1 Innledning

1.1 Bakgrunnen for proposisjonen

Moderniseringsdepartementet legger med dette frem forslag til opphevelse av lov 17. juni 2005 nr. 103 om statens embets- og tjenestemenn. Dette medfører at lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens embets- og tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven) med visse mindre endringer, fortsatt vil gjelde.

Ansatte i staten er i dag omfattet av lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø (arbeidsmiljøloven). Statsansatte er omfattet av hele loven, med unntak av stillingsvernsreglene mv. i kapittel 12. Siden den første tjenestemannsloven av 15. februar 1918 har ansatte i staten vært omfattet av særskilte stillingsvernsregler. Disse bestemmelsene ble sist videreført i tjenestemannsloven av 1983. Stillingsvernsreglene i tjenestemannsloven suppleres av lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven), blant annet når det gjelder reglene om enkeltvedtak med tilhørende saksbehandlingsregler.

I Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) Om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern (arbeidsmiljøloven) ble det foreslått at stillingsvernsreglene i statlig sektor burde harmoniseres med det øvrige arbeidsliv, se proposisjonens kapittel 20. Samtidig ble forslag til lov om statens embets- og tjenestemenn fremmet, se Ot.prp. nr. 67 (2004-2005). Arbeidsmiljølovens bestemmelser om oppsigelse og avskjed mv. skulle etter dette gjøres gjeldende for statlige tjenestemenn med virkning fra 1. januar 2006. Bestemmelser om kunngjøring av ledige stillinger og besettelse av embeter og høyere stillinger mv. ble videreført i ny embets- og tjenestemannslov. Embetsmenns rettstilling er regulert både i Grunnloven og tjenestemannsloven av 1983. Bestemmelsene om embetsmenns særskilte rettstilling, bortsett fra ordensstraffinstituttet, ble videreført i den nye embets- og tjenestemannsloven kapittel 3. For øvrig ble en ny og enklere ansettelsesordning foreslått, se proposisjonens kapittel 9. Loven ble sanksjonert av Kongen 17. juni 2005. Ikrafttredelsestidspunktet ble satt til 1. januar 2006.

I Innst. O. nr. 102 (2004-2005) til embets- og tjenestemannsloven fremgår det på side 18 at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet var av den oppfatning at forslaget til ny embets- og tjenestemannslov fjernet sentrale elementer i forvaltnings- og tjenestemannsretten. Grunnleggende rettigheter og bestemmelser ble forringet, blant annet ble ventelønnsordningen avskaffet. Disse medlemmene fremmet derfor følgende forslag:

«Ot.prp. nr. 67 (2004-2005) - om lov om embets- og tjenestemenn - sendes tilbake til Regjeringen.»

I politisk plattform for flertallsregjeringen utgått av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremforhandlet på Soria Moria i perioden 26. september til 13. oktober 2005 står det i kapittel 7: Et arbeidsliv med plass til alle, at regjeringen vil:

«reversere endringer i tjenestemannsloven vedtatt våren 2005, herunder gjeninnføre ventelønnsordningen.»

På denne bakgrunn fremmer departementet forslag om å oppheve embets- og tjenestemannsloven. Tjenestemannsloven av 1983 vil fortsette å gjelde med visse endringer.

1.2 Høring

Lovendringene i denne proposisjon forutsettes å tre i kraft 1. januar 2006. Det har på bakgrunn av den knappe tid som har stått til rådighet, derfor ikke vært mulig å sende forslaget på alminnelig høring.

1.3 Ikrafttreden

Departementet foreslår som nevnt at endringene skal tre i kraft fra 1. januar 2006.