsrepresentanter og ordførere, faller utenfor overføringsavtalens anvendelsesområde. En annen grunn til at disse ordningene faller utenfor, er at de avviker til dels sterkt fra den grunnleggende forutsetningen for å være med i avtalesystemet, nemlig at regelverket i ordningen i hovedsak svarer til regelverket i Statens Pensjonskasse. Dette gjelder særlig med hensyn til hvilke ytelser ordningen gir, hvordan ytelsene blir beregnet, og hvordan de oppsatte pensjonsrettighetene blir regulert.

Til tross for at en del pensjonsordninger faller utenfor det naturlige området til overføringsavtalen, finnes det en lang rekke pensjonsordninger som fyller de grunnleggende kravene for å kunne inngå overføringsavtale med Statens Pensjonskasse. Og de fleste av dem har inngått en slik avtale. Nedenfor skal vi gi en oversikt over disse ordningene:

1. Det er én lovfestet tjenestepensjonsordning som har inngått overføringsavtale med Statens Pensjonskasse: Pensjonsordningen for sykepleiere. Det finnes også en annen lovfestet ordning som fyller kravene for å være med i overføringsavtalen, men som ikke er det, nemlig Pensjonsordningen for apoteketaten.

2. Alle landets 435 kommuner har opprettet pensjonsordning for sine ansatte. Av disse kommunene har 410 sin pensjonsordning i Felles kommunal pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse, 20 har en egen pensjonskasse 7 , mens 5 har sin pensjonsordning i et privat forsikringsselskap 8 . De kommunene som har sin pensjonsordning i Felles kommunal pensjonsordning, og de som har egen pensjonskasse, er alle med i overføringsavtalen. Av de kommunene som har pensjonsordning i et privat forsikringsselskap, har to inngått en egen tilslutningsavtale, 9 slik at de er med i overføringssystemet.

   Tre av kommunene som har pensjonsordningen sin i et forsikringsselskap, er ikke med i overføringsavtalen. 10 Grunnen er at de i dag ikke fyller kravene for å kunne slutte seg til overføringsavtalen (blant annet til fondering). Det er ventet at de tre kommunene i nærmeste framtid endrer sine bestemmelser, slik at de kan tre inn i overføringssystemet.

3. Av landets 18 fylkeskommuner 11 har 14 sin pensjonsordning i Felles kommunal pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse, mens 4 har egne pensjonskasser 12 . Alle de fylkeskommunale pensjonsordningene er med i overføringsavtalen.

4. Av virksomheter som drives i kommunal eller interkommunal regi, har tre pensjonsordninger inngått en egen overføringsavtale med Statens Pensjonskasse. 13 Videre administrerer Kommunal Landspensjonskasse pensjonsordningene til ansatte i ca 2 500 forskjellige virksomheter i den kommunale sektoren. Disse pensjonsordningene er med i overføringsavtalen i den grad de er tegnet i Felles kommunal pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse.

Samlet har dette gjort at over 90 prosent av de tilfellene der en person har rett til ytelser fra to eller flere av de tjenestepensjonsordningene som går inn under samordningsloven, blir regulert av bestemmelsene i overføringsavtalen. For hovedtyngden av tjenestepensjonsordningene i den offentlige sektoren har derfor de samordningsbestemmelsene som vi gjorde rede for i punktene 8.2 og 8.3 liten betydning. Det er i hovedsak bare pensjonstrygdene for sjømenn, skogsarbeidere, fiskere, statsråder, stortingsrepresentanter og ordførere som anvender disse bestemmelsene. Dertil er Pensjonsordningen for apoteketaten foreløpig utenfor.

8.4.4 Hvordan har overføringsavtalen forenklet samordningen av to eller flere tjenestepensjoner?

Overføringsavtalens bidrag til å forenkle regelverket om samordning av pensjoner fra to eller flere tjenestepensjonsordninger ligger i avtalens § 4. Her er det bestemt at all opptjening som tjenestemannen har hatt i ordninger innenfor avtalesystemet, skal regnes som opptjent i den ordningen som skal utbetale den samlede tjenestepensjonen (normalt den siste ordningen). Dette gjelder både når opptjeningen har skjedd i forskjellige tidsrom, og når opptjeningen har skjedd i et helt eller delvis sammenfallende tidsrom. Dermed er det ikke behov for de samordningsprinsippene som vi gjorde rede for i punkt 8.3 for pensjoner som er tjent opp i forskjellige ordninger som er med i overføringssystemet: Pensjonisten har jo rett til bare én pensjon.

Ordningene i overføringssystemet kan imidlertid ikke se helt bort fra bestemmelsene om samordning med ytelser fra andre tjenestepensjonsordninger. I de tilfellene der tjenestemannen har tjent opp pensjonsrettigheter i en eller flere ordninger utenfor overføringssystemet før han ble med i dette systemet, må ordningene i overføringssystemet samordne med de pensjonsrettighetene som er tjent opp i ordningene utenfor systemet. Denne samordningen skal skje etter de prinsippene som vi har gjorde rede for i punkt 8.3.

