7 Høyring av lovforslaget
Samferdselsdepartementet sendte i brev av 25. mai 2007 eit høyringsnotat til følgjande instansar:
Statsministerens kontor
Departementa
Sametinget
Riksrevisjonen
ESA
Datatilsynet
Direktoratet for Naturforvaltning
Forbrukerombudet
Jernbaneverket
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Statens forurensningstilsyn
Statens innkrevingssentral
Toll- og avgiftsdirektoratet
Vegdirektoratet
Fylkesmennene
Fylkeskommunane
Bergen kommune
Kristiansand kommune
Oslo kommune
Stavanger kommune
Tromsø kommune
Trondheim kommune
Akademikerne
Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund
Den Norske Advokatforening
Den Norske Bankforening
Elbil Norge AS
Entreprenørforeningen – bygg og anlegg
Forbrukerrådet
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Handelens- og servicenæringens hovedorganisasjon
Kongelig Norsk Automobilklubb
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Landsorganisasjonen Norge
Logistikk- og transportindustriens Landsforening
Maskinentreprenørenes Forening
MC-rådet
Miljøstiftelsen Bellona
Motorførernes Avholdsforbund
Norges Automobilforbund
Norges bilbransjeforbund
Norges bilutleieforbund
Norges Caravanbransjeforbund
Norsk Caravan Club
Norges forsikringsforbund
Norges handikapforbund
Norges Kommunale Parkeringsforening (NOR-PARK)
Norges Lastebileier-forbund
Norges Motorsykkelforbund
Norges naturvernforbund
Norges Taxiforbund
Norsk Petroleumsinstitutt
Norsk Rutebilarbeiderforbund
Norsk Transportarbeiderforbund
Norsk Veteranvogn Klubb
Norvegfinans
Næringslivets hovedorganisasjon
Opplysningsrådet for veitrafikken
Rådet for Funksjonshemmede
SINTEF Samferdsel
Syklistenes Landsforening
Teknologibedriftenes Landsforening
Teknologisk Institutt
Transportbedriftenes Landsforening
Transportbrukernes Fellesorganisasjon
Transportøkonomisk institutt
Trygg Trafikk
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Høyringsfristen var 24. august 2007, og Samferdselsdepartementet har motteke 50 uttaler.
Høyringsinstansane gir i all vesentleg grad tilslutning til lovforslaget.
Mange høyringsinstansar har ikkje merknader. Dette gjeld mellom anna dei departementa som har gitt uttale. Vidare har Datatilsynet,Forbrukerrådet , Sogn- og fjordane fylkeskommune , Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag heller ikkje merknader.
Av dei fylkeskommunane som har gitt uttale, er sju positive til lovforslaget og ser dette som eit viktig verkemiddel for auka satsing på kollektivtrafikk. Dette gjeld Akershus, Oslo, Telemark, Nordland, Buskerud, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Vidare støttar Areal- og transportprosjektet i Kristiansandsregionen forslaget.
Akershus fylkeskommune støttar forslaget, men peiker på at det må bli full regional styring av samferdsla i Akershus, og er reserverte til at det bør bli utarbeidd forpliktande avtaler mellom statlege og lokale styresmakter om bruk av midlane, så lenge det ikkje leggjast opp til endringar i korkje ansvarsdeling mellom statlege og lokale/regionale styresmakter eller i forvaltninga av dei innkrevde bompengane.
Oslo kommune støttar forslaget og viser til at utarbeiding av forpliktande samarbeidsavtaler mellom statlege og lokale styresmakter om bruk av midlane til driftstiltak for kollektivtrafikk, skjer i nær dialog med aktuelle lokale styresmakter. Oslo kommune viser til det lokale forslaget i samband med Oslopakke 3 om etablering av ny styringsmodell.
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) støttar lovforslaget under føresetnad om at bompengane skal vere tidsavgrensa. Staten må bidra med auka midlar til drift av regional kollektivtransport. Bompengar må ikkje bli ei varig erstatning for naudsynte statlege tilskot. Bompengar skal administrerast av fylkeskommunar/framtidige regionar, det er derfor ikkje akseptabelt at Statens vegvesen skal administrere midlane.
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) støttar forslaget, og peiker på at det er viktig for dei næringane som organisasjonen representerer, at arbeidsreisene er raske og effektive. Dei gode persontransportløysingane er ein viktig konkurranseparameter for å kunne tiltrekke seg den beste kompetansen. Vidare er framkommelegheit og punktlegheit sentralt. HSH er derfor positive til at kollektivtrafikken blir styrka.
Norges Naturvernforbund og Natur og Ungdom støttar forslaget og meiner dette er ei lovendring som kan skape meir miljøvenleg transport. Organisasjonane ønskjer å gå lenger enn departementet, og meiner at lovforslaget òg bør gjelde utanom byområda.
