6 Samfunnsøkonomisk analyse1

Utført på oppdrag fra utvalget av

• Anders Arnhus (Siv.ing), senior rådgiver brannteknikk, Multiconsult AS

• Henrik Bjelland (M.Sc)., rådgiver brannteknikk, Multiconsult AS

• Eivind Tveter (M.Sc.), rådgiver/samfunnsøkonom, Analyse & Strategi AS

• Åse Nossum (Cand. polit), senior rådgiver/samfunnsøkonom, Analyse & Strategi AS

Generelt

Nytte-/kostnadsanalysen beregner nåverdien av nyttevirkninger og kostnadsvirkninger for de ulike tiltakene, målt i kroner. Både nytten og kostnaden beregnes som endring fra et basisalternativ. Nedenfor går vi først i gjennom vår metodiske tilnærming i disse beregningene, samt hvilke forutsetninger som er brukt. Så tar vi for oss de aktuelle risikogruppene og presenterer nyttekostnadsanalyser for hvert enkelt tiltak. Til slutt gjøres en sensitivitetsanalyse, som beskriver hvor mye ulike forutsetninger må endres for å balansere nytten og kostnadene.

Basisalternativet – sammenlikningsgrunnlaget

Det alternativet vi skal sammenlikne med kalles basisalternativet (nullalternativet) og skal gjenspeile dagens situasjon. I vårt tilfelle er det to forhold vi bør ta hensyn til når vi utarbeider basisalternativet. Dette er kommende krav om selvslokkende sigaretter og konsekvenser av TEK10. Effektene av disse tiltakene bør ikke tilegnes andre tiltak som innføres senere.

I basisalternativet forsøker vi derfor å ta hensyn til effektene av innføring av selvslokkende sigaretter og krav om sprinkleranlegg i boligblokker over 3 etasjer som følge av TEK 10.

Det antas at innføringen av selvslukkende sigaretter får effekt umiddelbart. I følge statistikk fra DSB omkommer 10 personer per år med røyking som dødsårsak. I dette tallet inkluderes også dødsfall med ukjent dødsårsak med en andel lik for de som omkommer som følge av røyking. Når vi antar at 1/3-del av disse kan reddes med selvslukkende sigaretter får vi en nedgang i dødsfrekvensen på 6,6 prosent. Det betyr at vi justerer dødsfrekvensen for alle grupper ned med 6,6 prosent.

Effekten av kravet om sprinkleranlegg i nye boligblokker over tre etasjer vil først få betydning over tid. Hvor rask denne effekten er avhenger av nybyggeraten. Vi legger til grunn at nybyggraten er 1,33 prosent per år i hele perioden, mens riveraten er 0,6 prosent per år2. Vi legger også til grunn at nybyggraten for boligblokker er den samme som for hele boligmassen. Med disse antagelsene vil om lag 30 prosent av boligblokkene ha sprinkelanlegg i 2035, uavhengig av hvilke andre tiltak som gjennomføres.

Generelt om nyttevirkninger for ulykker3

Verdien av å unngå skader eller dødsfall, eller kostnadene for skader og dødsfall på grunn av ulykker består av to komponenter: De realøkonomiske ulykkeskostnadene og velferdskomponenten.

Realøkonomiske ulykkeskostnader er direkte forbruk eller tap av ressurser som følge av ulykken. Dette er ex post verdsettinger knyttet til direkte og indirekte utgifter når en ulykke med skade eller dødsfall er inntruffet, det vil si kostnader ved blant annet utrykning og medisinsk behandling, helse- og forsikringsadministrasjon, og mulige produksjonstap.

Velferdskomponenten er verdien av å forebygge ulykker. Det er en ex ante verdsetting av risikoreduksjonen, det vil si en verdsetting/betalingsvillighet av statistisk liv og helse før det er kjent hvilke konkrete personer som blir utsatt for en ulykke.

I de realøkonomiske ulykkeskostnadene inngår følgende kostnadskomponenter:

• Medisinske kostnader og attføringskostnader

  • Transport fra skadested til behandlingssted

  • Poliklinisk behandling (legebehandling uten innleggelse)

  • Behandling på sykehus (for innlagte pasienter)

  • Kostnader til medikamenter og utstyr

  • Pleiekostnader (for varig pleietrengende)

  • Gjenopplæring/omskolering

  • Spesialutstyr i / ominnredning av bolig

• Produksjonsbortfall

  • Varig produksjonsbortfall ved dødsfall

  • Varig produksjonsbortfall ved permanent yrkesuførhet

  • Midlertidig produksjonsbortfall ved annen skade

• Materielle kostnader

  • Skader på gjenstander

• Administrative kostnader

  • Forsikringsadministrasjon

  • Trygdeadministrasjon

  • Politietterforskning

  • Rettssaker/erstatningsoppgjør

Velferdskomponenten

Verdien av et statistisk liv (VSL) er et sentralt begrep når vi ønsker å måle betalingsvilligheten for (verdsettingen av) endret dødssannsynlighet. VSL er definert som verdien av én enhets reduksjon i forventet antall dødsfall over en gitt periode. En reduksjon i sannsynligheten for død med to tusendeler for alle individer i en befolkning på tusen personer vil for eksempel representere en innsparing på to statistiske liv.

Verdien av et statistisk liv sier noe om verdien individer tillegger tiltak som marginalt påvirker sannsynligheten for at dødsulykker skal inntreffe. Dette er en gjennomsnittsbetraktning som ikke kan brukes på å verdsette livet til en konkret enkeltperson.

Det beste anslaget på verdien av et statistisk liv (VSL) tapt ved ulykker i Norge er i følge Finansdepartementets veileder 15 millioner kroner (2005-kroner). Justert med konsumprisindeksen utgjør det 16,38 millioner kroner (2009-kroner).

Finansdepartementet baserer seg på en anbefaling fra Europakommisjonen, som på bakgrunn av en litteraturgjennomgang og et ekspertmøte har uttalt at VSL-verdien for ulykker er ca 15 millioner 2005-kroner.

I den norske verdsettingsstudien som nylig ble gjennomført innenfor transportområdet er verdien av et statistisk liv (velferdseffekten) beregnet til 26 mill.kr (2009-kroner). Denne verdien baserer seg på en verdsettingsstudie i Norges befolkning som bl.a. hadde til formål å finne verdien av et statistisk liv ved trafikkulykker.

Summering av realøkonomiske kostnader og velfredskomponenten

Når man skal finne den totale ulykkeskostnaden anbefales det å bruke netto produksjonsbortfall for drepte. Dette for å unngå dobbelttellinger, fordi det er rimelig å anta at betalingsvilligheten for redusert dødsrisiko inneholder en verdsetting av eget forbruk.

Nyttevirkningene i denne analysen

De ulike tiltakene er rettet inn mot å redusere skade og død som følge av brann. Vi beregner gevinsten av tiltaket for reduksjoner i dødsfall, personskader og materielle skader.

