Ny lov om mål og vekt - høring

Høringsinstanser

Ny lov om mål og vekt - høring

Nærings- og handelsdepartementet sender med dette forslag til ny lov om mål og vekt ut på høring. Utredningen som ligger til grunn for forslaget, så vel som selve lovforslaget og merknader til dette er vedlagt. Materialet er også lagt ut på NHDs hjemmesider.

Høringsuttalelsene bes sendt til Nærings- og handelsdepartementet, Postboks 8014 Dep, 0030 Oslo. Høringsuttalelsene kan også sendes på epost til postmottak@nhd.dep.no. Høringsfristen er 10. august 2004.

En liste over adressatene til dette brevet følger vedlagt. Vi ber om at høringsinstansene selv forelegger lovforslaget for relevante underliggende etater eller organisasjoner som ikke står på høringslisten.

Bakgrunn
Nærings- og handelsdepartementet ga i brev av 27. november 2001 Justervesenet i oppdrag å utforme et forslag til ny lov til erstatning for dagens lov om mål og vekt.

Dagens lov om mål og vekt ble vedtatt i 1946, og er således en tilårskommen lov. Det er behov for å modernisere loven av flere grunner, blant annet for å tilpasse lovverket til gjeldende internasjonale avtaler og tekniske krav til måleredskaper.

Videre er det nødvendig å endre dagens lov for å kunne drive et mer effektivt og omstillingsdyktig tilsyn. Dagens lov er lite fleksibel i dette henseende og har bl.a. detaljerte regler om Justervesenets oppbygning og virksomhet. En ny lov er derfor nødvendig for å kunne tilpasse organiseringen av kontroller og tilsynsoppgaver i forhold til skriftende behov.

I tillegg er det et viktig mål for Nærings- og handelsdepartementet at lover og regler er så enkle og lett tilgjengelige for arbeids- og næringslivet som mulig.

Lovforslagets innhold og formål
I utredningen gis en oversikt over utredningens bakgrunn og mandat, samt organiseringen av arbeidet og kontakt med berørte parter. Deretter redegjøres det for dagens lovgivning på området, før det drøftes hvordan den nye loven bør utformes (kapittel 6 - 20). Etter en vurdering av de administrative og økonomiske konsekvenser (kapittel 21) følger selve lovteksten og spesielle merknader til de enkelte bestemmeler (kapittel 22 og 23).

Hovedformålet med loven er å sikre en måleteknisk infrastruktur i Norge som har tillit både internasjonalt og nasjonalt, samt å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Om måleteknikk
Den nye loven tar sikte på å legge grunnlaget for en måleteknisk infrastruktur som nyter tillit både i Norge og internasjonalt. Loven tar blant annet for seg hvilke måleenheter som skal gjelde i Norge, og hvordan behovet for nasjonale referanser (nasjonale normaler) og realiseringen av disse skal vurderes. Det foreslås i loven at Kongen utpeker et nasjonalt ansvarlig måleteknisk organ som skal ha den overordnede offentlige myndighet på området måleteknikk. Loven legger opp til større grad av fleksibilitet med hensyn til hvordan den måletekniske infrastrukturen organiseres.

Om tilsyn
Justervesenet fører i dag tilsyn med at bestemmelsene i lov om mål og vekt overholdes. I den nye loven understrekes den enkelte instrumenteiers plikt til selv å sørge for at måleredskaper er tilstrekkelig nøyaktige. Det legges opp til et fleksibelt tilsynsregime som raskt kan tilpasse seg endringer i behovet for kontrollvirksomhet.

I den gamle loven var det en generell bestemmelse som satte krav til alle måleredskaper. Fra denne bestemmelsen ble det gitt en rekke unntak. I den nye loven påligger det tilsynet å utrede og påvise behovet for krav og kontroll før man eksplisitt stiller krav i forskrift. Det vil være fagmyndigheten som utreder behovet for kontroll på ulike områder og vurderer ulike former for kontrollopplegg. Det er altså ikke lenger unntakene fra kontroll, men selve kontrolltiltakene som må utredes og begrunnes. Det legges også opp til en vesentlig grad av fleksibilitet hva gjelder bruk av ulike tilsynsmetoder.

Dagens system med jevnlige stedlige kontroller foretatt av Justervesenets ansatte vil med den nye loven kunne erstattes av f.eks. å pålegge firmaer å ha et system for internrevisjon og egenkontroll mens myndigheten tar stikkprøver. Man kan også stille krav til at måleredskaper skal kontrolleres jevnlig av private servicefirmaer og at disse rapporterer resultatene til myndigheten. Den nye loven åpner for at disse og andre metoder for tilsyn vil kunne tas i bruk tilpasset den enkelte situasjon slik den avdekkes gjennom risikoanalyser samt samfunnsøkonomiske og andre analyser og vurderinger.

Særlige problemstillinger
Ut over det som er anmerket i lovforslaget av Justervesenet ønsker Nærings- og handelsdepartementet særlig kommentarer knyttet til to av paragrafene:

a) § 14 om krav på grunn av måleapparatets plassering

Et måleredskap som det ikke gjelder nærmere krav til, jf. § 13, skal likevel oppfylle de aktuelle krav dersom det befinner seg på samme sted som måleredskaper det settes nærmere krav til, og måleredskapet kan forveksles med de måleredskapene som er underlagt nærmere krav.

