2 Dagens overgangsordninger

2.1 EØS-utvidelsesavtalen med henholdsvis EU8-landene og med Bulgaria og Romania - adgangen til overgangsordninger

Ved EØS-utvidelsen 1. mai 2004 ble EØS-avtalen utvidet til å omfatte 10 nye land, det vil si Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn. EØS-utvidelsesavtalen åpner for en overgangsperiode på syv år hvor landene som var EØS-medlemmer før 1. mai 2004, har adgang til å sette begrensinger vedrørende fri bevegelighet for arbeidstakere fra de nye medlemslandene, med unntak av arbeidstakere fra Kypros og Malta. I de to første årene etter utvidelsen kunne EØS-landene benytte nasjonale bestemmelser om adgangen til arbeidsmarkedet overfor borgere fra de nye medlemslandene (overgangsordninger), det vil si fram til 1. mai 2006. Landene kunne likevel ikke innføre mer restriktive nasjonale regler enn de som gjaldt ved undertegningen av EØS-utvidelsesavtalen. Etter de to første årene kunne anvendelsen av de nasjonale bestemmelsene forlenges for tre nye år uten nærmere vilkår, det vil si fram til 1. mai 2009. Etter 1. mai 2009 kan anvendelsen av de nasjonale bestemmelsene etter den såkalte beskyttelsesklausulen forlenges i ytterligere to år. Dette forutsetter at det konstateres eller er fare for alvorlige forstyrrelser på arbeidsmarkedet.

Ved den siste EØS-utvidelsen 1. august 2007 ble EØS-avtalen utvidet til også å omfatte Bulgaria og Romania og for Norges del med tilsvarende overgangsordninger som etter EØS-utvidelsesavtalen for EU8. Den første perioden med overgangsordninger gjaldt fram til 1. januar 2009. Deretter kan overgangsordningene på samme måte som for EU8 forlenges for tre nye år, det vil si fram til 1. januar 2012. Også for Bulgaria og Romania kan overgangsordningene forlenges i ytterligere to år etter en tilsvarende beskyttelsesklausul som i EØS-utvidelsesavtalen for EU8.

2.2 Nærmere om overgangsordningene

Som nevnt omfatter overgangsordningene i dag arbeidstakere fra Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn (EU8), samt Bulgaria og Romania. Overgangsordningene innebærer at arbeidstakere fra disse landene må ha levert fullstendig søknad om oppholdstillatelse før de kan begynne å arbeide, med mindre de har hatt lovlig opphold i landet som arbeidstakere i minst ett år, jf. utlendingsloven § 58 a annet ledd bokstav a og utlendingsforskriften § 172 første ledd.

Det er et vilkår for oppholdstillatelse at det som hovedregel dreier seg om heltidsarbeid, jf. utlendingsloven § 58 a første ledd. Lønns- og arbeidsvilkår må ikke være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke, jf. utlendingsforskriften § 175 annet ledd. Vilkårene gjelder ikke arbeidstakere som har hatt lovlig opphold i landet som arbeidstakere i minst ett år.

Ved opphør av overgangsreglene vil situasjonen være den samme som for personer fra de andre EU-/EØS-landene og for personer som omfattes av EFTA-konvensjonen. Dette innebærer at personene kan reise inn i Norge uten oppholdstillatelse og ta opphold eller arbeid her i inntil tre måneder eller inntil seks måneder dersom de er arbeidssøkende, jf. utlendingsloven § 50 første ledd. Dersom personen arbeider, oppholder seg eller er arbeidssøkende utover de nevnte tidsperiodene, kreves oppholdstillatelse jf. utlendingsloven § 50 tredje ledd. Etter nye regler for EØS-/EFTA-borgere i den nye utlendingsloven som ennå ikke er trådt i kraft, vil dagens ordning med oppholdstillatelser falle bort og erstattes av en enklere registreringsordning.