8.5 Utvalgets forslag til forenklinger

8.5.1 Innledning

I punktene nedenfor skal vi gjøre rede for utvalgets forslag til hvordan man kan forenkle det regelverket som regulerer de tilfellene der en person har vært medlem i to eller flere av de tjenestepensjonsordningene som faller inn under samordningslovens anvendelsesområde.

Av framstillingen ovenfor gikk det fram at dette regelverket kan deles i to grupper. På den ene siden har man overføringsavtalen, og på den andre siden har man sammenleggingsbestemmelsen og samordningsbestemmelsen. Vi skal benytte denne inndelingen når vi skal gjøre rede for forslagene våre. I punkt 8.5.2 skal vi gjøre rede for forslag til endringer på overføringsavtalens område, og i punkt 8.5.3 skal vi gjøre rede for forslag til endringer utenfor denne avtalens område. Felles for de forslagene som vi tar opp, er at de skal gjelde bare for pensjonstilfeller som oppstår etter at de nye lovbestemmelsene har trådt i kraft.

Forholdet til Pensjonstrygden for skogsarbeidere er ikke berørt i punktene nedenfor. Grunnen er at utvalget har fått opplyst fra Sosial- og helsedepartementet at ordningen skal avvikles. Videre har vi fått opplyst at det vil bli utarbeidet egne samordningsbestemmelser for ordningen i forbindelsen med avviklingen.

8.5.2 Forslag til forenklinger på overføringsavtalens område

8.5.2.1 En oversikt

Som det gikk fram av punkt 8.4, er det bestemmelsene i overføringsavtalen som i dag er den reelle hovedregelen for ­ samordning av ytelser fra to eller flere tjenestepensjonsordninger. Utvalget mener at det også i framtiden bør være slik. For å få dette bedre fram tar vi opp tre forslag på overføringsavtalens område: a) hovedprinsippene i overføringsavtalen lovfestes, og b) overføringssystemets omfang utvides til å omfatte alle ordninger som i dag fyller kravene om å være med i dette systemet, og c) ordningene i overføringssystemet skal ikke lenger gjøre fradrag for ytelser som er tjent opp i ordninger som står utenfor dette systemet.

I punktene 8.5.2.2 til 8.5.2.4 skal vi gjøre nærmere rede for de tre forslagene.

8.5.2.2 Hovedprinsippene i overføringsavtalen lovfestes

I dag blir over 90 prosent av de tilfellene der en person har rett til ytelser fra to eller flere tjenestepensjonsordninger regulert av overføringsbestemmelsene – ikke av samordningsbestemmelsene. Dette betyr at det er overføringsbestemmelsene som er hovedregelen for samordning av ytelser fra to eller flere tjenestepensjonsordninger. Utvalget mener da det er naturlig at disse bestemmelsene finnes tilgjengelig i en lovtekst – ikke at de er bortgjemt i en avtaletekst. Vi foreslår derfor at hovedprinsippene i dagens overføringsavtale lovfestes, mens de mer detaljerte bestemmelsene i avtalen gis i forskrifts form.

En lovfesting av hovedprinsippene i overføringsavtalen kan gjøres på to måter. Man kan gi en egen lov om overføring av opptjeningstid fra en tjenestepensjonsordning til en annen, eller man kan inkorporere bestemmelsene i de forskjellige ordningenes regelverk. Utvalget regner ikke det første alternativet for å være noe godt alternativ. Bestemmelsene om overføring av opptjeningstid er en del av bestemmelsene om hvordan en tjenestepensjon skal beregnes, og vi mener da det mest hensiktsmessige er å ta overføringsbestemmelsene inn i regelverkene til de forskjellige tjenestepensjonsordningene. Dermed oppnår man etter vår mening en viktig forenkling når det gjelder tilgjengeligheten i regelverket, nemlig at bestemmelsene når ut til flest mulig av dem de angår. Dette gjelder i forhold til både pensjonistene og de som skal anvende regelverket.

Utvalget forutsetter at de kommunale og fylkeskommunale tjenestepensjonsordningene samt de kommun­ale og interkommunale bedriftene som er med i dagens overføringsavtale, på frivillig basis endrer vedtektene sine etter det mønsteret som vi foreslår for de lovfestede tjenestepensjonsordningene. For sikkerhets skyld tar vi likevel opp forslag om å endre kommuneloven slik at Kongen i forskift kan gi bestemmelser om overføring av opptjeningstid for disse ordningene.

8.5.2.3 Overføringssystemets omfang utvides

Som nevnt i punkt 8.4.3 er det i dag én tjenestepensjonsordning som fyller kravene for å være med i dagens overføringsavtale, men som hittil ikke har trådt inn i dette systemet, nemlig Pensjonsordningen for apotek­etaten.

