3 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til romertall I og II:

Forslagene til endringer i postselskapsloven og jernbanetrafikkselskapsloven i lovens romertall I og II er likelydende. De nedenstående merknadene er derfor felles for endringsforslagene i begge lover.

Til ny § 3a

I en ny § 3a foreslås det innarbeidet en bestemmelse om krav til egenkapitalen i selskapet etter mønster av tilsvarende bestemmelse i aksjeloven § 3-4. Bestemmelsen må bl.a. ses i sammenheng med at reglene om reservefondsavsetninger foreslås opphevet samt reglene om begrensninger i utbyttegrunnlaget som fremgår av forslaget til § 41, jf. merknadene til denne bestemmelsen. Det vises også til forslaget til ny § 3b om handleplikt for styret.

Av bestemmelsen fremgår det at selskapet til enhver tid skal ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Bestemmelsen svarer til aksjeloven § 3-4, som ble innført i forbindelse med de nye aksjelovene, og har ingen parallell i gjeldende postselskapslov/jernbanetrafikkselskapslov. Dersom egenkapitalen ikke oppfyller dette kravet, pålegger § 3b første ledd selskapets styre en handleplikt for å rette på forholdene. Videre innebærer bestemmelsen en begrensning i adgangen til å foreta utdelinger m.v., og da som et tillegg til de begrensninger som følger av reglene om bundet egenkapital, jf. forslaget til ny § 41.

For en nærmere omtale av bakgrunnen for bestemmelsen, vises det til Ot.prp. nr. 23 (1996-97) kapittel 5.9.

Til ny § 3b

I en ny § 3b foreslås det innarbeidet en bestemmelse om handleplikt for styret ved tap av egenkapital etter mønster av aksjeloven § 3-5. Bestemmelsen har ingen parallell i gjeldende postselskapslov/jernbanetrafikkselskapslov. Seksmånedersfristen i første ledd er i samsvar med det som gjelder for allmennaksjeselskaper etter allmennaksjeloven § 3-5 første ledd siste punktum. Regler om handleplikt for styret ved tap av egenkapital ble innført for allmennaksjeselskaper pr. 1. januar 1996, jf. aksjeloven 1976 § 9a.

Første ledd fastsetter en handleplikt for styret i selskapet dersom det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Styret skal da straks behandle saken. Videre skal styret be om at det innkalles til generalforsamling innen rimelig tid, og det skal gi generalforsamlingen en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling og foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital. Det samme gjelder hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av innskuddskapitalen. Generalforsamlingen skal i så fall innkalles innen seks måneder. I statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap er det departementet som forestår innkalling til generalforsamling, jf. § 34 første ledd.

Etter annet ledd skal styret foreslå selskapet oppløst hvis det ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak som nevnt i annet ledd eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, jf. aksjeloven § 3-5 annet ledd.

For en nærmere omtale av bakgrunnen for bestemmelsene, vises det til Ot.prp. nr. 23 (1996-97) kapittel 5.10.

Til § 6

Lovenes § 6 nr. 3 fastsetter at vedtektene skal angi selskapets formål. Det foreslås at «formål» byttes ut med «virksomhet», som er det begrepet som er brukt i den tilsvarende bestemmelsen i aksjeloven § 2-2 nr. 3. Terminologien ble endret i forbindelse med de nye aksjelovene. I Ot.prp. nr. 23 (1996-97) er det lagt til grunn at virksomhetsbegrepet er mer treffende i forhold til det som er meningen med bestemmelsen enn begrepet «formål», jf. s. 130 i proposisjonen.

Til § 7

Paragrafen definerer et konsern hvor statens postselskap eller statens jernbanetrafikkselskap er morselskap. I Ot.prp. nr. 2 (1996-97) s. 14 uttales det om bestemmelsen:

«Det nærmere innholdet i konserndefinisjonen svarer til konserndefinisjonen i aksjeloven § 1-2 første til tredje ledd.»

Den nye aksjeloven inneholder i § 1-3 en konserndefinisjon som på enkelte punkter avviker fra konserndefinisjonen i aksjeloven av 1976 § 1-2. Tilsvarende konserndefinisjon er også innarbeidet i regnskapsloven § 1-3. Forslaget til endringer i § 7 i postselskapsloven og jernbanetrafikkselskapsloven er i overensstemmelse med konserndefinisjonen i den nye aksjeloven og regnskapsloven.

Om det nærmere innholdet i konserndefinisjonen i aksjeloven, vises det til Ot.prp. nr. 23 (1996-97) s. 128-129.

Til § 11

Paragrafen regulerer tilbaketreden og avsetting av styremedlemmer før tjenestetiden er utløpt.

Det foreslås en endring i første ledd første punktum, som innebærer at vilkårene for at et styremedlem kan tre tilbake før tjenestetiden er ute blir de samme som etter aksjeloven § 6-7 første ledd første punktum. Etter dette vil et styremedlem kunne tre tilbake før tjenestetiden er ute dersom særlig grunn foreligger.

Til § 12

Paragrafen fastsetter at selskapet skal ha en administrerende direktør og at denne tilsettes av styret. Det foreslås at uttrykket «administrerende direktør» byttes ut med «daglig leder». Endringen vil bringe paragrafen i samsvar med terminologien i den nye aksjeloven, jf. aksjeloven § 6-2. Endringen er av ren terminologisk karakter, og innebærer ingen forskjell i daglig leders myndighet eller stilling i selskapet for øvrig. Endringen i lovens terminologi er ikke til hinder for at den som forestår den daglige ledelse fortsatt tituleres «administrerende direktør» eller en annen tilsvarende betegnelse.