For de fleste tiltakene antas det at de fases gradvis inn over en 10-årsperiode. Tiltakene vil derfor ha begrenset effekt for gruppen i innfasingsperioden. Dette tas det hensyn til ved at nyttevirkningene gir effekt i tråd med andelen av gruppen tiltakene er innført for.

Reduksjonen i antall døde er beregnet ved å multiplisere dødsfrekvensen for de ulike gruppene med et anslag på risikoreduserende effekt i prosent. For eksempel: Dersom dødsfrekvensen for en gruppe er 10 per 100 000 personer, og et tiltak gir en risikoreduserende effekt på 10 prosent, blir den anslåtte nedgangen i antall døde 1 per 100 000 personer.

Verdien av å unngå skader eller dødsfall, eller kostnadene for skader og dødsfall pga ulykker består av to komponenter: De realøkonomiske ulykkeskostnadene og velferdskomponenten. De realøkonomiske kostnadene består av medisinske kostnader, produksjonsbortfall, materielle kostnader og administrative kostnader.

Medisinske kostnader hentes fra den norske verdsettingsstudien om ulykker i transport. Det er rimelig å anta at medisinsk behandling, for eksempel poliklinisk behandling og behandling på sykehus, ikke avhenger av type ulykke, men av skadegrad. Det samme gjelder for attføringskostnader.

Produksjonsbortfall settes til null, da disse analysene bare omhandler personer som ikke er i arbeid. Vi trenger derfor ikke forholde oss til regelen om at man skal bruke netto produksjonsbortfall for døde når man skal finne den totale ulykkeskostnaden.

Materielle kostnader er beregnet ut fra brannskadestatistikk utgitt av Finansnæringens Fellesorganisasjon (BRASK). I 2009 ble det i gjennomsnitt utbetalt 367 940 kroner per brann, og i 2010 ble det utbetalt 400 000 kroner per brann. Dette gjennomsnittstallet innholder både små og store branner. Siden vi har dårlige tall på hvordan de materielle skadene fordeles på de ulike skadegradene så beregner vi dette for alle branner samlet, både de med og uten skade.

Administrative kostnader er hentet fra den norske verdsettingsstudien om ulykker i transport, da vi antar at kostnader til forsikringsadministrasjon, trygdeadministrasjon, kostnader ved politirapportering og rettssaker ved transportulykker ikke avviker betydelig fra ulykker som skyldes brann.

Velferdseffekten for dødsfall beregnes fra den nylig gjennomførte verdsettingsstudien om ulykker i transportsektoren fra TØI (26,1 mill.kroner, 2009-kroner). Vi har valgt å benytte den siste verdsettingsstudien fra transportsektoren fordi den er ny og norsk. Slike størrelser er også tidligere brukt i beregninger av ulykkeskostnader på grunn av brann. Dette er gjort i samsvar med DSB og ekspertgruppen. For å tydliggjøre denne forutsetningen gjøres sensitivitetsanalyser, hvor vi regner ut hvilken verdi som vil balansere nytteeffektene mot kostvirkningene.

I tabellen under har vi summert opp de totale ulykkeskostnadene per skadetilfelle fordelt på skadegrad. Siden produksjonsbortfallet er satt til null, summerer vi alle postene.

Da produksjonsbortfallet er satt til null utgjør de realøkonomiske kostnadene en svært liten andel av de totale ulykkeskostnadene for dødsfall. For skade utgjør derimot de realøkonomiske kostnadene en større andel, både fordi velferdseffekten er mindre, men også fordi de medisinske kostnadene er større.

En mulig kilde til skjevheter finnes kanskje i kolonnen «materielle skader» da vi tenker at den representerer alle branner, mens de administrative kostnadene i denne kolonnen bare representerer branner med kun materiell skade. De administrative kostnadene er så små og antall branner med dødsfall eller personskade så få at dette betyr lite.

Levealderen for risikogruppene er i mange tilfeller muligens lavere enn for befolkningen i samme aldersgruppe. Vi tar imidlertid ikke hensyn til dette i denne analysen. Konsekvensen av det er at vi potensielt overvurderer nytteeffektene for denne gruppen, siden gjenværende leveår blir overvurdert.

Materielle skader er ikke nødvendigvis knyttet opp mot skadegrad. Basert på tall fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (BRASK) finner vi det er ca 6000 branner årlig i Norge. For å beregne det totale beløpet på materielle skader tar vi utgangspunkt i dette tallet. Vi forutsetter videre at sannsynligheten for brann er lik for alle grupper, og korrigerer derfor dette tallet med hvor stor andel den aktuelle gruppen utgjør av Norges befolkning. Vi antar videre at den risikoreduserende effekten av tiltaket er den samme for materielle skader, som for nedgangen i dødsfrekvens.

I følge statistikk fra perioden 2000-2009 (DSB, 2011) er det 6-7 skadde per døde i brann i boliger for befolkningen sett under ett. For eldre over 75 viser statistikken at dette forholdstallet er nærmere 2. Når det gjelder enslige uføre menn i alderen 30-49, viser statistikken at det er knappe 7 skadede per død. Basert på denne statistikken forutsetter vi at det 2 skader per død for aldersgruppen over 75, og 6,7 skadde per død for enslig uføre menn. Vi antar videre at blant de skadde er 2 hardt skadd og 5 lettere skadd. Dette er basert på at ca. 20 % av de skadde har brannskader, som antas verst, mens øvrige er røykskadet. Dette bygger på Steen-Hansens analyse, hvor det angis at 60 % av skadene omfatter røykgassforgiftning, 20 % er brannskader og øvrige er ukjent/kombinasjon. Det antas generelt at brannskadene medfører større skader enn røykgasskadene.

Den totale ulykkeskostnaden per personskade er satt til 4 millioner4, mens gjennomsnittlige kostnader som skyldes materielle skader er satt til 400 000 kroner per brann, for alle branner.

Kostnadsvirkninger

Kostnadsvirkningene for tiltakene deler vi inn i investeringer, og drift og vedlikehold. Investeringskostnaden er kostnaden per enhet av tiltaket (for eksempel ett sprinkelanlegg) multiplisert med antall sprinkelanlegg til gruppen.

Investeringene følger en innfasing over 10 år, og deretter en eventuell befolkningsvekst i gruppen. Tiltakene gir derfor bare gradvis effekt (både nytte og kostnad) de første 10 årene.

De ulike tiltakene har ulik levetid, og for å kunne sammenlikne dem med hverandre har vi brukt en analyseperiode som omfatter alle tiltakene. For noen av tiltakene er levetiden lavere enn vår analyseperiode, i de tilfellene må det investeres på nytt når levetiden på det aktuelle anlegget er utløpt5.

Beholdningen av tiltakene (for eksempel antall sprinkleranlegg) mot slutten av perioden, verdsettes til en verdi som står i forhold til levetiden på tiltakene og når de er investert. Denne restverdien kommer til fratrekk på kostnadene. Markedsverdien vil reflektere restverdien i den grad det finnes et marked, men man kan tenke seg at den teknologiske utviklingen har medført at investeringen ikke er omsettbar lenger og restverdien settes til null. Den teknologiske utviklingen kan også påvirke den relative nytten og kostnaden av det som skal reinvesteres, ved at det har kommet andre tilsvarende, men bedre produkter på markedet.

