4 Gjennomføring av EØS-regler som svarer til direktiv 2005/68/ EC om gjenforsikring
4.1 Innledning og bakgrunn for lovforslaget
Gjenforsikringsvirksomhet er i norsk rett regulert av lov 10. juni 2005 nr 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven), som trådte i kraft 1. juli 2006. Loven erstattet den tidligere forsikringsvirksomhetsloven av 10. juni 1988, som også omfatter gjenforsikring.
Direktiv 2005/68/EC om gjenforsikring («gjenforsikringsdirektivet») ble vedtatt 16. november 2005. Ved EØS-komiteens beslutning nr. 59/2006 ble direktivet inntatt i EØS avtalen vedlegg IX. Fristen for gjennomføring i nasjonalt regelverk er 10. desember 2007.
Ved St.prp. nr. 84 (2005-2006) om samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 59/2006 av 2. juni 2006 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2005/68/EF av 16. november 2005 om gjenforsikring, ble det tilrådd at Norge godkjente EØS-komiteens beslutning. Stortinget samtykket til dette 9. november 2006.
Gjenforsikringsdirektivet skal bidra til å styrke utviklingen av gjenforsikringsmarkedet i EØS ved at man sikrer gjenforsikringsselskapene tilgang til det indre markedet gjennom etableringsrett og rett til grenseoverskridende virksomhet.
Direktivet innebærer blant annet at det stilles krav om konsesjon og offentlig tilsyn med gjenforsikringsselskaper kombinert med at konsesjon i ett EØS-land gir rett til fri etablering og tjenesteyting i hele EØS-området. Som vilkår for konsesjon stilles det blant annet krav om solvenskapital og forsikringstekniske avsetninger.
De fleste av direktivets bestemmelser er allerede gjennomført i norsk rett. Det er likevel behov for enkelte justeringer.
4.2 Høring
Finansdepartementet sendte 17. april 2007 ut høringsnotat med utkast til nødvendige lovendringer, basert på et utkast utarbeidet av Kredittilsynet, på høring til følgende instanser:
Alle departementene
AktuarKonsulenters Forum
Banklovkommisjonen
Datatilsynet
Den Norske Advokatforening
Den Norske Aktuarforening
Den norske Revisorforening
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
KS
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Bank
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Juristforbund
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norske Pensjonskassers Forening
NOS Clearing ASA
Næringslivets Hovedorganisasjon
Sparebankforeningen i Norge
Statistisk sentralbyrå
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirsentralen
Økonomiforbundet
Høringsfristen var 12. juni 2007. Følgende høringsinstanser har gitt merknader til høringsnotatet:
Datatilsynet
Finansnæringens hovedorganisasjon
Gabler & Partner As
Kredittilsynet
Pensjonskasseforeningene
Følgende høringsinstanser har opplyst at de ikke har merknader:
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Barne- og likestillingsdepartementet
Den norske Revisorforening
Fiskeri- og kystdepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og politidepartementet
Konkurransetilsynet
KS
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Norges Bank
Nærings- og handelsdepartementet
Olje- og energidepartementet
Statistisk sentralbyrå
Utenriksdepartementet
Høringsinstansene er generelt positive til de foreslåtte endringene.
Finansnæringens Hovedorganisasjon støtter de lovendringene som foreslås for å gjennomføre direktivet om gjenforsikring i norsk rett. Finansnæringens Hovedorganisasjon antar at implementeringen av gjenforsikringsdirektivet vil få begrensede konsekvenser for norsk forsikring og for norske forsikringstagere på kort sikt. De mener likevel det er viktig at reassuransevirksomhet i Europa bringes under offentlig tilsyn, og at dette samlet sett innebærer en økt trygghet for at gjenforsikringsselskapene kan innfri sine løpende forpliktelser. De mener også at implementeringen av direktivet i norsk rett er viktig ut fra at det på sikt kan være interesse for å etablere reassuranseselskaper i Norge.