Til § 13

Paragrafen regulerer hvilke krav som stilles til de som kan være daglig leder eller styremedlemmer i selskapet. Gjeldende lovs § 13 første punktum bestemmer at administrerende direktør og minst halvdelen av styremedlemmene skal være bosatt i riket og ha bodd her de to siste år. Annet punktum bestemmer at dette ikke gjelder for statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen, når de er bosatt i en slik stat.

I den tilsvarende bestemmelsen i aksjeloven § 6-11 er kravet om to års botid sløyfet. Det foreslås en tilsvarende endring i postselskapsloven og jernbanetrafikkselskapsloven. Dessuten foreslås det at «administrerende direktør» byttes ut med «daglig leder», jf. merknadene til § 12.

Til § 15

Paragrafen regulerer virkningene av mangler ved tilsetting av daglig leder eller valg av styremedlemmer. Bestemmelsen svarer til aksjeloven § 6-34, med unntak for at det i aksjeloven brukes uttrykket «administrerende direktør» i stedet for «daglig leder». I samsvar med det som er sagt i merknadene til § 12, foreslås det at uttrykket «administrerende direktør» i § 15 erstattes av «daglig leder».

Til § 16

Paragrafen regulerer godtgjørelse til styrets medlemmer og observatører. Uttrykket «administrerende direktør» i annet ledd foreslås endret til «daglig leder». Det vises til merknadene til § 12.

Til § 17

Paragrafen regulerer styrets myndighet. I Ot.prp. nr. 2 (1996-97) s. 16 uttales det:

«Paragrafen inneholder regler om styrets myndighet og ansvar i selskapet. Bestemmelsen er i hovedtrekk utformet i samsvar med styrets myndighet og ansvar etter aksjeloven § 8-7.»

De nye aksjelovene §§ 6-12 og 6-13 inneholder regler om styrets myndighet og ansvar i aksjeselskaper som er annerledes enn de som i dag gjelder for styret i statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap. Det foreslås at lovenes § 17 endres i samsvar med aksjelovene § 6-12 om forvaltningen av selskapet. I ny § 17a foreslås en bestemmelse som svarer til aksjelovene § 6-13 om styrets tilsynsansvar.

Ihht. § 17 første ledd tredje punktum skal styret i hhv. statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap sørge for en «hensiktsmessig» organisering av selskapets virksomhet. Bestemmelsen har sin bakgrunn i aksjeloven 1976 § 8-7 første ledd. Etter den nye aksjeloven § 6-12 første ledd annet punktum, skal imidlertid styret sørge for en «forsvarlig» organisering av virksomheten. På denne bakgrunn foreslås det en presisering i § 17 første ledd tredje punktum av styrets ansvar ved at betegnelsen «hensiktsmessig» erstattes med «forsvarlig».

I tråd med allmennaksjeloven § 6-12 annet ledd, foreslås det i annet ledd innarbeidet en plikt for styret til å fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet. Etter aksjeloven § 6-12 annet ledd plikter styret i aksjeselskaper bare å gjøre dette «i nødvendig utstrekning», mens styrets plikt i allmennaksjeselskaper etter allmennaksjeloven § 6-12 annet ledd er absolutt. Departementet legger til grunn at det p.g.a. selskapenes størrelse i denne sammenheng er mer naturlig å sammenligne dem med allmennaksjeselskaper enn med aksjeselskaper, og at det ikke kan anses forsvarlig ikke å utarbeide virksomhetsplan og budsjett i disse selskapene.

I tredje ledd foreslås det fastsatt at styret skal holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og at det plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll, jf. aksjeloven § 6-12 tredje ledd. Videre foreslås det i fjerde ledd innarbeidet bestemmelser om styrets undersøkelser i selskapet, jf. aksjeloven § 6-12 fjerde ledd. Gjeldende tredje ledd blir nytt femte ledd.

Om det nærmere innholdet av styrets myndighet og ansvar etter aksjeloven § 6-12, vises det til Ot.prp. nr. 23 (1996-97) s. 69-72 og s. 147.

Til ny § 17a

Paragrafen regulerer styrets tilsynsansvar og er ny i forhold til de gjeldende lovene.

Forslaget har sin bakgrunn i tilsvarende bestemmelse i aksjeloven § 6-13 første og annet ledd. Bestemmelser om styrets tilsynsansvar ble lovfestet i forbindelse med de nye aksjelovene.

Etter første ledd skal styret føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig. Det følger av annet ledd at styret kan fastsette instruks for den daglige ledelse.

Om det nærmere innholdet av styrets tilsynsansvar etter aksjeloven § 6-13 første og annet ledd, vises det til Ot.prp. nr 23 (1996-97) s. 69-72.

Til § 18

Paragrafen regulerer inngåelse av avtaler med selskapets eneeier, staten. Den någjeldende bestemmelsen har sitt mønster i aksjeloven 1976 § 8-11a om avtaler mellom selskapet og aksjeeieren i selskaper hvor det bare er én aksjeeier. I den tilsvarende bestemmelsen i den nye aksjeloven § 6-13 tredje ledd, er kravene til avtaler med eneaksjonærer lempet. Det er ikke lenger noe krav om styrebehandling av slike avtaler, men styret har et ansvar for at avtaler mellom selskapet og aksjeeieren nedtegnes skriftlig. Det foreslås at postselskapsloven og jernbanetrafikkselskapsloven § 18 utformes i samsvar med aksjeloven § 6-13 tredje ledd.