Utvalget mener at denne ordningen bør tre inn i systemet om overføring av opptjeningstid. Grunnen til at vi tar opp dette forslaget, er at alle de tjenestepensjonsordningene som fyller kravet om å være med i systemet om overføring av opptjeningstid, etter vårt syn bør være med i dette systemet så lenge det ikke er noen sterke grunner som taler for det motsatte. Vi kan ikke se at det foreligger noen slike grunner for Pensjonsordningen for apoteketaten. Ordningen fyller vilkårene for å være med i overføringssystemet, og de merutgiftene som ordningen blir påført ved å tre inn i dette systemet, antas å bli små. Vi foreslår derfor at Pensjonsordningen for apoteketaten trer inn i systemet om overføring av opptjeningstid. Dermed vil all regulering av tjenestepensjonsrettigheter som er tjent opp i tjenestepensjonsordninger som er likeverdige med Statens Pensjonskasse skje etter ett felles system: Overføringssystemet.

Utvalgets forslag innebærer at alle lovfestede tjenestepensjonsordninger som fyller kravene for å være med i overføringssystemet, blir med i dette systemet. Vi ser det som en stor fordel om også de andre kollektive pensjonsordningene i den offentlige sektoren som mer eller mindre fyller disse kravene, og som i dag faller inn under samordningsloven, blir med i overføringssystemet. I dag gjelder dette for pensjonsordningene til kommunene Kristiansund, Voss og Lødingen, og for pensjonsordninger som er opprettet for ansatte i bedrifter og institusjoner av offentlig karakter.

For å nå dette målet vil utvalget stille disse ordningene ovenfor et valg. De kan enten slutte seg til overføringssystemet, eller de kan velge å bli stående utenfor dette systemet. Å bli stående utenfor vil innebære blant annet at de må utarbeider egne bestemmelser om ­samordning med ytelser fra andre tjenestepensjonsordninger dersom de fortsatt ønsker å være bruttoordninger. Utvalget tar nemlig opp forslag til bestemmelser om samordning med ytelser fra andre tjenestepensjonsordninger bare for de lovfestede tjenestepensjonsordningene som etter forslaget blir stående utenfor overføringssystemet.

8.5.2.4 Ordningene i overføringssystemet skal ikke lenger samordne med ordninger som blir stående utenfor dette systemet

Som nevnt kan de ordningene som er med i dagens overføringsavtale, ikke helt se bort fra bestemmelsene om samordning av ytelser fra to eller flere tjenestepensjonsordninger. I de tilfellene der pensjonisten har tjent opp pensjon i en eller flere tjenestepensjonsordninger som står utenfor overføringssystemet før vedkommende ble medlem i en ordning som er med i dette systemet, må ordningene i overføringssystemet samordne med den eller de tidligere opptjente pensjonsrettighetene. Denne samordningen skjer på den måten som vi gjorde rede for i punkt 8.3.2 og 8.3.3.

Utvalget foreslår at tjenestepensjon som er tjent opp i overføringssystemet, ikke lenger skal samordnes med tjenestepensjon som er tjent opp utenfor dette systemet. Dermed vil man etter vår mening ha oppnådd en viktig forenkling for de ordningene som er med i overføringssystemet. Når disse ordningene ikke lenger behøver å ta hensyn til tjenestepensjonsrettigheter som pensjonisten har rett til fra ordninger som blir stående utenfor overføringssystemet, vil man få full effekt av den fordelen som systemet om overføring av opptjeningstid fører med seg. Videre vil ordningene i overføringssystemet oppnå informasjonsmessige gevinster fordi de ikke lenger behøver å informere om samordning med andre tjenestepensjoner.

I punktene 8.5.2.2 og 8.5.2.3 har utvalget foreslått at systemet om overføring av opptjeningstid lovfestes for alle de tjenestepensjonsordningene som i dag er med i denne avtalen samt at Pensjonsordningen for apoteketaten trer inn i dette systemet. Videre har vi foreslått at de kollektive pensjonsordningene i den offentlige sektoren som ikke ønsker å være med i overføringssystemet, må utarbeide sine egne samordningsbestemmelser. Dermed er det seks lovfestede tjenestepensjonsordninger som blir stående utenfor det overføringssystemet som vi legger opp til: Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter, Pensjonsordningen for åremålsansatte, Pensjonsordningen for Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Pensjonsordningen for statsråder, Pensjonstrygden for fiskere og Pensjonstrygden for sjømenn.

Utvalgets forslag innebærer at det i framtiden skal være disse seks tjenestepensjonsordningene som skal foreta en eventuell tjenestepensjonssamordning. Vi mener også at dette er en naturlig løsning, siden disse ordningene er mer spesielle ordninger, og hovedmåten å regulere forholdet mellom ytelser fra to eller flere tjenestepensjonsordninger er via bestemmelsene om overføring av opptjeningstid. Informasjonsgangen mellom ordningene blir også forenklet. De store tjenestepensjonsordningene må avgi informasjon, men slipper å vente på informasjon om mulige ytelser som pensjonisten har rett til fra ordninger som blir stående utenfor overføringssystemet. Dette er av særlig betydning etter at man har innført en elektronisk utveksling av trygdedata.