Finansnæringens Hovedorganisasjon har hatt merknader til konsekvensene for norske forsikringsselskaper som følge av forslaget. Det vises innledningsvis til at norske forsikringsselskaper for tiden ikke overtar gjenforsikring, eventuelt i bare liten grad. Dette innebærer at gjennomføringen av direktivet i norsk rett i første omgang bare vil få konsekvenser for norsk forsikring i den grad implementeringen faktisk påvirker selskapenes betingelser ved kjøp av gjenforsikring. Fra høringsuttalelsen siteres:
«En av motivene bak direktivet er å bidra til at direkteforsikringsselskapene har større sikkerhet for at gjenforsikringsselskapet kan gjøre opp for seg. Isolert sett er dette en fordel for forsikringsnæringen og forsikringstakerne.
Europeisk forsikring har likevel vært bekymret for at gjenforsikringsdirektivet kan resultere i høyere reassuransepremier og for en mulig svekkelse av konkurranseevnen for reassuranseselskaper som har hovedkontor i EU i forhold til selskap fra 3. land. Solvenskapitalen representerer en kostnad, og dersom kapitalkravene legges på et unødvendig høyt nivå, vil også kostnadene bli unødvendig høye. Vi ser at det kan anføres argumenter for at risikoen i gjenforsikring ikke uten videre er sammenlignbar med risikoen i direkteforsikring, men vi anser den diskusjonen som avsluttet i denne omgang.
I dag er alle større og seriøse gjenforsikringsselskaper i verden gjenstand for omfattende vurdering fra anerkjent byråer. Denne «ratingen» kan i noen grad ses som et alternativ til offentlig tilsyn. Den gir samtidig noe mer, siden den også rangerer selskapene etter soliditet og sikkerhet. Ratingen har i tillegg til reassuransepremiene vært blant de viktigste parametrene som direkteforsikringsselskapene har lagt vekt på når de plasserer gjenforsikringskontrakter. FNHs vurdering er at dette mønsteret vil fortsette også når reassuranseselskapene i EU/EØS blir underlagt offentlig tilsyn.
FNHs vurdering er at direktivet eventuelle innvirkning på kostnader og konkurranseevne vil få begrenset betydning i praksis, selv om vi ikke kan utelukke muligheten for slike effekter. Med dette utgangspunktet ser vi ingen større betenkeligheter, samtidig som vi ser fordeler ved at gjenforsikringsselskapene kommer under offentlig tilsyn.
FNH har forstått direktivet og forslaget til gjennomføring av det i norsk rett slik at det ikke medfører noen endring i forhold til muligheten for norske selskaper til å kjøpe reassuranse i 3. land, selv om reassuransen da plasseres i et gjenforsikringsselskap som ikke er underlagt offentlig tilsyn i sitt hjemland. Det er viktig for næringen at denne valgmuligheten ikke forringes i forhold til dagens situasjon.»
Pensjonskasseforeningene støtter departementets forslag til regelendringer med sikte på gjennomføring av gjenforsikringsdirektivet.
Datatilsynet har i sin høringsuttalelse blant annet bemerket følgende:
«Hvor det ved gjenforsikring er aktuelt å utlevere opplysninger om enkeltpersoner til gjenforsikringsselskapet, gjør Datatilsynet oppmerksom på at personopplysningslovens bestemmelser om behandling av personopplysninger vil komme til anvendelse også for gjenforsikringsselskapet.»
4.3 Tillatelse til å drive gjenforsikringsvirksomhet – endringer i forsikringsloven
Gjeldende rett
I norsk rett følger det av forsikringsloven § 2-1 at forsikringsselskap ikke kan drive uten tillatelse av Kongen. Bestemmelsen sondrer ikke mellom direkte forsikringsvirksomhet og gjenforsikringsvirksomhet og omfatter begge former for forsikringsvirksomhet.
I § 2-1 fjerde ledd fremgår det at tillatelse gis for en eller flere forsikringsbransjer eller for en del av bransjen.