Ved innføring av enkelte av tiltakene påløper det drift- og vedlikeholdsutgifter. Disse legges til kostnadene ut fra hvor mange enheter av tiltaket som er gitt til den aktuelle gruppen.

Innføring av tiltakene medfører betydelige kostnader. Det forutsettes at disse bæres av det offentlige. Det innebærer at kronen som brukes til tiltakene innhentes fra skatter og avgifter.

Skattefinansiering medfører et effektivitetstap. Vi legger derfor et påslag på kostnadene på 20 prosent på grunn av dette forholdet, i tråd med anbefalingene fra Finansdepartementet.

Det er i stor grad tiltak i private boliger vi skal se på. Alle som bor i en bolig der det iverksettes et tiltak vil kunne nyte godt av tiltaket, og vi ser for oss at antall enheter som blir installert er lavere enn antall personer i risikogruppen. Vi legger til grunn at en gjennomsnittlig husholdning består at 1,5 personer, og at en husholdning bare trenger en enhet av tiltaket selv om husholdningen består av flere personer. Dette vil likevel variere fra tiltak til tiltak, og fra risikogruppe til risikogruppe.

I tabellene hvor resultatene fra nytte-kostnadsanalysen presenteres, fremkommer også kostnaden av tiltaket per år, regnet som den gjennomsnittlige nåverdien. Dette er den diskonterte verdien av investerings-, drifts- og vedlikeholdskostnadene. Denne kostnaden vil avvike fra det årlige finansieringsbehovet, siden vi tar hensyn til restverdien av investeringen. Fordelen med dette kostnadstallet er imidlertid at vi kan sammenligne på tvers av tiltak.

Nytte-kostnadsanalyse

Tiltakene vurderes i forhold til nytte-/kostnadsbrøken. Dette er nåverdien av nyttevirkningene i forhold til nåverdien av kostnadsvirkningene. For å beregne nåverdiene neddiskonteres alle virkningene til 2010, med en kalkulasjonsrente på 4 prosent, slik som Finansdepartementet anbefaler i sitt rundskriv av R-109/2005. Et tiltak vurderes som samfunnsøkonomisk lønnsomt når nyttevirkningene overstiger kostnadsvirkningene. Dette representeres i beregningene med en nytte kostnadsbrøk som er høyere enn 1.

Kalkulasjonsrenten er den samfunnsøkonomiske alternativkostnaden ved å binde kapital i et gitt tiltak og reflekterer kapitalens avkastning i beste alternative anvendelse. Den skal gjenspeile hva det koster å binde opp kapital til langsiktige anvendelser og består av en risikofri realrente og et risikotillegg (kompensasjon for å bære risiko)6. Risikotillegg skal reflektere den systematiske risikoen, og størrelsen avhenger av tiltakets konjunkturfølsomhet i etterspørselen og/eller andelen av faste, irreversible kostnader7. Vi har valgt å bruke kalkulasjonsrente med lav/moderat risiko. Det er mye usikkerhet i denne analysen, men ikke av den typen risiko som risikotillegget for betydelig systematisk risiko skal fange opp.

Analyseperioden er 25 år, fra 2011 til 2035. Vi beregner nytte og kostnad for tiltakene i årene 2011 til 2035, målt i 2010-kroner. Senter for statlig økonomistyring har antydet at dersom tiltaket er en del av en større reform eller et sett av tiltak, slik som i dette tilfelle, bør analyseperioden settes lengre enn for mindre, enkeltstående tiltak.

Risikogrupper

Siden vi skal se på risikogrupper har vi delt inn befolkningen i fire grupper som vi mener er utsatt for høyere risiko enn gjennomsnittsbefolkningen.

Vi har sett på følgende risikogrupper:

• Eldre over 75 år

• Eldre over 75 år med redusert boevne

• Eldre over 75 år med redusert boevne i høyrisikogruppa (antar at dette gjelder 10 % av de med redusert boevne over 75 år)

• Enslig uføretrygdede menn mellom 30 og 49 år

For å finne størrelsen på de ulike risikogruppene og fremskrivningen har vi brukt data fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og NAV.

For eldre over 75 år har vi benyttet SSBs fremskrivinger, og trukket fra antall personer som bor på institusjoner.

For å anslå antall enslige uføretrygdede menn har vi kombinert befolkningsprognosene med statistikk fra SSBs befolkningsstatistikk. Den viser at 26 prosent av menn i alderen 45-69 ikke var i par. Vi benytter dette tallet som anslag på andel enslige menn i aldersgruppen 30-49. Statistikk fra NAV viser at 6 prosent av menn i alderen 30-49 år mottok uførepensjon i gjennomsnitt i perioden 2002 til 2010. Vi legger til grunn at disse forholdstallene er konstante i beregningshorisonten (frem til 2035).

Siden problemstillingen er brann i boliger ser vi kun på de personene som bor hjemme og ikke på de personene som bor på sykehjem og lignende.

For å finne de som har redusert boevne, har vi tatt utgangspunkt i de som i statistikken er registrert som brukere av hjemmehjelp, og definert den gruppen som de med redusert boevne. I følge SSB mottok 19 prosent av befolkningen over 75 år hjemmetjenester. Tallet inkluderer både praktisk bistand og hjemmesykepleie.

Selv i gruppen eldre over 75 år med redusert boevne er det ulik risiko for å bli utsatt for brann, og vi har antatt at 10 prosent av disse utgjør en høyrisikogruppe.

Kilde: SSB og NAV

Generelt om tiltak og risikogrupper

Vi har analysert følgende tiltak:

• Boligsprinkleranlegg

• Mobilt vanntåkeanlegg

• Komfyrvakt

• Sannsynlighetsreduserende tiltakspakke 1

• Sannsynlighetsreduserende tiltakspakke 2

• Konsekvensreduserende tiltakspakke 1

• Hjemmebesøk

For hver av disse av disse tiltakene er det utført nyttekostnadsanalyser for opp til fire risikogrupper.

For boligsprinkleranlegg er det tatt utgangspunkt i en kostnad på kroner 700 inkl mva per m². Dette bygger på undersøkelser foretatt i reelt prosjekt (Stenstad & Ebbesen, 2004). I tidligere nyttekostnadsanalyser er det benyttet lavere investeringskostnader. SINTEF-NBL brukte eksempelvis en kostnad på kr. 125 per m² i 2002 (Mostue & Stensaas, 2002). Dette kan muligens være oppnåelig, justert til 2011-kroner, i nybyggprosjekter. I forbindelse med ettermontering i eksisterende boliger er imidlertid denne kostnaden vurdert som for lav. Driftskostnadene er satt til kroner 1 000 per år per bolig. Dette bygger på en antakelse om at det går minst én time til service/vedlikehold per år. Levetiden for anlegget er satt til 30 år. Konvensjonelle sprinkleranlegg vil muligens ha lengre levetid enn dette. Boligsprinkleranlegg bygger imidlertid på en mindre robust teknologi, og det er usikkert om disse anleggene vil oppnå like lang levetid som konvensjonelle sprinkleranlegg.