8.5.3 Forslag til forenklinger utenfor overføringssystemets område

8.5.3.1 En oversikt

For de ordningene som blir stående utenfor overføringssystemet, tar utvalget opp forslag om endringer når det gjelder både sammenleggingsbestemmelsen og samordningsbestemmelsene. Det blir først gjort rede for forslag på sammenleggingsbestemmelsens område. Grunnen er at vi regner det for naturlig å begynne med den bestemmelsen som utvider retten til pensjon.

Felles for de forslagene vi tar opp, er at de lovbestemmelsene plasseres ut i regelverket til de forskjellige ordningene som blir stående utenfor overføringssystemet. Når det gjelder begrunnelsen for dette forslaget, viser vi til kapittel 7.

8.5.3.2 Sammenleggingsbestemmelsen

I punkt 8.2 kom det fram at sammenleggingsbestemmelsen i dag kan komme til anvendelse når det søkes om rett til pensjon fra to typer ordninger. Den første typen er ordninger som yter full pensjon etter forholdsvis kort opptjeningstid, mens den andre typen er ordninger som har et minstekrav til opptjeningstid som er høyere enn det vanlige minstekravet på tre år. Pensjonsordningene for statsråder, stortingsrepresentanter og kommunale og fylkeskommunale tillitsmenn (den såkalte ordførerordningen) er eksempler på ordninger av den første typen, mens pensjonstrygdene for sjømenn, skogsarbeidere og fiskere er eksempler på ordninger av den andre typen.

Utvalget mener det er mulig å oppnå visse forenklinger på sammenleggingsbestemmelsens område som vi tar opp forslag om: a) bestemmelsen skal ikke lenger gjelde for pensjonsordningene for statsråder, stortingsrepresentanter og ordfører, og b) man skal ikke lenger ta hensyn til opptjeningstid i andre tjenestepensjonsordninger når det søkes om rett til pensjon fra Pensjonstrygden for sjømenn og fra Pensjonstrygden for fiskere. Sett i sammenheng innebærer de to forslagene at den generelle adgangen til å legge sammen opptjeningstid for rett til pensjon opphører. Opptjeningstid i Pensjonstrygden for fiskere skal likevel regnes med i minstekravet for rett til pensjon fra Pensjonstrygden for sjømenn og omvendt. All annen form for sammenlegging skal opphøre.

Grunnen til at utvalget mener sammenleggingsbestemmelsen fortsatt skal gjelde for Pensjonstrygden for sjømenn og Pensjonstrygden for fiskere, er det høye minstekravet til opptjeningstid for rett til pensjon som disse førtidspensjonsordningene har. I Pensjonstrygden for sjømenn er minstekravet ca 12,5 år, mens det er ca 14,5 år i Pensjonstrygden for fiskere. Begge ordningene omfatter dessuten arbeidstakere på sjøen.

8.5.3.3 Samordningsbestemmelsene

Som det gikk fram i punkt 8.5.2.4, foreslår utvalget at all samordning av ytelser fra to eller flere tjenestepensjonsordninger i framtiden skal skje i de ordningene som blir stående utenfor overføringssystemet. Etter forslaget vil det være seks ordninger som blir stående utenfor: Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter, Pensjonsordningen for åremålsansatte, Pensjonsordningen for Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Pensjonsordningen for statsråder, Pensjonstrygden for fiskere og Pensjonstrygden for sjømenn.

Utvalget tar ikke opp noe forslag om å endre bestemmelsene om fastsetting av pensjonsmaksimum for disse ordningene. Dette betyr at vi foreslår at de prinsippene som dagens samordningslov § 7 gir anvisning på, fortsatt skal gjelde for de seks ordningene, likevel slik at bestemmelsene tas inn i regelverket til ordningene. Skulle det forekomme at en person har samtidig opptjening både i og utenfor overføringssystemet, forutsetter vi at dette forholdet blir regulert i forskrift.

Når det gjelder rekkefølgen de forskjellige ordningene skal samordne i, foreslår utvalget at man legger til grunn en annen rekkefølge enn den som gjelder i dag. I dag skal samordningen som kjent skje i den rekkefølgen som pensjonene er tjent opp i, mens vi foreslår at den skal skje i denne rekkefølgen:

1. Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter

2. Pensjonsordningen for åremålsansatte

3. Pensjonsordningen for Stortingets ombudsmann for forvaltningen

4. Pensjonsordningen for statsråder

5. Pensjonstrygden for fiskere

6. Pensjonstrygden for sjømenn

Utvalget har valgt denne samordningsrekkefølgen ut fra forenklingshensyn. Ved å la pensjonsordningene for stortingsrepresentanter, årsmålsansatte, Stortingets ombudsmann for forvaltningen og statsråder samordne i den rekkefølgen som oppstillingen viser, vil det nemlig ikke lenger være behov for bestemmelser om beregning av kavlitetstillegg for disse ordningene. Grunnen er at den ordningen som kommer bak i samordningsrekkefølgen, vil ha en større fullpensjon.