Gjenforsikringsdirektivets artikkel 3 krever at utøvelse av gjenforsikringsvirksomhet gjøres avhengig av en forutgående administrativ tillatelse. En slik tillatelse må foreligge både ved oppstart og ved utvidelse av virksomheten. Tillatelsen skal gjelde for hele EU-området og omfatte retten til å drive gjenforsikringsvirksomhet etter reglene om fri etablering eller reglene om fri utveksling av tjenesteytelser, jf. artikkel 4. Tillatelsen skal gis til utøvelse av skadegjenforsikringsvirksomhet, livsgjenforsikringsvirksomhet eller alle former for gjenforsikringsvirksomhet i henhold til søkerens anmodning, jf. artikkel 4.
Høringsutkastet
I høringsnotatet vises det til at det i gjenforsikringsdirektivet forutsettes at et gjenforsikringsselskap bare skal drive gjenforsikringsvirksomhet, og at et slikt selskap ikke kan gis tillatelse til å drive direkte forsikringsvirksomhet. På grunnlag av dette inneholder høringsnotatet et utkast til nytt femte ledd i forsikringsloven § 1-3 hvor det gjøres klart at gjenforsikringsselskaper bare kan overta gjenforsikring.
Under henvisning til at tillatelsen til å utøve gjenforsikringsvirksomhet ikke skal gis for enkelte forsikringsklasser slik som i direkte forsikring, forslås det videre at det i forsikringsloven § 2-1 fjerde ledd presiseres at forsikringsselskaper som gis tillatelse til å drive direkte forsikringsvirksomhet skal gis konsesjon for forsikringsklasser i samsvar med klasseforskriften.
Forsikringsselskaper som innehar konsesjon til å drive direkte forsikring, skal etter direktivet ha adgang til å utøve gjenforsikringsvirksomhet forutsatt at denne aktiviteten er begrenset og at den skjer innenfor tildelte forsikringsklasser. Tillatelse til slik gjenforsikringsvirksomhet anses å ligge innenfor eksisterende konsesjon og utløser ikke plikt til å søke om tilleggskonsesjon. I høringsnotatet foreslås en endring av ordlyden i forsikringsloven § 1-3 første og annet ledd som er ment å klargjøre dette.
Høringsinstansenes syn
Finansnæringens Hovedorganisasjon har i sin høringsuttalelse visse merknader til hvilke selskaper som kan overta gjenforsikring. Finansnæringens Hovedorganisasjon støtter at gjenforsikringsselskapene underlegges de samme krav til tekniske avsetninger og til solvens som skadeforsikringsselskapene. Det gis videre uttrykk for at man er enig i at det ikke er noe reelt behov for å ta i bruk direktivets valgmulighet med hensyn til å supplere bestemmelsen som gjelder for livsforsikring. Det er heller ikke i dag noe reelt behov for regler om å opprette utgjevningsavsetninger i gjenforsikringsselskaper som gjenforsikrer kredittrisiko. I og med at det faktisk er et krav i direktivet om utgjevningsavsetninger, bør det likevel overveies for ordens skyld å ta inn en tilsvarende bestemmelse i forsikringsloven.
Kredittilsynet viser til at det er gjennomført møter i EU-kommisjonen i november 2006 der Kommisjonen la til grunn at direkteforsikringsselskapene kan utøve begrenset gjenforsikringsvirksomhet innenfor tildelte klasser uten å måtte søke konsesjon. Fra høringsbrevet siteres:
«Det åpnes imidlertid også for at direkteselskapene kan utøve gjenforsikringsvirksomhet i andre klasser, men at dette krever ny konsesjon. Sistnevnte er ikke uttalt direkte i høringsnotatet, men det fremgår forutsetningsvis av høringsnotatet pkt 5.1 siste avsnitt side 3.»
Videre viser Kredittilsynet til at det ikke er foreslått gjennomføringsbestemmelser knyttet til artikkel 34 (5) om special purpose vehicle (SPV). Det uttales følgende:
«Kredittilsynet anser at en vurdering knyttet til slike særskilte reguleringer bør innpasses alt ettersom det er aktuelt å åpne for SPV med hovedsete i Norge eller ei. Regulering på dette punkt synes hensiktsmessig å hjemle i kapitalforvaltningsforskriften.»