Det finnes få erfaringer med mobile vanntåkeanlegg i reelle prosjekter og forskningslitteratur. Denne type anlegg har vært på det norske markedet i mindre enn 10 år. Det finnes få mulige norske leverandører. Kostnadene forbundet med mobile vanntåkeanlegg ble i 2006 anslått til mellom 20 000 og 50 000 kroner av SINTEF-NBL (Drangsholt & Rossebø, 2006). I 2008 angir en leverandør at kostnaden for ferdig montert anlegg er kr. 36 000 (Åserud, 2008). Det fremgår ikke om nevnte priser er med eller uten mva. På forespørsel i forbindelse med dette prosjektet, har en leverandør anslått en investeringskostnad på ca. kroner 70 000 inkl mva for ferdig montert mobilt vanntåkeanlegg. Anlegget har to dyser, og kan derfor dekke inntil to rom med størrelse inntil 24 m². Driftskostnadene er relatert til minimum to timer kontroll/service per år. I dag er det få tilgjengelige kontrollører, og det må regnes med reisekostnader og administrasjonskostnader utover selve kontrollarbeidet. I analysene er det lagt til grunn en kostnad på kroner 3 000 inkl mva per år. Det er i tillegg gjennomført en beregning der investeringskostnaden er satt til kroner 50 000 inkl mva og årlige servicekostnader er satt til kroner 1 500 inkl mva per år. Dette alternativet bygger på et annerledes marked, med konkurranse fra flere leverandører samt mulighet for å benytte lokale kontrollører. Levetiden for anlegget er satt til 25 år, dvs noe lavere enn for boligsprinkleranlegg.

Investeringskostnad for komfyrvakt er satt til kroner 2 000. Dette bygger i hovedsak på tall fra den svenske konsekvensutredningen av nye brannsikkerhetsregler. I disse analysene ble det benyttet en kostnad på mellom 1500 og 2500 svenske kroner med en levetid på 15 år (Boverket, 2010).

Hjemmebesøk omfatter enten kommunal hjemmetjeneste eller brannvesenet. Kostnadene for dette tiltaket vil variere avhengig av hvordan det gjennomføres i praksis. For kommunal hjemmetjeneste er det forutsatt at en liten del av tiden på besøk hos beboer benyttes til brannsikkerhetsaktiviteter. I sum over året antas det en kostnad på kr. 1 000. Dersom brannvesenet gjennomfører besøket forutsetter vi et besøk av lengre varighet, men sjeldnere. Eksempelvis et besøk med varighet 1-2 timer per år. Det forutsettes at besøket må gjentas årlig for at noen særlig effekt skal oppnås. Dette må også gjøres for å kunne fange opp endringer i beboernes livssituasjon og helse.

Sannsynlighetsreduserende tiltakspakke 1 består av bl.a. komfyrvakt, som er omtalt ovenfor. I tillegg er det forutsatt montering av oppvarmingskilde med lav overflatetemperatur med en antatt kostnad på kr. 4 500 inkl mva. Det er også lagt til grunn at det gjennomføres diverse organisatoriske tiltak, eksempelvis kontroll av bruk av levende lys, tennkilder, elektrisk anlegg m.m. Dette er forutsatt å ha en kostnad på kr 500 inkl mva per år.

Sannsynlighetsreduserende tiltakspakke 2 omfatter større organisatoriske tiltak knyttet til å følge opp personer med særskilt risikoatferd, eksempelvis røykere som viser tegn til å ha liten kontroll over sine aktiviteter. Det antas at det må gjennomføres jevnlige besøk med fokus på brannsikkerhet, herunder informasjon/rådgivning, rydding, fjerne eventuelle brannfarlige materialer m.m. Den største kostnaden for tiltaket er lagt inn på brannklassifisert inventar. Dette kan eksempelvis være å bytte ut eksisterende møbler og/eller madrass med nye tilsatt flammehemmere. Det kan også omfatte enklere tiltak som røykeforkle og lignende, eller å sette inn tekstiler med brannhemmende spray/impregnering.

Konsekvensreduserende pakke er tatt med for å fokusere på at mange med nedsatt funksjonsevne kan ha problemer med å oppfatte signaler fra vanlige røykvarslere, eller har dårlig tilrettelagte boliger med hensyn på rømning. Det er følgelig forutsatt at denne gruppen mennesker kan sørge for sin egen sikkerhet ved brann, dersom forutsetningene legges til rette for dette. Det er lagt inn årlige kostnader relatert til informasjon/opplæring og oppfølging tilsvarende kroner 1 000. Det er også lagt inn en engangskostnad med levetid på 10 år knyttet til ryddig av rømningsveier og tilpassing av boligen for bedre rømningssikkerhet. Dette kan eksempelvis omfatte flytting av soverom fra 2. etasje til utgangsplanet der dette er mulig. Dette er antatt å koste kroner 3 500 som et gjennomsnitt for gruppen. Bedre tilpasset røykvarsler og slokkeutstyr vil kanskje være de viktigste hjelpemidlene for noen av personene. Det er antatt en kostnad på henholdsvis kroner 750 og kr 500 for disse investeringene.

I tabellen nedenfor oppsummeres forutsetningene for kostnader og levetid for de ulike tiltakene.

Den risikoreduserende effekten gjelder både for død og antall branner, men den varierer avhengig av tiltak og risikogruppe. I tabellen under er det redegjort for hvilken risikoreduserende effekt som er brukt for de ulike tiltakene og risikogruppene.

Den risikoreduserende effekten av boligsprinkleranlegg har vært gjenstand for ulike studier, og er redegjort for i forbindelse med tidligere nyttekostnadsanalyser. I en studie utført av SINTEF-NBL i 2002 ble det benyttet en risikoreduserende effekt med hensyn til redusert dødshyppighet på 50 – 75 %. Fraser-Mitchell (2004) benyttet en reduksjon i dødshyppighet på 55 – 85 %. Statistiske studier fra USA viser at dødshyppigheten i sprinklede boliger generelt er 80 % lavere enn usprinklede boliger. I boliger for personer med nedsatt helse (Board and care home) og i helsebygninger er det funnet en noe lavere effektivitet på henholdsvis 68 % og 72 % (Hall jr., 2010). I denne analysen er det lagt til grunn at de fleste beboerne vil være svekket på en eller annen måte. Dette tilsier at effekten av sprinkleranlegget bør reduseres noe, sammenlignet med befolkningen generelt. Det er derfor valgt en øvre effektivitetsgrense på 75 % for de eldre over 75 år. For de mer utsatte gruppene er det lagt til grunn en effektivitet på 60 %. Det gjøres oppmerksom på at denne effektiviteten er lagt til grunn både med hensyn til reduksjon i dødshyppighet, skadehyppighet og materielt tap. Dette er en forenkling som begrunnes med at nytteverdiene av å spare statistiske liv vil langt på vei være utslagsgivende i nyttekostnadsanalyser. Det er også antatt at mobile vanntåkeanlegg har samme effekt som boligsprinkleranlegg.

