3 Departementets forslag

Norske myndigheter har overfor ESA bekreftet at forslaget til formålstjenlige tiltak aksepteres, og redegjort for hvilke forslag som vil bli fremmet for å bringe loven i samsvar med EØS-avtalens bestemmelser om statsstøtte.

3.1 Høring

Alle sider ved spørsmålet om opphevelse av statens garantiansvar for statsforetakenes forpliktelser, var til alminnelig høring høsten 2002. Den foreliggende Ot.prp. innebærer en justering av overgangsbestemmelsene i lov 20. desember 2002 nr. 88. Da spørsmålet om opphevelse av det statlige garantiansvaret i statsforetak nylig har vært til alminnelig høring, har departementet ikke funnet grunn til å sende spørsmålet til alminnelig høring på ny i forbindelse med det foreliggende forslaget til justeringer i lovens overgangsbestemmelser.

I forbindelse med vurderingen av ESAs forslag til formålstjenlige tiltak, har imidlertid samtlige departementer som er eiere av statsforetak, statsforetakene, samt Regjeringsadvokaten, vært kontaktet for vurderinger av forslaget om å endre overgangsbestemmelsene når det gjelder statens garantier for andre forpliktelser enn konkrete låneavtaler.

3.2 Beregning av garantipremie

Eierdepartementene til de statsforetak som har lån med statsgaranti, har vurdert ESAs krav om at det må beregnes en garantipremie for hvert enkelt lån, og ikke sjablonmessig for hvert selskaps låneportefølje. Eierdepartementene er kommet til at det i forhold til konkrete låneavtaler, herunder derivatkontrakter, er praktisk mulig å beregne en markedspremie for hvert enkelt lån. Det er i revidert nasjonalbudsjett for 2003, lagt fram konkrete forslag til beregning av garantipremien knyttet til det enkelte statsforetaks lån, gjeldende fra 1. januar 2003.

3.3 Garantiordningen for andre forpliktelser enn konkrete låneavtaler

ESA har overfor Norge gitt uttrykk for usikkerhet for hvorvidt det er mulig å beregne en markedspris for garantier som er knyttet til andre forpliktelser enn lån. Eierdepartementene har foretatt en fornyet vurdering, og kommet til at andre forpliktelser enn konkrete låneavtaler, som er inngått før 1. januar 2003, ikke behøver å bli dekket av den statlige garantiordningen. Begrepet «konkrete låneavtaler» omfatter også derivatkontrakter knyttet til konkrete låneavtaler som er lagt inn i grunnlaget for beregningen av den garantipremie selskapet skal betale. Eksempler på andre forpliktelser enn konkrete låneavtaler er samarbeidsavtaler, leveranseavtaler, leasingkontrakter, leiekontrakter og varekreditter.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å endre overgangsbestemmelsene, slik at det gis eksplisitt uttrykk for at staten ikke er ansvarlig for forpliktelser som gjelder annet enn konkrete låneavtaler herunder derivatkontrakter knyttet til konkrete låneavtaler, selv om disse er inngått før loven trer i kraft.