1 Proposisjonens hovedinnhold og bakgrunn
1.1 Proposisjonens hovedinnhold
Departementet foreslår i denne proposisjonen å endre straffeprosessloven slik at det åpnes for å registrere flere DNA-profiler til bruk i etterforsking og strafferettspleien. Utvidelsen hjemles i straffeprosessloven § 160 a og går ut på at enhver som ilegges en straff som nevnt i straffeloven § 15 for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan registreres i DNA-registeret. Som i dag vil registreringen først finne sted når dommen er rettskraftig eller saken endelig avgjort.
Lovforslaget her vil bli fulgt opp med endringer i påtaleinstruksen våren 2007. Det vil i den forbindelse bli tatt stilling til hvor langt man skal gå i å ta i bruk den registreringsadgangen som en lovendring vil åpne for. For at Stortinget skal ha anledning til å komme med synspunkter på hvilke løsninger som fortrinnsvis bør velges, omtaler departementet også enkelte prinsipielle spørsmål som hører hjemme i påtaleinstruksen, se nedenfor i kapittel 5.
Vilkårene for å innhente biologisk materiale med sikte på DNA-analyse, som i dag er hjemlet i straffeprosessloven § 157 om kroppsundersøkelser, videreføres uten vesentlige endringer, men vil bli samlet i en egen bestemmelse i straffeprosessloven § 158 (som i dag er ledig).
De øvrige reglene om behandling av personopplysninger knyttet til DNA-registrering, herunder om søk, oppbevaring og sletting mv., vil på sikt bli inntatt i forslaget til politiregisterlov, som er under forberedelse, se NOU 2003: 21 Kriminalitetsbekjempelse og personvern – politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger. Frem til denne loven trer i kraft, vil reglene om DNA-registrering stå i straffeprosessloven og i påtaleinstruksen, slik at reglene får virkning uavhengig av fremdriften i arbeidet med politiregisterloven.
1.2 Bakgrunnen for lovforslagene
1.2.1 Innledning
Ved vedtakelsen av straffeprosessloven § 160 a ved lov 22. desember 1995 nr. 79 ble adgangen til å foreta DNA-registrering innført og det sentrale DNA-registeret ble etablert. Lovverket har senere vært gjenstand for mindre justeringer. En redegjørelse for de vurderinger som ble lagt til grunn ved innføringen av et slikt register, går frem av NOU 1993: 31 DNA-analyse i straffesaker og Ot.prp. nr. 55 (1994–95) Om lov om endringer i straffeprosessloven (etablering av et DNA-register mv).
Blant annet for å kunne oppklare lovbrudd i større grad gikk regjeringen i Soria Moria-erklæringen inn for at politiet skulle gis mulighet til økt bruk av DNA under etterforskingen. Det ble også tatt til orde for å utvide DNA-registeret.
1.2.2 Dok. nr. 8: 41 (2002-2003)
Stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad foreslo i Dok. nr. 8: 41 (2002–2003) endringer i straffeprosessloven for å utvide «adgangen til bruk av DNA-bevis i straffesaker». Forslagene ble forelagt Justisdepartementet, og den daværende justisministeren uttalte i brev 24. januar 2003 til justiskomiteen at det var ønskelig å avvente riksadvokatens vurdering av spørsmålet før departementet tok stilling til om adgangen til å registrere DNA-profiler burde utvides. Riksadvokaten hadde på det tidspunktet organisert en intern arbeidsgruppe til å vurdere etterforskingen av saker med ukjent gjerningsmann, herunder bruk av DNA-profiler. Det ble også uttalt i brevet til komiteen at det kunne være grunn til å se nærmere på reglene om søk i DNA-registeret.
På bakgrunn av arbeidet i den interne arbeidsgruppen gikk riksadvokaten i brev til Justisdepartementet 18. mars 2003 inn for at det burde oppnevnes et utvalg som blant annet skulle vurdere endringer i straffeprosessloven for å utvide adgangen til å registrere DNA-profiler i identitetsregisteret.
1.2.3 DNA-utvalgets mandat og utredning
DNA-utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 2. juli 2004 for å for å vurdere endringer i reglene om DNA-registeret. Utvalget ble gitt i mandat å vurdere
«om det er behov for å endre dagens regler om registrering og søk etter DNA-profiler i det sentrale registeret over DNA-profiler og om innsamling av DNA-prøver».
