Del 2
Opphevelse av lov 5. juni 1981 nr. 45 om tilsattes representasjon i offentlige virksomheters styrende organer m.v.

11 Innledning

Arbeids- og administrasjonsdepartementet foreslår å oppheve lov av 5. juni 1981 nr. 45 om tilsattes representasjon i offentlige virksomheters styrende organer. Loven ble vedtatt 5. juni 1981 men har aldri trådt i kraft. De tilsattes rett til representasjon i offentlige virksomheters styrende organer er i dag delvis regulert i avtale, annen lovgivning, instruks og vedtekter. Ettersom det har gått såpass lang tid siden loven ble vedtatt, må loven anses foreldet slik at det uansett ikke er aktuelt å la loven tre i kraft slik den fremstår.

12 Lovforslagets bakgrunn

12.1 Historikk

Lov om tilsattes representasjon i offentlige virksomheters styrende organer ble sanksjonert som lov 5. juni 1981. Før ikrafttredelsen ble det imidlertid besluttet å foreta enkelte endringer i den vedtatte loven og spørsmålet om ikrafttreden ble av den grunn utsatt. I mellomtiden uttrykte imidlertid arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i kommunal sektor et ønske om at de tilsattes rett til representasjon skulle reguleres ved avtale. KS og LO-forbundene i kommunal sektor hadde inngått en prinsippavtale om medbestemmelse. Partene kom frem til en mer konkret avtale om representasjon i styrende organer våren 1983. Avtalen som ble inngått inneholdt delavtaler om ansattes rett til representasjon i administrasjonsutvalg, arbeidsmiljøutvalg, datateknologi, tillitsvalgtes rettigheter og plikter, permitteringer, tvistebestemmelser m.v.

I statlig sektor var det også på det rene at partene ønsket spørsmålet om tilsattes rett til representasjon i styrende organer løst ved avtale. Det ble derfor tatt initiativ overfor Forbruker- og administrasjonsdepartementet (nåværende AAD) om inngåelse av tilsvarende avtale i staten. En slik avtale om representasjon ble imidlertid aldri inngått.

Loven ble på bakgrunn av disse omstendigheter stående uten ikrafttredelse.

12.2 Lov om tilsattes representasjon i offentlige virksomheters styrende organer m.v.

Loven gir de tilsatte rett til representasjon i styrende organer i offentlige virksomheter som eies eller drives av staten, fylkeskommunene eller kommunene. Hensikten med loven er i henhold til lovforarbeidene å gi de tilsatte representasjonsrett slik at de får mulighet til gjennom sine representanter å ta del i og påvirke den overordnede styringen av virksomheten.

I loven gjøres et skille mellom administrative og politiske organer. De tilsatte har kun rett til representasjon i styrende organer som bare eller i det vesentlige behandler administrative saker (administrative organer) og i styrende organer som dels behandler administrative og dels politiske saker (organer med blandede funksjoner). Nærmere regler om de tilsattes representasjon gis i forskrift.

De tilsattes kompetanse som representanter i de styrende organer er forskjellig avhengig om det gjelder representasjon i administrative organer eller organer med blandede funksjoner. I administrative organer har de tilsatte tale-, forslags- og stemmerett i alle saker. I blandede organer har de tilsatte ikke stemmerett i sakstyper som er fastsatt som politiske. I organer med blandede funksjoner skal det fastsettes i reglement hvilke sakstyper som skal regnes som henholdsvis administrative og politiske.

12.3 Rettstilstanden i dag

De tilsattes rett til representasjon i offentlige virksomheters styrende organer bygger etter dagens rettstilstand på flere ulike grunnlag.

I kommunal sektor reguleres representasjonsretten først og fremst i kommuneloven og i hovedavtalen. Kommunen eller fylkeskommunen kan i medhold av kommuneloven § 11 opprette styre for kommunale eller fylkeskommunale institusjoner som skal forestå driften av institusjonen. Kommunestyret og fylkestinget kan bestemme at styret helt eller delvis skal velges av de tilsatte.

