Del 3
Forslag til lov
13 Forslag til lov
13.1 Forholdet til europeisk statistikkregelverk
Utvalget er i mandatet bedt om å vurdere forholdet til det europeiske regelverket og avklare om dagens statistikklov tilfredsstiller kravene i EU-retten. Dette er vurdert i forbindelse med drøftingen av de enkelte forslagene.
For å følge opp EØS-rettens krav til innføring av rettsakter, er det hensiktsmessig å benytte forskrift for å innføre det omfattende og spesifikke statistikkregelverket fra EU. Innføring av dette regelverket ved forskrift vil være en videreføring av gjeldende rett, der i overkant av 200 forordninger innlemmet i EØS-avtalen er innført i norsk rett gjennom forskrift av 20. juni 2008 nr. 632 om europeisk statistikk. EUs statistikkregelverk er dynamisk og endres hyppig, særlig gjennom et stort omfang av tekniske forordninger. I lys av regelverkets omfang og detaljgrad er innføring ved forskrift den teknikken som bør videreføres, og det foreslås derfor en forskriftshjemmel for dette i lovutkastet § 6-1.
Utvalget har gjort en særskilt vurdering av hvordan EØS-avtalens innføringskrav bør ivaretas for den europeiske statistikkloven. Også innføring av denne bør skje ved forskrift og ikke ved lov. Innføring ved forskrift er tilstrekkelig blant annet fordi den europeiske statistikkloven hverken pålegger privatpersoner eller virksomheter plikter, og derfor tilsier legalitetsprinsippet at det ikke er behov for innføring ved lov.
Den europeiske statistikkloven gir utrykk for alminnelige prinsipper som vanskelig kan, og heller ikke bør, begrenses til den europeiske dimensjonen av det norske statistikksystemet. Dette gjelder blant annet reguleringen av statistiske prinsipper og kvalitetskrav til europeisk statistikk. Disse prinsippene og kravene bør gis generell anvendelse for all offisiell statistikk og tas inn i statistikkloven som generelle krav til offisiell statistikk. Også EU-rettens regler om institusjonelle forhold hos nasjonale statistikkmyndigheter, herunder krav om faglig uavhengighet, er alminnelige prinsipper. Utvalget har på disse områdene ikke gjengitt forordningsteksten «ord for ord», men har utformet lovbestemmelsene i tråd med norsk tradisjon, der den europeiske statistikkloven utfyller og inngår som et sentralt tolkningsmoment i anvendelsen av den norske loven.
13.2 Merknader til forslag til lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå
Lovforslaget som merknaden knytter seg til er tatt inn foran hver merknad. Lovforslaget er i sin helhet tatt inn i kapittel 13.3.
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1-1 Formål
Formålet med loven er å fremme utvikling, utarbeidelse og formidling av offisiell statistikk som kan bidra til allmenn folkeopplysning og understøtte analyse, forskning, beslutningstaking og generell samfunnsdebatt.
Loven skal også regulere Statistisk sentralbyrås virksomhet.
Til § 1-1
Formålsbestemmelsen er todelt. Første ledd bestemmer at hovedformålet med loven er å fremme utvikling, utarbeidelse og formidling av offisiell statistikk. Begrepene utvikling, utarbeidelse og formidling skal tolkes i samsvar med den europeiske statistikkloven artikkel 3.
Av andre ledd følger at loven også skal regulere Statistisk sentralbyrås virksomhet. Nærmere bestemmelser om byråets oppgaver følger av § 4-1.
Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.8.1.
§ 1-2 Stedlig virkeområde
Loven gjelder også på Svalbard.
Kongen avgjør ellers i hvilken utstrekning loven gjelder for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen og bilandene.
Til § 1-2
Dagens statistikklov § 1-3 bestemmer at Kongen avgjør i hvilken utstrekning loven skal gjøres gjeldene for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen og bilandene. Loven er gjennom forskrift gjort gjeldende for Svalbard.
Bestemmelsen viderefører gjeldende rett, men slik at det forankres direkte i loven at den også gjelder på Svalbard. For øvrig videreføres at Kongen avgjør i hvilken utstrekning loven skal gjøres gjeldene for Svalbard, Jan Mayen og bilandene. Beslutning om å endre lovens virkeområde med hensyn til Svalbard, eventuelt begrense lovens anvendelse på Svalbard, vil kunne fastsettes ved forskrift.
Opplysningsplikt for tjenesteformidlere utenfor Norge er omtalt i kapittel 8.6.2.
§ 1-3 Definisjoner
Statistikk: Tallfestede opplysninger om en gruppe eller et fenomen, som fremkommer ved sammenstilling og bearbeidelse av opplysninger om de enkelte enhetene i gruppen eller et utvalg av disse enhetene, eller ved systematisk observasjon av fenomenet.
Offisiell statistikk: Statistikk som er egnet til å oppfylle formålene beskrevet i § 1-1, og som omfattes av nasjonalt statistikkprogram som nevnt i § 2-1.