Bakgrunnen for at utvalget foreslår at Pensjonstrygden for sjømenn og Pensjonstrygden for fiskere plasseres sist i samordningsrekkefølgen, kan i hovedsak beskrives slik: Pensjonstrygden for sjømenn og Pensjonstrygden for fiskere er i dag særskilte førtidspensjonsordninger. Ytelsene fra disse ordningene gis i regelen bare i alderen 60 til 67 år, men faller helt eller delvis bort tidligere dersom pensjonisten får rett til rehabiliteringspenger, attføringspenger, foreløpig uførestønad eller uførepensjon fra folketrygden, eller pensjon fra en ordning som yter avtalefestet pensjon med statstilskudd. Som en overgangsordning ytes det fastlåste alders- og enkepensjoner fra Pensjonstrygden for sjømenn også etter fylte 67 år. Dette gjelder også når sjømannspensjonisten mottar noen av de nevnte ytelsene fra folketrygden eller avtalefestet pensjon med statstilskudd.

I de tilfellene der det etter pensjonsopptjeningen i Pensjonstrygden for sjømenn eller i Pensjonstrygden for fiskere er tjent opp pensjonsrettigheter i en eller flere av de andre tjenestepensjonsordningene som i dag går inn under samordningsloven, skal de andre ordningene sam­ordne med sjømannspensjonen eller fiskerpensjonen. Denne samordningen kan virke administrativt kompliserende, fordi ytelsene fra pensjonstrygdene normalt ytes i et kort tidsrom (senest fram til fylte 67 år). Dette betyr at når ytelsen fra en av pensjonstrygdene faller bort, må de andre ordningene foreta nye pensjonsberegninger for å finne fram til den nye pensjonen de skal yte.

Ved å plassere Pensjonstrygden for fiskere og Pensjonstrygden for sjømenn sist i samordningsrekkefølgen, oppnår man etter vår mening en viktig administrativ forenkling for pensjonsordningene for stortingsrepresentanter, årsmålsansatte, Stortingets ombudsmann for forvaltningen og statsråder. Disse ordningene kan da la vær å ta hensyn til en eventuell pensjon som pensjonisten måtte ha rett til fra en av pensjonstrygdene. Videre slipper de å foreta nye pensjonsberegninger når ytelsene fra pensjonstrygdene faller bort, og pensjonsberegningen vil kunne foregå raskere fordi ordningene ikke er avhengig av opplysninger om en eventuell pensjonsrett som pensjonisten har i en av pensjonstrygdene. Endelig nevner vi at det mest hensiktsmessige faglig sett er at ansvaret for disse relativt kompliserte beregningsreglene samles på ett sted.

Når vi foreslår at Pensjonstrygden for fiskere skal samordne før Pensjonstrygden for sjømenn, er grunnen at det for en gruppe arbeidstakere på sjøen – det såkalte egentlige skipsmannskapet (kaptein, maskinist m m) – ofte er tilfeldig hvilken av de to pensjonstrygdene som er siste ordning og som dermed skal bestemme hvor stor pensjonistens samlede tjenestepensjonsinntekt kan være. Grunnen er at denne yrkesgruppen er pliktige medlemmer i Pensjonstrygden for sjømenn i den utstrekning de tjenestegjør på fiskerfartøy som er større enn 100 bruttoregistertonn. Og når man vet at den samlede tjenestepensjonsinntekten kan utgjøre rundt 25 prosent mer dersom man avslutter sin yrkeskarriære på et fartøy av riktig størrelse, sier det seg selv at en økonomisk bevisst fisker bør legge stor flid for dagen med hensyn til vekten på det fiskerfartøyet som skal bringe ham på den siste reisen.

Utvalget mener det er uheldig at slike tilfeldigheter skal være med på å bestemme hvor stor en persons samlede tjenestepensjonsinntekt skal være. Vi foreslår derfor at Pensjonstrygden for sjømenn skal komme bak Pensjonstrygden for fiskere i samordningsrekkefølgen, fordi fullpensjonen i denne ordningen er større enn fullpensjonen i Pensjonstrygden for fiskere. Dermed vil man også oppnå administrative gevinster i Pensjonstrygden for fiskere, fordi ordningen ikke lenger behøver å ta hensyn til om pensjonisten har rett til eventuelle ytelser fra Pensjonstrygden for sjømenn. Det betyr igjen at Pensjonstrygden for fiskere kan beregne sine ytelser raskere enn i dag. Utvalgets forslag vil ikke føre til at noen pensjonister får en mindre samlet pensjonsinntekt enn det de får i dag.