Til § 20

Paragrafen regulerer daglig leders myndighet, og foreslås tilpasset den nye aksjeloven § 6-14. Endringene går ut på at «administrerende direktør» byttes ut med «daglig leder». Om denne terminologiske endringen, vises det til merknadene til § 12. Dessuten utformes tredje ledd i samsvar med bestemmelsen i aksjeloven § 6-14 fjerde ledd. De foreslåtte endringene innebærer ingen realitetsendringer.

Til ny § 20a

I aksjelovene § 6-15 er det innarbeidet bestemmelser om daglig leders plikter overfor styret. Det foreslås en tilsvarende bestemmelse i postselskapsloven og jernbanetrafikkselskapsloven som ny § 20a. Bestemmelsen må ses i sammenheng med det skjerpede styreansvaret etter §§ 17 og 17a.

Av første ledd fremgår det at daglig leder minst hver måned, i møte eller skriftlig, skal gi styret underretning om selskapets virksomhet. Rapporteringsplikten foreslås utformet i tråd med det som gjelder i allmennaksjeselskaper etter allmennaksjeloven, der det er fastsatt at slik rapportering skal skje minst hver måned. I aksjeselskaper skal rapporteringen skje minst hver tredje måned. Etter departementets vurdering er det i denne sammenheng, p.g.a. selskapenes størrelse, mer naturlig å sammenligne statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap med allmennaksjeselskaper.

Etter annet ledd kan styret til enhver tid kreve at daglig leder gir styret en nærmere redegjørelse om bestemte saker, og at en slik redegjørelse også kan kreves av det enkelte styremedlem.

Til § 21

Paragrafen regulerer styremedlemmers, daglig leders og deres underordnedes adgang til å motta godtgjørelser fra andre enn selskapet. Bestemmelsen fastsetter et alminnelig forbud mot at styremedlemmer, daglig leder og tilsatte i selskapet mottar godtgjørelse fra andre enn selskapet i forbindelse med deres arbeid for dette. Gjeldende bestemmelse er utformet i samsvar med aksjeloven 1976 § 8-16 annet, tredje og fjerde ledd. Bestemmelsen foreslås endret i samsvar med den tilsvarende bestemmelsen i aksjeloven § 6-17.

Til § 22

Paragrafen regulerer inhabilitet for styremedlem, observatør og daglig leder.

Uttrykket «administrerende direktør» foreslås erstattet av uttrykket «daglig leder». Det vises til merknadene til § 12. I tillegg er formuleringene i første punktum gjort kjønnsnøytrale. Dessuten foreslås en omformulering av paragrafens annet punktum for å bringe dette i samsvar med den tilsvarende bestemmelsen i aksjeloven § 6-27 annet ledd.

Til § 23

Paragrafen regulerer styrets saksbehandling. Bestemmelsen foreslås endret i samsvar med aksjeloven § 6-19. Forslaget må ses i sammenheng med forslagene til nye §§ 23a - 23e, som også gjelder styrets saksbehandling m.v.

I første ledd foreslås det at styrene i statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap kan behandle saker og treffe vedtak uten møte. Dette er i samsvar med det som gjelder i aksjeselskaper etter aksjeloven § 6-19 første ledd.

Det går frem av tredje ledd at styrebehandlingen ledes av styrelederen, og at styret skal velge en leder for styrebehandlingen dersom verken styrelederen eller «nestlederen» deltar. I denne bestemmelsen er uttrykket «nestlederen» foreslått videreført. I statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap vil uttrykket «nestleder» være mer treffende enn uttrykket «varaleder», som brukes i den tilsvarende bestemmelsen i aksjeloven § 6-19 tredje ledd annet punktum. Dette henger sammen med at styrets leder i statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap ikke har personlig varamedlem og at styrets nestleder alltid vil være et styremedlem.

Til ny § 23a

Paragrafen er ny og svarer til aksjeloven § 6-20. Paragrafen gjelder styrelederens plikt til å sørge for styrebehandling av saker som hører under styret. Dessuten hjemler bestemmelsen en rett for de enkelte styremedlemmer og daglig leder til å kreve styrebehandling av en sak.

Til ny § 23b

Paragrafen er ny og svarer til aksjeloven § 6-21. Bestemmelsen gjelder forberedelsen av styresakene, og daglig leders og styreleders ansvar for saksforberedelsen.

Til ny § 23c

Paragrafen er ny og svarer til aksjeloven § 6-22. Bestemmelsen gjelder forhåndsvarsling om styrebehandling.

Til ny § 23d

Paragrafen er ny og svarer til aksjeloven § 6-23. Bestemmelsen gjelder fastsetting av styreinstruks med nærmere bestemmelser om styrets eget arbeid og saksbehandling.

Etter aksjeloven § 6-23 gjelder plikten til å utarbeide styreinstruks bare for selskaper hvor de tilsatte har representasjon i styret. Dette forbeholdet er uaktuelt for statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap, der de ansatte alltid vil ha styrerepresentasjon, jf. lovenes § 9. I samsvar med dette, er plikten til å utarbeide styreinstruks i disse selskapene gjort ubetinget.

Hjemmelen i tredje ledd om Kongens adgang til å fastsette forskrift om styreinstruks, må ses i sammenheng med den tilsvarende forskriftshjemmelen i aksjeloven og allmennaksjeloven § 6-23 tredje ledd. Det er per i dag ikke fastsatt slik forskrift med hjemmel i aksjelovgivningen.

Til § ny 23e

Paragrafen er ny og svarer til aksjeloven § 6-29. Bestemmelsen fastsetter at det skal føres protokoll over styrebehandlingen og det nærmere innholdet av protokollen.

