Organisasjonsbegrensning for rettshjelpere

Høringsinstanser

HØRING – ENDRINGER I DOMSTOLLOVEN I ANLEDNING OPPHEVNING AV ORGANISASJONSBEGRENSNINGER FOR RETTSHJELPERE

Innledning

I dag er det 53 personer som har fått utstedt erklæring fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og som derved kan yte rettshjelp etter domstolloven § 218 annet ledd nr. 1. De fleste driver i hovedsak sin rettshjelpvirksomhet alene, i enkeltmannsforetak, men rettshjelpere etablerer også større enheter gjennom kontorfelleskapsmodellen, tilsvarende som i advokatbransjen.

Etter domstolloven § 218 annet ledd nr. 1 kan rettshjelpere, dvs. personer med juridisk embetseksamen, og som ikke har advokatbevilling, kun organisere slik virksomhet ”i enkeltpersonforetak som innehas av vedkommende selv”, mens advokatvirksomhet kun er underlagt de begrensninger som følger av domstolloven §§ 231-233.

Bakgrunn - Advokatkonkurranseutvalgets innstilling

Organisasjonsbegrensningen for rettshjelpere har, siden innføringen i 1991, hatt sin begrunnelse i at dette ville medføre at rettshjelperne skulle kunne gi et rimeligere tilbud, jf. Ot.prp. nr. 7 (1990-91) side 15; formålet med dette er først og fremst å ”åpne for rettshjelpvirksomhet i mindre omfang og i enklere former, slik at det blir et alternativt og rimeligere tilbud til brukerne”. Et tilleggsargument var at det ”i den grad det vil medføre konkurranse i forhold til advokatstanden, vil dette kunne ha en gunstig innvirkning på prisene også på advokatenes ytelser”. Mye tyder imidlertid på at organisasjonsbegrensningen bidrar til å hindre nyetableringer.

Deler av Advokatkonkurranseutvalget tok i NOU 2002:18 Rett til rett, til orde for at rettshjelpere bør gis adgang til å organisere næringsvirksomheten på annen måte enn som enkeltpersonforetak. En annen del av utvalget mente at siste rest av advokatmonopolet burde oppheves og at domstolloven § 218 i det store og hele derfor måtte oppheves.

Departementets vurderinger

En oppheving av organisasjonsbegrensningen muliggjør større enheter. Dette kan bidra til høyere priser. Slike større enheter kan imidlertid også muliggjøre en spredning av risiko og kostnader, og dermed åpne for en utnytting av stordriftsfordeler. Disse fordelene vil også kunne komme klientene til gode. Dette gjelder særlig i forhold til de uprofesjonelle brukerne, dvs. private personer og mindre næringsdrivende. Mye tyder på at rettshjelperne oppfattes som et lavterskeltilbud, noe som er positivt i forhold til det udekkede rettshjelpsbehovet i befolkningen.

Rettshjelperne utgjør et nyttig supplement til advokatene, ikke minst i forhold til å yte juridisk bistand utenfor rettergang. Organisasjonsbegrensningen i domstolloven § 218 annet ledd nr. 1 annet punktum kan bidra til å begrense konkurransen, og kan dermed bidra til å motvirke lavere priser på juridiske tjenester generelt.

Departementet foreslår derfor at domstolloven § 218 annet ledd nr. 1, annet punktum oppheves.

Det er imidlertid etter dagens regler også visse organisasjonsbegrensninger for advokatforetak. Disse reglene er å finne i domstolloven §§ 231-233, og er primært begrunnet i hensynet til advokaters økonomiske uavhengighet og personlige ansvar. Blant annet er det et grunnleggende krav om at ”bare personer som utøver en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i selskapets tjeneste”, kan ”eie andeler eller inneha verv som styremedlem eller varamedlem til styret”, jf. domstolloven § 231 annet ledd første punktum. Tilsvarende hensyn gjør seg gjeldende for fremtidige rettshjelpforetak, riktignok med slike begrensninger som naturlig følger av rettshjelpernes egenart. Departementet foreslår at de gjeldende begrensningene på organisasjonsfriheten for advokatforetak gjøres gjeldende også for rettshjelpere, så langt de passer.