Forslaget om at Pensjonstrygden for sjømenn og Pensjonstrygden for fiskere skal være sist i samordningsrekkefølgen, innebærer ingen endringer i forhold til gjeldende regler når sjømannspensjonen eller fiskerpensjonen er den pensjonen som er tjent opp sist. Det samme gjelder når det er tjent opp full pensjon i en av de andre ordningene, eller når summen av opptjeningstidene i de forskjellige ordningene er mindre enn full opptjeningstid i en av pensjonstrygdene. Ellers kan det forekomme at den samlede pensjonen blir noe mindre enn full pensjon i siste ordning, slik det blir etter dagens system. Differansen vil være mindre eller lik forskjellen mellom pensjonene for et tidsrom som utgjør 30 år (full opptjeningstid) fratrukket faktisk opptjeningstid i den andre ordningen. Hvis opptjeningstiden i for eksempel Statens Pensjonskasse er 29 år, vil forskjellen bli mindre eller lik statspensjon for ett år, fratrukket sjømanns- eller fiskerpensjon for 12 måneder eller 52 uker. Hvis opptjeningstiden er 28 år, blir forskjellen mindre eller lik differansen mellom pensjonene beregnet ut fra en opptjeningstid på to år, osv.

Forslaget om at pensjonstrygdene for sjømenn og fiskere skal være sist i samordningsrekkefølgen kan altså føre til at pensjonistens samlede pensjonsinntekt blir noe mindre enn etter dagens regler. Vi tillegger likevel ikke dette argumentet avgjørende vekt. For det første er disse ordningene gått over til å bli særskilte førtidspensjonsordninger til folketrygden. Forutsetningen om at disse ordningene skal yte livsvarige pensjoner, er derfor ikke lenger til stede. For det andre får pensjonisten beholde de delpensjonene han har tjent opp i de andre ordningene. Det spørsmålet dreier seg om, er derfor hvor store tilleggspensjoner pensjonstrygdene skal gi. For det tredje vil det være relativt sjelden at pensjonisten samtidig har rett til ytelser fra en annen tjenestepensjonsordning ved siden av ytelsene fra en av pensjonstrygdene. Videre minner vi om det høye minstekravet til opptjeningstid for rett til pensjon fra pensjonstrygdene. Endelig nevner vi at forslaget her må ses i sammenheng med den innstrammingen som vi foreslår i anvendelsesområdet til sammenleggingsbestemmelsen.

8.5.4 En oppsummering over utvalgets forslag

De forslagene som utvalget har tatt opp i punktene 8.5.2 og 8.5.3, kan oppsummeres slik:

1. Forslag til forenklinger på overføringsavtalens område:

   1. Hovedprinsippene i avtalen om overføring av pensjonsrettigheter lovfestes for alle de tjenestepensjonsordningene som er med i dagens overføringsavtale, mens detaljreglene gis i forskrift. Bestemmelsene foreslås tatt inn i regelverket til de forskjellige ordningene.

   2. Overføringssystemets omfang utvides, slik at Pensjonsordningen for apoteketaten trer inn i dette systemet. Det åpnes for at andre kollektive tjenestepensjonsordninger i den offentlige sektoren som i dag står utenfor overføringssystemet, kan tre inn i dette systemet når departementet har godkjent ordningenes vedtekter.

   3. Ordningene i overføringssystemet skal ikke lenger samordne med tjenestepensjonsrettigheter som er tjent opp i lovfestede tjenestepensjonsordninger som blir stående utenfor dette systemet.

2. Forslag til endringer på områder utenfor overføringsavtalens område:

   1. Den generelle adgangen til å legge sammen opptjeningstid for rett til pensjon skal opphøre. Opptjeningstid i Pensjonstrygden for fiskere skal likevel regnes med i minstekravet for rett til pensjon fra Pensjonstrygden for sjømenn og omvendt.

   2. De seks lovfestede tjenestepensjonsordningene som blir stående utenfor overføringssystemet, skal samordne i denne rekkefølgen: 1. Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter, 2. Pensjonsordningen for åremålstilsatte, 3. Pensjonsordningen for Stortingets ombudsmann for forvaltningen, 4. Pensjonsordningen for statsråder, 5. Pensjonsordningen for fiskere og 6. Pensjonsordningen for sjømenn

8.6 Forslag til regelendringer med merknader

Punkt 8.5 inneholder forslag til regelendringer med kommentarer. Forslag til lovendringer omtales under punkt 8.6.1. Under punkt 8.6.1.1 omtales opphevelsen av visse bestemmelser i samordningsloven. Forslag til nye tilpassings- og fradragsregler behandles først for Statens Pensjonskasse i punkt 8.6.1.2. Så følger forslag til tilsvarende bestemmelser i pensjonsordningene for sykepleiere (8.6.1.3) og for apoteketaten (8.6.1.4).

Lovhjemmel for tilpassing av de kommunale og fylkeskommunale tjenestepensjonsordninger omtales under punkt 8.6.1.5.

Deretter følger i punktene 8.6.1.6 – 8.6.1.9 forslag til tilpassingsregler i pensjonslovene for stortingsrepresentanter, åremålsansatte, Stortingets ombudsmann og statsråder.

Førtidspensjonsordningene for sjømenn og fiskere omtales under punktene 8.6.1.10 og 8.6.1.11.

Forslag til endringer i forskrifter og vedtekter for de kommunale og fylkeskommunale tjenestepensjonsordninger gis under punktene 8.6.2 og 8.6.3.