Til § 24

Paragrafen regulerer vedtaksførhet og flertallskrav, og er utformet etter mønster av tilsvarende bestemmelser i aksjeloven §§ 6-24, 6-25 og 6-26. Enkelte forskjeller foreligger imidlertid i forhold til disse bestemmelsene. Forskjellene er til dels konsekvenser av endringer i andre bestemmelser og til dels av redaksjonell art.

Til § 25

Paragrafen regulerer selskapets representasjon utad. Bestemmelsen foreslås tilpasset representasjonsreglene i aksjeloven §§ 6-30 til 6-32. Dette innebærer at uttrykket «administrerende direktør» erstattes av utrykket «daglig leder» i annet, femte og sjette ledd. Det vises til merknadene til § 12 om dette.

I tråd med aksjeloven § 6-31 første ledd foreslås videre betegnelsen «bestemt betegnet» ansatt i annet ledd endret til «navngitte» tilsatte. Da postselskapsloven og jernbanetrafikkselskapsloven gjennomgående bruker betegnelsen tilsatt, brukes den også her.

Det foreslås som nytt annet punktum i fjerde ledd en presisering av at også vedtektsfestet rett til å tegne firma kan tilbakekalles. Dette er i samsvar med aksjeloven § 6-31 annet ledd annet punktum.

Til § 26

Paragrafen regulerer overskridelse av representasjonsretten. Bestemmelsen foreslås endret i samsvar med aksjeloven § 6-33. Endringene er av terminologisk karakter.

Til § 28

Paragrafens annet ledd regulerer bl.a. hvem som kan være medlemmer av bedriftsforsamlingen. Etter gjeldende bestemmelse skal som utgangspunkt minst halvdelen av medlemmene være bosatt her i riket og ha minst to års botid her. I samsvar med det som foreslås for styremedlemmer, jf. § 13, foreslås det å oppheve botidskravet for bedriftsforsamlingens medlemmer.

Det foreslås videre at uttrykket «administrerende direktør» i annet ledd erstattes av uttrykket «daglig leder». Det vises til merknadene til § 12.

I tredje ledd er det i gjeldende lov fastsatt at bedriftsforsamlingen skal velge sin leder og nestleder, mens det etter gjeldende og tidligere aksjelovgivning bare gjelder krav om at det velges en leder av bedriftsforsamlingen. Bedriftsforsamlingen kan da selv avgjøre om den vil velge en nestleder. Det er ikke i forarbeidene gitt noen nærmere begrunnelse for gjeldende bestemmelse i § 28, der det er fastsatt at bedriftsforsamlingen også skal velge en nestleder. Det foreligger etter departementets vurdering ikke reelle hensyn som tilsier at det skal være en annen ordning i statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap enn for aksjeselskaper. Plikten til å velge nestleder foreslås derfor opphevet. Bedriftsforsamlingen kan da selv avgjøre om det skal velges en nestleder.

Til § 29

Paragrafen regulerer bedriftsforsamlingens myndighet og oppgaver. Det foreligger enkelte terminologiske forskjeller i forhold til den nye aksjeloven. Disse knytter seg bl.a. til overskriften, som i § 29 er «Bedriftsforsamlingens myndighet». Allmennaksjeloven § 6-37, som gjennom henvisning i aksjeloven § 6-35 første ledd annet punktum også gjelder for aksjeselskaper, har overskriften «Bedriftsforsamlingens oppgaver». Videre bruker § 29 første ledd uttrykket «administrerende direktør», mens aksjelovgivningen bruker uttrykket «daglig leder», jf. merknadene til § 12 ovenfor. Det foreslås derfor at overskriften og uttrykket «administrerende direktør» endres, slik at terminologien blir som i aksjelovgivningen.

Til § 30

Paragrafen regulerer saksbehandlingen ved bedriftsforsamlingens møter. Bestemmelsen svarer innholdsmessig til allmennaksjeloven § 6-38, som gjennom henvisningen i aksjeloven § 6-35 første ledd annet punktum også gjelder for aksjeselskaper. Det foreslås enkelte endringer av terminologisk karakter for å bringe bestemmelsen i samsvar med allmennaksjeloven § 6-38. Dessuten foreslås en endring i reglene om møteledelse og protokollasjon, som har sammenheng med andre endringer i postselskapsloven og jernbanetrafikkselskapsloven.

Til § 31

Paragrafen regulerer generalforsamlingens myndighet samt ledelsens plikt og rett til å være til stede på generalforsamlingen. Det foreslås en tilpasning av lovteksten i annet ledd til allmennaksjeloven § 5-5. Det er her tatt utgangspunkt i allmennaksjelovens bestemmelse, da denne i motsetning til den tilsvarende bestemmelsen i aksjeloven § 5-4, også omtaler bedriftsforsamlingsmedlemmers tilstedeværelse på generalforsamlingen. Det fremgår av postselskapslovens og jernbanetrafikkselskapslovens § 27 at selskapene skal ha bedriftsforsamling med mindre det er inngått avtale mellom selskapet og fagforeningene om at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling. På denne bakgrunn er bedriftsforsamlingsmedlemmenes tilstedeværelse på generalforsamlingen regulert i gjeldende § 31 annet ledd, og lovendringen i bestemmelsen må ta høyde for dette.

Til § 32

Paragrafens annet ledd regulerer hvilke saker som skal behandles på selskapets ordinære generalforsamling.