Til § 1-3
Definisjonen av statistikk er en videreføring av gjeldende statistikklov § 1-2 første ledd.
I andre ledd defineres offisiell statistikk. Generelle bestemmelser om offisiell statistikk er inntatt i lovutkastet kapittel 2.
Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.8.2.
Kapittel 2 Offisiell statistikk
§ 2-1 Nasjonalt statistikkprogram
Kongen i statsråd skal vedta et flerårig nasjonalt program for offisiell statistikk som angir hvilke statistikkområder som skal dekkes, og hvilke offentlige myndigheter som er ansvarlige for statistikkene. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om utformingen av et slikt program.
Forslag til nasjonalt statistikkprogram utarbeides av Statistisk sentralbyrå i samråd med Statistikkrådet, jf. § 2-3 tredje ledd. Brukere av statistikk skal høres før programmet vedtas.
Gjennomføringen av statistikkprogrammet skal skje gjennom årlige arbeidsprogrammer hos de ansvarlige myndigheter.
Til § 2-1
Det følger av bestemmelsen at det skal vedtas et nasjonalt statistikkprogram som beslutter hva som skal regnes som offisiell statistikk og hvilken offentlig myndighet som er ansvarlig. Programmet vil kunne omfatte både statistikk som Norge er forpliktet til å produsere i henhold til europeisk regelverk og annen statistikk.
Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.8.2 og 8.3.
§ 2-2 Krav til offisiell statistikk
Offisiell statistikk skal utvikles, utarbeides og formidles på en faglig uavhengig, upartisk, objektiv, pålitelig og kostnadseffektiv måte.
Utviklingen, utarbeidelsen og formidlingen skal skje på grunnlag av enhetlige standarder og harmoniserte metoder. Statistikken skal være relevant, nøyaktig, aktuell, punktlig, tilgjengelig og klar, sammenlignbar og sammenhengende.
Til § 2-2
Kravene til offisiell statistikk i første ledd er hentet fra den europeiske statistikkloven artikkel 2 nr. 1 om statistiske prinsipper.
Kravene i andre ledd er blant annet hentet fra den europeiske statistikkloven artikkel 12 om statistisk kvalitet.
Kvalitetskravene i lovutkastet er ikke begrenset til europeisk statistikk, men får anvendelse på all offisiell statistikk. Kravene skal tolkes i samsvar med Retningslinjer for europeisk statistikk slik de til enhver tid lyder.
Det vises til nærmere omtale i kapittel 8.4.
§ 2-3 Samordning av offisiell statistikk
Statistisk sentralbyrå skal samordne all utvikling, utarbeidelse og formidling av offisiell statistikk i Norge. Statistisk sentralbyrå skal utarbeide en årlig offentlig rapport til departementet om kvaliteten på offisiell statistikk.
Statistisk sentralbyrå har hovedansvaret for internasjonalt statistisk samarbeid.
Kongen skal opprette et statistikkråd med medlemmer som representerer myndigheter som er ansvarlige for offisiell statistikk. Rådet skal ledes av Statistisk sentralbyrå. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om rådets opprettelse og virksomhet.
Til § 2-3
Etter første ledd er Statistisk sentralbyrå gitt rollen med å bidra til å sikre kvaliteten på offisiell statistikk, og skal for dette formålet blant annet utarbeide en årlig offentlig rapport til departementet om kvaliteten på offisiell statistikk.
Etter andre ledd er Statistisk sentralbyrå internasjonalt kontaktpunkt for statistikksaker og ansvarlig for internasjonalt statistikksamarbeid. Det innebærer blant annet at byrået er det organ som er ansvarlig for å samordne all virksomhet på nasjonalt plan med hensyn til utvikling, utarbeidelse og formidling av europeisk statistikk og fungere som kontaktpunkt for Eurostat. Det vises til den europeiske statistikkloven artikkel 5.
Etter tredje ledd skal det opprettes et statistikkråd.
Det vises til nærmere omtale i kapittel 8.5.
§ 2-4 Statistisk konfidensialitet
Offisiell statistikk skal formidles slik at det ikke er mulig hverken direkte eller indirekte å identifisere den statistiske enheten.
Dette gjelder ikke når den statistiske enheten er en offentlig myndighet og hensynet til beskyttelse av det offentliges interesser er ivaretatt.
Det kan gjøres unntak fra første ledd dersom den statistiske enheten har samtykket, det følger av statistikkforpliktelser i EØS-avtalen, eller de statistiske resultatene er åpent tilgjengelige fra offentlige kilder.
Til § 2-4
Bestemmelsen i første ledd skal sikre at det ikke er mulig å identifisere den statistiske enheten ved formidling av offisiell statistikk.
Andre ledd gjør unntak fra første ledd når den statistiske enheten er en offentlig myndighet og hensynet til beskyttelse av det offentliges interesser er ivaretatt.
