1 Proposisjonens hovedinnhold

Lovforslaget i proposisjonen gir nye muligheter for å finansiere utlånsvirksomhet gjennom innhenting av kapital fra verdipapirmarkedet. Forslaget inneholder bestemmelser som legger til rette for at banker, finansieringsforetak og forsikringsselskaper i større grad kan finansiere utlånsvirksomheten ved å utstede obligasjoner i markedet.

Det foreslås for det første regler om finansiering av utlån ved overdragelse av utlånsporteføljen til et spesialforetak som på sin side finansierer porteføljekjøpet ved utstedelse av obligasjoner. Det er denne varianten det siktes til med begreper som «securitisation» eller verdipapirisering.Det foreslås at spesialforetaket skal unntas fra krav til konsesjon, eierbegrensningsregler, kapitaldekning, tilsyn osv. slik at det blir rimeligere å finansiere utlånsvirksomheten på denne måten enn dersom den overdragende finansinstitusjonen skulle beholde utlånene på egen bok. Bestemmelsene er utformet slik at den overdragende institusjonen ikke kan påta seg noen form for ansvar for de forpliktelser låntagerne får overfor spesialforetaket etter overdragelsen. Hensikten er å overføre risiko fra den overdragende institusjon til spesialforetaket og obligasjonseierne. Det er knyttet visse betenkeligheter, både av prinsipiell og praktisk art, til verdipapirisering, men av konkurransemessige hensyn fremmer departementet likevel forslag om verdipapirisering etter en helhetsvurdering.

Videre foreslås i denne proposisjonen at kredittforetak 1, dvs. foretak som i hovedsak finansierer utlånsvirksomheten ved utstedelse av obligasjoner, skal kunne utstede obligasjoner med særskilt sikkerhet.Denne form for finansiering har gjerne vært omtalt som den såkalte hypotekbankmodellen. Det foreslås ut fra dette bestemmelser som skal sikre at denne type obligasjoner blir særskilt sikre investeringsobjekter. Obligasjonene er for det første sikret med pant i den øremerkede utlånsporteføljen. Det stilles videre en rekke krav til panteobjektet og kredittforetaket, samt at det foreslås spesielle regler for det tilfelle at det særskilte kredittforetaket går konkurs eller underlegges offentlig administrasjon som skal ivareta hensynet til obligasjonseiernes interesser. Det foreslås videre krav til offentlig tilsyn. Målet er at obligasjonene skal bli attraktive investeringsobjekter gjennom god kredittrating og likviditet. Videre vil det kunne åpnes for lav risikovekting av slike obligasjoner ved beregning av kapitaldekning i finansinstitusjoner, samt en bedre balansestruktur i bankene (bedre samsvar mellom løpetid på innlån og utlån).

Lovforslaget er basert på Banklovkommisjonens forslag i NOU 2001: 23. Kommisjonen beskriver de to modellene (obligasjoner med særskilt sikkerhet og verdipapirisering) for finansiering av utlånsvirksomhet gjennom obligasjonsmarkedet slik (NOU 2001: 23 side 31):

«I utlandet er det utviklet to forskjellige modeller for å skaffe midler til finansforetaks utlånsvirksomhet gjennom obligasjonsmarkedet. Etter den anglosaksiske modellen ytes lånene av kredittinstitusjoner 2. Lånene selges senere i porteføljer til spesialforetak (foretaket betegnes i utlandet ofte som special purpose vehicle - SPV) som finansierer porteføljekjøpet ved utstedelse av obligasjoner. Spesialforetaket har ingen egen virksomhet, men overlater all forvaltning til kredittinstitusjonen som selger lånene, eventuelt en annen kredittinstitusjon. Spesialforetaket har ikke konsesjonsplikt og er ikke underlagt tilsyn. Et viktig særtrekk er at spesialforetakene, i motsetning til kredittinstitusjoner, ikke er underlagt særskilte krav til startkapital eller kapitaldekning. (...)

I sentraleuropa har det utviklet seg et hypotekbanksystem. Hypotekbankene yter lån til avgrensede formål som for eksempel boligbygging eller lån garantert av det offentlige. Hypotekbankene finansierer sin virksomhet gjennom utstedelse av obligasjoner 3. Gjennom spesiallovgivning og særskilt myndighetstilsyn søker man å gjøre obligasjonene til sikre investeringsobjekter. I lovgivningen reguleres institusjonene nærmere i forhold til hvilken virksomhet de kan drive, hva slags sikkerhet låntaker kan stille for lånet, belåningsgrad, balanse mellom innlån og utlån og obligasjonseiernes fortrinnsrett dersom institusjonen går konkurs. Det gis også regler om særskilt tilsyn for å sikre obligasjonseierne. Tilsynet utføres enten av offentlige myndigheter eller særskilt utpekte tillitsmenn, eventuelt en kombinasjon av dette. Obligasjonene er gitt en særstilling i flere EU-direktiver. Modellen er særlig utviklet i Danmark og Tyskland. Hypotekbanker har også lang tradisjon i Norge.»

Det er særlig finansnæringen som har tatt til orde for å innføre lovregulering om disse forhold. Det er særlig anført et behov for rimeligere og mer langsiktig funding ettersom forskjellen mellom reduserte innskudd fra allmennheten og økte utlån til allmennheten har økt i de senere år. Det har videre vært pekt på behovet for harmonisering av de norske bestemmelsene i tråd med det som opplyses å være vanlig innenfor EØS-området, der så vel verdipapirisering som utstedelse av obligasjoner med særskilt sikkerhet har en viss utbredelse.