1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Bakgrunnen for lovreguleringen

På bakgrunn av den stadig økende tendens til vold i de siste drøye tiår, og en femdobling av antall registrerte voldsforbrytelser siden 1960, fremmet Regjeringen Jagland 23. mai 1997 i Ot.prp. nr. 74 (1996-97) forslag til lov om endringer i lov av 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v. (våpenloven). Stortinget rakk ikke å behandle lovforslaget før det ble oppløst i juni 1997 og forslaget til de samme lovendringer ble fremmet på nytt av Regjeringen Bondevik 10. oktober 1997, jf. Ot.prp. nr. 19 (1997-98) der det for alle premissene kun ble henvist til førstnevnte Ot.prp. Lovendringene vedtatt av Stortinget, jf. Innst. O. nr. 39 (1997-98) og debatten i Odelstinget 3. april 1998, var i det vesentligste i overensstemmelse med lovforslaget.

Ved Stortingets vedtak våren 1998 ble våpenloven endret på flere punkter. Dette gjaldt bl.a. straffebestemmelsen for ulovlig besittelse og bruk av skytevåpen. Også våpenlovens kontrollregler ble oppgradert, bl.a. reglene for transport av våpen på offentlig sted, samt oppbevaring av skytevåpen, herunder hjemmel for politiet til å foreta forhåndsvarslet kontroll av privat oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon. Det ble videre vedtatt fullmaktsbestemmelser om at Kongen kan forby visse typer skytevåpen og ammunisjon til sivilt bruk, og tilsvarende fullmaktsbestemmelser om at våpendeler til skytevåpen, som tidligere falt utenfor våpenlovens virkeområde, helt eller delvis kan omfattes av våpenlovens kontrollbestemmelser.

På bakgrunn av ovennevnte lovendringer, ble forskrift av 25. januar 1963 nr. 9722 om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon (våpenforskriften) endret med virkning fra 1. januar 2000. En vesentlig del av endringene vedrørte kravet til oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon der man bl.a. innførte krav om våpenskap godkjent av Forsikringsselskapenes Godkjenningsnemnd (FG-godkjent våpenskap) ved oppbevaring av pistol/revolver eller hel- eller halvautomatiske skytevåpen, eller ved oppbevaring av mer enn fire rifler og/eller hagler.

Selv om det ble foretatt en gjennomgang av hele våpenloven i forbindelse med endringen våren 1998, har det i den mellomliggende tid likevel blitt reist flere spørsmål som gjør nye endringer aktuelle.

1.2 Forslag til endringer i våpenloven og formålet med endringene

Den overordnede målsetting for forslag til lovendringer vil være å forebygge ulovlige handlinger og ulykker ved bruk av skytevåpen. Videre må det legges opp kontrollordninger som virker betryggende samtidig som de må være hensiktsmessige og mulig å håndtere.

Ved den nye våpenloven § 27 b annet ledd ble det forbudt uten aktverdig grunn å bære skytevåpen på offentlig sted. Man er senere blitt oppmerksom på at ordlyden «bære» ikke vil fange opp situasjoner der skytevåpen for eksempel transporteres i bil. Dette er det behov for å fange opp av forbudet gjennom en justering av lovbestemmelsen. I tillegg er det behov for å la forbudet også omfatte luft- og fjærvåpen, våpenetterligninger og tidligere skytevåpen som er gjort varig ubrukbare og som derfor ellers faller utenfor våpenlovens kontrollsystem. Å medbringe slike gjenstander på offentlig sted vil for andre skape den samme utrygghet som om det var ordinære skytevåpen.

Det foreslås også en justering av straffebestemmelsen i våpenloven § 33 for å klargjøre at også ren besittelse av skytevåpen, uten hensyn til om våpnene er ervervet i sivilrettslig forstand, kan omfattes av den strengere straffebestemmelsen i § 33 første ledd annet punktum, eventuelt som grov overtredelse, jf. annet ledd.

Som fremhevet av Justisdepartementet i Ot. prp. nr. 74 (1996-97) er kontrollregler og straffebestemmelser ikke alene tilstrekkelig for å hindre ulovlig spredning og bruk av skytevåpen. På denne bakgrunn har Justisdepartementet også vurdert andre tiltak for å bedre kontrollen med skytevåpen på private hender. Justisdepartementet fremmer nå forslag om særskilt hjemmel for gjennomføring av et tidsbegrenset nasjonalt våpenamnesti og forslag om hjemmel til etablering av et sentralt våpenregister som kan føres ved hjelp av elektroniske hjelpemidler.

Justisdepartementet foreslår videre et nytt siste ledd i § 31 om at departementets myndighet etter loven kan legges til Politidirektoratet etter departementets nærmere bestemmelse. Forslaget om slik tilføyelse har ikke vært på høring. Slik høring anses ikke påkrevet i det endringen kun er en oppfølgning av Stortingets vedtak om å opprette et politidirektorat.