Gabler & Partners AS viser til at det er viktig at gjennomføringen av direktivet i norsk rett ikke medfører konkurransemessige innskrenkninger i de muligheter norske pensjonskasser og forsikringsselskap vil ha til å kjøpe reassuranse og annen form for risikoavlastning. Gabler & Partners AS viser til at et område der konkurransemessig skjevhet kan oppstå er i bruken av «special purpose vehicles» («SPV»). Fra brevet siteres:
«Det er viktig at norske pensjonskasser og livselskap eksplisitt får aksept for at en reassuranse plassert i SPV blir godkjent på lik linje med reassuranse uten at denne form for risikoavlastning blir likestilt med reassuransekontrakter. Direktivet forutsetter at Norge eksplisitt etablerer krav for hvordan slike SPV avtaler skal hensyntas. Det er tydelig at Sverige kommer til å innføre en slik aksept. Dette kan lede til en konkurransemessig skjevhet i det norske markedet, og gi svenske foretak med norsk risiko et foretrinn. Sverige innfører regelen blant annet med bakgrunn i Sverige’s egen konkurranseevne.
En SPV bør defineres i Forsikringslovens Kapittel I på samme måte som den norske særkonstruksjonen innskuddsforetak i § 1-5. I tillegg bør SPV nevnes i § 6-8 og eventuelt § 15-6.»
Gabler & Partners AS gir videre i sin høringsuttalelse uttrykk for at forsikringsloven bør være klar i sin definisjon av gjenforsikring:
«Et eksempel kan være håndtering av utløpt risiko (sykdom som blir uførhet) som oppstår ved flytting av pensjonsordninger fra en innretning til en annen. Siste innretning får «refusjon» fra foregående innretning. Dette kan ansees som «reassuranse» eller som koassuranse «etteroppgjør». Tilsvarende vil også gjelde for «overføringsavtalen» som må anses som «koassuranse». «Overføringsavtalens sikringsordning», som pr i dag ikke er konsesjonsbelagt, er en «pool», men den har store likehetstrekk med reassuranse eller en form for SPV.»
Departementets vurdering
Etter departementets vurdering er de foreslåtte endringene i høringsutkastet hensiktsmessige for å gjennomføre gjenforsikringsdirektivet i norsk rett. Departementet foreslår endringer i forsikringsloven i tråd med dette. Det vises til forlag til endring i forsikringsloven § 1-3 og § 2-1.
4.4 Finansielt tilsyn med gjenforsikringsvirksomheten – endringer i kredittilsynsloven
Gjeldende rett
Etter kredittilsynsloven § 1 første ledd, jf § 2 første ledd, fører Kredittilsynet tilsyn med forsikringsselskaper. Dette omfatter etter vanlig språklig forståelse også gjenforsikringsselskaper.
Høringsutkastet
Etter gjenforsikringsdirektivets artikkel 15(1) skal hjemlandets myndigheter ha ansvaret for det finansielle tilsynet med gjenforsikringsselskapet, herunder tilsynet med selskapets virksomhet i utlandet gjennom filial og ved grenseoverskridende virksomhet. Dersom vertslandets myndigheter har grunn til å tro at selskapets aktiviteter påvirker selskapets finansielle soliditet skal de informere hjemlandets myndigheter. Hjemlandets myndigheter skal avgjøre om gjenforsikringsselskapet opererer i overensstemmelse med direktivreglene. På den bakgrunn er det i høringsnotatet foreslått at ordlyden i kredittilsynsloven § 1 endres slik at gjenforsikringsselskaper nevnes eksplisitt.
Høringsinstansenes syn
Ingen av høringsinstansene har hatt bemerkninger til forslaget.
Departementets vurdering
Departementet slutter seg til forslaget i høringsnotatet.