7 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til § 6

Første ledd ny bokstav i er i samsvar med den tilsvarende endringen i Schengenkonvensjonen artikkel 94 nr. 3. Bestemmelsen hjemler adgang til å registrere etterlyste personer som har rømt fra frihetsberøvelse, som for eksempel fra et fengsel, arrestlokale eller annen isolasjon. Nåværende bokstav i og j blir nye bokstav j og k.

I annet ledd gjennomføres endringen i Schengenkonvensjonens artikkel 100 nr.3 om å tilføye flere gjenstander som kan registreres. I tillegg er opplistingen i bokstav a til h endret slik at den er identisk med opplistingen i artikkel 100 nr. 3.

Til § 8

Først ledd er endret i samsvar med den tilsvarende endringen i Schengenkonvensjonen artikkel 99 nr. 1 ved at det er tilføyd at også båter, luftfartøyer og containere kan registreres med henblikk på observasjon og målrettet kontroll.

Til § 11

Bestemmelsen er endret i samsvar med Schengenkonvensjonen artikkel 92 nytt nr. 4. Endringen innebærer at utveksling av supplerende opplysninger reguleres av SIS loven så langt den rekker. Bestemmelsen slår fast at supplerende opplysninger i tilknytning til en melding i SIS, kun kan håndteres av den registeransvarlige (Nye Kripos). Dernest kan supplerende opplysninger kun utveksles dersom disse er nødvendige for å iverksette de tiltak meldingen gir grunnlag for, jf de grunnleggende personvernrettslige prinsippene om formålsbestemthet og nødvendighet som nedfelles. Bestemmelsen regulerer både de tilfellene der Norge overfører tilleggsopplysninger og der Norge mottar tilleggsopplysninger. Når Norge er avsender, vil særlig vilkåret om nødvendighet være av interesse ved at det ikke skal sendes flere eller andre supplerende opplysninger enn de som er nødvendig for at mottakerlandet kan gjennomføre de tiltak den norske meldingen gir grunnlag for. Når Norge er mottaker av en melding, vil derimot vilkåret om formålsbestemthet være av størst betydning. Som eksempel kan nevnes at Norge mottar en melding fra et annet Schengenland med anmodning om å pågripe en bestemt person. I denne forbindelse overføres det i tillegg supplerende opplysninger som gir en nærmere beskrivelse av den straffbare handlingen vedkommende er siktet for. Norge vil da ikke kunne bruke disse opplysningene til et annet formål enn nettopp å pågripe den etterlyste personen.

Den øvrige behandlingen av supplerende opplysninger reguleres fortsatt etter strafferegistrerings- og personopplysningsloven, med unntak av de særlige sletteregler som fremgår av lovens § 20 syvende ledd.

Til § 12

Endringen i første ledd bokstav a er i samsvar med endringen i konvensjonens artikkel 101 nr. 1, hvoretter det åpnes adgang for at også påtalemyndigheten gis direkte tilgang til SIS. Tilgang forutsetter videre tjenestemessig behov og særskilt bemyndigelse, jf bestemmelsens annet ledd og SIS forskriften § 1-6.

Endringen i første ledd bokstav b er i samsvar med endringen i konvensjonens artikkel 101 nr. 2, hvoretter utlendingsmyndighetens tilgang utvides til å gjelde stjålne eller på annen måte forsvunne blankodokumenter og legitimasjonsdokumenter, jf lovens § 6 annet ledd bokstav d og e.

Til § 20

Endringen i femte ledd er i samsvar med endringen i konvensjonens artikkel 113. Endringen innebærer at det ikke lenger er gjenstandens art som er avgjørende for den absolutte slettefristen, men formålet med registreringen av de ulike gjenstandene.

For endringen av sjette ledd gjelder det samme.

Nytt syvende ledd er i samsvar med ny kapittel 113 A i konvensjonen, og må ses i sammenheng med endringen i lovens § 11. Hovedregelen er at supplerende opplysninger skal slettes når det ikke lenger er nødvendig å oppbevare dem for å oppnå formålet med registreringen. I tillegg gis det anvisning på en absolutt slettefrist ved at opplysninger under enhver omstendighet skal slettes ett år etter at meldingen er slettet i SIS. Fra denne absolutte slettefristen gjøres det to unntak. Det første unntaket gjelder for de tilfellene der norske myndigheter har sendt tilleggsopplysninger. Disse vil som regel være registrert fra før av i politiets registre, og slettes derfor i henhold til den lovgivningen som regulerer sletting av opplysninger i politiets registre. Det andre unntaket gjelder de tilfellene der en melding fra utenlandske myndigheter har utløst tiltak fra norske myndigheter. Som eksempel kan nevnes at et annet land har innlagt en melding med anmodning om observasjon. Når norske myndigheter så utfører denne observasjonen, kan de oppbevare opplysningene i meldingen og eventuelle tilleggsopplysninger utover den absolutte slettefristen. Begrunnelsen for dette er at disse opplysningene da også vil være registrert i politiets øvrige registre, og sletting av disse reguleres av den lovgivningen som regulerer sletting av opplysninger i politiets registre.