Annet ledd nr. 1 foreslås utformet i samsvar med den tilsvarende bestemmelsen i aksjeloven § 5-5 annet ledd nr. 1. Dette innebærer at årsregnskapet skal forelegges generalforsamlingen for godkjennelse, mens det etter någjeldende lov er generalforsamlingen som fastsetter årsregnskapet slik ordningen var etter aksjeloven av 1976. Generalforsamlingen kan da ikke lenger selv fastsette endringer i årsregnskapet, men må enten godkjenne eller forkaste det årsregnskapet styret legger frem. Forkaster generalforsamlingen styrets forslag, må styret eventuelt fremme et nytt forslag overfor generalforsamlingen der det er tatt hensyn til generalforsamlingens merknader i den grad styret finner disse akseptable. Bestemmelsen forutsetter at den ordinære generalforsamlingen treffer særskilt vedtak om utdeling av utbytte. I tråd med det som gjelder i statsaksjeselskaper etter aksjeloven § 20-4 nr. 4, er generalforsamlingen i statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap ikke bundet av styrets eller bedriftsforsamlingens forslag til utdeling av utbytte, jf. § 45 annet ledd.

I samsvar med aksjeloven § 5-5 annet ledd inneholder forslaget ikke noen uttrykkelig bestemmelse om konsernregnskap, jf. någjeldende annet ledd nr. 2. Dette da konsernregnskapet etter regnskapsloven § 3-2 omfattes av morselskapets årsregnskap. Någjeldende annet ledd nr. 2 faller derfor bort, og annet ledd nr. 3 blir nytt annet ledd nr. 2.

For øvrige merknader til bestemmelsen, vises det til Ot.prp. nr. 23 (1996-97) s. 140 og NOU 1996:3 Ny aksjelovgivning s. 128 og 129.

Til § 34

Paragrafen regulerer innkalling til generalforsamlingen. Det foreslås en språklig endring ved at uttrykket «administrerende direktør» i annet ledd første punktum erstattes av «daglig leder». Om dette vises det til merknadene til § 12.

Departementet vil for øvrig bemerke at generalforsamlingen i aksjeselskaper etter aksjeloven § 5-7 kan treffe beslutning uten møte. Allmennaksjeloven har ingen tilsvarende bestemmelse, og departementet finner at denne ordningen også er uaktuell for statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap.

Til § 35

Paragrafen regulerer kravene til innholdet i innkalling til generalforsamling. Det foreslås en endring i annet punktum om angivelse av forslag til vedtektsendring i innkallingen. Forslaget innebærer at forslaget til vedtektsendringer skal inntas i innkallingen. Dette er i samsvar med aksjeloven § 5-10 tredje ledd annet punktum.

Til § 37

Paragrafen regulerer møteledelse og protokollasjon i generalforsamlingen. Det foreslås en språklig endring i annet ledd tredje punktum ved at uttrykket «administrerende direktør» erstattes av uttrykket «daglig leder». Om dette vises det til merknadene til § 12.

Til § 39

Paragrafen gjelder revisor og revisjon, og den fastsetter i første ledd at selskapet skal ha statsautorisert revisor som velges av generalforsamlingen. Tredje ledd fastsetter at bestemmelsene i revisorloven gjelder mht. revisjon og selskapets revisor, jf. lov 15. januar 1999 nr. 2 som trådte i kraft 1. august 1999.

Bestemmelsen har sin bakgrunn i aksjeloven 1976 § 10-3 første ledd, som krevde statsautorisert revisor i aksjeselskaper som i de tre siste regnskapsår har hatt flere enn 200 ansatte. De nye aksjelovene fastsetter ikke lenger spesielle krav til hvem som skal velges som revisor og krever kun at generalforsamlingen velger én eller flere revisorer.

Særskilte krav til revisor fremgår imidlertid av revisorloven. Etter den nye revisorloven § 2-1 skal regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 første ledd, dvs. aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper m.v., påse at årsregnskapet revideres av en registrert eller statsautorisert revisor i samsvar med § 2-2 (revisjonsplikt) når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov. Av § 2-2 fremgår at årsregnskapet til revisjonspliktige etter § 2-1 skal revideres av minst én registrert eller statsautorisert revisor. Det er ikke lenger stilt krav om at visse foretak skal ha statsautorisert revisor slik ordningen var etter den tidligere revisorloven. Krav om statsautorisert revisor fremgår imidlertid fortsatt av en rekke steder i særlovgivningen. Om dette uttalte finanskomiteen i Innst. O. nr. 25 (1998-99) i forbindelse med behandlingen av lov om revisjon og revisorer:

«En konsekvens bør være at krav om statsautorisert revisor innenfor spesielle bransjer eller for spesielle organisasjonsformer som fremgår av særlovgivning, for eksempel forsikringsselskaper, forretningsbanker, finansieringsforetak, statsforetak, næringsdrivende stiftelser, AS Vinmonopolet, Norges Postbank, Statens postselskap, Statens jernbanetrafikkselskap mv., må endres.»

På denne bakgrunn foreslås postselskapslovens og jernbanetrafikkselskapslovens § 39 første ledd første punktum endret slik at det ikke lenger stilles krav om at revisor skal være statsautorisert. Generalforsamlingen vil da kunne velge hvorvidt revisor skal være registrert eller statsautorisert. I praksis vil imidlertid revisor normalt være statsautorisert.

Til § 40

Paragrafen regulerer granskning av selskapet. Det foreslås en språklig endring i annet ledd annet punktum ved at uttrykket «administrerende direktør» erstattes av «daglig leder». Om dette vises det til merknadene til § 12.

