Kapittel 8d. Fellesordning for premieberegning for pensjonsordninger med ytelsesbasert foretakspensjon

Til § 8d-1. Virkeområde mv.

Første ledd angir virkeområde for kapittel 8d. Bestemmelsene i kapitlet gjelder ytelsesbaserte pensjonsordninger etablert i henhold til bestemmelsene i lov om foretakspensjon. Bestemmelsene gjelder uavhengig av om en ytelsesbasert foretakspensjonsordning har en pensjonsplan hvor pensjonsytelsene er livsvarige eller om de opphører eller reduseres etter et visst antall år, jf. lov om foretakspensjon § 5-1. Innskuddspensjonsordninger og pensjonsordninger med engangsbetalt foretakspensjon, jf. lov om foretakspensjon § 5-2 annet og fjerde ledd, omfattes ikke av lovforslaget. Det vises til avsnitt 1.3 og 4.1.1.

Første ledd markerer videre at det er finansieringen av pensjonsordningene som underlegges en fellesordning og ikke pensjonsordningene i sin helhet. Reglene for beregning av de forsikringstekniske avsetninger og fondssikring i lov- og forskriftsverket for øvrig vil gjelde uavkortet også for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger hvor finansiering baseres på premieberegning i fellesordninger. Det vises til redegjørelsen som er gitt i avsnitt 1.3, 3.1 og 4.1.4.

Lov om foretakspensjon kapittel 12 åpner for etablering av felles pensjonsordning for foretak i samme konsern. Annet ledd fastsetter at konsernpensjonsordninger som omfatter flere foretak innenfor samme konsern kan utgjøre en fellesordning forutsatt at minstekravene til fellesordning oppfylles. Bestemmelsen innebærer at ved siden av livsforsikringsselskaper med konsesjon til å tilby pensjonsordninger til ulike forsikringstakere, vil pensjonskasser som er etablert som såkalte konsernpensjonskasser kunne tilby fellesordning for premieberegning. I slike pensjonskasser vil det kunne være et tilstrekkelig stort kollektiv av pensjonsordninger til å bruke en gjennomsnittsberegning ved utregning av den premie som den enkelte pensjonsordning skal belastes. Pensjonskasser som kun består av et enkelt foretak, vil derimot ikke kunne tilby fellesordning da man ikke vil kunne oppnå en utjevning av pensjonskostnadene ved en gjennomsnittsberegning innenfor en og samme pensjonsordning. Dette er nærmere behandlet ovenfor avsnitt 5.1.2.

Annet ledd innebærer ikke at ethvert konsern vil være stort nok til å utgjøre en fellesordning. Et krav for at en felles pensjonsordning for konsernforetak kan utgjøre en fellesordning er at den tilfredsstiller de krav til størrelse samt kjønns- og alderssammensetning blant medlemmene som følger av grunnlaget for etablering av den enkelte fellesordning, jf. avsnitt 5.1.2.

Tredje ledd åpner for at en fellesordning for premieberegning både kan omfatte ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger og kommunale pensjonsordninger. Det vises til lovutkastet i NOU 2003: 11 Konkurranse i kollektiv livsforsikring Del I, der Banklovkommisjonen foreslo at pensjonsinnretningen kunne velge mellom å anvende pensjonsgrunnlaget for hver av pensjonsordningene som inngår i fellesordningen eller på brutto alderspensjonsytelse fratrukket beregnet alderspensjon fra folketrygden for samtlige medlemmer i hver pensjonsordning. Dersom en kommunal pensjonsordning skal kunne inngå i en fellesordning for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger, er det en forutsetning at opptjent alderspensjon anvendes som fordelingsnøkkel, jf. lovutkastet i NOU 2003: 11 § 8b-6 annet ledd. Det er videre en forutsetning at de øvrige minstekrav til likhet mellom pensjonsordningene i en fellesordning oppfylles, jf. lovutkastet § 8d-4. Det vises til redegjørelsen i avsnitt 4.2, 5.1.2 og 5.2.

Fjerde ledd fastsetter et krav om at pensjonsinnretningen skal føre regnskap for hver fellesordning som er etablert. Hensikten med et slikt krav er at resultatet for fellesordningen synliggjøres. Da vil også eventuelle kostnadsoverføringer mellom ulike fellesordninger synliggjøres. Kravet om eget regnskap sikrer en viktig gjennomsiktighet i fellesordningene for forsikringstakerne. Det vises til avsnitt 5.6.

Femte ledd gir en generell hjemmel for Kongen til å fastsette nærmere regler innenfor virkeområdet for kapitlet her. Det vises til avsnitt 5.3.2.

