1 Utviklingsutvalgets mandat og arbeid

1.1 Bakgrunn

Utviklingsutvalget ble oppnevnt i Statsråd 8. desember 2006 etter forslag fra utviklingsministeren. Utvalgets oppgave har vært å utrede hvordan norsk politikk utenom ren bistandspolitikk virker inn på utviklingen i fattige land, og komme med forslag til hvordan norsk politikk kan justeres slik at den blir mer samstemt med målet om å fremme økonomisk vekst og sosial utvikling i disse landene. Utvalget har drøftet hvordan norsk politikk som primært er rettet inn mot å regulere innenlandske forhold, virker inn på utvikling og fattigdomsbekjempelse i utviklingsland, og sett på tilsvarende virkninger av norske initiativer og posisjoner i regionale og globale organisasjoner og fora.

I denne rapporten summerer utvalget opp sine diskusjoner og analyser om hvordan en mer samstemt politikk for utvikling kan realiseres. Rapporten beskriver de utfordringer dette reiser for norsk politikk på de mest relevante områdene og fremmer konkrete forslag til tiltak for å møte dem. Forslagene omfatter tiltak for å tilpasse norsk politikk slik at den blir mer samstemt med utviklingsmålene, og ikke minst tiltak for å få etablert organisatoriske løsningene så det løpende arbeidet med å fremme samstemt politikk for utvikling kan sikres en varig institusjonell forankring i norsk forvaltning. Utvalget drøfter også hvordan privat sektor påvirker de samme forholdene.

1.2 Utvalgets mandat

«Norsk økonomi er relativt liten, og norsk politikk har, som en nylig gjennomført pilotstudie viser, isolert sett beskjeden direkte effekt på fattige lands økonomi og utviklingsmuligheter. Effektene kan likevel bli betydelige i samspill med andre lands politikk og gjennom allianser og partnerskap for å fremme norske synspunkter. Den konkrete kunnskapen om slike virkninger på ulike felter er imidlertid begrenset. Ved å øke både viten og bevissthet omkring hvordan totaliteten i norsk politikk påvirker utviklingslandenes muligheter for økonomisk og sosial vekst, både bilateralt og i multilaterale sammenhenger, kan en få et bedre grunnlag for å balansere norske interesser mot utviklingslandenes interesser.

Regjeringen har på denne bakgrunn besluttet å få utarbeidet en offentlig utredning (NOU). Utredningen skal analysere kontaktflater, interessekonflikter og handlingsrom og gi økt faglig kunnskap om effekter av norsk politikk på fattige land, slik at en får et bedre beslutningsgrunnlag for å vurdere hvordan denne politikken også kan bidra til å redusere fattigdommen i de fattige landene.

Utvalget skal identifisere de sider ved norsk politikk som har størst praktisk og prinsipiell betydning for bekjempelse av fattigdom i utviklingsland. Praktisk i den forstand at norsk politikk har direkte virkninger på faktorer som påvirker fattigdommen i disse landene. Prinsipielt ved at norsk politikk som isolert utøves i liten skala, gir signaleffekter til andre OECD-land ved at gjennomføringen av den skjer i koalisjon med andre land og dermed skaleres opp, og ved at den påvirker virksomheten i internasjonale organisasjoner og fora. Utvalget skal ta utgangspunkt i følgende temaområder, men kan etter eget skjønn vurdere andre felter som det finner relevante:

• Handelspolitikk i bred forstand.

• Nærings-, konkurranse- og arbeidsmarkedspolitikk

• Finanspolitikk, inklusive gjennom globale finansinstitusjoner

• Migrasjonspolitikk, både innvandringspolitikk og overføring av inntekter til opprinnelsesland

• Miljø-, energi- og ressurspolitikk, inklusive matvaresikkerhet i bred forstand og forvaltning av globale fellesgoder som klima

• Forsvars-, freds- og sikkerhetspolitikk, herunder sivile og militære bidrag til internasjonale fredsoperasjoner og krisehåndteringsoperasjoner

• Forsknings- og utviklingspolitikk, for eksempel bidrag til teknologiske gjennombrudd med stor betydning for utviklingslandene. IKT-spørsmål bør i en slik sammenheng også drøftes

• Norsk næringslivs investeringer i utviklingsland, herunder arbeid med bedriftenes samfunnsansvar (CSR) og anti-korrupsjon.

• Hav-, fiskeri og akvakulturpolitikk

• Helsepolitikk, herunder innretning av helseforskningen og rekruttering av helsepersonell fra utviklingslandene samt bidrag til å møte globale utfordringer innen smittevern og miljørettet helsevern.