Særlig ble utvalget bedt om å vurdere om – og eventuelt hvordan – en ved lov- og forskriftsendringer burde
«- utvide adgangen til å ta DNA-prøver, for eksempel slik at adgangen blir den samme som for fingeravtrykk,
- åpne for å registrere DNA-profiler i flere typer av saker (i dag tillates registrering av DNA-profiler på personer som er domfelt for overtredelse av straffeloven kapittel 14 (allmennfarlige forbrytelser), 19 (seksualforbrytelser), 22 (legemskrenkelser) eller 25 (utpressing og ran)),
- gjøre siktelse til et tilstrekkelig vilkår for å registrere vedkommendes DNA-profil (i dag kreves rettskraftig domfellelse),
- endre saksbehandlingsreglene for registrering og søk i DNA-registeret.»
DNA-utvalget avga 23. november 2005 sin utredning NOU 2005: 19 Lov om DNA-register til bruk i strafferettspleien. Utvalgets vurderinger vil bli nærmere gjennomgått i tilknytning til de enkelte punktene i lovforslaget.
1.2.4 Høringen
Justisdepartementet sendte 3. mars 2006 DNA-utvalgets utredning på høring. I høringsnotatet gikk departementet blant annet inn for at reglene om DNA-registrering bør ses i sammenheng med det pågående arbeidet med en ny politiregisterlov. Følgende instanser og institusjoner ble bedt om å uttale seg:
Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Bergen tingrett
Nord-Troms tingrett
Oslo tingrett
Stavanger tingrett
Trondheim tingrett
Domstoladministrasjonen
Riksadvokaten
Statsadvokatembetene
Politidirektoratet
ØKOKRIM
Generaladvokaten
Barneombudet
Bioteknologinemnda
Datatilsynet
Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)
Sivilombudsmannen
Nasjonalt folkehelseinstitutt (Folkehelseinstituttet)
Norsk senter for menneskerettigheter
Patologisk institutt, Regionsykehuset i Trondheim
Politihøgskolen
Rettsmedisinsk avdeling, Gades institutt, Bergen
Rettsmedisinsk institutt, Universitetet i Bergen
Rettsmedisinsk institutt, Universitetet i Oslo
Statens rettstoksikologiske institutt
Den Norske Advokatforening (Advokatforeningen)
Den norske Dommerforening
Etterutdanningsrådet for dommere
Forsvarergruppen av 1977
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Juss Hjelpa i Nord-Norge
Juss-Buss
Jussformidlingen i Bergen
Kompetansesenter for voldsofferarbeid
Kontoret for fri rettshjelp
Krisesentersekretariatet
Landsforeningen for Voldsofre
Norges Forsvarerforening
Norges Juristforbund
Norges Kristelige Juristforbund
Norges lensmanns- og politilederlag
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund
Norsk forening for kriminalreform (KROM)
Norsk Krisesenterforbund
Norsk Presseforbund
Norske Kvinnelige Juristers Forening
Politiembetsmennenes Landsforening
Politiets Fellesforbund
Rettspolitisk forening
Straffedes organisasjon i Norge (SON)
Høringsfristen ble satt til 1. juni 2006. Følgende instanser har realitetsmerknader til utredningen:
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Finansdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Domstoladminstrasjonen
Riksadvokaten
Hordaland statsadvokatembeter
Nordland statsadvokatembeter
Rogaland statsadvokatembeter
Politidirektoratet
Kripos
Gudbrandsdal politidistrikt
Hedmark politidistrikt
Hordaland politidistrikt
Oslo politidistrikt
Rogaland politidistrikt
Søndre Buskerud politidistrikt
Sør-Trøndelag politidistrikt
Telemark politidistrikt
Troms politidistrikt
Vestfold politidistrikt
Barneombudet
Bioteknologinemnda
Datatilsynet
Folkehelseinstituttet
Norsk senter for menneskerettigheter
Rettsmedisinsk institutt, Universitetet i Oslo
Den Norske Advokatforening (Advokatforeningen)
Norges lensmanns- og politilederlag
Politiets Fellesforbund
Rettspolitisk forening
I tillegg har Arbeiderpartiets samepolitiske råd, Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og Den rettsmedisinske kommisjon uttalt seg i høringsrunden.
Høringsuttalelsene vil bli kommentert nedenfor i tilknytning til de enkelte punktene i lovforslaget. Høringsinstansene mener gjennomgående at personvernhensyn ikke er til hinder for en utvidelse av registreringsadgangen, men det er noe uenighet om hvor terskelen for registrering bør gå.