5 Tilstøtende sone
Den moderne havrett åpner for etablering av en tilstøtende sone utenfor sjøterritoriet. I den tilstøtende sone kan kyststaten utøve den kontroll som er nødvendig for å hindre eller forfølge overtredelser på dens territorium eller sjøterritorium, av dens lover og forskrifter om toll, skatt, innvandring eller helse (jf. Havrettskonvensjonens artikkel 33). Det er således ikke tale om suverenitetsutøvelse eller alminnelig jurisdiksjon i den tilstøtende sone. Derimot er det kun adgang til å iverksette nødvendige tiltak i et utvidet kontrollområde for å hindre eller straffe lovovertredelser på de nevnte rettslige felter innenfor territorialgrensen. Kyststaten kan videre anse fjerning av gjenstander av arkeologisk og historisk art fra den tilstøtende sonen som overtredelse av lovgivning innenfor territorialgrensen, jf. Havrettskonvensjonens artikkel 303. Den tilstøtende sone kan strekkes inntil 24 nautiske mil ut fra grunnlinjene. Med et sjøterritorium på 12 nautiske mil vil den tilstøtende sone således kunne strekkes 12 nautiske mil utenfor territorialgrensen.
Enkelte argumenter nevnt ovenfor i forbindelse med spørsmålet om utvidelse av sjøterritoriet, får tilsvarende anvendelse for spørsmålet om en etablering av en tilstøtende sone. En tilstøtende sone åpner for en utvidet adgang til å håndheve relevante deler av Schengen-regelverket og utlendingslovgivningen for øvrig. Etablering av en slik sone innenfor de rammer som er gitt av folkeretten må ses som et naturlig tiltak i forlengelsen av utvidelse av sjøterritoriet. Dette anses formålstjenlig også som ledd i bekjempelsen av internasjonal terrorisme. Tilsvarende vil tollmyndighetene kunne utføre kontroll i et område ut til 24 nautiske mil fra grunnlinjene, istedenfor kun 10 nautiske mil som i dag, eller 12 nautiske mil ved utvidelse av sjøterritoriet alene.
Havrettskonvensjonen inneholder ingen særlige regler om avgrensningen av den tilstøtende sone mot andre staters maritime soner. I samsvar med andre folkerettslige tolkingsfaktorer legges prinsippene i Havrettskonvensjonen for avgrensning av sjøterritoriet (artikkel 15) etter omstendighetene til grunn også for den tilstøtende sone. Disse bygger på anvendelse av midtlinjeprinsippet i mangel av særlig avtale med fremmed stat.
Det følger ingen særlige bebyrdende konsekvenser for kyststaten ved etablering av en tilstøtende sone. I lys av ovenstående anses det derfor hensiktsmessig å etablere en slik sone for de angitte formål, og gi Kongen fullmakt til å fastsette nærmere regler for kontrollvirksomhet i den tilstøtende sone. Om det geografiske anvendelsesområdet for en tilstøtende sone, se nedenfor under pkt. 6.