6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Kommunenes utgifter i forbindelse med obligatorisk introduksjonsprogram finansieres i hovedsak gjennom integreringstilskuddet og tilskudd til norskopplæring for voksne innvandrere.

Innføring av en særordning i forhold til tilskuddsordningen, er beregnet til å øke statens utbetalinger av integreringstilskudd med om lag 100 mill. kr. i 2006, forutsatt ikrafttredelse 1. januar 2006. Forslaget vil ha en helårseffekt etter 3 år på om lag kr. 285 mill.

Budsjettvedtaket om at familiegjenforente til innvandrere med arbeids- eller oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 8 annet ledd etter søknad om asyl ikke lenger skulle utløse integreringstilskudd til kommunene, og lovvedtaket om at de ikke skulle ha rett og plikt til deltakelse i introduksjonsordningen er trolig en viktig del av forklaringen på kommunenes vegring mot å bosette enslige med opphold i medhold av utlendingsloven § 8 annet ledd. Blant annet som en følge av dette har ventetiden på bosetting for personer i mottak økt med over to måneder fra januar til oktober 2005. Forslaget her om å utvide personkretsen for rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram vil trolig føre til raskere bosetting og dermed mindre utgifter til mottak. Dersom 2 000 personer bor to måneder kortere i mottak, betyr det en innsparing på kr. 38 mill på kap. 520 post 21, gitt at en plass i mottak i snitt koster om lag kr. 9 400 per måned.

Forslaget antas ikke å ha administrative konsekvenser av betydning for staten. Forslaget antas heller ikke å ha vesentlig betydning for kommunenes administrative omkostninger ved implementering av introduksjonsloven. De økonomiske/administrative konsekvensene ved forslaget til endring av integreringstilskuddet er også innarbeidet i tilleggsnummer til St.prp. nr. 1 (2005-2006).