8.6.1 Lovforslag

8.6.1.1 Samordningsloven

I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser, foreslås at §§ 6 til 12 oppheves med virkning for pensjoner som innvilges etter denne lovens ikrafttredelse.

8.6.1.2 Statens Pensjonskasse

I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse foreslås følgende endringer:

§ 20 første ledd bokstav g – k skal lyde:

Som tjenestetid regnes også den tid medlemmet:

1. har vært medlem i Pensjonsordningen for apotek­etaten,

2. har vært medlem i Pensjonsordningen for sykepleiere,

3. har vært medlem i Felles kommunal pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse,

4. har vært medlem i en kommunal eller fylkeskommunal tjenestepensjonsordning som inngår i systemet med felles opptjening og utbetaling av pensjon i henhold til godkjenning av departementet (overføringssystemet),

5. har vært medlem i utenlandsk pensjonsordning hvor tiden etter internasjonal overenskomst skal regnes med.

§ 20 a (ny) skal lyde:

Dersom en arbeidstaker har tjent opp rettigheter både i Statens Pensjonskasse og i en eller flere av de tjenestepensjonsordningene som faller inn under § 20 første ledd bokstavene g, h, i og j, skal den ordningen det sist er tjent opp pensjonsrettigheter i utbetale den samlede pensjonen. Dersom opptjeningen avsluttes samtidig i Statens Pensjonskasse og en eller flere av de andre ordningene, skal den ordningen der arbeidstakeren har høyest pensjonsgrunnlag utbetale den samlede pensjonen.

Pensjonsordninger som arbeidstakeren har tjent opp rettigheter i, men som ikke utbetaler den samlede pensjonen, yter refusjon til den utbetalende ordningen etter bestemmelser som gis av departementet.

8.6.1.3 Pensjonsordningen for sykepleiere

I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere, foreslås følgende bestemmelser 14 :

§ 5 tredje ledd (nytt)

Som pensjonsgivende tjenestestetid regnes også den tiden medlemmet har vært medlem i Statens Pensjonskasse, Pensjonsordningen for apoteketaten, Felles kommunal pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse eller en kommunal- eller fylkeskommunal pensjonsordning som inngår i systemet med felles opptjening og utbetaling av pensjon i henhold til godkjenning av departementet (overføringssystemet).

§ 5 a (ny)

Dersom et medlem har tjenestetid både i Pensjonsordningen for sykepleiere og i en eller flere av de tjenestepensjonsordningene som faller inn under § 5 tredje ledd, skal den ordningen det sist er tjent opp pensjonsrettigheter i utbetale den samlede pensjonen. Dersom opptjeningen avsluttes samtidig i Pensjonsordningen for sykepleiere og en eller flere av de andre ordningene, skal den ordningen der medlemmet har høyest pensjonsgrunnlag utbetale den samlede pensjonen.

Pensjonsordninger som arbeidstakeren har tjent opp rettigheter i, men som ikke utbetaler den samlede pensjonen, yter refusjon til den utbetalende ordningen etter bestemmelser som gis av departementet.

8.6.1.4 Pensjonsordningen for apoteketaten

I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apoteketaten, foreslås følgende bestemmelser:

§ 3 nr. 1 tredje ledd (nytt)

Som pensjonsgivende tjenestetid regnes også den tiden medlemmet har vært medlem i Statens Pensjonskasse, Pensjonsordningen for sykepleiere, Felles kommunal pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse eller en kommunal- eller fylkeskommunal pensjonsordning som inngår i systemet med felles opptjening og utbetaling av pensjon i henhold til godkjenning av departementet (overføringssystemet).

§ 3 a (ny)

Dersom et medlem har tjenestetid både i Pensjonsordningen for apoteketaten og i en eller flere av de tjenestepensjonsordningene som faller inn under § 3 nr. 1 tredje ledd, skal den ordningen det sist er tjent opp pensjonsrettigheter i utbetale den samlede pensjonen. Dersom opptjeningen avsluttes samtidig i Pensjonsordningen for apoteketaten og en eller flere av de andre ordningene, skal den ordningen der medlemmet har høyest pensjonsgrunnlag utbetale den samlede pensjonen.

Pensjonsordninger som arbeidstakeren har tjent opp rettigheter i, men som ikke utbetaler den samlede pensjonen, yter refusjon til den utbetalende ordningen etter bestemmelser som gis av departementet.

8.6.1.5 Kommuneloven

I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner, foreslås at følgende bestemmelser skal lyde:

§ 24 nr. 4 andre punktum

Kongen gir forskrift om slike pensjonsordninger, herunder om hvordan ytelsene fra disse ordningene skal tilpasses ytelser som pensjonisten har rett til fra andre pensjons- og trygdeordninger.

§ 43 andre ledd

Kongen gir forskrift om slike pensjonsordninger, herunder om hvordan ytelsene fra disse ordningene skal tilpasses ytelser som pensjonisten har rett til fra andre pensjons- og trygdeordninger.