Risikoreduserende effekt for komfyrvakt er basert på vurderinger fra en svensk nyttekostnadsanalyse, som angir en maksimal risikoreduserende effekt på 7 % av alle dødsfall ved brann (Boverket, 2010), samt en vurdering av hvor stor andel komfyrbranner utgjør som brannårsak i dødsbranner. For eldre over 70 år utgjør omkomne som følge av komfyrbranner ca. 5 %, mens for menn i aldersgruppen 30-49 år utgjør omkomne som følge av komfyrbranner ca. 24 % (DSB, 2011). Det er benyttet en risikoreduserende effekt på maksimalt 15 % for gruppen uføretrygdede menn i aldersgruppen 30-49 år som bor alene, og 7 % for de øvrige gruppene. For gruppen av uføretrygdede menn kan dette muligens anses som et forsiktig anslag, mens for de øvrige gruppene anses anslaget å være mer i overkant av mulig oppnåelig effekt.

Risikoreduserende effekt av å gjennomføre hjemmebesøk med informasjons-/opplæringstiltak er svært usikker. For noen personer vil effekten være god, mens for andre vil det være svært liten effekt. I denne analysen har vi valgt å legge til grunn en risikoreduserende effekt på inntil 10 % der kommunal hjemmetjeneste gjennomfører tiltaket. Dersom brannvesenet gjennomfører tiltaket forventes det en større effekt, som er satt til 20 %. Sensitivitetsanalysene viser hvordan konklusjon med hensyn til nytte/kostnad endres med ulike beregningsverdier.

De sannsynlighetsreduserende tiltakspakkene bygger på å forebygge vanlig forekommende branner hos de risikoutsatte gruppene. Pakke 1 retter seg mot komfyrbranner, branner forårsaket av tildekking av ovner, uforsiktig omgang med åpen ild/levende lys m.m. Det er antatt en maksimal risikoreduserende effekt på 25 % hos den risikoutsatte gruppen blant de eldre og 20 % i gruppen uføretrygdede menn i aldersgruppen 30-49 år som bor alene. Dette anses som et forsiktig anslag basert på den andelen som omkommer som følge av årsaker som påvirkes av disse tiltakene, jf rader med kursiv tekst i tabell 5.8-4 (DSB, 2011). Det er antatt en lavere effekt hos gruppen uføretrygdede menn sammenlignet med høyrisikogruppen blant de eldre. Dette begrunnes med at førstnevnte gruppe i stor grad har en livsstil som, mer eller mindre, er selvvalgt, mens sistnevnte gruppe har liten kontroll over sin risikoatferd. Det antas derfor, i større grad enn hos uføretrygdede menn, at tiltakene kan innføres uten at de manipuleres av beboerne selv.

Sannsynlighetsreduserende tiltakspakke 2 er i hovedsak tenkt rettet mot personer som røyker, og som på andre måter kan betegnes å være i en risikoutsatt gruppe. Det er antatt en risikoreduserende effekt på 25 % for både høyrisikogruppen blant de eldre og uføretrygdede menn i aldersgruppen 30-49 som bor alene. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til effekten av slike tiltak, og dette vil variere med hensyn til hvem tiltaket rettes mot i praksis. Det henvises til sensitivitetsberegningene for å vurdere kost/nytte-forholdet i mer konkrete tilfeller, dvs når risikoutsatt person/gruppe er identifisert med tilhørende karakteristika.

Konsekvensreduserende tiltakspakke er antatt å ha relativt stor effekt i de tilfellene den anvendes. Dette avhenger av identifikasjonsprosessen i forkant av tildeling av tiltakene. Store deler av effekten i dette tiltaket må tilskrives røykvarsler. Det er tatt utgangspunkt i at personene i gruppen generelt har mulighet for å redde seg selv ut ved brann, men at røykvarsleren i mange tilfeller ikke er riktig for aktuell funksjonshemming eller eventuelt rusproblemer. Dersom det kan tilbys en bedre tilpasset røykvarsler, som med høyere sannsynlighet vekker/varsler disse personene, antas det at relativt mange liv kan reddes. I amerikanske statistikkstudier er det funnet at i boliger med fungerende røykvarsler er dødsraten 51 % lavere enn i boliger uten fungerende røykvarsler (Ahrens, 2007). Det antas generelt en noe mindre effekt av røykvarslere enn funn fra Ahrens for gruppene i denne analysen, men andre tiltak i pakken vil bidra til å holde effekten relativt høy.

Dødsfrekvens og antall personskadde per døde avhenger bare av risikogruppe. Hvilke verdier som er brukt i nyttekostnadsanalysen fremgår av følgende tabell.

Dødsfrekvensen for eldre over 75 år er kjent fra brannstatistikk. Denne har vi justert for å ta hensyn til fremtidig krav om selvslukkende sigaretter og sprinkleranlegg i boligblokker. For gruppen eldre med redusert boevne har vi antatt en dobling av dødsfrekvensen for de eldre over 75 år. For høyrisikogruppen har vi antatt en tre ganger høyere dødsfrekvens. Dødsfrekvensen for enslige uføretrygdede menn i aldersgruppen 30-49 år er antatt å være 4,9 ganger høyere enn snittet i befolkningen. Dette er basert på analysen til Sandvik (2001).

Tiltak: Boligsprinkleranlegg

Gjennomsnittlig boareal (alle boligtyper) er ifølge tall (i 2007) fra SSB 115 m². For aleneboende i ulike aldersgrupper er imidlertid arealet per boenhet noe mindre, jf. Tabell 5.9-1. Vi antar at det koster 700 kroner per m² å installere anlegget (se diskusjon i kapittel 4).

I beregningene har vi derfor lagt investeringskostnadene på 80.000 kroner per boligsprinkleranlegg. Driftskostnadene er satt til 1000 kroner per år, og tilsvarer ca en time kontroll i året per bolig. Levetid (gjennomsnitt betraktning) er satt til 30 år.

Vi ser av tabellen at tiltaket hvor boligsprinkleranlegg installeres ikke er lønnsomt for de gruppene som er tatt med i analysen. For de eldre med redusert boevne og enslige uføretrygdede menn er nytte- kostnadsbrøken 0,4, mens den bare er 0,3 for de eldre.

Beregningene indikerer også at for eldre med redusert boevne vil man med en gjennomsnittlig årlig kostnad8 på 144 mill.kr. i perioden, spare 71 liv og 143 færre skadde i løpet av en 25-årsperiode.

Årsaken til at boligsprinkleranlegg ikke er lønnsomt, er den betydelige investeringskostnaden og driftsutgiftene, på henholdsvis 80 000 kroner og 1 000 kroner per år. Tiltaket har en risikoreduserende effekt på 75 til 60 prosent avhengig av gruppe, men det krever en lavere kostnad eller høyere dødsfrekvens som langt overstiger det som er lagt til grunn for gruppene i disse beregningene.

