3 Gjeldende rett og forslag til lovendringer

3.1 Presisering av hjemmelsgrunnlaget for utstedelse av førerkort med geografisk begrensning mv.

Etter gjeldende førerkortforskrift § 32 kan det når helsemessige eller andre forhold hos vedkommende gjør det nødvendig, settes begrensninger i førerkortet. Førerkortet kan avgrenses til å gjelde en bestemt type motorvogn, motorvogn med nærmere spesifisert utstyr, innen visse geografiske områder, med kortere gyldighet eller på andre bestemte vilkår.

Loven § 24 gir hjemmel til å fastsette forskrifter om blant annet førerkort, gyldighetstid for førerkort, helsekrav, begrensning i førerkortet som følge av førerens syn, helse og førlighet samt midlertidig kjøretillatelse. Bestemmelsen hjemler ikke eksplisitt utstedelse av førerkort med geografisk begrensning. Det foreslås derfor å utvide hjemmelen til også å omfatte førerkort med slik begrensning.

Det har vært antatt at § 24 også gir myndighet til å fravike helsekravene for utstedelse av førerkort. For å unngå eventuell tvil, ønsker departementet å presisere lovteksten slik at helsekravene kan fravikes.

3.2 Presisering av hjemmelsgrunnlaget for utstedelse av førerkort med særlig avgrenset gyldighetstid

Av hensyn til personer som avventer avgjørelse om eksempelvis asyl eller oppholdstillatelse, har Statens vegvesen, Vegdirektoratet, akseptert at førerkort kan utstedes med fire års gyldighet. Den reduserte gyldighetstiden er satt for å begrense virkningen dersom eksempelvis asyl eller oppholdstillatelse ikke innvilges.

Loven § 24 foreskriver livsvarig gyldighet for førerkort, men med adgang for departementet til å fastsette kortere gyldighetstid for bestemte førerkortklasser, bestemte grupper motorvogner eller hvor førerens syn, helse og førlighet tilsier det.

Kortere gyldighetstid for asylsøkere m.m. ligger strengt tatt ikke innenfor denne hjemmelen, og det foreslås derfor at § 24 endres til også å omfatte tilfeller hvor spesielle omstendigheter tilsier avgrensning av gyldighetsperioden for førerkortet.

3.3 Hjemmel for unntak fra krav om godkjent lærer ved øvingskjøring som er ledd i opplæring mot vederlag

Begrepet «opplæring mot vederlag» i vegtrafikkloven § 26 forstås vanligvis slik at også de tilfeller hvor læreren mottar betaling for undervisningen fra sin arbeidsgiver, er omfattet.

Ved trafikkopplæring mot vederlag må det i henhold til vegtrafikkloven § 26 benyttes godkjent lærer som ledsager ved øvingskjøring. Som hovedregel er dette en ønsket løsning også fremover. I noen tilfeller har det likevel vist seg at kravet gir uønskede virkninger eller hindrer praktiske løsninger. Dette gjelder eksempelvis lærlingeordninger i offentlig godkjent opplæringsinstitusjon, hvor den som forestår øvingskjøringen ofte ikke er godkjent lærer. Andre eksempler er trafikklærerelever under grunnopplæring som har behov for egentrening samt mopedopplæringen i skolene.

Det foreslås derfor å endre § 26, slik at det kan gjøres unntak fra kravet om godkjent lærer under øvingskjøring mot vederlag.

3.4 Endring av begrepene «kjørelærere» og «kjøreskoler» til «trafikklærere» og «trafikkskoler»

Begrepene «kjørelærere» og «kjøreskoler» som er brukt i vegtrafikkloven § 27, er ikke lenger i samsvar med utdanning, yrkestittel og fagutøvelse. Begrepene «trafikklærere» og «trafikkskoler» reflekterer at lærerne og skolene skal formidle kunnskap om langt mer enn det å kjøre motorvogn. Faget favner blant annet også om trafikksikkerhet, trafikal adferd og pedagogikk. Det foreslås derfor å endre terminologien i loven § 27.

3.5 Krav om at trafikklærers vandel skal dokumenteres ved politiattest

Loven § 27 inneholder følgende vilkår: «De må være edruelige og ha slik vandel at de finnes skikket som kjørerlærere». Bestemmelsen foreslås endret slik at den som ønsker å bli trafikklærer må godtgjøre ved politiattest at han har slik vandel at han finnes skikket som trafikklærer. Da kan politimesteren utferdige politiattest til vedkommende, jf. forskrifter 20. desember 1974 nr. 4 om strafferegistrering § 12 første ledd nr. 1. Samtidig fremgår det at det er vedkommende selv som må fremlegge attesten.

3.6 Endring av begrepet «normalplan» til «læreplan»

Det foreslås at «normalplan» i loven § 28 erstattes med «læreplan» for å bringe terminologien i samsvar med dagligtale. Både trafikkskoler og offentlige myndigheter bruker «læreplan». Videre er begrepet konsekvent benyttet i utkast til nytt regelverk for trafikkopplæring m.m. samt gjeldende regelverk om opplæring i offentlig skoleverk.

3.7 Departementets obligatoriske godkjenning av lærebøker og adgang til å godkjenne undervisningsrom tas ut av loven

Departementets plikt i loven § 28 til å godkjenne lærebøker som brukes til trafikkundervisning er ikke benyttet. Årsaken er at behovet for en slik godkjenningsordning ikke har vært stort nok sett i forhold til de økonomiske og administrative konsekvenser ordningen ville innebære. På bakgrunn av dette foreslås loven § 28 endret til en mulighet for innføring av godkjenningsplikt.

Loven § 28 gir også departementet adgang til å bestemme at undervisningsrom skal godkjennes av vedkommende myndighet. I gjeldende forskrift om øvingskjøring og trafikkopplæring er denne myndigheten lagt til Statens vegvesens regionvegkontor. Bestemmelsen er ikke foreslått videreført i totalrevidert forskrift om trafikkopplæring m.m., da dette ikke bør være en oppgave for vegmyndighetene, men ivaretas av eksempelvis brann-, plan- og bygningsmyndigheter. I tråd med dette foreslås ordet «undervisningsrom» tatt ut av loven § 28.

3.8 Begrepet «førerett»

Besl. O. nr. 110 (2002-2003), jf. Ot.prp. nr. 52 (2002-2003) om lov om endring i vegtrafikkloven mv. (domstolsbehandling av tap av retten til å føre motorvogn mv.), innfører begrepet «førerett» i loven §§ 24a annet ledd, 33, deler av 34, 35, 39 og 40. Begrepet «førerrett» er tidligere delvis innført i loven § 26. For å gjennomføre terminologien i forhold til tilbakekall av førerett, foreslås enkelte begrepsendringer i § 34. Regjeringen vil i et senere fremlegg foreslå at denne begrepsendringen gjennomføres i hele loven.