Etter tredje ledd kan statistikk formidles slik at det er mulig å identifisere den statistiske enheten, dersom den statistiske enheten har samtykket. Slikt samtykke må være frivillig, konkret, informert og utvetydig. Statistikk kan også formidles slik at det er mulig å identifisere den statistiske enheten, når det følger av statistikkforpliktelser i EØS-avtalen. Det kan også gjøres unntak fra første ledd når de statistiske resultatene allerede er åpent tilgjengelige fra offentlige kilder.
Det vises til nærmere omtale i kapittel 8.8.1.
§ 2-5 Taushetsplikt
Enhver som har eller har hatt stilling i eller oppdrag for Statistisk sentralbyrå, skal hindre at uvedkommende får kjennskap til opplysninger samlet inn for offisiell statistikk. Tilsvarende taushetsplikt gjelder for enhver som har eller har hatt stilling i eller oppdrag for annen offentlig myndighet som er ansvarlig for utvikling, utarbeidelse og formidling av offisiell statistikk, når det gjelder opplysninger som utelukkende er samlet inn for dette formålet.
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger gis til andre myndigheter, når slik tilgang følger av statistikkforpliktelser i EØS-avtalen.
Forvaltningsloven §§ 13-13e gjelder ikke for opplysninger samlet inn til offisiell statistikk.
Til § 2-5
Etter bestemmelsen er det taushetsplikt for alle opplysninger som er innhentet for offisiell statistikk i Statistisk sentralbyrå. Dette er i stor grad en videreføring av gjeldende rett. Tilsvarende taushetsplikt gjelder også for andre offentlige myndigheter ansvarlig for offisiell statistikk, men kun for opplysninger som utelukkende er samlet inn for dette formålet. Det betyr blant annet at denne bestemmelsen ikke gjelder når andre offentlige myndigheter har samlet inn opplysninger for andre formål enn offisiell statistikk, selv om opplysningene benyttes for offisiell statistikk.
Dersom Statistisk sentralbyrå eller annen myndighet er pålagt å gi tilgang til opplysninger som følge av statistikkforpliktelser i EØS-avtalen, vil mottaker ikke være uvedkommende etter denne bestemmelsen.
Det vises til nærmere omtale i kapittel 8.8.2.
§ 2-6 Informasjonssikkerhet
Offentlig myndighet som behandler opplysninger som er omfattet av taushetsplikt etter § 2-5, skal gjennomføre tekniske og organisatoriske tiltak for å oppnå et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Dette innebærer blant annet å sørge for tilstrekkelig tilgangsstyring, logging og etterfølgende kontroll.
Direkte identifiserende opplysninger skal behandles og lagres adskilt fra øvrige opplysninger, med mindre det vil være uforenelig med formålet med behandlingen eller åpenbart unødvendig.
Til § 2-6
Bestemmelsen gir regler om informasjonssikkerhet i forbindelse med behandling av opplysninger. Slike regler følger av personvernlovgivningen for personopplysninger, men ved å ta inn bestemmelse om dette i loven får dette betydning også for virksomhetsopplysninger. Bestemmelsen vil først og fremst få betydning for Statistisk sentralbyrå.
Det vises til nærmere omtale i kapittel 8.8.3.
Kapittel 3 Innsamling og annen behandling av opplysninger til offisiell statistikk i Statistisk sentralbyrå
§ 3-1 Opplysningsplikt
Enhver skal uten hinder av taushetsplikt og etter krav fra Statistisk sentralbyrå, gi opplysninger som er nødvendige for utvikling, utarbeidelse og formidling av offisiell statistikk. Dette gjelder opplysninger om den opplysningspliktige og andre opplysninger som den opplysningspliktige har råderett over. Det kan settes tidsfrist for å gi opplysninger.
Opplysningsplikten gjelder ikke dersom slik utlevering kan medføre fare for rikets sikkerhet.
Statistisk sentralbyrå kan fastsette på hvilken måte opplysningene skal gis, og hvilken dokumentasjon som skal følge med. Det kan ikke kreves vederlag for kostnader ved å oppfylle opplysningsplikten.
Før Statistisk sentralbyrå beslutter å pålegge opplysningsplikt, skal det foreligge en vurdering av nytten ved å få inn opplysningene veid opp mot omkostningene for den opplysningspliktige og hvor inngripende behandlingen anses å være for den opplysningene gjelder. Opplysningsplikten skal gjennomføres på en måte som påfører lavest mulig belastning.
Vurdering og beslutning om å pålegge opplysningsplikt skal offentliggjøres.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser om opplysningsplikt.
Til § 3-1
Bestemmelsen gir regler om opplysningsplikt for offentlige myndigheter og andre, uten hinder av taushetsplikt. Opplysningsplikten gjelder opplysninger som er nødvendig for utvikling, utarbeidelse og formidling av offisiell statistikk. Bestemmelsen kan ikke benyttes for å innhente opplysninger til andre formål enn offisiell statistikk.