I tillegg til beregningene beskrevet for alternativ 1, har vi gjennomført beregninger med et alternativt scenario. Vi ser her for oss at flere personer i risikogruppen er samlet i en felles bygning med mindre boenheter, eksempelvis en kommunal bolig beregnet for pleie- og omsorgstjenester (evt omsorgsbolig). Vi har sett på hvordan levetiden for boligsprinkleranlegg påvirker beregningene. Vedlikeholdskostnadene er som før, dvs kr. 1 000 inkl mva per år. Det er mulig at vedlikeholdskostnadene kan reduseres noe dersom boligsprinkleranlegget installeres i en flerleilighetsbygning. I dette tilfellet vil det være installert en felles sprinklersentral for alle boenhetene. Kontrollprosedyrene krever imidlertid inspeksjon av et utvalg av sprinklerhodene, så det må uansett regnes med tid til inspeksjoner i boliger.

Ulike erfaringstall viser levetid for sprinkleranlegg fra 30 til 50 år (Mostue & Stensaas, 2002). I analysen spiller levetiden en viktig rolle. Den benyttes til å verdsette beholdningen (tidligere installerte anlegg) av boligsprinkleranlegg i siste beregningsperiode. Dette kommer til fratrekk på kostnadene. Årsaken til dette er at investeringene i siste beregningsperiode har en samfunnsøkonomisk verdi, i form av verdsetting av kapitalen som følger av investeringene. I beregningene hvor levetiden for sprinkler er satt til 30 år blir beholdningen av boligsprinkleranlegg som er installert verdsatt til 43 prosent av investeringskostnadene. Når vi øker levetiden til 50 år verdsettes kapitalen til 66 prosent av investeringskostnadene.

Kostnadene ved installering av sprinkler er også usikre. De avhenger både av gjennomsnittlig antall kvadratmeter per bolig og hvor mye det koster å installere et slikt anlegg per kvadratmeter. I den tidligere beregningen har vi benyttet et kostnadsanslag for ettermontering i eksisterende bygninger på 700 kroner per kvadratmeter og 115 kvadratmeter per bolig.

For å belyse disse usikkerhetene har vi laget et scenario hvor tiltaket retter seg mot grupper som bor i blokkleiligheter med gjennomsnittlig areal på 60 m² og antar en levetid på 50 år. Dermed blir kostnadene per sprinkleranlegg 42 000.

Vi ser av tabellen at med 50 års levetid og en kostnad per sprinkleranlegg på kroner 42 000 inkl mva, er tiltaket lønnsomt for risikogruppen blant de eldre. For eldre med redusert boevne og enslige uføretrygdede menn i alderen 30-49 er tiltaket ikke lønnsomt. For disse gruppene er nytte- kostnadsbrøken 0,8.

Tiltak: Mobilt vanntåkeanlegg

Vi antar at når en person som har fått mobilt vanntåkeanlegg installert i sin bolig dør, flyttes vanntåkeanlegget umiddelbart.

Det er gjennomført to scenariobetraktninger rundt mobile vanntåkeanlegg. Scenario 1 bygger på dagens situasjon, hvor det er få leverandører av mobile vanntåkeanlegg og få kontrollører tilgjengelig i distriktene. Det kan tenkes at dette medfører høyere kostnader enn det som er oppnåelig i et marked med mer konkurranse. Dette må i så fall bygge på at flere anlegg kommer i drift, og at lokale kontrollører utdannes/opplæres.

Scenario 1: Dagens situasjon med få leverandører og kompetente leverandører:

• Investeringskostnad: kroner 70 000 inkl mva

• Årlig service/vedlikeholdskostnad: kroner 3 000 inkl mva

Scenario 2: Endret marked med flere leverandører og lokale kontrollører:

• Investeringskostnad: kroner 50 000 inkl mva

• Årlig service/vedlikeholdskostnad: kroner 1 500 inkl mva

Vi har lagt til grunn at effekten av vanntåkeanlegg er den samme som for boligsprinkleranlegg. Tabellene ovenfor viser at mobile vanntåkeanlegg ikke er å regne som samfunnsøkonomisk lønnsomme med beregningsforutsetningene som er lagt til grunn i denne analysen. Dette vises ved at nyttekostnadsbrøken er lavere enn 1 for alle gruppene. En stor utfordring for denne type anlegg er både at investeringskostnadene og de årlige vedlikeholdskostnadene er store.

Tiltak: Komfyrvakt

Tiltaket hvor komfyrvakt installeres er lønnsomt for alle grupper, bortsett fra de eldre hvor det er nesten lønnsomt, med en nytte- kostnadsbrøk på 0,9. For høyrisikogruppen og enslige uføretrygdede menn er nytte- kostnadsbrøken henholdsvis 2,7 og 2,9. For eldre med redusert boevne er nytte- kostnadsbrøken 1,6. Dette til tross for at tiltaket fører til betydelig lavere antall færre døde og skader, enn vi så for vanntåke og sprinkler. Det henger sammen med at vi legger til grunn en risikoreduserende effekt på 7 prosent.

Det er den lave kostnaden ved å installere komfyrvakten, og fravær av vedlikeholdskostnader, som er årsaken til at den kommer gunstig ut i nytte kostnadsanalysen.

Tiltak: Hjemmebesøk

Hjemmebesøk er et tiltak uten fysiske investeringer, men besøk av enten hjemmehjelp eller brannvesenet hvert år.

Denne beregningen består i utgangspunket av to ulike tiltak. For eldre og uføretrygdede enslige menn legger vi til grunn at alle får besøk av brannvesenet hvert år. Det gir en kostnad per år på 2000 2010-kroner per husstand, og en risikoreduserende effekt på 20 prosent. Det betyr en kostnad på 50 000 2010-kroner per husstand over beregningsperioden. Vi ser at disse betydelige kostnadene langt fra samsvarer med de beregnede nytteeffektene. For eldre over 75 år er nytte-kostnadsbrøken bare 0,2.

I tiltaket som rettes mot eldre med redusert boevne og høyrisikogruppen består tiltaket av to steg. Vi antar at hjemmehjelptjenesten bruker tid på å avdekke risikofaktorer i hjemmene til en årskostnad tilsvarende 1000 2010-kroner. Dette har en risikoreduserende effekt på 10 prosent. Dette arbeidet bidrar til å identifisere høyrisikogruppen blant de eldre. Denne gruppen får senere besøk av brannvesenet som gir en ytterligere risikoreduksjon på 10 prosent. Dette tiltaket gir et noe bedre forhold mellom nytte og kostnad, men nytte- kostnadsbrøken er likevel bare 0,3.

Tiltak: Sannsynlighetsreduserende tiltakspakke 1

Denne pakken av tiltak består av følgende tre enkelttiltak:

• Komfyrvakt.