Statens forurensningstilsyn (SFT) støttar forslaget og meiner at endringa gir lokale styresmakter mogelegheiten til å sjå investeringar i transportsystemet, drift av kollektivtransport og arealpolitikk i samanheng. SFT meiner at det må ligge føre langsiktige strategiske planar for bruken av bompengemidlane til drift av kollektivtrafikk for å oppnå optimal miljøeffekt.
Næringslivets hovedorgansisajon (NHO) støttar forslaget sjølv om organisasjonen prinsipielt er av den oppfatning at utgifter til investeringar og drift av infrastruktur er eit offentleg ansvar. Brukarbetaling kan forsvarast i ulike former, og bompengefinansiering må vere tidsavgrensa, òg sjølv om det skal vere høve til å bruke bompengar til drift av kollektivtrafikk. NHO er samd i at transportutfordringane ikkje kan løysast gjennom einsidig utbygging av meir kapasitet. Det er òg viktig å sjå på korleis kapasiteten blir nytta. Alle brukarar vil tene på at fleire reiser kollektivt. NHO meiner difor at det kan forsvarast at bilistane skal betale noko for dei betringane i framkommelegheit som dei sjølv tener på, sjølv om betringane skjer i den kollektive delen av transportsystemet. For Osloregionen meiner NHO at det må etablerast eit felles kollektivselskap for heile regionen, og at dette bør vere eit administrasjonsselskap som ikkje sjølv er driftar av kollektivtenester. Tilskotet må brukast som incentiv for å stimulere flest mogleg kollektivreisande.
Logistikk- og transportindustriens Landsforening støttar også lovforslaget. Foreininga peiker på at det er særs viktig at det blir laga avtaler og modellar som hindrar at ikkje løyvingane over dei offentlege budsjetta blir reduserte.
Transportbedriftenes Landsforening støttar forslaget og ser dette som eit viktig verkemiddel for å styre kollektivtrafikken, men meiner at midlane må forvaltast og prioriterast av lokale eller regionale bestillarorganisasjonar som fylkeskommunar eller administrasjonsselskap.
Vegdirektoratet støttar forslaget, men har einskilde merknader. Etter Vegdirektoratet si vurdering vil vegprising vere eit meir egna tiltak for å redusere dei problema som vegtrafikken gir, enn bruk av bompengar til driftstiltak for kollektivtrafikken. På denne bakgrunn meiner direktoratet at det vil vere hensiktsmessig å sluttføre arbeidet med regelverket om vegprising i vegtrafikklova. Direktoratet peiker vidare på at det er viktig at forslaget vil medføre ei reell auke i driftsmidlar for kollektivtrafikken, og at ikkje dei offentlege tilskota blir redusert tilsvarande. Vegdirektoratet meiner at det er eit behov for ytterlegare å spesifisere type driftstiltak, og at det må vere eit mål at bompengar blir nytta på ein slik måte at dei etter ein avgrensa innsatsperiode har bidrege til ei varig betring av kollektivtilbodet og ein auke i talet på kollektivreisande. Bompengar kan ikkje bli nytta som eit reint driftstilskot. Vidare bør ikkje ei bompengepakke med 100 pst. av midlane til driftstiltak for kollektivtrafikken, bli akseptert. Vegdirektoratet meiner at ei bompengepakke må innehalde ein strategi for korleis situasjonen ved opphør skal handterast. Direktoratet finn det fornuftig med forpliktande avtaler mellom sentrale og lokale styresmakter som ein del av oppfølginga av bompengepakka. Vegdirektoratet stiller spørsmål ved om tilskotsmidlar som er regulert i veglova § 27a som gjeld finansieringstilskot på omsetting av drivstoff til motorvogn, òg bør kunne nyttast til driftstiltak for kollektivtrafikk.
Jernbaneverket meiner at det eksplisitt må gå fram av lovforslaget at jernbana er kvalifisert for å få driftsmidlar frå ei bompengepakke. Vidare deler Jernbaneverket Samferdselsdepartementet sitt syn på at det er dei samfunnsøkonomiske sett mest fornuftige prosjekta som blir realisert.
Fem fylkeskommunar går i mot. Dette er Vestfold, Rogaland, Vest-Agder, Hordaland og Møre og Romsdal. Haldninga er at det er vurdert som viktig å satse på kollektivtrafikken, men at dette er eit offentleg ansvar. Vidare går følgjande interesseorganisasjonar mot – Kongelig Norsk Automobilklub , Norges Automobil-Forbund , Maskinentreprenørenes Forbund , Norges Lastebileier-Forbund og Norges Taxiforbund . Felles for desse instansane er at dei meiner at drift av kollektivtrafikk er eit offentleg ansvar, og at eventuelle bompengar må nyttast til infrastrukturtiltak. Dei peiker òg på faren for at bompengar blir ei permanent ordning, og meiner vidare at forslaget bryt med prinsippet om at brukarane vil betale for noko dei sjølv ikkje har nytte av.