2 Gjeldende rett

Permittering går ut på at arbeidstaker midlertidig blir løst fra arbeidsplikten, samtidig som arbeidsgiver løses fra lønnsplikten. Arbeidsavtalen faller ikke bort ved permittering, og arbeidstaker vil derfor ha rett og plikt til å gjenoppta arbeidet når permitteringstiden er over. Dette vil ofte være en hensiktsmessig måte å løse midlertidige driftsproblemer på.

Arbeidsgivers permitteringsadgang er ikke lovregulert. Mange tariffavtaler inneholder imidlertid regler som hjemler en permitteringsadgang, samt regler om gjennomføringen. Hovedavtalen mellom LO og NHO har hatt regler om permittering siden 1954, og har dannet mønster for andre tariffavtalers regulering av permitteringsadgangen, og også i stor grad for den permitteringspraksis som følges av uorganiserte arbeidsgivere og arbeidstakere.

For arbeidstaker som blir permittert, opprettholdes bedriftens lønnsplikt i de tre første permitteringsdagene (arbeidsgiverperioden), jfr. permitteringslønnsloven § 3 nr.1. Trygden yter deretter dagpenger til permittert arbeidstaker i inntil 52 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver (trygdeperioden), jfr. folketrygdloven § 4-7. Ved permittering utover trygdeperioden gjeninntrer arbeidsgivers lønnsplikt etter permitteringslønnsloven § 3 nr.2. Beregningen av permitteringslønn er regulert i permitteringslønnsloven § 4, jfr. folketrygdloven §§ 8-28 til 8-30. Dagpenger beregnes etter folketrygdslovens kapittel 4.

Perioder der en permittert arbeidstaker deltar i tiltak i regi av arbeidsmarkedsetaten regnes også som permitteringsperioder dersom det ytes dagpenger fra trygden i tiltaksperioden. I perioder der arbeidstakerne deltar i intern bedriftsopplæring, mottar de lønn fra arbeidsgiver og regnes ikke som permitterte.