Til § 8d-2. Årets premier

I første ledd angis hva som vil utgjøre den årlige premie for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger. På samme måte som i lovutkastet om kommunale pensjonsordninger i NOU 2003: 11 § 8b-4, reflekterer bestemmelsen en tredeling av premien. Forskjellen i ytelsesspekter i en foretakspensjonsordning og en kommunal pensjonsordning vil medføre at størrelsesforholdet mellom de ulike deler av premien i betydelig grad vil kunne variere mellom en foretakspensjonsordning og en kommunal pensjonsordning. Uansett har imidlertid tredelingen en betydning i forhold til tidspunktet for beregning av de enkelte deler av premien og forholdet til en fellesordning i henhold til § 8d-5. Det vises til redegjørelsen som er gitt i avsnitt 5.3.1.

Med særskilte engangspremier menes i lovutkastet her premie som fastsettes ved forsikringstilfellets inntreden for ytelser som er av en slik art at de ikke kan premiesettes på forhånd. Slike engangspremier må holdes atskilt fra premier som kreves ved endring av medlemmenes pensjonsrettigheter som følge av lønnsendringer på grunn av skifte av stilling eller lignende.

Annet leddfastsetter at hovedregelen for premieberegningen vil være en beregning i medhold av bestemmelsene som er fastsatt i § 8d-3 og for øvrig i lov om forsikringsvirksomhet og lov om foretakspensjon. Dette innebærer at premien for den enkelte pensjonsordning settes lik den forsikringstekniske beregnede premie for samtlige medlemmer i pensjonsordningen, se avsnitt 5.3.2. Dersom et foretak velger å la en ytelsesbasert foretakspensjon inngå i en fellesordning etablert i henhold til lovutkastet §§ 8d-4 og 8d-5, vil premieberegningen innebære et avvik fra de utgangspunkter for premieberegning som er fastsatt i § 8d-3.

Til § 8d-3. Premieberegning

Reglene i § 8d-3 angir hovedreglene for premieberegning. Bestemmelsen må ses i sammenheng med bestemmelsene om premieberegning i lov om foretakspensjon §§ 9-2 og 9-3 og i forsikringsvirksomhetsloven for øvrig, særlig § 7-6. Utgangspunktet er således at premien for de ulike ytelsene i en foretakspensjonsordning skal beregnes etter vanlige forsikringstekniske prinsipper. Det vises til redegjørelsen i avsnitt 3.1 og 5.3.2.

Første ledd første punktumer i all hovedsak formulert i overensstemmelse med lov om foretakspensjon § 9-2 første ledd. Forskjellene i formulering har sin bakgrunn i forslaget til nytt pristarifferingssystem i NOU 2001: 24 Ny livsforsikringslovgivning. Risikopremiene er nærmere definert i lovutkastet i NOU 2001: 24 §§ 8a-5 og 8a-6, mens den nærmere definisjon av ”kostnader for tjenester” fremgår av § 8a-7. Denne definisjonen får blant annet betydning i forhold til § 8d-5 første ledd siste punktum som åpner for at kostnader for tjenester, og således en del av den ordinære årspremien, kan holdes utenfor utjevningen i fellesordningen.

Første ledd annet punktum markerer at det skal skje en forhåndsberegning av premien. Bestemmelsen reflekterer at en lønnsøkning vil ha to virkninger i en foretakspensjonsordning hvor pensjonsytelsene er fastsatt som en prosent av sluttlønnen. For det første må den forhåndsberegnede årspremien ved en lønnsøkning omregnes slik at den dekker den økte lønnen for resten av året. Dette vil utgjøre et tillegg til den ordinære årspremien som er beregnet ved årets begynnelse og omfattes ikke av reglene om reguleringspremie. Den andre virkningen av lønnsutvikling er at det må innbetales premie som følge av at lønnsutviklingen også medfører økning av allerede opptjente pensjonsrettigheter (reguleringspremie). Det må således skje en regulering i forhold til premien som er innbetalt for tidligere år.

Paragraf 8d-3 annet ledd gjelder den andre virkningen av lønnsutviklingen, nemlig premien for oppregulering av allerede opptjente pensjonsrettigheter hos medlemmene som følge av lønnsutviklingen. For å kunne sikre denne økningen må pensjonsinnretningen tilføres ytterligere midler gjennom premiebetaling fra forsikringstaker. Det minnes her om at lov om foretakspensjon § 5-2 tredje ledd åpner for at det ved oppregulering av eksisterende pensjonsrettigheter kan ses bort fra lønnsutvikling som overstiger det som anses som alminnelig lønnsøkning i foretaket.

Denne reguleringspremien vil det være umulig for pensjonsinnretningen å forhåndsberegne før det er avklart hva lønnsutviklingen blir. Annet punktum krever derfor at beregning av reguleringspremien skal skje på tidspunktet for oppregulering av pensjonsrettighetene i løpet av året, jf. lov om foretakspensjon § 5-2 tredje ledd. Denne beregningsbestemmelsen innebærer ingen innsnevring av den adgang til betalingsutsettelse som ligger i lov om foretakspensjon § 9-2 annet ledd i tilfelle hvor lønnsøkningen overstiger ett visst nivå.