• Sikring av levende lys, tennkilder, ildsted etc

• Tiltak rettet mot oppvarmingskilder: ovn med lav overflatetemperatur

Den sannsynlighetsreduserende tiltakspakken kommer gunstig ut i en nyttekostnadsanalyse. For høyrisikogruppen blant de eldre er nytte- kostnadsbrøken 1,5, mens nytten er litt høyere enn kostnadene for enslige uføre menn i alderen 30-49 år med en nytte- kostnadsbrøk på litt over 1.

Vi har lagt til grunn at den risikoreduserende faktoren er 25 prosent for høyrisikogruppen blant de eldre og 20 prosent for uføretrygdede menn i aldersgruppen 30-49 som bor alene.

Tiltaket kommer noe bedre ut for enslige uføretrygdede menn i alderen 30-49 år enn høyrisikogruppen blant de eldre. Det er til tross for at høyrisikogruppen har den høyeste dødsfrekvensen. Årsaken ligger i at det er flere skader blant menn i risikogruppen enn for risikogruppen blant de eldre.

Tiltak: Sannsynlighetsreduserende tiltakspakke 2

Denne tiltakspakken består av følgende tre enkelttiltak:

• Identifisere person i risikoutsatt gruppe som i tillegg røyker.

• Diverse organisatoriske tiltak, som å informere om mulige endringer som kan bidra til lavere risiko (røyke i skinnstolen i stedet for tøysofaen, innkjøp av lighter i stedet for fyrstikker).

• Brannklassifisert inventar, eksempelvis stol, sofa og seng. Kostnad relatert til investering i ny innredning.

Risikoreduserende pakke 2 kommer vesentlige dårligere ut enn pakke 1 basert på nyttekostnadsanalyse. Nytte- kostnadsbrøken er 0,4 for høyrisikogruppen blant de eldre, og 0,2 for enslige uføretrygdede menn i alderen 30-49 år.

Vi har lagt til grunn at den risikoreduserende effekten er 25 prosent for begge gruppene vi har sett på. For høyrisikogruppen blant de eldre er den lik i både pakke 1 og pakke 2, mens den er 5 prosentpoeng høyere for menn i tiltakspakke 2.

Den betydelige forskjellen mellom tiltakspakke 1 og 2, er kostnadene. Samlet sett er kostnadene i tiltakspakke 2 nesten 7 ganger høyere enn kostnadene i tiltakspakke 1.

Tiltak: Konsekvensreduserende pakke

Denne konsekvensreduserende tiltakspakken består av følgende seks enkelttiltak:

• Identifikasjon av risikoutsatt person/gruppe.

• Opplæring og informasjon.

• Evakueringsplaner.

• Rydde rømningsveier og eventuelt gjøre justeringer i boligen for bedre å tilrettelegge for rømning.

• Montere røykvarsler som med høyere sannsynlighet oppfattes av beboeren.

• Montere slokkeutstyr som er tilpasset funksjonsevnen til beboeren og opplæring i bruken av dette.

Den konsekvensreduserende tiltakspakken består av flere ulike tiltak for å redusere brannrisiko hos gruppene.

For gruppen eldre er det antatt at dette reduserer brannrisikoen med hele 45 prosent. Beregningen viser at dette kan gi en betydelig nedgang i antall dødsfall i perioden. Imidlertid viser nytte- kostnadsanalysen at tiltaket ikke er lønnsomt, med en nytte- kostnadsbrøk på 0,7.

Den risikoreduserende faktoren er antatt å være lik for enslige uføretrygdede menn. Denne gruppen har både høyere dødsrisiko enn de eldre, og flere skader per dødsfall. Beregningen viser at tiltaket ikke er lønnsomt, med en nytte- kostnadsbrøk på 0,9.

Sensitivitetsanalyser for nyttekostnadsanalyser

I sensitivitetsanalysene har vi sett på fire faktorer hver for seg, og funnet ut hva som skal til for å endre konklusjonen når det gjelder forholdet mellom nytte og kostnadsvirkning. Vi har sett på:

• Dødsfrekvens

  • Vi viser hva dødsfrekvens må endres til for å endre konklusjonen. Det første tallet i tabellen er frekvensen benyttet i beregningen, og det andre hvilken frekvens som endrer konklusjonen. Eksempel: Dødsfrekvensen for eldre hjemmeboende over 75 år er 4,2 per 100 000. I tiltaket Sprinkleranlegg må denne overstige 18,1 per 100 000 personer for at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

• Tiltakets kostnad

  • Vi beregner hvor mye dyrere eller billigere tiltaket må være i prosent for å endre konklusjonen. Når kostnaden for tiltaket må reduseres viser tallet hvor mange prosent kostnadene må reduseres med i forhold til opprinnelig anslag. Når tiltaket i utgangspunktet er lønnsomt, viser tabellen hvor mange prosent kostnadene må økes med i forhold til opprinnelig anslag for å endre konklusjonen. Eksempel: Tiltaket Komfyrvakt viser 95 prosent for eldre hjemmeboende. Det betyr at kostnadene må reduseres med 5 prosent for at tiltaket skal være lønnsomt. For eldre hjemmeboende med redusert boevne må imidlertid kostnadene være 161 prosent av de anslåtte kostnadene for at tiltaket ikke skal være lønnsomt.

• Effekten av tiltaket (risikoreduserende effekt)

  • Denne faktoren viser hvilken risikoreduserende effekt som endrer konklusjonen. Eksempel: For tiltaket Komfyrvakt må effekten, med hensyn på reduksjon i andelen dødsbranner, økes fra 7 til 7,5 prosent for at tiltaket skal være lønnsomt for eldre over 75 år. I tilfeller der en risikoreduserende effekt på 100 prosent ikke gir en positiv netto nåverdi er dette indikert med *.

• Verdien av et statistisk liv

  • Alle tiltakene er vurdert ut fra en tallfesting av verdien av et statistisk liv (VSL) på 27 millioner. I raden VSL viser vi hvilken tallfesting av VSL som endrer konklusjonen. Eksempel: For tiltaket Komfyrvakt må VSL økes til 30 millioner for at tiltaket skal være lønnsomt for eldre hjemmeboende. For høyrisikogruppen må VSL reduseres til 4,9 millioner for at tiltaket ikke lenger skal være lønnsomt. For enslige uføretrygdede menn overstiger verdsettingen av person- og materielle skader kostnaden av tiltaket. VSL kan i dette tilfellet settes til null, uten at konklusjonen endres.

Boligsprinkleranlegg

Tabell 6.19 viser hvor mye enkeltparametere må endres for at samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal oppnås. For boligsprinkleranlegg har vi benyttet følgende opprinnelige beregningsverdier:

• Dødsfrekvens: angitt i tabell

• Kostnad:

  • Investering: kroner 80 000

  • Årlig vedlikehold/service: kroner 1000

• Effekt: 75 % for eldre hjemmeboende over 75 år og 60 % for øvrige grupper.

