11 Lovforslagets administrative og økonomiske konsekvenser

Lovforslaget innebærer ingen grunnleggende administrative endringer i den gjeldende ordning for autorisasjon av og tilsyn med eiendomsmeglingsvirksomhet. Forslaget om å oppheve det generelle unntaket fra eiendomsmeglingsloven for boligbyggelags medvirkning ved omsetning av andeler i tilknyttede borettslag vil i en overgangsperiode medføre en større arbeidsbyrde for Kredittilsynet i forbindelse med søknader om bevilling og eventuelle dispensasjoner. Videre vil forslaget innebære at omlag 100 boligbyggelag vil bli lagt under Kredittilsynets kontinuerlige tilsyn. Utgiftene ved dette tilsynet vil bli dekket inn ved utligning på boligbyggelagene, jf. kredittilsynsloven § 9. Forslaget vil med andre ord ikke medføre noen økning i utligningsbeløpene på de øvrige tilsynsenhetene. Innføring av en godkjennelsesordning for eiendomsmeglere fra andre land vil kunne medføre økt arbeidsmengde i form av utarbeiding og ajourhold av egnethetsprøve, kontroll i forhold til prøveperiode og eventuell evaluering etter endt prøveperiode. Utgiftene ved avholdelse av egnethetsprøven forutsettes finansiert ved gebyr.

For eiendomsmeglingsforetakene antar departementet at enkelte foretak som følge av det foreslåtte kravet til positiv egenkapital i en viss grad vil måtte legge om sine rutiner med hensyn til plassering/bruk av inntekt, for å sikre at foretaket vil oppfylle lovens krav til egenkapital også i perioder med lavere inntjening.

Forslaget om at boligbyggelagenes omsetning av andeler i tilknyttede borettslag skal omfattes av loven, vil kunne medføre økt konkurranse i markedet for eiendomsmeglertjenetster. Forslaget vil videre medføre administrative kostnader for Kredittilsynet og boligbyggelagene i forbindelse med søknad om bevilling, rapporteringsplikt til tilsynet mv. I den grad boligbyggelagenes rutiner i forbindelse med slik eiendomsmegling i dag ikke er i samsvar med reglene i eiendomsmeglingsloven, medfører forslaget at rutinene må legges om.