Tredje leddgjelder beregning av premie for ytelser som ikke faller inn under første eller annet ledd. I avsnitt 5.3.1 fremgår det at slike ytelser er svært sjeldne i ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger. Se også avsnitt 5.3.5. I de tilfeller der det likevel skulle bli aktuelt, skal slik engangspremie beregnes på tidspunktet da pensjonsrettighetene oppstår.

Det er ikke tatt inn bestemmelser om premieberegningen av fradrag for beregnet folketrygd i § 8d-3 idet slike bestemmelser følger av lov om foretakspensjon § 5-5.

Til § 8d-4. Vilkår for fellesordning for premieberegning

Bestemmelsen gir hjemmel for etablering av fellesordninger for premieberegning hos pensjonsinnretninger som tilbyr ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger, når formålet er å motvirke at pensjonskostnaden for de enkelte medlemmer for tilsvarende pensjonsrettigheter varierer med kjønn og alder. Fellesordning opprettet i henhold til bestemmelsen, kan ikke ha til formål å motvirke at pensjonskostnadene varierer med andre forhold enn kjønn og alder. Se avsnitt 2.6.

Bestemmelsen innebærer et unntak fra ellers gjeldende regler for premieberegning, jf. lovutkastet § 8d-3. Dette er også bakgrunnen for henvisningen til § 8a-5 slik den er foreslått i lovutkastet i NOU 2001: 24, i § 8d-4 første ledd. Paragraf 8a-5 vil komme i stedet for §§ 7-5 og 7-6 i gjeldende forsikringsvirksomhetslov.

Paragraf § 8d-4 fastsetter videre de nærmere minstekrav som må være til stede for at ulike pensjonsordninger skal kunne inngå i samme fellesordning.

I lovutkastet er ”premie” brukt i betydningen premie for den enkelte pensjonsordning. Når det gjelder kostnadene knyttet til det enkelte medlem, er ”pensjonskostnad” brukt for å markere et skille mellom samlede kostnader på pensjonsordningens premienivå og kostnadene knyttet til de enkelte medlemmer av pensjonsordningen. Fellesordningen har til oppgave å angi fremgangsmåten for beregningen av premien for de enkelte pensjonsordninger som fellesordningen omfatter. Kostnadene knyttet til de enkelte medlemmer av pensjonsordningen beregnes for å finne ut hvor mye midler pensjonsinnretningen må tilføres for å kunne sikre pensjonsrettighetene som medlemmet opptjener årlig. Det vises til avsnitt 4.1.4.

Første ledd svarer til § 8b-6 første ledd i lovutkastet for kommunale pensjonsordninger i NOU 2003: 11 og innebærer en adgang for pensjonsinnretningen til å etablere fellesordning eller fellesordninger. Bestemmelsen inneholder ingen plikt for et livselskap eller konsernpensjonskasse til å etablere fellesordning for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger selv om forutsetningene for dette er til stede. Det er videre opp til det enkelte foretak å avgjøre om deres pensjonsordning skal inngå i en fellesordning i pensjonsinnretningen der pensjonsordningen er etablert. Det vises til avsnitt 4.1.5 og 5.1.1.

Spørsmålet om hvor stor en fellesordning må være eller hvilke medlemssammensetning en fellesordning må ha i forhold til kjønn og alder for å oppnå tilstrekkelig utjevning, vil bero på den enkelte pensjonsinnretnings vurdering og en tolkning av grunnlaget for at den enkelte pensjonsordning inngår i en fellesordning.

Annet ledd fastsetter hvilke minstekrav de enkelte pensjonsordninger må oppfylle for å kunne inngå i samme fellesordning. Det vises til avsnitt 5.2.1. Annet og tredje ledd har ikke sin like i forslaget til lovutkast for kommunale pensjonsordninger i NOU 2003: 11 idet Hovedtariffavtalen for kommunal sektor setter krav til hvordan pensjonsplanen i de kommunale pensjonsordninger skal utformes, herunder hvilke pensjonsytelse som medlemmene skal sikres og pensjonsytelsenes størrelse.

