6 Fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer

Driftsresultatet for fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer1 samlet var nesten 31 milliarder kroner i 2018, mot 46 milliarder i 2017. Det var lavere driftsresultat i leverandørvirksomhet som bidro til nedgangen. Ressursbaserte næringer hadde et driftsresultat på nærmere 49 milliarder kroner i 2018, om lag som året før og litt høyere enn i 2016.

Leverandørvirksomhet hadde et negativt driftsresultat på nærmere 22 milliarder i 2018. Også i 2017 viste de føreløpige tallene et negativt driftsresultat. Driftsresultatet i 2018 trekkes i hovedsak ned av tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass, som hadde et negativt driftsresultat på 23 milliarder kroner, mot et negativt driftsresultat på 16 milliarder kroner året før.

Ikke-stedbundne næringer hadde et driftsresultat på om lag 5 milliarder kroner i 2018 mot 11 milliarder i 2017. Reduksjonen skyldes hovedsakelig dårligere driftsresultat i oljeraffinering, og produksjon av maskiner og metallvarer.

Lønnskostnadsandelen i fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer er illustrert i figur 6.1. Ressursbaserte næringer hadde en oppgang i lønnskostnadsandelen fra 54 prosent i 2017 til 55 prosent i 2018. Lønnskostnadsandelen har falt hvert år siden 2012 da andelen var på 76 prosent. Det var økning i driftsresultatet i produksjon av metaller som bidro mest til at lønnskostnadsandelen gikk ned. Ellers er lønnskostnadsandelen samlet for ressursbaserte næringer relativ sett lav fordi området omfatter fiske, aquakultur og skogbruk som i stor grad består av selvstendig næringsdrivende.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Lønnskostnadsandelen i leverandørvirksomhet økte fra 99 prosent 2016 til 136 prosent i 2017. Foreløpige tall for 2018 viser ytterliggere økning til 158 prosent. De siste 5 årene har den gjennomsnittlig lønnskostnadsandel vært 115 prosent. Den høye lønnskostnadsandelen i 2017 og 2018 skyldes et stort negativt driftsresultat i tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass.

Lønnskostnadsandelen i ikke-stedbundne næringer økte fra 86 prosent i 2017 til 93 prosent i 2018. Gjennomsnittet i femårsperioden 2014–2018 var 85 prosent. Med unntak av tekstil-, beklednings- og lærvareindustri økte lønnskostnadsandelen i alle næringsgruppene i aggregatet.

Industri

Fastlandbasert konkurranseutsatt industri hadde et driftsresultat på 17 milliarder kroner i 2018, mot 27 milliarder i 2017, jf. tabell 6.2. Driftsresultatet i ressursbaserte industrinæringer lå i 2018 på 11 milliarder kroner, mot 14 milliarder i 2017. Produksjon av næringsmidler og trelast hadde lavere driftsresultat i 2018 enn i 2017. De øvrige næringsområdene i aggregatet hadde et noe høyere driftsresultat i 2018 enn året før. Driftsresultatet i leverandørindustri falt noe hovedsakelig som følge av negativt driftsresultat i reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr. Ikke-stedbunden industri er det samme aggregatet som ikke-stedbundne næringer. Driftsresultatet for disse næringene samlet var 5 milliarder i 2018 mot 12 milliarder i 2017.

Figur 6.2 viser lønnskostnadsandelen til fastlandsbasert konkurranseutsatt industri. Lønnskostnadsandelen i ressursbaserte industrinæringer lå på 81 prosent i 2018, opp fra 76 prosent i 2017. Gjennomsnittet for 2014–2018 var 82 prosent. Lønnskostnadsandelen i produksjon av næringsmidler økte med 6 prosentpoeng mellom 2017 og 2018.

Industrigruppene i leverandørvirksomhet hadde en lønnskostnadsandel på 97 prosent i 2018, mot 95 prosent i 2017. Gjennomsnittet de 5 siste årene, fra 2014 til 2018, var 95 prosent. Lønnskostnadsandelen økte i reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr, mens den falt i verftsindustri og annen transportmiddelindustri.

Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Lønnskostnadsandeler med og uten selvstendiges arbeidsinntekt

Lønnskostnadsandelene som presenteres i TBU-rapporten (kapittel 6 og tidligere i dette vedlegget) viser arbeidstakernes lønnskostnader regnet som andel av faktorinntekt (summen av driftsresultat og lønnskostnader). Faktorinntekten er altså den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. De selvstendiges avlønning av arbeidsinnsats er en del av driftsresultatet og regnes ikke som lønnskostnad.

I figurene 6.3 og 6.4 sammenliknes de tradisjonelle lønnskostnadsandelene med andeler der selvstendiges arbeidsinnsats er lagt til lønnskostnadene, henholdsvis for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge og industri (1970–2018). De selvstendiges arbeidsinntekt er avregnet til gjennomsnittlig lønnsnivå i de respektive områdene.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figurene viser at lønnskostnadsandelen, inklusive selvstendiges anslåtte lønnskostnader, for Fastlands-Norge har nærmet seg tradisjonell lønnskostnadsandel over tid. I 1970 lå den 19 prosentpoeng over, men falt gradvis fram til 2012 da det var 8 prosentpoeng over. Fra 2012 til 2018 har justert lønnskostnadsandel ligget stabilt rundt 7,4 prosentpoeng over. Denne utviklingen kan forklares med at i 1970 var 18 prosent av de sysselsatte såkalte selvstendig næringsdrivende, mens fra 2012 utgjør de selvstendige i underkant av 6 prosent. Reduksjonen i antall selvstendige har vært spesielt stor for primærnæringene, men antallet er også redusert i varehandel og industri. Tallene for industrien er regnet tilbake til 1970. Avviket mellom justert og tradisjonell lønnskostnadsandel har falt etter 1970 da avviket var 5,3 prosentpoeng til rundt 2 prosentpoeng fra 2000. Dette gjenspeiler at det relativt sett har blitt færre selvstendige i industrien.