Før opplysningsplikt pålegges, skal nytten ved å få inn opplysningene veies opp mot omkostningene for den opplysningspliktige og hvor inngripende behandlingen av opplysninger anses å være for den opplysningene gjelder. Opplysningsplikten skal gjennomføres på en måte som påfører lavest mulig belastning. Disse vurderingene skal gjennomføres før beslutning om opplysningsplikt tas.
Forvaltningslovens regler om enkeltvedtak gjelder, herunder retten til å påklage vedtak til overordnet organ.
Det vises til nærmere omtale i kapittel 8.6.
§ 3-2 Meldeplikt til Statistisk sentralbyrå
Før offentlige myndigheter oppretter, endrer eller nedlegger informasjonssystemer på en måte som kan ha betydning for opplysningsplikten i medhold av § 3-1, skal Statistisk sentralbyrå høres om dette uten ugrunnet opphold.
Statistisk sentralbyrå kan innhente tilleggsopplysninger og fremme forslag om hvordan informasjonssystemene bør utformes for å ivareta statistikkhensyn.
Til § 3-2
Første ledd gir regler om meldeplikt til Statistisk sentralbyrå for offentlige myndigheter når de oppretter, endrer eller nedlegger informasjonssystemer på en måte som kan ha betydning for opplysningsplikten etter § 3-1. Som informasjonssystem regnes blant annet offentlige myndigheters registre.
Etter andre ledd kan Statistisk sentralbyrå blant annet fremme forslag om utformingen av informasjonssystemene for å ivareta statistikkhensyn. Hovedformålet med slike informasjonssystemer vil være knyttet til den enkelte offentlige myndighets oppgaver, og ikke statistikkhensyn. Statistisk sentralbyrå kan derfor ikke kreve endringer i systemene, men statistikkbehov bør tillegges vekt.
Det vises til nærmere omtale i kapittel 8.6.
§ 3-3 Bruk av opplysninger
Opplysninger innhentet på frivillig grunnlag og etter § 3-1, kan Statistisk sentralbyrå benytte til utvikling, utarbeidelse og formidling av offisiell statistikk.
Til § 3-3
Bestemmelsen gir regler om bruken av opplysninger som Statistisk sentralbyrå har innhentet frivillig eller i medhold av § 3-1. Den gir behandlingsgrunnlag for personopplysninger, men gjelder også andre innhentede opplysninger. Bruken begrenses til utvikling, utarbeidelse og formidling av offisiell statistikk. Opplysningene kan ikke brukes til andre formål i Statistisk sentralbyrå. For bruk av opplysninger til andre formål vil det være nødvendig å få tilgang til opplysninger etter reglene i § 3-6, også for Statistisk sentralbyrå.
Det vises til nærmere omtale i kapittel 8.6 og 10.7.
§ 3-4 Tilgang til opplysninger for bruk i offisiell statistikk
Statistisk sentralbyrå skal gi tilgang til opplysninger til annen offentlig myndighet, i den utstrekning det er nødvendig for offisiell statistikk.
Opplysningene skal bare brukes for offisiell statistikk omfattet av det nasjonale statistikkprogrammet, og skal bare gjøres tilgjengelig for personer med tjenstlig behov i forbindelse med slik statistikk.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser om offentlige myndigheters tilgang til opplysninger.
Til § 3-4
Etter bestemmelsen skal Statistisk sentralbyrå gi tilgang til opplysninger til andre myndigheter til bruk i offisiell statistikk. Andre myndigheters tilgang til opplysninger gjelder alle opplysninger som Statistisk sentralbyrå har innhentet for offisiell statistikk. Det kan bare gis tilgang til opplysninger til offisiell statistikk som er omtalt i det nasjonale statistikkprogrammet. Den som mottar opplysningene må ha behandlingsgrunnlag i medhold av personvernlovgivningen. Bestemmelsene om taushetsplikt etter § 2-5 og informasjonssikkerhet etter § 2-6 gjelder også.
Det vises til nærmere omtale i kapittel 8.7.
§ 3-5 Anonyme opplysninger for fri bruk
Statistisk sentralbyrå skal gjøre tilgjengelig for allmennheten opplysninger om statistiske enheter formidlet på en slik måte at den statistiske enheten ikke kan identifiseres, hverken direkte eller indirekte, hensyn tatt til alle relevante midler som med rimelighet kan tenkes brukt.
Til § 3-5
Etter bestemmelsen skal Statistisk sentralbyrå gi tilgang til anonymiserte opplysninger for fri bruk, såkalte «Public Use Files». Kravet til anonymisering er strengt og vil bare være mulig å oppfylle for noen typer opplysninger.
Det vises til nærmer omtale i kapittel 9.4.1.
§ 3-6 Tilgang til opplysninger for statistiske resultater og analyser
Statistisk sentralbyrå skal gi tilgang til opplysninger for utarbeidelse av statistiske resultater og analyser når det ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser. Tilgangen skal være tidsbegrenset.