Vi finner grunn til å gjøre særskilt oppmerksom på at vi herved foreslår at det for selskaper som driver rettshjelpvirksomhet, skal foretaksnavnet inneholde ordet rettshjelp(-er), jf. forslagets § 219 a tredje ledd.

Til sist foreslås det at straffebestemmelsen i domstolloven § 234 også skal gjelde for rettshjelpvirksomhet.

Departementets forslag

Departementet foreslår følgende endringer i domstolloven:

1. Domstolloven § 218 annet ledd nr. 1 annet punktum oppheves.

2. Domstolloven § 219 første ledd nytt femte punktum skal lyde:

Med hensyn til organisering av slik rettshjelpvirksomhet gjelder domstolloven

§ 219 a og § 219 b”.

Nåværende femte punktum blir sjette punktum.

3. Domstolloven ny § 219 a skal lyde:

Dersom annet ikke følger av lov, kan rettshjelpvirksomhet som nevnt i domstolloven

§ 218 annet ledd nr. 1, bare organiseres som enkeltpersonforetak som innehas av rettshjelper med tillatelse til å drive slik virksomhet eller som selskap i samsvar med denne paragraf.

Rettshjelpvirksomhet kan på selskapets vegne bare utøves av personer som har tillatelse etter domstolloven § 218 annet ledd nr. 1 i henhold til erklæring fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, jf. advokatforskriften § 1-1. Slik virksomhet kan likevel utøves på selskapets vegne av en person som har adgang til det i medhold av annet enn tillatelse som nevnt i første punktum, når det er stilt sikkerhet for det ansvar vedkommende kan pådra seg etter § 219 b.

For selskaper som driver rettshjelpvirksomhet, skal foretaksnavnet inneholde ordet rettshjelper.

Domstolloven § 231 annet, fjerde og sjette ledd gjelder tilsvarende så langt det passer.

4. Domstolloven ny § 219 b skal lyde:

Domstolloven § 232, med unntak av fjerde og sjuende ledd, gjelder tilsvarende så langt det passer.

For selskaper der en person yter rettshjelp på selskapets vegne, kan vedkommende utpekes som ansvarlig for oppdrag vedkommende har tilgang til å utføre. I så fall gjelder bestemmelsene i § 232, unntatt tredje og fjerde ledd, tilsvarende så langt det passer.

5. Straffebestemmelse

§ 234 annet ledd ny bokstav c skal lyde:

c. reglene om organisering av rettshjelpvirksomhet i § 219 a og § 219 b, forutsatt at reglene er overtrådt gjentatte ganger eller at overtredelsen er grov.

Høringsfrist

Høringsuttalelser sendes pr. post til Justisdepartementet, postboks 8005 Dep, 0030 Oslo, og som e-post til følgende adresse: postmottak@jd.dep.no. Departementet ber om at høringsbrevet forelegges eventuelle underliggende organer og organisasjoner som ikke er oppført på høringslisten.

Eventuelle merknader til forslaget må være postlagt innen 15. oktober 2005.

Med hilsen

Departementene
Domstoladministrasjonen
Politidirektoratet
Økokrim
Kredittilsynet
Konkurransetilsynet
Konkursrådet
Forbrukerrådet
Forbrukerombudet
Regnskapsregisteret, Brønnøysund
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
Advokatbevillingsnemnden
Disiplinærnemnden for advokater
Domstoladministrasjonen
Den norske Advokatforening
Norges Juristforbund
Rettshjelpernes Juristforening
Den norske dommerforening
Den norske Revisorforening
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norske Inkassobyråers Forening
Norges Autoriserte Regnskapsføreres forening