Til kapittel 6

Det foreslås endring av overskriften til kapittel 6 på bakgrunn av at reglene om avsetning til reservefond foreslås opphevet, jf. omtale i merknadene til § 41. Når det gjelder forslagene til endringer i kapittel 6, jf. merknadene til §§ 41-48, er det lagt vekt på at det foretas minst mulig endringer av gjeldende paragrafstruktur og paragrafbetegnelser.

Til § 41

Paragraf § 41 i gjeldende lover inneholder bestemmelser om reservefond. Ordningen med reservefond er opphevet for aksjeselskaper/allmennaksjeselskaper etter den nye aksjelovgivningen og den nye regnskapsloven. Om bakgrunnen for dette vises det til Ot.prp. nr. 23 (1996-97) side 40 flg. På denne bakgrunn og for å etablere harmoni mellom særlovene og regnskapsloven, som etter § 38 gjelder for selskapene, foreslås det at reglene om reservefond i postselskapsloven og jernbanetrafikkselskapsloven oppheves. Når det gjelder disponering av reservefondsmidlene, vises det til merknadene til lovens romertall IV nedenfor.

I stedet foreslås det i § 41 tatt inn en ny bestemmelse om hva som kan utdeles som utbytte, sml. tidligere § 44. Bestemmelsen er utformet etter mønster av utbytteregelen i aksjeloven § 8-1.

Uttrykket «annen egenkapital» i første ledd sikter til post C II 2 i balanseoppstillingsplanen i regnskapsloven § 6-2. Det er dermed klart at innskuddskapitalen og eventuelt overkursfond ikke kan deles ut som utbytte.

§ 41 første ledd nr. 1 og 3 viderefører den gjeldende utbyttebegrensningen i postselskapslovens/jernbanetrafikkselskapslovens § 44 og den tidligere aksjelovens § 12-5. Bestemmelsen i nr. 2 er ny og svarer til gjeldende aksjelov § 8-1 første ledd nr. 2, som ble innført i forbindelse med de nye aksjelovene, jf. Ot.prp. nr. 23 (1996-97) s. 154. Det fremgår av nevnte proposisjon, at det etter Justisdepartementets vurdering i forbindelse med balanseføring av forskning og utvikling og goodwill burde fastsettes begrensninger i adgangen til å utdele utbytte ved at det gjøres fradrag i utbyttegrunnlaget for balanseført forskning, goodwill og utsatt skattefordel.

§ 41 annet ledd er nytt og svarer til aksjeloven § 8-1 annet ledd, som ble innført i forbindelse med de nye aksjelovene. Etter bestemmelsen kan det ikke utbetales utbytte dersom egenkapitalen etter balansen er mindre enn ti prosent av balansesummen. I Ot.prp. nr. 23 (1996-97) er bestemmelsen i aksjeloven begrunnet med behovet for mer konkrete krav til egenkapitalen enn det som følger av forsvarlighetskravet i aksjeloven § 3-4 (jf. forslaget til ny § 3a i lovutkastene her) når ordningen med reservefond oppheves.

Tredje leddfastsetter at det bare er egenkapital som kan utdeles som utbytte etter første og annet ledd som kan regnes som fri egenkapital. Bestemmelsen har særlig betydning for andre regler i loven som benytter betegnelsen «fri egenkapital» og innebærer at de foreslåtte nye begrensningene i adgangen til å utdele utbytte også gjelder i forhold til andre regler som stiller krav om at selskapet skal ha fri egenkapital, jf. særlovenes §§ 52 og 55. Bestemmelsen svarer til aksjeloven § 8-1 tredje ledd, som ble innført i forbindelse med de nye aksjelovene.

Lovforslaget medfører ingen endringer i den fastsatte utbyttepolitikken for selskapene slik den fremgår av stortingsmeldingene om hhv. Postens og NSBs virksomhet, jf. St.meld. nr. 16/Innst. S. nr. 139 (1998-99) og St.meld. nr. 19/Innst. S. nr. 138 (1998-99).

Gjeldende lover § 41 annet ledd bokstav c forutsetter at det i forbindelse med statens innskudd kan betales et beløp som overstiger innskuddskapitalen (overkurs). Bestemmelser om at overkurs skal avsettes til overkursfond foreslås tatt inn i en ny § 49a.

Til § 42

Gjeldende paragraf regulerer bruk av reservefondet. Bestemmelsen foreslås opphevet som følge av at reservefondet foreslås opphevet, jf. merknaden til § 41.

Det foreslås imidlertid inntatt en ny bestemmelse etter mønster av aksjeloven § 8-5, som regulerer selskapets adgang til å gi konsernbidrag. Bestemmelsen erstatter gjeldende lover § 43 annet ledd.

Til § 43

Paragrafen regulerer hvordan utdeling av selskapets midler til staten som eier kan skje. Det foreslås at bestemmelsen omformuleres etter mønster av den tilsvarende bestemmelsen i aksjeloven § 3-6. Dette innebærer bl.a. at det som nytt tredje punktum tas inn en bestemmelse om at verdien av utbyttet skal beregnes etter virkelig verdi på dagen for overføringen. Bestemmelsen har betydning hvor utbyttet består av annet enn penger.

Til § 44

Gjeldende paragraf regulerer adgangen til utdeling av utbytte. Som følge av endringene i § 41, foreslås bestemmelsen opphevet.

Til § 45

Paragrafen regulerer hvordan selskapet kan beslutte å utdele utbytte. Bestemmelsen svarer til aksjeloven § 8-2 jf. § 20-4 nr. 4 for statsaksjeselskaper. Uttrykket «bruk av overskuddet» i første ledd foreslås erstattet av uttrykket «anvendelse av overskudd», slik at ordlyden samsvarer med aksjeloven § 8-2. I tråd med det som gjelder i statsaksjeselskaper, går det frem av gjeldende § 45 annet ledd at generalforsamlingen ikke er bundet av styrets eller bedriftsforsamlingens forslag om utdeling av utbytte.