Opplysningene skal ikke inneholde større grad av identifikasjon enn det som er nødvendig for det aktuelle formålet. Graden av identifikasjon må også ses i sammenheng med risikoen for bruk i strid med formålet og den alminnelige tilliten til statistikkmyndigheten.
Opplysningene skal som hovedregel ikke inneholde direkte person- eller foretaksidentifiserende kjennetegn. Statistisk sentralbyrå kan i særskilte tilfeller gjøre tilgjengelig direkte identifiserbare opplysninger for sammenstilling og annen behandling dersom det ikke er betenkelig av hensyn til den opplysningen gjelder. Direkte person- eller foretaksidentifiserende kjennetegn skal slettes så snart sammenstillingen er gjennomført.
Statistisk sentralbyrå kan stille vilkår for tilgang og bruk av opplysninger. Slike vilkår skal være forholdsmessige og saklige.
Taushetsplikt etter § 2-5 gjelder tilsvarende for den som får tilgang til opplysninger.
Departementet kan gi nærmere bestemmelser om betaling for tilgang til opplysninger.
Til § 3-6
Av første ledd følger det at Statistisk sentralbyrå kan gi tilgang til opplysninger for utarbeidelse av statistiske resultater og analyser. Begrensningen til statistiske resultater og analyser følger av den europeiske statistikkloven og er gitt generell anvendelse. Tolkningen av begrepene «statistiske resultater og analyser» skal ha samme innhold i loven som i europeisk regelverk. Dette innebærer blant annet at opplysninger ikke skal kunne gjøres tilgjengelige for saksbehandling, kontroll av andre opplysninger og rettslige eller skattemessige formål. Opplysningene skal gjøres tilgjengelig for forskning og ulike former for statistikk- og analyseformål i offentlig forvaltning og i private virksomheter. Det skal ikke gis tilgang til opplysninger dersom tilgangen medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser.
Andre og tredje ledd gir regler om graden av identifikasjon.
Tredje ledd bestemmer blant annet at hovedregelen er at opplysningene ikke skal inneholde direkte person- eller foretaksidentifiserende kjennetegn.
Fjerde, femte og sjette ledd gir regler om adgang til å stille vilkår for tilgangen, overført taushetsplikt og adgangen til å gi forskrifter.
Det vises til nærmere omtale i kapittel 9.4.2.
§ 3-7 Databehandling på vegne av andre
Statistisk sentralbyrå kan behandle opplysninger på vegne av andre offentlige myndigheter.
Til § 3-7
Etter bestemmelsen kan Statistisk sentralbyrå inngå avtaler om databehandling på vegne av andre offentlige myndigheter. Fremgangsmåte og vilkår følger av personopplysningsloven.
Det vises til nærmere omtale i kapittel 9.5.
Kapittel 4 Statistisk sentralbyrås oppgaver og ledelse
§ 4-1 Statistisk sentralbyrås oppgaver
Statistisk sentralbyrå er den sentrale myndigheten for utvikling, utarbeidelse og formidling av offisiell statistikk i Norge.
Statistisk sentralbyrå skal også drive med forskning og analyse. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om disse oppgavene.
Statistisk sentralbyrå kan påta seg andre oppgaver i den grad disse understøtter virksomheten som nevnt i første og andre ledd.
Til § 4-1
Etter første ledd er Statistisk sentralbyrå den sentrale myndigheten for utvikling, utarbeidelse og formidling av offisiell statistikk i Norge. Utvikling, utarbeidelse og formidling av offisiell statistikk er Statistisk sentralbyrås første hovedoppgave.
Etter andre ledd skal Statistisk sentralbyrå også drive med forskning og analyse. Disse oppgavene er det nødvendig å beskrive nærmere i forskrift. Dette er Statistisk sentralbyrås andre hovedoppgave.
Etter tredje ledd kan byrået påta seg andre oppgaver i den grad oppgavene understøtter virksomheten.
Det vises til nærmere omtale i kapittel 10.6.
§ 4-2 Statistisk sentralbyrås ledelse
Statistisk sentralbyrå er underlagt det departement Kongen bestemmer, og skal være faglig uavhengig under utførelsen av oppgavene etter § 4-1.
Statistisk sentralbyrå ledes av en administrerende direktør som ansettes av Kongen på åremål for en periode på 6 år, med mulighet for gjenoppnevning for én periode.
Til § 4-2
Første ledd bestemmer at Statistisk sentralbyrå er underlagt det departement Kongen bestemmer. Utvalget foreslår at det fortsatt skal være Finansdepartementet. Statistisk sentralbyrå skal være faglig uavhengig i utførelsen av oppgaver etter bestemmelsen over.
Etter andre ledd skal Statistisk sentralbyrå ledes av en administrerende direktør som ansettes av Kongen.
Det vises til nærmere omtale i kapittel 11.5.1–11.5.3.
§ 4-3 Rådet for Statistisk sentralbyrå
Det skal oppnevnes et bredt sammensatt og uavhengig råd som skal gi råd i enhver sak som det blir forelagt av administrerende direktør. Rådet kan også gi råd til administrerende direktør av eget tiltak.