Av annet ledd første punktumfølger det at alle pensjonsordningene som skal inngå i en og samme fellesordning skal ha pensjonsplaner som sikrer medlemmene samme typer av pensjonsytelser. Se avsnitt 5.2.2. Etter lov om foretakspensjon skal en foretakspensjonsordning sikre medlemmene alderspensjon, jf. lov om foretakspensjon § 5-1. Utover dette er det opp til foretaket å velge om pensjonsordningen også skal sikre medlemmene uførepensjon og/eller etterlattepensjon, jf. lov om foretakspensjon §§ 6-1, 7-1 og 7-2. Første punktum innebærer at pensjonsordninger med pensjonsplaner som sikre medlemmene både alders-, uføre- og etterlattepensjon ikke kan inngå i samme fellesordning som pensjonsordninger som bare sikrer alderspensjon eller alders- og uførepensjon. Siden Hovedtariffavtalen for kommunal sektor krever at en kommunal pensjonsordning skal sikre medlemmene alders-, uføre- og etterlattepensjon, innebærer dette at en kommunal pensjonsordning bare kan inngå i en fellesordning for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger hvor pensjonsordningene sikrer både alders-, uføre- og etterlattepensjon. Øvrige ytelser i de kommunale pensjonsordningene som ikke kan premiesettes i forkant av forsikringstilfellets inntreden har her ingen betydning, så sant det i henhold til § 8b-6 sjette ledd i lovutkastet i NOU 2003: 11 fastsettes at premier for slike ytelser skal beregnes særskilt for hver pensjonsordning.

I annet ledd annet punktum fastsettes det at dersom pensjonsordningene i fellesordningen etter sine pensjonsplaner sikrer medlemmene etterlattepensjon i tillegg til alderspensjon, skal forholdet mellom disse ytelsene være det samme etter pensjonsplanen for alle pensjonsordningene. Etter lov om foretakspensjon § 5-7 er det innenfor visse maksimalrammer opp til foretaket å fastsette størrelsen på den pensjon som medlemmene sikres i pensjonsordningen. Lov om foretakspensjon § 7-4 fastsetter at etterlattepensjonen skal fastsettes som en del av medlemmets alderspensjon. Premien for etterlattepensjon vil således avhenge av hvor stor del av alderspensjonen som etterlattepensjonen skal utgjøre og ytelsesnivået på alderspensjonen. For å sikre en forholdsmessig premiebelastning mellom pensjonsordningene i en fellesordning, er det nødvendig at etterlattepensjonen utgjør en lik del av alderspensjonen i alle pensjonsordningene. Kravet i annet punktum innebærer imidlertid ikke at ytelsesnivået på alderspensjonen må være det samme i alle pensjonsordningene i en fellesordning, jf. lovutkastet § 8d-4 tredje ledd. Når det gjelder uførepensjonen, fastsetter lov om foretakspensjon § 6-3 første ledd at den skal svare til alderspensjonen. Forholdet mellom alderspensjonen og uførepensjonen vil således være likt i alle pensjonsordninger i en fellesordning.

Tredje punktum krever for det første at alle pensjonsordningene i en fellesordning må ha samme beregningsrente. I dag varierer beregningsrenten for eksisterende foretakspensjonsordninger i forhold til når de er etablert. Dersom beregningsrenten for nye premier gjøres lik for alle kollektive pensjonsordninger slik departementet har foreslått, vil denne hindringen for at pensjonsordninger kan gå inn i samme fellesordning bortfalle. Se avsnitt 5.2.3.

Tredje punktum krever videre at alle pensjonsordningene i en fellesordning i hovedsak skal ha samme beregningsgrunnlag. Det vises til lov om foretakspensjon § 9-3 første ledd som fastsetter at årets premie for pensjonsordningen skal beregnes etter de retningslinjer (beregningsgrunnlaget) som selskapet eller pensjonskassen har meddelt Kredittilsynet. Over tid kan beregningsgrunnlaget for samme produkt variere i et livselskap. Dette kan føre til at det blir så store forskjeller mellom to pensjonsordninger at dette vil medføre for stor utjevningseffekt mellom foretakene dersom disse ordningene inngår i samme fellesordning. Loven krever imidlertid ikke at beregningsgrunnlaget skal være likt for pensjonsordningene i en fellesordning. Små variasjoner i beregningsgrunnlaget og variasjoner som gir lite utslag i pensjonskostnadene er i henhold til lovforslaget ingen hindring for at pensjonsordningene inngår i samme fellesordning. Dette gjør det blant annet mulig at kommunale pensjonsordninger og foretakspensjonsordninger kan inngå i samme fellesordning dersom beregningsgrunnlaget for foretakspensjonsordningene er tilstrekkelig likt beregningsgrunnlaget for den kommunale pensjonsordning. Selv om loven ikke krever likt beregningsgrunnlag for pensjonsordningene i en fellesordning, er det mulig for livselskapet å stille dette som vilkår for den enkelte fellesordning. Lovutkastet inneholder bare minstekrav til hvilke pensjonsordninger som kan inngå i samme pensjonsordning og det er opp til den enkelte pensjonsinnretning å vurdere om det skal stilles krav ut over lovens minstekrav. Se avsnitt 5.2.1 og 5.2.3.

