3 Gjeldende rett

3.1 Verdipapirfondloven

Det følger av verdipapirfondloven § 4-8 første ledd at et «forvaltningsselskap kan bare beslutte å anvise verdipapirfondets midler til utbetaling til følgende formål:

1. kjøp av verdipapirer for fondet,

2. plassering i bankinnskudd,

3. utdeling til andelseierne,

4. innløsning av andeler,

5. dekning av forvaltningsselskapets og depotmottakerens godtgjørelser,

6. betaling av eventuelle skatter som ilegges fondet samt avdrag og renter på mulig låneopptak etter § 4-9 annet ledd.»

Videre følger det av verdipapirfondloven § 4-8 annet ledd at «med godkjenning av tilsynsmyndigheten kan forvaltningsselskapet anvise midler til utbetaling for andre formål enn nevnt under nr. 1-6.»

Som nevnt ovenfor, har departementet under tvil kommet til at bestemmelsene er til hinder for at det foretas utdeling av midler fra verdipapirfond til for eksempel ideelle formål/organisasjoner som ikke samtidig er andelseiere i fondet.

3.2 Beskatning av verdipapirfond

Verdipapirfond beskattes i utgangspunktet etter de samme regler som gjelder for aksjeselskaper, jf. skatteloven § 2-2 (1). Det er imidlertid gitt særregler for aksjefond og obligasjonsfond. I skatteloven § 10-1 (3) er aksjefond definert som et verdipapirfond som eier en eller flere aksjer og obligasjonsfond er definert som et verdipapirfond som plasserer sine midler i andre verdipapirer enn aksjer.

Etter skatteloven § 10-31 (3) er ikke aksjefond skattepliktig for gevinster og har ikke fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer, dersom aksjefondets vedtekter forbyr utdeling av slike gevinster som utbytte. Beskatningen av gevinst/tap som knytter seg til den løpende realisasjon av aksjer i aksjefondet utsettes i disse tilfellene til andelseieren i fondet realiserer sin andel. Verdistigningen som aksjegevinstene utgjør kommer da til beskatning hos andelseieren. Begrunnelsen for reglene er at aksjefondet har plikt til fortløpende beregning av substansverdien i fondet, noe som gjør RISK-metoden (Regulering av Inngangsverdi med endring i Skattlagt Kapital) mindre egnet, se Ot.prp. nr. 16 (1991-92) side 115. Gevinst og tap ved omsetning av aksjer kommer isteden til beskatning hos andelseier ved realisasjon av andel i aksjefondet. Beskatningen hos andelseieren beregnes i forhold til differansen mellom andelens inngangs- og utgangsverdi, i likhet med det som gjelder ved ordinær gevinstbeskatning av aksjer. Andelseieren vil få regulert inngangsverdien på sin andel gjennom RISK. RISK på andeler i aksjefond består av en grunn-RISK som tilsvarer tilbakeholdt skattlagt kapital i fondet, og gjennomgående-RISK bestående av samlet RISK på de aksjer som fondet eier. Dersom aksjefondet utdeler utbytte som skriver seg fra aksjegevinster, tilfredsstiller ikke lenger fondet vilkårene for skattefrihet. Andre inntekter som fondet oppebærer kan deles ut som utbytte. Dette vil i hovedsak være aksjeutbytte som fondet har mottatt og renteinntekter.

Obligasjonsfond beskattes løpende for sine gevinster/tap. Etter skatteloven § 10-6 kan obligasjonsfondet imidlertid kreve fradrag for beløp som utdeles til andelseierne. Andelseierne i et obligasjonsfond er skattepliktig for mottatte utdelinger, og har ikke rett til fradrag for godtgjørelse, jf. skatteloven § 10-12 (2) siste punktum. Reglene skaper nøytralitet mellom beskatning av ordinære renteinntekter og utdelinger fra obligasjonsfond, jf. Ot. prp. nr. 16 (1991-92) s. 116.

Hvis det gis adgang til å dele ut midler fra verdipapirfond til andre enn andelseiere, vil dette normalt etter gjeldende rett ikke utløse beskatning hos mottaker. En slik utdeling vil måtte anses som gave, og gaver er som hovedregel ikke skattepliktige. Skjer utdelinger til ideelle organisasjoner, vil disse i tillegg som regel være skattefrie institusjoner etter skatteloven § 2-32 fordi de ikke har erverv til formål.