I kommunelovens § 25 er det gitt regler om de tilsattes rett til representasjon i partsammensatte utvalg og nemnder i kommuner og fylkeskommuner. I henhold til bestemmelsen har de tilsatte rett til å velge representanter til administrasjonsutvalg som opprettes for å behandle saker som gjelder forholdet mellom kommunen eller fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte.

De tilsatte har også rett til representasjon i styret i kommunalt eller fylkeskommunalt foretak opprettet med hjemmel i kommuneloven kap. 11. Det følger av § 65 nr. 3 at et flertall av de tilsatte kan kreve at inntil en femdel av styrets medlemmer velges av blant de tilsatte.

Hovedavtalen del B regulerer de tilsatte rett til medbestemmelse. I henhold til § 1-3 skal medbestemmelse utøves ved representasjon i lovbestemte og andre utvalg og gjennom ordningen med tillitsvalgte. Hovedavtalen regulerer tillitsvalgtes stilling og posisjon. Videre reguleres nærmere de tilsattes rett til representasjon i administrasjonsutvalg og i kommunale og fylkeskommunale foretak og om arbeidsmiljøutvalg opprettet i medhold av arbeidsmiljøloven.

I tillegg til representasjon med hjemmel i kommuneloven og hovedavtalen har de tilsatte rett til representasjon i interkommunale selskapers styrer jf. lov om interkommunale selskaper av 26. januar 1999 § 10.

I statlig sektor bygger de tilsattes rett til representasjon i styrende organer i hovedsak på lov, vedtekter eller instruks fastsatt ved kgl. res. samt hovedavtalen i staten.

Statlig virksomhet er i dag i stor grad organisert som foretak. Dette kan for eksempel være statsforetak, særlovselskaper, statsaksjeselskaper og vanlige ansvarlige selskaper og aksje- og allmennaksjeselskaper.

De ansatte har for det første rett til å være representert i styret i aksjeselskaper hvor staten eier alle aksjene, de såkalte statsaksjeselskapene jf. aksjeloven kap. 20.

De tilsatte i statsforetak har rett til representasjon i statsforetakets styre etter de samme prinsipper som i aksjeloven, jf. lov av 30. august 1991 § 20.

Når det gjelder selskaper organisert etter egne lover, for eksempel Norsk Tipping (lov av 28. august 1992), følger det av den enkelte lov om de tilsatte har rett til representasjon i de styrende organer. De fleste selskapene har innført representasjonsordninger.

Det eksisterer ingen særskilte regler om representasjon i offentlig statlig virksomhet som ikke er organisert som egne foretak eller selskaper slik kommuneloven og hovedavtalen i kommunal sektor gir for de tilsatte i kommuner og fylkeskommuner. Hovedavtalen i staten regulerer de tilsatte medbestemmelsesrett men har ingen bestemmelser om representasjon. Det finnes derfor ingen generell regulering av de statstilsattes rett til representasjon i offentlige virksomheters styrende organer. Spørsmålet om representasjon er i tilfellet regulert i instrukser, vedtekter eller lov tilknyttet den enkelte virksomhet. Som eksempel kan nevnes at de tilsattes rett til representasjon i styret i Direktoratet for Arbeidstilsynet tidligere var regulert i arbeidsmiljøloven, mens det nå er hjemlet i instruks (gitt ved kgl. res.)

12.4 Vurdering

Som ledd i Regjeringens arbeid med et enklere Norge, vurderer departementet opphevelse av lover som av ulike grunner ikke er trådt i kraft. Både generelt, og ut fra et regelforenklingssynspunkt, fremstår det utvilsomt som uheldig at lovom tilsattes representasjon i offentlige virksomheters styrende organer aldri ble opphevet da det ble klart at partene i arbeidslivet heller ville inngå avtaler på området.

Under enhver omstendighet er det nå over 20 år siden loven ble vedtatt og forholdene i den offentlige virksomhet har endret seg vesentlig. Blant annet er flere bransjer regulert i særlover, for eksempel helseforetakene. Det kan derfor ikke anses aktuelt å sette i kraft loven slik den er i dag.