Tredje ledd fastsetter uttrykkelig at pensjonsordningene i en fellesordning ikke trenger å ha samme ytelsesnivå for alderspensjon. Dette er mulig siden fordelingsnøkkelen i lovutkastet § 8d-5 første ledd, årlig opptjent rett til alderspensjon, vil medføre at samlet premie for fellesordningen fordeles forholdsmessig på den enkelte pensjonsordning i forhold til ytelsesnivået i pensjonsordningen. Siden uførepensjonen i henhold til lov om foretakspensjon § 6-3 første ledd skal svare til alderspensjonen, og etterlattepensjonen i henhold til lovens § 7-4 fastsettes som en del av medlemmets alderspensjon, er det ikke nødvendig å nevne disse ytelsene i bestemmelsen.

Til § 8d-5. Premieberegning i fellesordninger

Formålet med paragrafen er å fastsette hvordan premieberegning i en fellesordning skal gjennomføres.

Første ledd gjelder beregningen av den ordinære årspremie. Første punktum må ses i sammenheng med lovutkastet § 8d-8 om minstekrav til premiereserve. Etter annet punktum skal den samlede ordinære årspremie fordeles på den enkelte pensjonsordning i forhold til den rett til alderspensjon som samtlige medlemmer i pensjonsordningen opptjener i løpet av året. Den årlige opptjente rett til alderspensjon er uavhengig av det enkelte medlems kjønn og alder, og medfører således en fordeling av det samlede premievolum i fellesordning på den enkelte pensjonsordning som er uavhengig av disse kriteriene. Pensjonsinnretningen står ikke fritt til å velge noen annen fordelingsnøkkel enn retten til alderspensjon som medlemmene vil opptjene i løpet av året.

I tredje punktum er pensjonsinnretningene gitt en rett til å unnta fra fordeling den delen av den ordinære årspremien som dekker kostnader til tjenester, jf. lovutkastet § 8d-3 første ledd og lovutkastet i NOU 2001: 24 Ny livsforsikringslovgivning, § 8a-7. Disse kostnadene fastsettes ut fra andre kriterier enn alders- og kjønnssammensetningen for medlemmene av en pensjonsordning og berører ikke alders- og kjønnsnøytralitet i pensjonsordningen. Det er en forutsetning at denne adgangen anvendes likt for alle pensjonsordningene som inngår i en fellesordning. Dette innebærer at denne delen av den ordinære årspremien enten må unntas fra fordeling for alle pensjonsordningene eller så må fordelingen omfatte kostnader for tjenester for alle pensjonsordningene i fellesordningen. Se avsnitt 5.3.3.

Annet ledd regulerer fordelingen av premien i tilfelle hvor en arbeidstaker i løpet av forsikringsåret opptas i en pensjonsordning som inngår i en fellesordning. Av første punktum følger det at foretaket skal betale en tilleggspremie for den del av året som gjenstår når arbeidstakeren opptas som medlem av pensjonsordningen. I henhold til annet punktum skal tilleggspremien beregnes ut fra pensjonsordningens andel av samlet årspremie til fellesordningen og økningen i pensjonsordningens beregningsgrunnlag som følge av at det nye medlemmet opptas i pensjonsordningen. I tredje punktum er det lagt til grunn at avvik fra forsikringsteknisk beregnet premie som følge av opptaket av nye arbeidstakere i løpet av forsikringsåret, inngår ved beregningen av ordinær årspremie til fellesordningen i det etterfølgende år. Pensjonsinnretningens egenkapital vil således stå risikoen for eventuelle avvik som oppstår i løpet av året som følge av opptak av arbeidstakere. Ved beregning av hvor stor andel av forskuddsbetalt premie som skal refunderes ved en arbeidstakers fratreden i løpet av året, gjelder metoden som beskrives i annet ledd tilsvarende. Det er nærmere redegjort for bestemmelsen i avsnitt 5.3.3. Bestemmelsen vil også gjelde ved arbeidstakers skifte av stilling som medfører endret lønnsnivå, jf. fjerde punktum. Det må da beregnes en tilleggspremie for resten av året som følge av lønnsøkning. Et annet spørsmål er oppjusteringen av opptjente rettigheter i slike tilfeller.

Tredje leddangir hvilken premie en ny pensjonsordning som opptas i fellesordningen i løpet av forsikringsåret skal betale. Pensjonsinnretningens risiko knyttet til et opptak av en ny pensjonsordning vil kunne være større enn ved opptak av en enkelt arbeidstaker i løpet av året etter annet ledd. Det vil være opp til mottakende pensjonsinnretning å avgjøre fra hvilket tidspunkt opptaket i tilfelle skal skje. Dersom pensjonsinnretningen vurderer at risikoen er større enn det den er villig til å påta seg, vil opptak av pensjonsordningen måtte skje ved årsskiftet. Det vises til avsnitt 5.3.3.