Administrerende direktør skal be om råd i forbindelse med utarbeidelse av forslag til nasjonalt statistikkprogram, årlig arbeidsprogram og i andre viktige saker.
Rådet skal avlegge en årlig offentlig rapport om Statistisk sentralbyrås virksomhet og kan bringe enhver sak inn for departementet.
Departementet skal be om rådets overordnede synspunkter om krav til ny administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå før stillingen lyses ut. Departementet kan også be om råd i andre saker.
Rådet for Statistisk sentralbyrå skal ha 7 medlemmer som oppnevnes av Kongen for en periode av 4 år. Det er adgang til gjenoppnevning for én periode.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser om rådet.
Til § 4-3
Etter bestemmelsen skal det opprettes et råd for Statistisk sentralbyrå.
Det vises til nærmere omtale i kapittel 11.5.4.
Kapittel 5 Tvangsmulkt og straff
§ 5-1 Tvangsmulkt
For å fremtvinge levering av opplysninger kan Statistisk sentralbyrå ilegge den som har plikt til å gi opplysninger etter denne lov, tvangsmulkt når opplysningene ikke blir gitt innen den fastsatte fristen.
Tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
Departementet kan gi nærmere bestemmelser om nivået på og utmålingen av tvangsmulkten.
Til § 5-1
Etter bestemmelsen kan tvangsmulkt ilegges for å fremtvinge levering av pliktige opplysninger i medhold av § 3-1.
Nærmere regler om tvangsmulkt følger forvaltningsloven § 51. Det følger av denne bestemmelsen at tvangsmulkten kan fastsettes som en løpende mulkt eller som et beløp som forfaller ved hver overtredelse. Tvangsmulkt påløper ikke dersom etterlevelse blir umulig, og årsaken til dette ikke ligger hos den ansvarlige. Statistisk sentralbyrå kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt mulkt.
Tvangsmulkt tilfaller statskassen og er tvangsgrunnlag for utlegg.
Forhold knyttet til ileggelsen av tvangsmulkt kan påklages særskilt. Det vises til nærmere omtale i kapittel 8.6.
§ 5-2 Straff
Brudd på taushetsplikt etter § 2-5 kan straffes etter straffeloven §§ 209 og 210.
Til § 5-2
Brudd på taushetsplikten etter § 2-5, kan straffes etter straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt eller § 210 om grovt brudd på taushetsplikt.
Kapittel 6 Avsluttende bestemmelser
§ 6-1 Gjennomføring og utfylling
Departementet kan fastsette de forskrifter som er nødvendige for å oppfylle Norges statistikkforpliktelser i EØS-avtalen.
Til § 6-1
I overkant av 200 forordninger innlemmet i EØS-avtalen er en del norsk rett gjennom forskrift 20. juni 2008 nr. 632 om europeisk statistikk hjemlet i statistikkloven. Innføring av dette regelverket som forskrift er videreføring av gjeldende rett.
Det vises til nærmere omtale innledningsvis i dette kapittelet og kapittel 4.
13.3 Forslag til ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1-1 Formål
Formålet med loven er å fremme utvikling, utarbeidelse og formidling av offisiell statistikk som kan bidra til allmenn folkeopplysning og understøtte analyse, forskning, beslutningstaking og generell samfunnsdebatt.
Loven skal også regulere Statistisk sentralbyrås virksomhet.
§ 1-2 Stedlig virkeområde
Loven gjelder også på Svalbard.
Kongen avgjør ellers i hvilken utstrekning loven gjelder for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen og bilandene.
§ 1-3 Definisjoner
Statistikk: Tallfestede opplysninger om en gruppe eller et fenomen, som fremkommer ved sammenstilling og bearbeidelse av opplysninger om de enkelte enhetene i gruppen eller et utvalg av disse enhetene, eller ved systematisk observasjon av fenomenet.
Offisiell statistikk: Statistikk som er egnet til å oppfylle formålene beskrevet i § 1-1, og som omfattes av nasjonalt statistikkprogram som nevnt i § 2-1.
Kapittel 2 Offisiell statistikk
§ 2-1 Nasjonalt statistikkprogram
Kongen i statsråd skal vedta et flerårig nasjonalt program for offisiell statistikk som angir hvilke statistikkområder som skal dekkes, og hvilke offentlige myndigheter som er ansvarlige for statistikkene. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om utformingen av et slikt program.
Forslag til nasjonalt statistikkprogram utarbeides av Statistisk sentralbyrå i samråd med Statistikkrådet, jf. § 2-3 tredje ledd. Brukere av statistikk skal høres før programmet vedtas.
Gjennomføringen av statistikkprogrammet skal skje gjennom årlige arbeidsprogrammer hos de ansvarlige myndigheter.
§ 2-2 Krav til offisiell statistikk
Offisiell statistikk skal utvikles, utarbeides og formidles på en faglig uavhengig, upartisk, objektiv, pålitelig og kostnadseffektiv måte.
