2 Partsforhandlinger og mekling
Tvisten har oppstått i forbindelse med at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten 1. januar 2002 (helsereformen). De fleste sykehusene og andre institusjoner som er omfattet av reformen var frem til årsskiftet eid av fylkeskommunene, og tarifforholdene har her vært regulert i tariffavtaler mellom Kommunenes Sentralforbund og det enkelte fagforbund. Oslo kommune har for sine sykehus hatt tariffavtaler med de enkelte forbundene. For de statlige sykehusene har det vært egne tariffavtaler mellom Staten v/Arbeids- og administrasjonsdepartementet og arbeidstakerorganisasjonene. Som følge av helsereformen er arbeidsgiveransvaret overført til det enkelte helseforetak. Regjeringen har besluttet at Arbeidsgiverforeningen NAVO skal være felles arbeidsgiverforening. NAVO har forhandlet på vegne av helseforetakene, og har inngått avtaler med Landsorganisasjonen i Norge (LO), Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Sammenslutningen av Akademikerorganisasjoner i NAVO (SAN) og Norsk Helse- og Sosialforbund (NHS) om at helseforetakene og Arbeidsgiverforeningen NAVO fra 1. januar 2002 trer inn i de tariffavtaler som gjaldt frem til 31. desember 2001. Disse tariffavtalene utløper etter avtale 1. april 2002, og partene skal da forhandle om ny/revidert tariffavtale. Det ble også ført forhandlinger mellom NAVO og NSF med sikte på å inngå en tariffavtale fra årsskiftet, men partene kom ikke til enighet. Forhandlingene ble brutt og varsel om plassoppsigelse ble sendt 4. januar 2002. Riksmeklingsmannen nedla forbud mot arbeidskamp 7. januar og innkalte partene til mekling. Meklingen ble innledet onsdag 9. januar. Torsdag 17. januar begjærte NSF meklingen avsluttet med fristutløp 21. januar 2002.
Meklingen førte ikke frem, og NSF tok 221 av sine medlemmer fordelt på syv forskjellige helseforetak ut i streik fra tirsdag 22. januar. Streiken ble utvidet gjennom en rekke nye streikeuttak i de følgende uker. Fra 1. mars var 1190 medlemmer av NSF i streik på i alt 28 sykehus. Streiken fordelte seg på 19 helseforetak på følgende måte:
Steder: | Arbeidstakere i streik: |
Sykehuset Østfold HF | 77 |
Bærum sykehus HF | 22 |
Ullevål universitetssykehus HF | 104 |
Sentralsjukehuset i Hedmark HF | 40 |
Oppland Sentralsykehus HF | 36 |
Ringerike sykehus HF | 21 |
Sykehuset i Vestfold HF | 42 |
Sykehuset Telemark HF | 64 |
Aust-Agder sykehus HF | 53 |
Vest-Agder sykehus HF | 83 |
Helse Stavanger HF | 128 |
Helse Bergen HF, avd. Haukeland og Voss | 129 |
Helse Førde HF | 50 |
Helse Sunnmøre HF, Ålesund | 63 |
St. Olavs Hospital HF | 99 |
Helse Nord Trøndelag HF, Namsos | 21 |
Helse NSS HF | 46 |
Universitetssykehuset Nord-Norge HF | 75 |
Helse Finnmark HF, Hammerfest | 37 |
Sum | 1 190 |
I tillegg hadde NSF varslet ytterligere opptrapping av streiken 13., 15. og 19. mars slik at totalt 1436 sykepleiere ville være i streik fra 19. mars.
Fredag 1. mars innkalte kommunal- og regionalministeren partene til et møte hvor hun henstilte om at partene undersøkte mulighetene for å ta opp forhandlingene igjen. Hun gav samtidig uttrykk for at hun var særlig bekymret for situasjonen for pasienter som ventet på en diagnose. Hun understreket at begge parter måtte være ekstra aktpågivende når det gjaldt håndteringen av dispensasjonssøknader, slik at manglende dispensasjoner ikke skulle medføre at liv og helse ble satt på spill.
På bakgrunn av statsrådens henstilling gjennomførte partene flere møter de følgende dager, hvor de sonderte mulighetene for å innlede nye forhandlinger. Sonderingene førte imidlertid ikke frem.
Kommunal- og regionalministeren innkalte partene til et nytt møte tirsdag 5. mars kl. 23.15. Statsråden informerte om at Regjeringen på grunn av de store konsekvensene streiken nå hadde fått, hadde besluttet å fremme forslag om bruk av tvungen lønnsnemnd for å stanse konflikten. Etter henstilling fra statsråden meddelte NSF at medlemmene ville gjenoppta arbeidet den påfølgende dag i den grad det var mulig.