5 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget

Det foreslås at merkostnadene ved å utvide barnetrygden til 18 år dekkes innenfor eksisterende budsjettrammer, jf. St.prp. nr. 1 kapittel 845. Det innebærer at satsene for yngre barn reduseres noe slik at barnetrygd også kan ytes for 16- og 17-åringer uten at de samlede utgiftene øker.

Det er trygdeetaten som vil forestå den praktiske gjennomføringen av en utvidelse av barnetrygden til 18 år. Utgangspunktet er at alle 16- og 17- åringer som har vært ute av barnetrygdordningen på grunn av dagens aldersvilkår, tas inn i ordningen igjen mest mulig automatisk. Det vil si at nytt krav om barnetrygd som hovedregel ikke behøver framsettes. Dette kan gjøres ved at trygdeetatens barnetrygdregister oppdateres med opplysninger fra folkeregisteret. Barn som nylig har flyttet til Norge og ikke har mottatt barnetrygd fram til de var 16 år, må fremsette krav om barnetrygd på vanlig måte.

På grunnlag av tilgjengelige opplysninger kan det vurderes hvorvidt vilkårene for barnetrygd er oppfylte. Hvis alle vilkårene synes oppfylte, vil det bli skrevet ut et foreløpig vedtaksbrev som blir sendt stønadsmottakeren. I vedtaket blir stønadsmottakeren bedt om å melde fra til trygdekontoret innen to uker hvis opplysningene vedtaket er basert på ikke er riktige. I et slikt midlertidig vedtaksbrev vil stønadsmottakeren også bli oppfordret til å oppgi kontonummer i bank/post til trygdekontoret, slik at barnetrygden kan overføres direkte til konto, og ikke via utbetalingsblanketter.

Det vil påløpe merkostnader for trygdeetaten med å innføre barnetrygd til 18 år. Merkostnadene knytter seg blant annet til arbeid med edb-systemet, til informasjonstiltak og til manuell saksbehandling av saker der barn som har vært ute av ordningen ikke kan tas inn igjen automatisk. Samlede merkostnader i forbindelse med innføringen av barnetrygd til 18 år er av Rikstrygdeverket anslått til i overkant av 5 millioner kroner. I tillegg kommer økning i løpende utgifter på om lag 600 000 kroner per år. Tilleggsbevilgninger til trygdeetaten som følge av disse merkostnadene vil bli vurdert i samband med revidert nasjonalbudsjett 2000.