2 Lovforslagets bakgrunn

Etter regnskapsloven av 1998 har ikke personer som utøver advokatvirksomhet i eget navn (enkeltmannsforetak) regnskapsplikt. Dette i motsetning til regnskapsloven av 1977, som bestemte at «enhver som driver næringsvirksomhet» har regnskapsplikt. Større advokatforetak har allerede i dag regnskapsplikt direkte etter regnskapsloven § 1-2 nr. 1 eller 4.

Ved innføringen av regnskapsloven av 1977 ble den tidligere generelle hjemmelen i domstolloven § 228 første punktum for å pålegge advokater regnskapsplikt slettet, fordi plikten fulgte direkte av regnskapsloven. Vi lar det stå åpent om domstolloven § 224 i dag gir tilfredstillende hjemmel for å pålegge advokater regnskapsplikt, da det uansett er nødvendig med en hjemmel for å pålegge rettshjelperne det samme. Vi finner det derfor både naturlig og hensiktsmessig at det i loven fremkommer en uttrykkelig hjemmel for å pålegge advokatene regnskapsplikt. Når det gjelder revisjonsplikten anses dette i dag hjemlet i lovens § 225. Vi mener imidlertid at et uttrykkelig grunnlag også for revisjonsplikten kan ha stor betydning, ikke minst av opplysende karakter. Dette vil også gi bedre oversikt og systematikk i loven. Vi forslår derfor at en felles hjemmel for å pålegge advokater regnskaps- og revisjonsplikt plasseres i domstolloven § 224.

Foreløpig er det et svært begrenset antall rettshjelpere. Det anses likevel nødvendig å ha tilsvarende regler for disse som for advokatene, blant annet med hensyn til regnskaps- og revisjonsplikt samt behandlingen av betrodde midler. Både behovet for tilsyn og offentlig kontroll samt hensynet til klientene tilsier en lik regulering for alle som opererer på markedet for juridiske tjenester. Regler for henholdsvis advokater og rettshjelpere er plassert på ulike steder i domstolloven og det er derfor nødvendig med en egen hjemmel i forhold til disse. En felles lovhjemmel for å pålegge rettshjelperne de tilsvarende plikter som advokatene på dette felt foreslås derfor plassert i domstolloven § 219.