8.6.1.6 Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter

I lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter, foreslås at § 7 a (ny) skal lyde:

8.6.1.7 Pensjonsordningen for åremålstilsatte

I lov 21. mai 1982 nr. 29 om opphevelse av lov 9. november 1956 om pensjonsordning for åremålstilsatte, foreslås at punkt IV skal lyde:

8.6.1.8 Pensjonsordningen for Stortingets ombudsmann

I lov 6. mai 1966 om Pensjonsordning for Stortingets ombudsmann for forvaltningen, foreslås at § 1 a (ny) skal lyde:

8.6.1.9 Pensjonsordningen for statsråder

I lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder, foreslås at § 5 (ny) skal lyde:

8.6.1.10 Pensjonstrygden for sjømenn

I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn foreslås følgende bestemmelser:

§ 4 nr. 1 skal lyde:

1. Rett til alderspensjon har:

   1. Arbeidstaker som har minst 150 pensjonsgivende fartsmåneder.

   2. Arbeidstaker som har minst 75 pensjonsgivende fartsmåneder og dertil har så mange ikke-pensjonsgivende fartsmåneder på norske skip over 50 tonnasjeenheter/registertonn brutto at summen blir minst 150 fartsmåneder.

   3. Arbeidstaker som har minst 18 pensjonsgivende fartsmåneder i tidsrommet 1. september 1939–31. desember 1945.

   4. Arbeidstaker som har minst 150 måneder etter bokstav a og b når antallet pensjonsgivende fartsmåneder i tidsrommet 1. september 1939–31. desember 1945 teller dobbelt.

   5. Arbeidstaker som har minst 12 pensjonsgivende fartsmåneder og dertil så mange opptjente premieuker etter lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere at summen blir minst 150 måneder. Styret kan i særlige tilfelle bestemme at tjenestetid i annen pensjonsordning opptjent på skip kan medregnes på samme måte. Bestemmelsene i første og andre punktum gjelder bare dersom det kan ytes alderspensjon beregnet etter § 5 nr. 1 bokstav a i denne loven.

§ 5 a (ny) skal lyde:

Denne paragrafen gjelder når det ytes alderspensjon etter denne loven som beregnes bare etter § 5 nr. 1 bokstav a og alders- eller uførepensjon fra en annen offentlig tjenestepensjonsordning som nevnt i folketrygdloven § 18-3 a andre ledd.

Pensjonene skal sammenlagt ikke overstige det pensjonen etter denne loven ville ha utgjort dersom arbeidstakeren hadde fortsatt i samme stilling til det var opptjent 360 pensjonsgivende fartsmåneder. Pensjonen etter denne ­loven settes ned med det overskytende beløpet.

Pensjonen etter denne loven skal likevel ikke være mindre enn om den beregnes på grunnlag av den pensjonsgivende fartstiden som er opptjent, men begrenset til 360 fartsmåneder fratrukket tjenestetiden i den andre tjenestepensjonsordningen.

8.6.1.11 Pensjonstrygden for fiskere

I lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere foreslås følgende bestemmelser:

§ 6 nr. 1 første ledd skal lyde:

Rett til alderspensjon har:

1. den som har minst 750 premieuker, eller

2. den som har minst 52 premieuker og i tillegg så mange opptjente pensjonsgivende fartsmåneder etter lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn at summen blir minst 750 uker.

§ 7 a (ny) skal lyde:

Denne paragrafen gjelder når det ytes alderspensjon etter denne loven og alders- eller uførepensjon fra en annen offentlig tjenestepensjonsordning som nevnt i folketrygdloven § 18-3 a andre ledd. Ytes det samtidig alderspensjon etter lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn, gjelder likevel § 5 a i lov om pensjonstrygd for sjømenn.

Pensjonene skal sammenlagt ikke overstige pensjon for 1 560 premieuker etter denne loven. Pensjonen etter denne loven settes ned med det overskytende beløpet. Pensjonen etter denne loven skal likevel ikke være mindre enn om den beregnes på grunnlag av den pensjonsgivende fartstid som er tjent opp, men begrenset til 1 560 premieuker fratrukket tjenestetiden i den andre tjenestepensjonsordningen.

8.6.2 Forslag til forskriftsendringer

I Sosialdepartementets forskrift av 25. april 1975 om kommunale og fylkeskommunale pensjonsordninger foreslås følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

De kommunale og fylkeskommunale pensjonsordninger må ikke uten departementets samtykke gi høyere ytelser enn etter lov om Statens Pensjonskasse. Dette gjelder både når det utbetales pensjon bare fra den kommunale eller fylkeskommunale ordningen, og når pensjonisten i tillegg til ytelsen fra denne ordningen mottar ytelser fra andre pensjons- og trygdeordninger, se folketrygdloven § 18-3 a andre ledd. Aldersgrensen må ikke være lavere enn fastsatt for tilsvarende stillinger i henhold til lov av 21. desember 1956 nr. 1 om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl.

8.6.3 Forslag om vedtektsendringer

Utvalget vil anbefale at Kommunal Landspensjonskasse gjør følgende tilføyelser og endringer om medregning av pensjonsgivende tjenestetid i sine vedtekter: