4 Høve for domstolane til å innhente ei rådgivande fråsegn frå Den etiske nemnda for patentsaker
4.1 Forslaget i høyringsbrevet
I høyringsbrevet 6. juli 2006 vart det foreslått at domstolane i saker om gyldigheita av patent skal ha høve til å innhente rådgivande fråsegn frå Den etiske nemnda for patentsaker. I høyringsbrevet er det gitt slik utgreiing for forslaget (forkortinga EPO er brukt om Det europeiske patentverket, og forkortinga EPC er brukt om den europeiske patentkonvensjonen):
«Dersom Patentstyret er i tvil om patent skal meddeles fordi kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen ville stride mot offentlig orden eller moral, jf. patentloven § 1 b første ledd, skal Patentstyret innhente en rådgivende uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsaker, jf. patentloven § 15 a. Etter patentloven § 25 tredje ledd annet punktum gjelder dette også i innsigelsessaker.
Denne ordningen ble innført i forbindelse med endringene som ble gjort i patentloven for å gjennomføre EUs patentdirektiv. Plikten til å forelegge saker for Den etiske nemnden er et av tiltakene som ble gjennomført for å imøtekomme de etiske innvendingene mot direktivet, jf. punkt 1.3. Begrunnelsen for å innføre denne ordningen var at dette ville gi Patentstyret et bedre beslutningsgrunnlag og styrke saksopplysningen, jf. Ot.prp. nr. 86 (2002–2003) s. 59 annen spalte.
I en etterfølgende sak om gyldigheten av et patent har domstolene per i dag ikke adgang til å innhente rådgivende uttalelse fra Den etiske nemnden selv om det er tvil om patentet er meddelt i strid med patentloven § 1 b. Domstolene må klarlegge de faktiske sider av spørsmålet på annen måte, fortrinnsvis ved bruk av sakkyndige etter reglene i prosesslovgivningen. Dersom det allerede foreligger en uttalelse fra nemnden avgitt i forbindelse med Patentstyrets forutgående behandling av saken, er det ikke noe i veien for at denne fremlegges som bevis i en gyldighetssak for domstolene. Nærings- og handelsdepartementet mener imidlertid at de hensyn som taler for at Patentstyret etter omstendighetene skal innhente en uttalelse fra nemnden, tilsier at også domstolene bør ha adgang til å gjøre dette dersom de er i tvil om patent er meddelt i strid med patentloven § 1 b. Det kan hende at det ikke foreligger noen slik avgjørelse fra Patentstyrets behandling eller at domstolene ønsker å belyse andre etiske sider enn de Patentstyret har innhentet uttalelse om. [Det vil] også kunne reises ugyldighetssøksmål rettet mot patenter meddelt av EPO etter en norsk tiltredelse. I saker der patenter er meddelt av EPO, vil det ikke foreligge noen uttalelse fra Den etiske nemnden, ... .
I et vedlegg til høringsbrevet med forslag til endringer ut over de som er nødvendige ved tiltredelse til EPC, er det på denne bakgrunn foreslått et nytt annet ledd i patentloven § 52 som slår fast at retten bør innhente en rådgivende uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsaker dersom den er i tvil om patent er meddelt i strid med patentloven § 1 b. I motsetning til det som gjelder for Patentstyret, foreslås det ikke at domstolene skal ha plikt til å innhente slik uttalelse, men bare adgang til det. Det bør fortsatt være opp til retten å vurdere hva som skal til av bevis ut over det partene legger frem for å få saken forsvarlig opplyst. Dersom retten er i tvil, vil den imidlertid ha en sterk oppfordring til å innhente en slik uttalelse ut fra hensynet til å få saken forsvarlig opplyst.
Det er viktig at innhenting av uttalelser fra Den etiske nemnden for patentsaker ikke forsinker domstolsbehandlingen. Det vil derfor bli fastsatt i patentforskriften at nemnden skal avgi sin rådgivende uttalelse innen tre måneder også når domstolene innhenter uttalelser.»
4.2 Høyringa
Birkeland Innovasjon,fleirtalet i Bioteknologinemnda,Fornyings- og administrasjonsdepartementet,Innovasjon Norge,Kunnskapsdepartementet,Landsorganisasjonen i Norge (LO),Legemiddelindustriforeningen,Miljøverndepartementet,Norges Bondelag og Rikshospitalet – Radiumhospitalet HF støttar forslaget.
Fleirtalet i Bioteknologinemnda uttaler:
«Bioteknologinemndas medlemmer Lars Ødegård, Erling Johannes Husabø, Knut Hjelt, Berge Solberg, Christina Abilgaard, Liv Arum, Randi Reinertsen, Marte Rostvåg Ulltveit-Moe og Odd Vangen støtter forslaget om lovendringene med hensyn på at domstolene kan innhente råd fra etisk nemnd. Disse medlemmene støtter lovfestingen av at en etisk nemnd skal kunne brukes av domstolene fordi dette vil styrke arbeidet med å sikre at etiske argumenter vinner frem. Det er viktig at komiteens mandat og vurderinger blir gjort kjent og lett tilgjengelig, slik at andre kan høste erfaring og kunnskap fra de enkelte sakene.»
Advokatforeningen , mindretalet i Bioteknologinemnda , Norsk Industri med tilslutning frå Forum for Bioteknologi og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) går imot forslaget.
Advokatforeningen uttaler:
«Advokatforeningen er i tvil om forslaget ivaretar de hensyn de er bygget på. Den etiske nemnd vil i en viss grad bygge på skjønnsbaserte verdivurderinger ved sin avgjørelse av om et patent er meddelt i strid med patentoven § 1 b. Det er derfor sentralt å ivareta patenthaverens adgang til å eksaminere nemndsmedlemmene i forbindelse med vitneforklaring. Nemndmedlemmene vil antagelig måtte møte og forklare seg i retten etter de alminnelige reglene om alminnelig vitneplikt, jf. Rt. 1996 s. 1293. Hensynet til å gi et bedre beslutningsgrunnlag og styrke saksopplysningen vil imidlertid bli bedre ivaretatt dersom nemndsmedlemmene avhøres som sakkyndige vitner.
På den annen side kan det innvendes at de etiske vurderinger som nemnda bygger sin avgjørelse på, ikke alltid vil være egnet for bevisførsel. Rettssikkerhetshensyn taler derfor imot at domstolene skal bygge sine avgjørelser på uttalelser fra en slik nemnd uten vitneforklaringer og kontradiksjon. Det er etter Advokatforeningens oppfatning ingen automatikk i at saksopplysning for Patentstyret uten videre er egnet som saksopplysning for domstolene.
Forslaget sier heller ikke noe om når domstolene eventuelt bør innhente nemndas uttalelse. I praksis vil dette antakelig først bli aktuelt under – eller i umiddelbar forkant av – hovedforhandlingen. Innhenting av nemndas uttalelse vil dermed medføre en betydelig forhaling av saken, jf. tremånedersfristen § 15 a 2. pkt. Denne konsekvensen er etter det Advokatforeningen kan se, heller ikke berørt i høringsbrevet.
Advokatforeningen er ikke kjent med at det foreligger en lignende ordning på andre områder der domstolene overprøver forvaltningsvedtak. Etter Advokatforeningens oppfatning ser det ut til at forslaget innebærer en slags prosessuell særordning, uten at hensyn til kontradiksjon, rettssikkerhet eller fremdrift i domstolenes saksbehandling er vurdert. Advokatforeningen kan derfor ikke tiltre forslaget til ny § 52, annet ledd.»
Mindretalet i Bioteknologinemnda uttaler :
«Bioteknologinemndas medlemmer Even Søfteland og Thor Amlie ønsker å fremheve viktigheten av harmonisering av rammevilkårene for norsk næringsliv med våre konkurrentland innen EU. Ved at en etisk nemnd skal kunne bli en del av domstolsbehandlingen i Norge, svekkes den tiltenkte harmoniseringsprosessen og forutsigbarheten for industrien som er hensikten med å tiltre EPC. Dette vil følgelig utelukkende ramme norsk industri uten at det har noen reell betydning for utvikling av et mer etisk patentsystem. Ved et EPC-medlemskap vil man som medlem kunne ha påvirkningsmulighet på EPC og dermed patentsystemet i større grad.»
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) uttaler:
«En foreslått endring utover hva som er nødvendig for EPC-tiltredelse, er å gi adgang for domstolene til å innhente en rådgivende uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsaker (se patentloven § 15 a). § 15 a er en særnorsk bestemmelse. NHO mener prinsipielt at det ikke er noen grunn til at bioteknologiske oppfinnelser skal behandles på annen måte enn andre oppfinnelser, rent patentrettslig. Likebehandling av ulike teknologiske bransjeområder bør tilstrebes. NHO mener også at norsk patentlov og -praksis i størst mulig grad bør harmoniseres med øvrige europeiske lands lovgivning og praksis.»
Norsk Hydro ASA og Norske Patentingeniørers Forening med tilslutning frå Lorentz Selmer er skeptiske til forslaget.
GE Healthcare gir uttrykk for at patentsaker innanfor bioteknologi prinsipielt må behandlast på same måte som patentsaker innanfor andre område.
Havforskingsinstituttet meiner at domstolane innanfor instituttet sitt område ikkje treng å innhente fråsegner frå Den etiske nemnda for patentsaker.
Alpharma AS er usikker på om det er ei god løysing å opne for at domstolane kan innhente fråsegner frå Den etiske nemnda for patentsaker.
Fleire høyringsinstansar har synspunkt på korleis ei ordning med høve for domstolane til å innhente fråsegner frå Den etiske nemnda for patentsaker bør utformast. Advokatforeningen uttaler:
«Dersom forslaget blir opprettholdt, mener Advokatforeningen at forslagets konsekvenser for kontradiksjon og rettssikkerhet ved domstolsbehandling bør utredes nærmere. Det vises i denne forbindelse til den nye tvisteloven § 21-12, hvoretter skriftlige erklæringer bare kan føres som bevis dersom de kommer fra sakkyndige, eller partene er enige om det eller det gis adgang til å avhøre den som har gitt forklaringen. Dersom det er umulig å avhøre den som er gitt forklaringen, kan den bare føres som bevis dersom det ikke strider mot lovens formål etter § 1-1 (som blant annet statuerer kontradiksjonsplikten). Da den nye loven er forventet å tre i kraft 1. 1. 2008, er det etter Advokatforeningens oppfatning lite heldig å innføre den ordning som departementet foreslår, uten at forholdet til de nye bestemmelsene i tvisteloven er vurdert.
Advokatforeningen mener som nevnt at det vil styrke saksopplysningen dersom det gis adgang til å avhøre nemndas medlemmer etter de regler som gjelder for sakkyndige vitner, blant annet fordi sakkyndige vitner skal være upartiske. Dette vil imidlertid ikke bøte på at prosessen kan bli vesentlig forsinket i påvente av en slik uttalelse.»
Norsk Forening for Industriell Rettbeskyttelse (NIR),Norsk Industri med tilslutning frå Forum for Bioteknologi,Norske Patentingeniørers Forening med tilslutning fra Lorentz Selmer og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) gir i varierande grad uttrykk for same synspunkt som Advokatforeningen. Norsk Forening for Industriell Rettbeskyttelse (NIR) meiner i tillegg at det ved innføring av høve for domstolane til å innhente fråsegner frå nemnda bør sikrast at partane får høve til å uttale seg om spørsmåla som blir lagde fram for nemnda. Norsk Industri med tilslutning frå Forum for Bioteknologi meiner dessutan at det er viktig at partane i rettssaka får fremje sine synspunkt direkte til nemnda. GE Healthcare og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) meiner at det bør gå klart fram at domstolane ikkje har noka plikt, men berre høve til, å be om fråsegner frå nemnda.
4.3 Departementets vurderingar
Departementet held fast ved forslaget om at domstolane skal ha høve til å innhente ei rådgivande fråsegn frå Den etiske nemnda for patentsaker i saker om gyldigheita av eit patent. Departementet meiner at det er viktig for å sikre eit best mogleg avgjerdsgrunnlag at domstolane til liks med Patentstyret får høve til å innhente fråsegner frå nemnda. Det er likevel grunn til å understreke at ei fråsegn frå Den etiske nemnda berre er rådgivande, og at formålet med å opne for innhenting av fråsegn frå nemnda utelukkande er å sikre ei brei og grundig opplysing av dei etiske problemstillingane saka reiser, slik at det framleis er opp til retten aleine å ta stilling til om patentet skulle vore nekta gitt etter patentloven § 1 b. Fråsegna frå nemnda vil vere eitt av fleire moment retten må byggje på i vurderinga av om patentet er gitt i strid med denne føresegna.
Fleire av høyringsinstansane har hatt innvendingar mot forslaget fordi dei meiner at det motverkar harmonisering av patentretten på europeisk nivå. Departementet er ikkje einig i denne innvendinga. Forslaget inneber berre at retten får høve til å få opplyst det faktiske avgjerdsgrunnlaget betre. Dei rettslege rammene for vurderinga etter patentloven § 1 b vil vere dei same som før jamvel om domstolane får høve til å innhente fråsegner frå nemnda.
Etter forslaget vil ikkje retten ha plikt å innhente fråsegner frå nemnda. Det vil vere opp til retten å avgjere om fråsegn skal innhentast. For å klargjere dette er ordlyden endra i høve til forslaget i høyringsbrevet. Sidan spørsmålet om det skal innhentast fråsegn bør avgjerast så tidleg som mogleg under saksførebuinga, er forslaget endra også når det gjeld vilkåra for at retten skal ha høve til å innhente ei fråsegn. I forslaget som vart sendt på høyring, var det brukt same formulering som i føresegnene som gir Patentstyret høve til å innhente fråsegner frå nemnda, det vil seie at fråsegn skal kunne innhentast når det ligg føre tvil om patent er gitt i strid med patentloven § 1 b. Når retten skal ta stilling til spørsmålet under saksførebuinga, passar dette vurderingstemaet dårleg, sidan retten på dette tidspunkt ikkje har vurdert, og heller ikkje skal vurdere, realiteten i saka. Det avgjerande for høvet til innhenting etter forslaget er derfor om søksmålet reiser spørsmål om patent er gitt i strid med patentloven § 1 b.
Departementet har merka seg at fleire høyringsinstansar er urolege for at innføring av høve til å innhente fråsegner vil føre til at rettssakene tek lengre tid, og at rettstryggleiken til partane ikkje vil bli sikra i tilstrekkeleg grad i samband med innhentinga og sjansane til å ta til motmæle mot fråsegna frå nemnda. For å møte desse innvendingane foreslår derfor departementet nærmare reglar om
tidspunktet for innhenting av fråsegn og saksbehandlingstida i nemnda
at partane skal ha rett til å uttale seg om spørsmålet om det skal innhentast fråsegn og om utforminga av førespurnaden
at partane skal ha rett til å gi skriftleg fråsegn til nemnda før ho gir si fråsegn
at partane skal ha rett til å kome med skriftlege kommentarar til nemnda si fråsegn før hovudforhandlinga kan haldast
Når det gjeld spørsmålet om nemndmedlemmene skal kunne førast som vitne, ser ikkje departementet grunn til å foreslå nærmare reglar om dette, men meiner at det må løysast ut frå dei alminnelege reglane om vitnebevis i tvisteloven kapittel 24 og 21.
Det blir elles vist til merknadene til lovutkastet § 52 a i punkt 7.1.