Denne paragrafen legger opp til at det kan stilles krav til et måleredskap (som det i utgangspunktet ikke stilles krav til) på grunn av måleredskapets plassering. Departementet ser at det kan være ulike synspunkter på en slik bestemmelse, og ber derfor spesielt om innspill og kommentarer fra høringsinstansene på dette punkt.

b) § 25 om myndighetens rett til opplysninger

Myndigheten for måleteknikk skal ha tilgang til de opplysninger som anses nødvendig for å kunne gjennomføre tilsyn etter loven. Enhver som antas å ha opplysninger om forhold som er av betydning for tilsynet etter loven, skal på forespørsel fra myndigheten for måleteknikk legge fram slike opplysninger uavhengig av taushetsplikt. Uten hinder av taushetsplikt, kan opplysninger om forhold som faller inn under denne loven også kreves av andre offentlige myndigheter.

Myndigheten for måleteknikk kan fastsette nærmere bestemmelser om hvordan opplysningene skal gis.

Departementet ser at det her legges opp til at myndigheten for måleteknikk får forholdsvis vidtrekkende fullmakter til å kreve inn informasjon fra ulike parter. Departementet er i tvil om det er rimelig å legge opp til at myndigheten for måleteknikk skal ha slike fullmakter. En alternativ vurdering kan tilsi at myndigheten for måleteknikk heller skal søke bistand fra politiet for å innkreve opplysninger når dette er nødvendig.

Departementet ønsker også å vurdere andre måter å sikre myndigheten for måle­teknikk de opplysninger det måtte være behov for i deres arbeid på. Det bes derfor om innspill og kommentarer fra høringsinstansene når det gjelder denne bestemmelsen.

c) Annet

Nærings- og handelsdepartementet vil nyansere inntrykket som gis i kapittelet om økonomiske og administrative konsekvenser. Her står det at forslaget til ny lov innebærer behov for mer ressurser til Justervesenet. Slik departementet ser det vil det være behov for ny kompetanse i Justervesenet, og over tid vil den nye loven kunne gi rom for besparelser blant annet gjennom et mer effektivt tilsyn.

Med hilsen

Kap. 1 Sammendrag (.pdf)

Kap. 2 Innledning (.pdf)

Kap. 3 Dagens regelverk på måleteknikkområdet (.pdf)

Kap. 4 Internasjonale avtaler (.pdf)

Kap. 5 Utenlandsk regelverk (.pdf)

Kap. 6 Formål og interesser (.pdf)

Kap. 7 Lovens materielle og geografiske virkeområde (.pdf)

Kap. 8 Grunnleggende måleteknisk infrastruktur (.pdf)

Kap. 9 Generelle bestemmelser (.pdf)

Kap. 10 Førmarkedskontroll (.pdf)

Kap. 11 Krav til måleprosessen (.pdf)

Kap. 12 Særlige plikter (.pdf)

Kap. 13 Tilsyn (.pdf)

Kap. 14 Myndighet etter loven (.pdf)

Kap. 15 Finansiering av måletekniske oppgaver (.pdf)

Kap. 16 Reaksjoner ved regelbrudd (.pdf)

Kap. 17 Særbestemmelser som ikke videreføres i ny lov (.pdf)

Kap. 18 Akkreditering og GLP-inspeksjon (.pdf)

Kap. 19 Forholdet til annet regelverk (.pdf)

Kap. 20 Virkeområde i tid (.pdf)

Kap. 21 Økonomiske og administrative konsekvenser (.pdf)

Kap. 22 Spesialmerknader (.pdf)

Kap. 23 Lovutkast (.pdf)

Vedlegg 1-9 (.pdf)

Departementene

Bensinforhandlernes bransjeforening
Bergvesenet
Det norske Veritas
Energibedriftenes landsforening
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening
Fiskeridirektoratet
Flyselskapenes landsforening
Folkehelseinstituttet
Forbrukerrådet
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon
Helse Midt-Norge
Helse Nord
Helse Sør
Helse Vest
Helse Øst
Kjøttindustriens landsforening
Konkurransetilsynet
Landsorganisasjonen
Luftfartstilsynet
Mattilsynet
Nemko
NITO
Norges kyst- og fjordfiskarlag
Norges kystfiskarlag
Norges lastebileierforbund
Norges råfisklag
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norsk Akkreditering
Norsk petroleumsinstitutt
Norske varmeforhandlere
Næringslivets hovedorganisasjon
Næringsmiddelbedriftenes landsforening
Oljedirektoratet
Oljeindustriens landsforening
Politidirektoratet
Post- og teletilsynet
Prosessindustriens landsforening
Pukk- og grusleverandørenes landsforening
Sjøfartsdirektoratet
Sosial- og helsedirektoratet
Standard Norge
Statens forurensningstilsyn
Statens helsetilsyn
Statens jernbanetilsyn
Statens kartverk
Statens landbruksforvaltning
Statens legemiddelverk
Statens rettstoksikologiske institutt
Statens strålevern
Statens vegvesen
Tekna
Teknologibedriftenes landsforening
Teknologisk institutt
Toll- og avgiftsdirektoratet
Transportbedriftenes landsforening
NTNU
Universitetet i Oslo