Til § 47

Paragrafen regulerer statens adgang til å ha lån i selskapet. Det foreslås enkelte endringer i bestemmelsen, som har bakgrunn i tilsvarende bestemmelser i aksjeloven §§ 8-7 til 8-9. I samsvar med aksjeloven § 8-7 første ledd skal bedømmelsen av om en lånetransaksjon er lovlig skje ut fra forholdet på transaksjonstidspunktet. Dette innebærer en endring i forhold til gjeldende bestemmelse, der begrensningene gjelder i hele lånets eller sikkerhetsstillelsens løpetid.

Til § 48

Paragrafen regulerer finansieringsbistand ved andres erverv av aksjer eller andeler i datterselskaper. Bestemmelsen er redaksjonelt utformet noe annerledes enn i aksjeloven, siden selskapet ikke er et selskap med aksjer og har staten som eier. Bestemmelsen foreslås utformet etter modell av aksjeloven § 8-10 første ledd.

Til ny § 49a

Det foreslås en ny paragraf om overkursfond som tilsvarer reglene om overkursfond i aksjeloven § 3-2 jf. § 10-12 annet ledd om avsetning til overkursfond ved kapitalforhøyelser. Det er imidlertid uaktuelt å ha regler om avsetning til overkursfond ved nystiftelse av selskap etter postselskapsloven og jernbanetrafikkselskapsloven.

Paragrafens annet ledd inneholder nærmere regler om bruk av overkursfondet, som svarer til aksjeloven § 3-2 annet ledd. Siden postselskapsloven og jernbanetrafikkselskapsloven imidlertid bruker betegnelsen «forhøyelse av innskuddskapitalen uten nyinnbetaling» i stedet for «fondsemisjon», er denne betegnelsen også benyttet i § 49a annet ledd nr. 3.

Til § 52

Paragrafen regulerer forhøyelse av innskuddskapitalen uten nyinnbetaling. Bestemmelsen foreslås endret på bakgrunn av at ordningen med reservefond oppheves, jf. merknadene til § 41. Overføring fra reservefondet avløses av overføring fra overkursfondet, jf. aksjeloven § 10-20 første ledd.

Til § 53

Paragrafen regulerer registrering av forhøyelse av innskuddskapitalen. I samsvar med tilsvarende bestemmelse i aksjeloven § 10-9 første ledd, foreslås fristen for å melde kapitalforhøyelse til Foretaksregisteret i første ledd første punktum forkortet fra seks til tre måneder.

Til § 56

Paragrafen regulerer fristen for melding av nedsetting av innskuddskapitalen til Foretaksregisteret. I samsvar med den tilsvarende bestemmelsen i aksjeloven § 12-4, foreslås fristen i første punktum forkortet fra fire til to måneder.

Til § 57

Paragrafen regulerer forholdet til kreditorene ved nedsetting av innskuddskapitalen. I samsvar med den tilsvarende bestemmelsen i aksjeloven § 12-6 nr. 1, foreslås fristen for kreditorvarsel i første ledd første punktum forkortet fra tre til to måneder.

Til § 66

Paragrafen regulerer Riksrevisjonens kontroll med hhv. statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap. I første ledd første punktumforeslås betegnelsen «administrerende direktør» erstattet med «daglig leder», jf. merknadene til § 12. Bestemmelsens materielle innhold er ellers i samsvar med tilsvarende bestemmelse i aksjeloven § 20-6.

Til § 67

Paragrafen regulerer selskapets adgang til å kreve erstatning fra selskapets tillitsmenn for økonomisk tap disse har påført selskapet. Bestemmelsen foreslås endret for å få samsvar med aksjeloven § 17-1. Ihht. bestemmelsen kan selskapet kreve at styremedlemmer, medlemmer av bedriftsforsamlingen, daglig leder eller granskere erstatter tap som de forsettelig eller uaktsomt har voldt selskapet under utførelsen av sin oppgave.

Etter aksjeloven § 17-1 kan slikt ansvar også gjøres gjeldende mot aksjeeiere. På bakgrunn av at det i statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap kun er én eier, og at det er generalforsamlingen (her eieren) som ihht. § 68 avgjør om erstatningsansvar skal fremmes på selskapets vegne mot de som er nevnt i § 67, er «eieren» ikke tatt med i oppramsingen i § 67. Eventuelt erstatningsansvar for eieren må derfor vurderes ut fra de alminnelige erstatningsregler.

Til § 68

Paragrafen regulerer lemping av erstatningsansvar, og foreslås endret for å få samsvar med aksjeloven § 17-2. Endringen består i at det innarbeides en direkte referanse til reglene om lemping av erstatningsansvar i lov om skadeserstatning § 5-2.

Til § 69

Paragrafen regulerer selskapets beslutning om å fremme erstatningskrav etter § 67. Bestemmelsen foreslås endret for å få samsvar med aksjeloven §§ 17-3 og 17-5.

Til § 70

Paragrafen regulerer straffeansvaret for selskapets tillitsmenn og ledende tilsatte ved overtredelse av bestemmelse gitt i eller i medhold av postselskapsloven/jernbanetrafikkselskapsloven og medvirkning til slik overtredelse. Bestemmelsen foreslås endret for å få samsvar med aksjeloven § 19-1.