• VSL: 27,2 millioner kroner

Boligsprinkleranlegg i flerleilighetsbygninger med boenheter med mindre areal

Det er også utført sensitivitetsberegninger i form av et scenario med installasjon av boligsprinkleranlegg i flerleilighetsbygning. Dette forutsetter boenheter med redusert areal, og det er også utført beregninger med lengre levetid på boligsprinkleranlegget. Det er tatt utgangspunkt i boenheter med størrelse 60 m², som medfører en investeringskostnad på kroner 42 000 inkl mva. Levetiden er i dette tilfellet satt til 50 år. Driftskostnadene er, som tidligere, kroner 1 000 inkl mva per år. Beregningene viser da at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt for eldre hjemmeboende i særskilt risikogruppe for dette alternativet.

Mobilt vanntåkeanlegg

Tabell 6.20 viser hvor mye viktige enkeltparametere må endres for at konklusjonen i forhold til samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal endres. For mobilt vanntåkeanlegg, alternativ 1, har vi benyttet følgende opprinnelige beregningsverdier:

• Dødsfrekvens: angitt i tabell

• Kostnad:

  • Investering: kroner 70 000

  • Årlig vedlikehold/service: kroner 3000

• Effekt: 75 % for eldre hjemmeboende over 75 år og 60 % for øvrige grupper.

• VSL: 27,2 millioner kroner

For mobilt vanntåkeanlegg, alternativ 2, har vi benyttet følgende opprinnelige beregningsverdier:

• Dødsfrekvens: angitt i tabell

• Kostnad:

  • Investering: kroner 50 000

  • Årlig vedlikehold/service: kroner 1500

• Effekt: 75 % for eldre hjemmeboende over 75 år og 60 % for øvrige grupper.

• VSL: 27,2 millioner kroner

Komfyrvakt

Tabell 6.22 viser hvor mye viktige enkeltparametere må endres for at konklusjonen i forhold til samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal endres. For komfyrvakt har vi benyttet følgende opprinnelige beregningsverdier:

• Dødsfrekvens: angitt i tabell

• Kostnad:

  • Investering: kroner 2000

  • Årlig vedlikehold/service: kroner 0

• Effekt: 15 % for uføretrygdede menn mellom 30 og 49 år og 7 % for øvrige grupper.

• VSL: 27,2 millioner kroner

Som vi ser av tabellen, er komfyrvakt vurdert som samfunnsøkonomisk lønnsomt for tre av de fire gruppene.

Hjemmebesøk

Tabell 6.23 viser hvor mye viktige enkeltparametere må endres for at konklusjonen i forhold til samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal endres. For hjemmebesøk har vi benyttet følgende opprinnelige beregningsverdier:

• Dødsfrekvens: angitt i tabell

• Kostnad:

  • Investering: kroner 0

  • Årlige kostnader: kroner 1 000 for kommunal hjemmetjeneste og kroner 2 000 for brannvesenet

• Effekt: 10 % for eldre hjemmeboende over 75 år med særskilt risiko og 20 % for øvrige grupper.

• VSL: 27,2 millioner kroner

Sannsynlighetsreduserende tiltakspakke 1

Tabell 6.24 viser hvor mye viktige enkeltparametere må endres for at konklusjonen i forhold til samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal endres. For sannsynlighetsreduserende tiltakspakke 1 har vi benyttet følgende opprinnelige beregningsverdier:

• Dødsfrekvens: angitt i tabell

• Kostnad:

  • Investering: kroner 6500

  • Årlige kostnader: kr 500

• Effekt: 25 % for eldre hjemmeboende over 75 år med særskilt risiko og 20 % for uføretrygdede menn mellom 30 og 49 år.

• VSL: 27,2 millioner kroner

Sannsynlighetsreduserende tiltakspakke 2

Tabell 6.25 viser hvor mye viktige enkeltparametere må endres for at konklusjonen i forhold til samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal endres. For sannsynlighetsreduserende tiltakspakke 2 har vi benyttet følgende opprinnelige beregningsverdier:

• Dødsfrekvens: angitt i tabell

• Kostnad:

  • Investering: kroner 20 000

  • Årlige kostnader: kroner 2 500

• Effekt: 25 % for eldre hjemmeboende over 75 år med særskilt risiko og 25 % for uføretrygdede menn mellom 30 og 49 år.

• VSL: 27,2 millioner

Konsekvensreduserende tiltakspakke

Tabell 6.26 viser hvor mye viktige enkeltparametere må endres for at konklusjonen i forhold til samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal endres. For konsekvensreduserende tiltakspakke har vi benyttet følgende opprinnelige beregningsverdier:

• Dødsfrekvens: angitt i tabell

• Kostnad:

  • Investering: kroner 4 750

  • Årlige kostnader: kroner 1 000

• Effekt: 45 % for eldre hjemmeboende over 75 år og 35 % for uføretrygdede menn mellom 30 og 49 år.

• VSL: 27,2 millioner kroner

Litteratur og referanser til vedlegg 6

Ahrens, M. (2007): U.S. Experience with smoke alarms and other fire detection/alarm equipment. Quincy: National Fire Protection Association.

Boverket. (2010): PM Angående brandskydd i trygghetsbostäder och liknande boendeformer för äldre. Karlskrona: Boverket.

Drangsholt, G., & Rossebø, B. E. (2006): Vanntåkeanlegg i omsorgsboliger [Water mist systems in nursing homes]. Trondheim: SINTEF NBL.

DSB (2011): Statistikk over omkomne og skadde i boligbranner i perioden 2000-2009. Tønsberg: Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap.

Fraser-Mitchell, J. (2004): Effectiveness of sprinklers in residential premises: Section 6: Cost benefit analysis.: Building Research Establishment Ltd (BRE).

Hall jr., J. R. (2010): U.S. Experience with sprinklers and other automatic fire extinguishing equipment: National Fire Protection Association.

Mostue, B. A., & Stensaas, J. P. (2002): Effekt av boligsprinkler i omsorgsboliger [The effect of residential sprinklers in nursing homes] (No. NBL A02117). Trondheim: SINTEF NBL.

Nossum, Å., Veisten, K. (2007): Hva koster skader pga hjemmeulykker, utdanningsulykker, idrettsulykker og fritidsulykker det norske samfunnet? Oslo: Transportøkonomisk institutt, TØIrapport 880/2007

Sandvik, L. (2001): Risikofaktorer for boligbrann i Norge, med spesiell vekt på persondata. Tønsberg: Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE).

Steen-Hansen, A. (1995): Dødsfall som følge av brann i bygninger. En analyse av dødsbranner i perioden 1978-1992. Trondheim: Sintef NBL.

Stenstad, V., & Ebbesen, C. (2004): Boligsprinkling i en eldre murgård. Evaluering av pilotprosjekt. Oslo: Norsk Byggforskningsinstitutt (Byggforsk).

Veisten, K., Flügel, S., & Elvik, R. (2010): Den norske verdsettingsstudien. Ulykker - Verdien av statistiske liv og beregning av ulykkenes samfunnskostnader. Oslo: Transportøkonomisk institutt, TØIrapport 1053c/2010.

Åserud, R. (2008): Livreddende tiltak bremses. Hus & Bolig, 6-2008, s. 85-87.