4 Departementets vurderinger og forslag
4.1 Generelt
En utbygging av Snøhvit vil åpne Barentshavet for petroleumsaktivitet. Utbyggingen vil gi mulighet for økt ressursutnyttelse av gass i Barentshavområdet. Den vil gi regionale virkninger både med hensyn til arbeidsplasser, infrastruktur og næringsvirksomhet.
Det er ikke tidligere bygd storskala LNG-anlegg i Norge. Departementet antar at storskala LNG-teknologi særlig er aktuelt ved utbygging der feltene ligger langt fra markedene og langt fra allerede etablerte gassrørledninger.
På denne bakgrunn vil departementet fremme forslag om en generell endring av § 3 i petroleumsskatteloven. Endringen innebærer at det gis raskere avskrivning for driftsmidler der formålet i henhold til godkjent plan etter petroleumsloven er produksjon og rørledningstransport av gass som skal nedkjøles til flytende form.
For å opprettholde gjeldende symmetri mellom avskrivningsreglene og gevinst- og tapsreglene, foreslås en korresponderende endring i petroleumsskatteloven § 3 bokstav f annet ledd nytt tredje punktum.
De foreslåtte lovendringene skal gjelde generelt for erverv av rørledning og produksjonsinnretning med storskala nedkjølingsanlegg som faller inn under petroleumsskatteloven. De vil dermed også gjelde senere utbygging av storskala LNG-anlegg andre steder der slik nedkjølingsteknologi vil vise seg interessant. Endringene er vurdert og funnet å være i samsvar med statsstøttereglene i EØS-avtalen.
4.2 Nærmere om departementets forslag
Driftsmidler som omfattes av forslaget til petroleumsskatteloven § 3 bokstav b nytt tredje punktum, må for det første være « rørledning og produksjonsinnretninger med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slik innretning», jf. petroleumsskatteloven § 3 bokstav b annet punktum.
Det er videre et vilkår for at de foreslåtte reglene skal komme til anvendelse, at driftsmidlet omfattes av godkjent plan for utbygging og drift og særskilt tillatelse til anlegg og drift etter petroleumsloven der formålet er produksjon og rørledningstransport av gass som skal nedkjøles til flytende form i « nytt storskala» nedkjølingsanlegg. Anlegget må både være « nytt» og ha « storskala» format. Hvert driftsmiddel må etter sitt formål i henhold til fremlagte planer oppfylle lovens vilkår på selvstendig grunnlag.
LNG-anlegg som i henhold til vedtak av Finansdepartementet etter petroleumsskatteloven § 1 tredje ledd faller innenfor petroleumsskattelovens virkeområde, anses i petroleumsskattelovens forstand som del av rørledningen med mottaksanlegg på land, jf. petroleumsskatteforskriften § 8 annet ledd første punktum, og omfattes dermed av den nye bestemmelsen. Dette gjelder også om den endelige tillatelsen til bygging og drift av anlegget gis i medhold av annen lovgivning enn petroleumsloven, så lenge anlegget inngår i prosjektbeskrivelsen i plan etter petroleumsloven der formålet er produksjon og rørtransport av gass som skal nedkjøles til flytende form.
Når det gjelder kravet til «storskala» nedkjølingsanlegg, legger departementet til grunn at en produksjonskapasitet på minimum fire milliarder Sm3/år vil kvalifisere til å falle innenfor loven. Det kan være aktuelt i fremtiden å presisere nærmere begrepet « storskala» i forskrift. En slik forskrift kan i tilfelle gis med hjemmel i petroleumsskatteloven § 8 tredje ledd.
Med « nytt» anlegg menes for det første anlegg der plan for utbygging og drift og plan for anlegg og drift etter petroleumsloven er godkjent etter 1. januar 2001, jf. lovens ikrafttredelsesbestemmelse. Eventuelle senere tilleggsinvesteringer på anlegget som ligger innenfor den godkjente planen for utbygging og drift og planen for anlegg og drift, vil også omfattes.
En utbygging av eksisterende anlegg i et omfang som krever ny plan for utbygging og drift eller særskilt tillatelse til anlegg og drift, vil kunne anses som et nytt storskala anlegg hvis tilleggsutbyggingen oppfyller lovens vilkår på selvstendig grunnlag. Det kan for eksempel være tilfelle dersom økt utvinning gjør det nødvendig med nytt prosesstog av tilstrekkelig kapasitet innen et eksisterende LNG-anlegg.
Kravet til « nytt storskala» nedkjølingsanlegg vil medføre at for eksempel et nytt satelittfelt som kobles opp mot allerede eksisterende LNG-anlegg uten kapasitetsutbygging, ikke faller innenfor reglene. Det vil da ikke bli bygget storskala nedkjølingsanlegg. Et slikt satellittfelt nyter godt av allerede eksisterende infrastruktur, og har ikke egne ekstraordinære kostnader til investering i LNG-anlegg.
Olje- og energidepartementet tar sikte på å fremme en odelstingsproposisjon med forslag til endringer i petroleumslovens virkeområde, herunder bestemmelser om andre rettighetshaveres bruk av innretninger.
De foreslåtte endringene vil ikke komme til anvendelse ved feltutbygging der det bygges nedkjølingsanlegg i mindre skala eller på nedkjølingsanlegg som ikke er omfattet av petroleumsskatteloven.
Forslaget til § 3 bokstav f annet ledd nytt tredje punktum gjelder ved gevinst- og tapsberegning ved realisasjon av driftsmidler som har vært avskrevet etter § 3 bokstav b nytt tredje punktum. Endringen i denne bestemmelsen er nødvendig for å få symmetri mellom avskrivningsreglene og gevinstbeskatningsreglene.
Det foreslås at endringene trer i kraft med virkning for utgifter pådratt etter 2000 for driftsmiddel som er omfattet av prosjekt beskrevet i plan for utbygging og drift og plan for anlegg og drift godkjent etter 2000.
For øvrig vil departementet ved behov kunne gi forskrift til gjennomføring og utfylling av det nye avskrivningsregimet, jf. petroleumsskatteloven § 8 tredje ledd.
Etter anmodning fra Statoil har Finansdepartementet 19. juni 2001 truffet vedtak om den nærmere avgrensning av området for skattlegging etter petroleumsskatteloven. Etter vedtaket vil LNG-anlegget på Melkøya falle utenfor petroleumsskattelovens virkeområde. Departementet forutsetter at rettighetshaverne ber om omgjøring av dette vedtaket, slik at omhandlede driftsmidler kommer inn under petroleumsskatteloven som en del av driftsmidler for utvinning og rørledningstransport.