Endringen innebærer en skjerping av straffeansvaret ved at strafferammen økes fra fengsel i inntil tre måneder til fengsel i inntil ett år. Videre økes den krets personer som kan straffes etter bestemmelsen. I tillegg til medlem av styret og bedriftsforsamlingen og daglig leder, vil etter endringen også firmategner, revisor og ledende tilsatt som er tillagt myndighet til å treffe beslutning på selskapets vegne innenfor avgrensede områder kunne straffes etter bestemmelsen.

Til ny § 70a

Paragrafen regulerer straffeansvaret når det er utvist grov uforstand av styremedlemmer, daglig leder, revisor eller ledende tilsatte som er tillagt myndighet til å treffe beslutning på selskapets vegne innenfor avgrensede områder. Bestemmelsen er ny og svarer til aksjeloven § 19-2. Strafferammen er bøter eller under skjerpende forhold fengsel i inntil ett år.

Til ny § 70b

Paragrafen fastsetter at overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av postselskapsloven/ jernbanetrafikkselskapsloven er forseelse og at foreldelsesfristen for å reise straffesak er fem år. Bestemmelsen er utformet i tråd med aksjeloven § 19-1 tredje ledd og § 19-2 annet ledd, og er i forslaget redaksjonelt innarbeidet som en egen paragraf.

Til romertall III

Regnskapsloven § 1-2 fastsetter hvem som er regnskapspliktige etter loven. Statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap er ikke nevnt i oppramsingen i paragrafens første ledd nr. 1 til 12. Det fremgår imidlertid av postselskapslovens og jernbanetrafikkselskapslovens § 38 at selskapene har regnskapsplikt etter regnskapsloven. Departementet finner at regnskapsplikten for selskapene også bør fremgå direkte av regnskapsloven § 1-2 første ledd. Dette har bl.a. sammenheng med at revisorloven § 2-1 første ledd knytter revisjonsplikten til regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 første ledd. Selv om også revisorloven gjelder for statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap etter henvisning i særlovenes § 39 tredje ledd, bør det av tolkningshensyn fremgå klart av regnskapsloven at krysskoblingen mellom revisorloven § 2-1 første ledd og regnskapsloven § 1-2 første ledd også gjelder statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap.

Tilsvarende uklarhet kan oppstå i forhold til bestemmelser i regnskapsloven om konsernregnskapsplikt, fordi det i konserndefinisjonen i regnskapsloven § 1-3 er en henvisning til regnskapspliktige etter § 1-2 første ledd. Samferdselsdepartementet har i samråd med Finansdepartementet kommet til at mulig tvil om tolkningen av bestemmelser som nevnt, bør avklares også i forhold til andre som etter særskilt bestemmelse i lov har regnskapsplikt etter regnskapsloven. Dette gjelder bl.a. for stiftelser (lov 23. mai 1980 nr. 1 § 10), børsen (lov 17. juni 1988 nr. 57 § 5-2), studentsamskipnader (lov 28. juni 1996 nr. 54 § 9), Statens investeringsfond for u-land (lov 9. mai 1997 nr. 26 § 18) og interkommunale selskaper (lov 29. januar 1999 nr. 6 § 27). Videre har kommunale foretak som driver næringsvirksomhet regnskapsplikt etter regnskapsloven ihht. forskrift gitt i medhold av kommuneloven § 75.

Det foreslås på denne bakgrunn at regnskapsloven § 1-2 første ledd tilføyes et nytt nr. 13 der regnskapsplikten presiseres for andre enn foretak nevnt i nr. 1 til 12 som etter særskilt bestemmelse i eller i medhold av lov har regnskapsplikt etter regnskapsloven.

Til romertall IV Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser

Det foreslås at loven gjelder fra 1. juli 2000.

Den nye regnskapsloven, som etter henvisning i postselskapslovens og jernbanetrafikkselskapslovens § 38 gjelder for selskapene, trådte i kraft 1. januar 1999 og er gitt virkning fra og med regnskapsåret 1999. Også de nye aksjelovene trådte i kraft 1. januar 1999. På denne bakgrunn er det viktig at endringene som foreslås i denne loven får virkning for selskapene så raskt som mulig. Når det ikke foreslås at loven skal tre i kraft straks eller fra et tidligere tidspunkt, har dette sammenheng med at dette vil kunne skape uklarheter i forbindelse med behandlingen av regnskapene for 1999. Regnskapet for 1999 vil imidlertid være fastsatt innen 1. juli 2000, jf. at selskapene ihht. regnskapsloven § 3-1 første ledd skal fastsette årsregnskap og årsberetning senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Det foreslås derfor at loven gjelder fra dette tidspunkt.

Dette innebærer at årsregnskapet for 1999 må fastsettes under hensyntagen til gjeldende bestemmelser om reservefond og reservefondsavsetninger i postselskapsloven og jernbanetrafikkselskapsloven.

I regnskapsloven § 9-3 er det inntatt overgangsregler i forbindelse med ikrafttredelse av regnskapsloven. Bestemmelsen fastsetter i første ledd hvordan midler som ved lovens ikrafttredelse er innestående på reservefond skal disponeres. Det foreslås at en tilsvarende bestemmelse gjøres gjeldende i forbindelse med endringene i postselskapsloven og jernbanetrafikkselskapsloven. I lovutkastet er det derfor fastsatt at det i inngående balanse 1. januar 2000 skal overføres til overkursfondet et beløp lik summen av overkursavsetninger, jf. postselskapslovens/jernbanetrafikkselskapslovens § 41 annet ledd bostav c. Gjenværende reservefond anses som annen egenkapital.