3 Forslag til endring i utlendingsloven

3.1 Utlendingsloven § 34 a

Stortinget vedtok 12. juni 2003 lov om endringer i utlendingsloven, jf. Ot.prp. nr. 49 (2002-2003) og Innst. O. nr. 97 (2002-2003). Bakgrunnen for lovendringene var EUs rådsdirektiv 2001/40/EF om gjensidig anerkjennelse av avgjørelser om utsendelse av tredjelandsborgere. Lovvedtaket innebar bl.a. at det ble gjort en endring i utlendingsloven § 34 a om oversending av opplysninger til land som deltar i Schengen- eller Dublinsamarbeidet. Konkret ble adgangen i § 34 a første ledd første punktum til å oversende opplysninger om enkeltpersoner i sak om visum, asyl eller oppholdstillatelse, utvidet til å omfatte også sak om bortvisning og utvisning. Lovendringen trådte i kraft 4. juli 2003.

19. juni 2003 vedtok Stortinget ytterligere endringer i utlendingsloven, jf. Ot.prp. nr. 95 (2002-2003) og Innst. O. nr. 130 (2002-2003). Bakgrunnen for endringene var EUs rådsforordning nr. 343/2003 av 18. februar 2003 om fastsettelse av kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i en medlemsstat av en borger av et tredjeland (Dublin II-forordningen). Blant de bestemmelser som ble endret, var utlendingsloven § 34 a. Henvisningen i § 34 a første ledd første punktum til Dublin-konvensjonen ble erstattet av en henvisning til avtalen mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat. Lovendringen trådt i kraft 1. september 2003.

I forslaget til endring av utlendingsloven § 34 a i Ot.prp. nr. 95 (2002-2003), ble det som da var gjeldende ordlyd lagt til grunn i gjengivelsen av § 34 a første ledd første punktum for øvrig. Ved en forglemmelse ble det ikke tatt hensyn til at Stortinget også hadde fått seg tilsendt forslag til endring i utlendingsloven § 34 a ved Ot.prp. nr. 49 (2002-2003). Når lovendringene vedrørende Dublin II-forordningen trådte i kraft 1. september 2003, innebar det dermed at den øvrige ordlyden i § 34 a første ledd første punktum ble endret tilbake til slik bestemmelsen var tidligere, dvs. uten uttrykkelig hjemmel til å oversende opplysninger i bortvisnings- og utvisningssaker.

Feilen antas å være av begrenset praktisk betydning, da dagens adgang til å oversende opplysninger allerede er relativt vidtrekkende. Departementet mener likevel at feilen bør rettes opp så raskt som mulig, ved at det igjen inntas en hjemmel i § 34 a for oversendelse av opplysninger i sak om bortvisning og utvisning.

3.2 Merknader til bestemmelsen i lovforslaget

Til utlendingsloven § 34 a:

Det vises til de generelle merknadene under punkt 3.1.

3.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget til endring i utlendingsloven § 34 a antas ikke å få økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.