Utviklingen, utarbeidelsen og formidlingen skal skje på grunnlag av enhetlige standarder og harmoniserte metoder. Statistikken skal være relevant, nøyaktig, aktuell, punktlig, tilgjengelig og klar, sammenlignbar og sammenhengende.
§ 2-3 Samordning av offisiell statistikk
Statistisk sentralbyrå skal samordne all utvikling, utarbeidelse og formidling av offisiell statistikk i Norge. Statistisk sentralbyrå skal utarbeide en årlig offentlig rapport til departementet om kvaliteten på offisiell statistikk.
Statistisk sentralbyrå har hovedansvaret for internasjonalt statistisk samarbeid.
Kongen skal opprette et statistikkråd med medlemmer som representerer myndigheter som er ansvarlige for offisiell statistikk. Rådet skal ledes av Statistisk sentralbyrå. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om rådets opprettelse og virksomhet.
§ 2-4 Statistisk konfidensialitet
Offisiell statistikk skal formidles slik at det ikke er mulig hverken direkte eller indirekte å identifisere den statistiske enheten.
Dette gjelder ikke når den statistiske enheten er en offentlig myndighet og hensynet til beskyttelse av det offentliges interesser er ivaretatt.
Det kan gjøres unntak fra første ledd dersom den statistiske enheten har samtykket, det følger av statistikkforpliktelser i EØS-avtalen eller de statistiske resultatene er åpent tilgjengelige fra offentlige kilder.
§ 2-5 Taushetsplikt
Enhver som har eller har hatt stilling i eller oppdrag for Statistisk sentralbyrå, skal hindre at uvedkommende får kjennskap til opplysninger samlet inn for offisiell statistikk.
Tilsvarende taushetsplikt gjelder for enhver som har eller har hatt stilling i eller oppdrag for annen offentlig myndighet som er ansvarlig for utvikling, utarbeidelse og formidling av offisiell statistikk, når det gjelder opplysninger som utelukkende er samlet inn for dette formålet
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger gis til andre myndigheter, når slik tilgang følger av statistikkforpliktelser i EØS-avtalen.
Forvaltningsloven §§ 13-13e gjelder ikke for opplysninger samlet inn til offisiell statistikk.
§ 2-6 Informasjonssikkerhet
Offentlig myndighet som behandler opplysninger som er omfattet av taushetsplikt etter § 2-5, skal gjennomføre tekniske og organisatoriske tiltak for å oppnå et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Dette innebærer blant annet å sørge for tilstrekkelig tilgangsstyring, logging og etterfølgende kontroll.
Direkte identifiserende opplysninger skal behandles og lagres adskilt fra øvrige opplysninger, med mindre det vil være uforenelig med formålet med behandlingen eller åpenbart unødvendig.
Kapittel 3 Innsamling og annen behandling av opplysninger til offisiell statistikk i Statistisk sentralbyrå
§ 3-1 Opplysningsplikt
Enhver skal uten hinder av taushetsplikt og etter krav fra Statistisk sentralbyrå, gi opplysninger som er nødvendige for utvikling, utarbeidelse og formidling av offisiell statistikk. Dette gjelder opplysninger om den opplysningspliktige og andre opplysninger som den opplysningspliktige har råderett over. Det kan settes tidsfrist for å gi opplysninger.
Opplysningsplikten gjelder ikke dersom slik utlevering kan medføre fare for rikets sikkerhet.
Statistisk sentralbyrå kan fastsette på hvilken måte opplysningene skal gis, og hvilken dokumentasjon som skal følge med. Det kan ikke kreves vederlag for kostnader ved å oppfylle opplysningsplikten.
Før Statistisk sentralbyrå beslutter å pålegge opplysningsplikt, skal det foreligge en vurdering av nytten ved å få inn opplysningene veid opp mot omkostningene for den opplysningspliktige og hvor inngripende behandlingen anses å være for den opplysningene gjelder. Opplysningsplikten skal gjennomføres på en måte som påfører lavest mulig belastning.
Vurdering og beslutning om å pålegge opplysningsplikt skal offentliggjøres.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser om opplysningsplikt.
§ 3-2 Meldeplikt til Statistisk sentralbyrå
Før offentlige myndigheter oppretter, endrer eller nedlegger informasjonssystemer på en måte som kan ha betydning for opplysningsplikten i medhold av § 3-1, skal Statistisk sentralbyrå høres om dette uten ugrunnet opphold.
Statistisk sentralbyrå kan innhente tilleggsopplysninger og fremme forslag om hvordan informasjonssystemene bør utformes for å ivareta statistikkhensyn.
§ 3-3 Bruk av opplysninger
Opplysninger innhentet på frivillig grunnlag og etter § 3-1, kan Statistisk sentralbyrå benytte til utvikling, utarbeidelse og formidling av offisiell statistikk.