I avsnitt 5.3.4 redegjøres det nærmere for fjerde ledd. Modellen for beregning av reguleringspremien er den samme som for den ordinære årspremien, men fordelingsnøkkelen er en annen enn den som anvendes ved den ordinære årspremien, jf. lovutkastet § 8d-5 første ledd. Fastsettelsen av den enkelte pensjonsordnings andel av reguleringspremien skjer ved at samlet forsikringsteknisk beregnet reguleringspremie for samtlige pensjonsordninger i fellesordningen beregnet ut fra forholdet mellom samlet premiereserve for hver av pensjonsordningene på tidspunktet for oppregulering av pensjonsrettighetene. Fordelingsnøkkelen er således premiereserven. Kostnader kan på samme måte som for ordinær årspremie, unntas utjevning og beregnes og belastes den enkelte pensjonsordning særskilt. I private pensjonsordninger skjer det ingen oppregulering av fripoliser, men disse har rett til overskudd. Det skjer heller ingen tvungen oppregulering av løpende pensjoner, men overskudd på midler knyttet til disse pensjonene skal benyttes til regulering opp til G-regulering, jf. lov om foretakspensjon § 5-10. Tilskudd som arbeidsgiver yter til pensjonistenes overskuddsfond, jf. lov om foretakspensjon § 5-11, er ikke reguleringspremie. Reguleringspremien i privat sektor vil derfor bare omfatte oppregulering av opptjente rettigheter for yrkesaktive. Høyere årspremie for resten av året som følge av at lønnen og dermed pensjonsgrunnlaget har økt, inngår ikke i reguleringspremien, men beregnes etter lovutkastet § 8d-3 første ledd.

Når det gjelder fordeling av engangspremier som nevnt i § 8d-3 tredje ledd, foreslås en valgfrihet for pensjonsinnretningen i femte ledd. Valget av fordelingsnøkkel skal fremgå av forsikringsavtalen. Det vises til avsnitt 5.3.5.

Til § 8d-6. Eldre arbeidstakere

Bestemmelsen har til formål å sikre lik behandling av eldre arbeidstakere i pensjonsordningene som inngår i en fellesordning samt sikre eldre arbeidstakere opptjening av pensjonsrettigheter når disse ikke omfattes av pensjonsordningene i fellesordningen. Det er nærmere redegjort for bestemmelsen i avsnitt 4.2 og 5.2.4.

Lov om foretakspensjon § 3-9 annet ledd åpner for at foretaket kan fastsette at arbeidstakere som ved ansettelse har mindre enn ti år igjen til pensjonsalder, kan holdes utenfor pensjonsordningen. Alternativt kan arbeidsgiver fastsette i regelverket for pensjonsordningen at disse arbeidstakerne skal opptas i pensjonsordningen, men med reduserte ytelser, jf. lov om foretakspensjon § 5-6 første ledd bokstav c. Lov om foretakspensjon § 3-9 tredje ledd fastsetter videre som utgangspunkt at tidligere opptjent tjenestetid ikke skal medregnes for denne gruppen arbeidstakere med mindre foretaket tar inn en bestemmelse om medregning i regelverket for pensjonsordningen.

Første ledd krever at alle pensjonsordningene i en fellesordning skal ha samme regler hva gjelder behandlingen av arbeidstakere som ved ansettelse har mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder. Dette gjelder både opptak, opptjening av rett til pensjon og i forhold til medregning av tidligere tjenestetid.

For kommunale pensjonsordninger har det vært krevd at arbeidstakerne må ha en samlet pensjonsgivende tjenestetid på tre år eller mer ved aldersgrensen for å kunne bli opptatt som medlem av pensjonsordningen. Dersom en kommunal pensjonsordning skal kunne inngå i en fellesordning for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger i henhold til lovutkastet § 8d-1 tredje ledd, må derfor samtlige pensjonsordninger i fellesordningen ha en bestemmelse om at arbeidstakere som ved ansettelse har mindre enn tre år til pensjonsalder skal holdes utenfor pensjonsordningen.

Første ledd medfører at eldre arbeidstakere som ved ansettelse har mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder, ikke sikres samme behandling som andre arbeidstakere i pensjonsordningene som inngår i en fellesordning. Full aldersnøytralitet i pensjonsordningene vil dermed ikke nødvendigvis være oppfylt ved en pensjonsordnings etablering og inntreden i en fellesordning etter bestemmelsene i dette lovutkastet. For å sikre at arbeidstakere som følge av sin alder ved ansettelse holdes utenfor en pensjonsordning som inngår i en fellesordning, likevel opptjener pensjonsrettigheter, krever annet ledd at den enkelte arbeidsgiver i slike tilfeller skal etablere en innskuddspensjonsordning eller ordning med engangsbetalt foretakspensjon for denne gruppen. Dette vil utgjøre en parallell pensjonsordning i henhold til bestemmelsene i lov om foretakspensjon §§ 2-9 flg.