Utvalget skal, ut fra et mål om å minimere de negative og forsterke de positive virkningene av norsk politikk på bekjempelse av fattigdom i sør, beskrive de sentrale problemene med å oppnå dette på de ulike områdene, og komme med forslag om hvordan disse i prinsippet og med utgangspunkt i utvalgets faglige bakgrunn bør løses.

Utvalget skal i sitt arbeid ta hensyn til relevante problemstillinger fra FNs tusenårsmål, særlig mål nr. 8 og den norske rapporten om denne: «Global Partnerships for Development», fra St.meld. nr. 35 (2003 – 2004) og fra St.meld. nr. 19 (2002 – 2003). Likeså fra «The Commitment to Development Index» som årlig utgis av Center for Global Development samt andre relevante sentrale dokumenter etter utvalgets skjønn.

Gitt at det eksisterer et begrenset kunnskapsgrunnlag som basis for utvalgets arbeid, må det på ulike måter kunne skaffe seg slik viten. Utvalget vil i noen grad kunne få slik kunnskap gjennom kontakt med sentrale institusjoner som arbeider med denne type problemstillinger, for eksempel OECD/DACs Policy Coherence for Development (PCD)-prosjekt, Center for Global Development i Washington DC, «The Global Policy Project» i London, Svensk UD (jamfør Sveriges globaliseringsutredning), Nederlandsk UDs enhet for koherens, DFID i Storbritannia, Verdensbanken (blant annet OTRI-indeksen), FNs Economic Commission for Africa, sekretariatet til den Afrikanske Union med flere, både i OECD-området og i utviklingsland. UD vil bidra til at utvalget får den informasjon det trenger for å få belyst problemstillingene fra ulike departementer, fra forskerhold og sentrale offentlige instanser samt fra andre lands myndigheter, inkludert myndigheter i utviklingsland. Utvalget har vært bredt sammensatt. Medlemmene ble oppnevnt på personlig basis, men dekker et bredt spekter av politiske avskygninger og representerer så vel det sivile samfunn som næringslivet og forskningsmiljøer.»

1.3 Utvalgets sammensetning og arbeid

Utvalget har hatt følgende sammensetning:

• Gunstein Instefjord, avdelingssjef, Kirkens Nødhjelp, (leder)

• Julie Christiansen, tidligere stortingsrepresentant, Høyre

• Hildegunn Gjengedal, direktør, Landbrukets Brusselkontor

• Anne K. Grimsrud, rådgiver

• Lars Haltbrekken, leder, Norges naturvernforbund

• Linn Herning, styremedlem i Attac.

• Audun Lysbakken, nestleder, Sosialistisk Venstreparti

• Kristian Norheim, internasjonal sekretær, Fremskrittspartiet

• Kristin Røymo, enhetsleder, UNN

• Nina Røe Schefte, miljø- og samfunnsansvarlig, IKEA

• Åsne Seierstad, forfatter

• Camilla Stang, manager, Ernst & Young

• Malin Stensønes, direktør, Rederiforbundets Brusselkontor

• Arne Strand, seniorforsker, CMI/PRIO Cyprus Centre

• Camilla Bakken Øvald, samfunnsøkonom

• Håvard Aagesen, spesialrådgiver, Dinamo

Utvalgets medlemmer representerer et tverrsnitt av offentlig forvaltning, forskning, næringsliv, frivillige organisasjoner og kulturlivet, og gjenspeiler bred internasjonal kompetanse. Det har holdt 29 plenumsmøter for å drøfte sitt arbeid og har i tillegg arbeidet i fokusgrupper med ansvar for de viktigste fagområdene. For å skaffe til veie relevant informasjon og få innspill og tilbakemelding på arbeid og synspunkter har utvalget holdt åpne høringer om handel, investeringer, næringsliv, klima, energi og sikkerhet. Utvalget og deler av utvalget har besøkt blant annet Kenya og andre utviklingsland for å få førstehåndsinntrykk av forholdene i land der effekter av norsk og internasjonal politikk på utvikling kan spores. Det har også besøkt forskningsinstitusjoner og andre institusjoner i og utenfor Norge som arbeider med de problemstillingene utvalget har utredet, og hatt høringer med internasjonale eksperter.

Utvalget har organisert arbeidet i fokusgrupper der Linn Herning har ledet fokusgruppen for handels- og investeringspolitikk, Julie Christiansen fokusgruppen for klima- og energipolitikk, Malin Stensønes fokusgruppen for freds-, sikkerhets- og forsvarspolitikk og Kristian Norheim fokusgruppen for migrasjon- og arbeidsmarkedspolitikk.

Utenriksdepartementet har utarbeidet utvalgets mandat og har stilt budsjettmidler til rådighet for arbeidet. Statistisk sentralbyrå har fungert som sekretariat for utvalget, med støtte fra Utenriksdepartementet og flere forskningsinstitusjoner.