§ 3-4 Tilgang til opplysninger for bruk i offisiell statistikk
Statistisk sentralbyrå skal gi tilgang til opplysninger til annen offentlig myndighet, i den utstrekning det er nødvendig for offisiell statistikk.
Opplysningene skal bare brukes for offisiell statistikk omfattet av det nasjonale statistikkprogrammet, og skal bare gjøres tilgjengelig for personer med tjenstlig behov i forbindelse med slik statistikk.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser om offentlige myndigheters tilgang til opplysninger.
§ 3-5 Anonyme opplysninger for fri bruk
Statistisk sentralbyrå skal gjøre tilgjengelig for allmennheten opplysninger om statistiske enheter formidlet på en slik måte at den statistiske enheten ikke kan identifiseres, hverken direkte eller indirekte, hensyn tatt til alle relevante midler som med rimelighet kan tenkes brukt.
§ 3-6 Tilgang til opplysninger for statistiske resultater og analyser
Statistisk sentralbyrå skal gi tilgang til opplysninger for utarbeidelse av statistiske resultater og analyser når det ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser. Tilgangen skal være tidsbegrenset.
Opplysningene skal ikke inneholde større grad av identifikasjon enn det som er nødvendig for det aktuelle formålet. Graden av identifikasjon må også ses i sammenheng med risikoen for bruk i strid med formålet og den alminnelige tilliten til statistikkmyndigheten.
Opplysningene skal som hovedregel ikke inneholde direkte person- eller foretaksidentifiserende kjennetegn. Statistisk sentralbyrå kan i særskilte tilfeller gjøre tilgjengelig direkte identifiserbare opplysninger for sammenstilling og annen behandling dersom det ikke er betenkelig av hensyn til den opplysningen gjelder. Direkte person- eller foretaksidentifiserende kjennetegn skal slettes så snart sammenstillingen er gjennomført.
Statistisk sentralbyrå kan stille vilkår for tilgang og bruk av opplysninger. Slike vilkår skal være forholdsmessige og saklige.
Taushetsplikt etter § 2-5 gjelder tilsvarende for den som får tilgang til opplysninger.
Departementet kan gi nærmere bestemmelser om betaling for tilgang til opplysninger.
§ 3-7 Databehandling på vegne av andre
Statistisk sentralbyrå kan behandle opplysninger på vegne av andre offentlige myndigheter.
Kapittel 4 Statistisk sentralbyrås oppgaver og ledelse
§ 4-1 Statistisk sentralbyrås oppgaver
Statistisk sentralbyrå er den sentrale myndigheten for utvikling, utarbeidelse og formidling av offisiell statistikk i Norge.
Statistisk sentralbyrå skal også drive med forskning og analyse. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om disse oppgavene.
Statistisk sentralbyrå kan påta seg andre oppgaver i den grad disse understøtter virksomheten som nevnt i første og andre ledd.
§ 4-2 Statistisk sentralbyrås ledelse
Statistisk sentralbyrå er underlagt det departement Kongen bestemmer, og skal være faglig uavhengig under utførelsen av oppgavene etter § 4-1.
Statistisk sentralbyrå ledes av en administrerende direktør som ansettes av Kongen på åremål for en periode på 6 år, med mulighet for gjenoppnevning for én periode.
§ 4-3 Rådet for Statistisk sentralbyrå
Det skal oppnevnes et bredt sammensatt og uavhengig råd som skal gi råd i enhver sak som det blir forelagt av administrerende direktør. Rådet kan også gi råd til administrerende direktør av eget tiltak.
Administrerende direktør skal be om råd i forbindelse med utarbeidelse av forslag til nasjonalt statistikkprogram, årlig arbeidsprogram og i andre viktige saker.
Rådet skal avlegge en årlig offentlig rapport om Statistisk sentralbyrås virksomhet og kan bringe enhver sak inn for departementet.
Departementet skal be om rådets overordnede synspunkter om krav til ny administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå før stillingen lyses ut. Departementet kan også be om råd i andre saker.
Rådet for Statistisk sentralbyrå skal ha 7 medlemmer som oppnevnes av Kongen for en periode av 4 år. Det er adgang til gjenoppnevning for én periode.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser om rådet.
Kapittel 5 Tvangsmulkt og straff
§ 5-1 Tvangsmulkt
For å fremtvinge levering av opplysninger kan Statistisk sentralbyrå ilegge den som har plikt til å gi opplysninger etter denne lov, tvangsmulkt når opplysningene ikke blir gitt innen den fastsatte fristen.
Tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
Departementet kan gi nærmere bestemmelser om nivået på og utmålingen av tvangsmulkten.
§ 5-2 Straff
Brudd på taushetsplikt etter § 2-5, kan straffes etter straffeloven §§ 209 og 210.
Kapittel 6 Gjennomføring og avsluttende bestemmelser
§ 6-1 Gjennomføring og utfylling
Departementet kan fastsette de forskrifter som er nødvendige for å oppfylle Norges statistikkforpliktelser i EØS-avtalen.