Til § 8d-7. Innbetaling av premie

Det vises til redegjørelsen i avsnitt 5.4. Paragraf 8d-7 har til formål å legge et grunnlag for ordnede konkurranseforhold i markedet for pensjonsordninger som inngår i en fellesordning ved at pensjonsinnretningen må treffe klare valg hva gjelder innbetalingsreglene for den enkelte pensjonsordning innenfor de alternativer som bestemmelsene i loven tillater. Bestemmelsene reflekterer den varierende praksis som har vært fulgt av livselskapene innenfor markedet for kollektive tjenestepensjonsordninger. Paragrafen er likelydende med forslaget til bestemmelser om innbetaling av premie i lovutkastet i NOU 2003: 11 § 8b-9 for kommunale pensjonsordninger. Etter Banklovkommisjonens vurdering bør det være ensartede innbetalingsregler innenfor området for kollektiv pensjon.

Første ledd første punktum fastsetter hovedregelen om at innbetalingen av ordinær årspremie skal skje i like kvartalsvise terminer. I forsikringsavtalen kan det imidlertid fastsettes en annen periodisering av innbetalingene. Banklovkommisjonen har funnet det formålstjenelig at bestemmelsen inneholder en klar hovedregel slik at det må uttrykkelig avtales mellom partene dersom hovedregelen ikke skal følges. Det kreves således ikke at alle pensjonsordningene i en fellesordning skal ha like innbetalingsbestemmelser. Dette er gjort for å sikre at selskapene kan videreføre den praksis de har etablert i dag, og sikre fleksibilitet i forhold til den enkelte pensjonsordning og forsikringskunde. Ved den foreslåtte bestemmelse vil det være opp til de markedsmessige forhold å avgjøre hva som vil bli hovedregel i praksis.

Når et gjelder første ledd annet punktum, vises det til merknadene til § 8d-3 første ledd. Det er lagt til grunn at den normale situasjon vil være at premietillegget som følge av en vedtatt lønnsøkning, først vil være beregnet etter at lønnsøkningen er trådt i kraft. Dersom beregningen skulle bli ferdig før lønnsøkningen er trådt i kraft, bør det ikke by på problemer å tilpasse innbetalingen til dette. På samme måte som for kommunale pensjonsordninger, ser ikke Banklovkommisjonenbehov for å legge dette inn i lovteksten, se merknadene til § 8b-9 i NOU 2003: 11 Del I kapittel 9.

Annet ledd fastsetter at reguleringspremien i henhold til § 8d-3 annet ledd forfaller ved påkrav fra pensjonsinnretningen så snart premien er fastsatt, jf. forsikringsavtaleloven §§ 14-1 og 14-2. Bestemmelsen må ses i sammenheng med lovutkastet § 8d-8. Reguleringspremien kan fordeles likt over de gjenstående betalingsterminer i forsikringsåret. Hvilke betalingsterminer som gjenstår, vil bero på om partene i forsikringsavtalen har fraveket hovedregelen i første ledd om kvartalsvise terminer. Dersom det er avtalt at hele den ordinære årspremien skal betales forskuddsvis, vil reguleringspremien måtte betales i sin helhet ved påkravet. Det kan imidlertid også avtales mellom pensjonsinnretningen og foretaket som etablerer den enkelte pensjonsordning, at reguleringspremien skal betales i sin helhet etter påkrav selv om partene har avtalt at den ordinære årspremien betales i terminer. Bestemmelsen er ikke ment å gjøre endringer i den betalingsutsettelse som det åpnes for i lov om foretakspensjon § 9-2 annet ledd.

Tredje ledd gjelder innbetaling av engangspremie for pensjonsrettigheter som medlemmene får i løpet av året og som ikke kan premiesettes på forhånd ut fra forsikringstekniske beregninger, jf. § 8d-3 tredje ledd. Det fremgår av avsnitt 5.3.1 at slike pensjonsrettigheter sjelden er aktuelle i foretakspensjonsordninger. I de tilfeller det skulle være aktuelt, kan pensjonsinnretningen på samme måte som ved reguleringspremien etter annet ledd, kreve at hele engangspremien skal innbetales med en gang eller fordele premien over gjenstående terminer. Bestemmelsen åpner imidlertid også for at pensjonsinnretningen kan sette forfall til årets siste premietermin avtalt i henhold til første ledd eller senest ved årets utgang.

