2 Bakgrunnen for forslagene i proposisjonen

Sjøloven kapittel 10 bygget inntil lovendringen av 17 mars 1995 nr 13 på Brusselkonvensjonen 29 november 1969 om erstatningsansvar for oljesølskade («1969-ansvarskonvensjonen») og Brusselkonvensjonen 18 desember 1971 om opprettelse av et internasjonalt fond for erstatning av oljesølskade («1971-fondskonvensjonen»).

I 1992 ble det vedtatt endringsprotokoller til begge disse konvensjonene, hvor bl a begrensningsbeløpene for ansvaret ble betydelig hevet. De nye reglene, basert på protokollene fra 1992, ble gjennomført i norsk rett i sjøloven kapittel 10 avsnitt I ved lov 17 mars 1995 nr 3, jf Ot prp nr 21 (1994-95), hvor konvensjonstekstene er inntatt som vedlegg 1 og 2. De eldre reglene, basert på 1969-konvensjonen og 1971-fondskonvensjonen før 1992-protokollene, ble stående i sjøloven kapittel 10 avsnitt II, mens overgangsregler ble gitt i sjøloven kapittel 10 avsnitt III. Etter 1992-protokollene betegnes konvensjonene som hhv «1992-ansvarskonvensjonen» og «1992-fondskonvensjonen».

Det fremgår av Ot prp nr 21 (1994-95) at dette tosporede systemet, hvor både 1969/1971-reglene og 1992-reglene gjelder, bare skulle være en midlertidig ordning inntil oppsigelsen av 1969- og 1971-konvensjonen trådte i kraft, jfr s 19 hvor det heter:

«Når 1969-konvensjonen ikkje lenger gjeld for Noreg, kan ein oppheva føresegnene i avsnitt II og III. Sjølv om ein skulle vente med ei slik oppheving til det ligg føre påbod etter artikkel 31 i 1992-fondsprotokollen, burde det ikkje vere noko problem å få vedteken den naudsynte endringslovgjevinga før oppseiinga tek til å gjelde. Etter 1992-fondskonvensjonen artikkel 31 har ein plikt til å seie opp 1969- og 1971-konvensjonane 12 månader etter at perioden på seks månader er ute. Ein har difor 18 månader på seg til å få endringslova vedteke og sett i kraft.»

Norge ratifiserte 31 mars 1995 1992-protokollene. Protokollene trådte i kraft 15 november 1996. I april 1997 ble 1969-ansvarskonvensjonen og 1971-fondskonvensjonen sagt opp fra norsk side. Etter § 31 i 1992-fondskonvensjonen vil oppsigelsen tre i kraft 15 mai 1998. Som avtalepart er Norge da folkerettslig forpliktet til å bringe norsk rett fullt ut i samsvar med de forpliktelser som følger av 1992-protokollene ved at avsnitt II og III i kapittel 10 i sjøloven oppheves med virkning fra 15 mai 1998.