Fjerde ledd gjelder virkningene av at en forsikringstaker ikke innbetaler premien for pensjonsordningen. Første punktum gjør det klart at denne virkningen ikke endres selv om pensjonsordningen inngår i en fellesordning. Dersom premien ikke innbetales, vil ikke de forsikringsforpliktelser som premien skulle dekke, bli sikret av pensjonsinnretningen. Forsikringstakerne for de øvrige pensjonsordningene i en fellesordning vil ikke være ansvarlige for å dekke den premie som ikke innbetales fra en forsikringstaker. Heller ikke pensjonsinnretningen vil stå ansvarlig i forhold til medlemmene dersom ikke premie innbetales i henhold til det som er avtalt i forsikringsavtalen. Etter annet punktum vil imidlertid pensjonsinnretningen ha en plikt til å varsle medlemmene i pensjonsordningen om at økte forsikringsforpliktelser ikke vil bli dekket som følge av manglende premieinnbetaling fra forsikringstakers side. Innbetalingsreglene i første til tredje ledd kan medføre at pensjonsinnretningen har utbetalt ytelser hvor premien ennå ikke har forfalt. Dette vil innebære en begrenset kredittrisiko for pensjonsinnretningen idet tredje punktum fastsetter at for meget utbetalt pensjon ikke kan kreves tilbake. Fjerde ledd er ikke ment å stenge for forsikringsvilkår om oppsigelse av en pensjonsordning som følge av manglende premieinnbetaling. Denne bestemmelsen angir kun den umiddelbare forsikringsrettslige virkningen av manglende innbetaling av premie.

Femte leddgjelder inntektsføring av krav på betaling av premie i overensstemmelse med første til tredje ledd. Det vises til avsnitt 5.4.3. Bestemmelsen er av regnskapsmessig art og kunne for så vidt vært plassert i regnskapsreglene for livselskaper og pensjonskasser. Banklovkommisjonen har imidlertid valgt å plassere bestemmelsen i fellesordninger for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger fordi den vil være av betydning i forhold til gjeldende krav til avsetninger. Det vises til at spørsmålet om inntektsføring av krav på betaling av premie som ennå ikke er forfalt, oppstår som følge av at forskrift 16. desember 1998 nr. 1241 om årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper § 4-18 første ledd bokstav a, fastsetter at krav på premie som hovedregel ikke kan inntektsføres før kravet er forfalt. Hovedprinsippet i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. § 4-1 er at ”inntekt skal resultatføres når den er opptjent.”

Til § 8d-8. Minstekrav til premiereserve

Formålet med bestemmelsen er å gjøre det helt klart at beregningen av premiereserven som skal sikre rett til opptjent pensjon for medlemmene av pensjonsordningene som inngår i fellesordningen, alltid skal være forsikringsteknisk beregnet og beregnet ut fra pensjonsinnretningens reelle forsikringsrettslige forpliktelser til enhver tid. Dette gjelder både premiereserven knyttet til aktive medlemmer av pensjonsordningen og premiereserven knyttet til pensjonistene i pensjonsordningen. Pensjonistene er i lovteksten betegnet som ”arbeidstakere som har fratrådt sin stilling med rett til utbetaling av pensjon ved fratreden”, se første ledd. Dette til forskjell fra arbeidstakere som fratrer sin stilling før pensjonsalder og uten rett til straks begynnende pensjon, det vil si fratrådte arbeidstakere som har fått sin rett til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve utstedt som fripolise, jf. lov om foretakspensjon §§ 4-7 flg. Det vises til avsnitt 5.5. Det vises videre til lov om foretakspensjon § 9-1, jf. § 4-2 og § 9-2. Det vises også til lovutkastet i NOU 2001: 24 Ny livsforsikringslovgivning, §§ 8a-17 og 8a-19.

Annet ledd fastsetter at det skal gjøres fradrag for bortfall av forsikringsforpliktelser som følge av premie som ikke blir betalt, jf. lovutkastet § 8d-7 fjerde ledd.

Endringer i kapittel 8c i forsikringsvirksomhetsloven slik det er forslått i Ot. prp. nr. 11 (2003-2004)

Til § 8c-5. Oppsigelse. Flyttegebyr

Lovforslaget i Ot.prp. nr. 11 (2003-2004) § 8c-5 annet ledd, som bygger på Banklovkommisjonens forslag i NOU 2003: 11, foreslås endret slik at også pensjonsinnretninger som tilbyr fellesordninger for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger gis adgang til å avtale at oppsigelsesfristen skal utløpe ved første kvartalsskifte, halvårsskifte eller årsskifte. Dette er i samsvar med det som er foreslått for kommunale pensjonsordninger. Det vises til NOU 2003: 11 Del II avsnitt 5.3.

På denne måten gis pensjonsinnretningen en mulighet til å hindre at en fraflytting av pensjonsordning i en fellesordning i løpet av året, kan medføre avvik mellom forhåndsberegnet premie for pensjonsordningene i fellesordningen og det forsikringstekniske avsetningskrav som reflekterer kjønns- og alderssammensetningen blant medlemmene som inngår i fellesordningen til enhver tid.