1 Innledning og bakgrunn

I denne proposisjonen foreslås endring av folketrygdloven § 12-9 første ledd slik at den som har en tidsbegrenset uførestønad og har framsatt nytt krav om uføreytelse, kan gis fortsatt stønad inntil saken er avgjort. Vedkommende gis rett til fortsatt stønad dersom kravet framsettes innen tre måneder før utløpet av vedtaksperioden. Samtidig foreslås at det gis adgang til å treffe vedtak av kortere varighet enn dagens minsteperiode på ett år. Se kap. 2.

Denne proposisjonen må ses i sammenheng med Stortingsproposisjonen som ble fremmet 20. mars 2009 om situasjonen i Arbeids- og velferdsetaten. Forslaget inneholder det elementet som krever lovendring.

1.1 Endringer i folketrygdloven kapittel 12

I ordningen med arbeidsavklaringspenger som ble vedtatt gjennom Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 4 (2008-2009) 1 er det lagt inn lovbestemmelser som sikrer at ingen skal bli stående uten inntektssikring i påvente av vedtak om overgang til uførepensjon. Som følge av utsettelsen av innføringen av arbeidsavklaringspenger foreslås det at tilsvarende ordning lovfestes for dem som i dag mottar tidsbegrenset uførestønad. Tilsvarende endringer gjennomføres i forskrift for mottakere av attføringspenger og rehabiliteringspenger. Det er uholdbart at de som i god tid har satt fram krav om fornyet uføreytelse og ikke har fått behandlet kravet før den opprinnelige vedtaksperioden er utløpt, skal stå uten inntektssikring. De det gjelder får etterbetaling dersom kravet blir innvilget, men blir stående uten utbetaling fram til dette skjer. Arbeids- og velferdsetaten har i dag ikke hjemmel til å utbetale fortsatt stønad i ventetiden fram til nytt krav om uføreytelse er behandlet. Forslagene om å gi etaten adgang til å gi fortsatt stønad i ventetiden vil bidra til å forhindre at enkelte blir stående uten ytelse på grunn av lang saksbehandlingstid i etaten.

1.2 Oppfølging av endringer i dagpenge- og permitteringsregelverket

Regjeringen vurderer løpende situasjonen i norsk økonomi og det norske arbeidsmarkedet med sikte på å vurdere virkemidlene som kan bidra til å dempe de negative effektene av finanskrisen og den verdensomspennende nedgangskonjunkturen. Et overordnet mål for regjeringen er full sysselsetting. For å oppnå dette er det blant annet viktig å hindre at levedyktige bedrifter går over ende som følge av kortsiktig svekket etterspørsel. Arbeidskraftkostnadene utgjør en viktig kostnadskomponent for bedriftene.

Permitteringsregelverket gir bedriftene mulighet til å redusere arbeidskraftkostnadene blant annet når etterspørselen svikter. Det er kommet mange innspill til departementet om ytterligere endringer i permitteringsregelverket. Forslagene kommer kort tid etter de forrige endringene, om forlengelse av permitteringsperioden til 52 uker med virkning fra 1. februar i år, og antall lønnspliktdager som er redusert fra ti til fem dager med virkning fra 1. april i år. Dette må ses i sammenheng med at det på nåværende tidspunkt er betydelig usikkerhet om den økonomiske utviklingen både i verden og i Norge. Et mer fleksibelt regelverk skal bidra til å lette tilpasningene for bedriftene på kort sikt.

Partene i arbeidslivet har vært enige i de endringene som er gjennomført, men har ønsket ytterligere endringer for å øke fleksibiliteten ved bruk av permitteringer. Økt fleksibilitet kan skje på flere måter. En mulighet er å gi permitterte rett til dagpenger også om permitteringen er mindre enn 50 prosent, for eksempel 40 prosent, dvs. to dager per uke.

Permittering er i stor grad regulert i avtaleverket som gjelder mellom partene i arbeidslivet, og ikke i lov. Hva som regnes som «én permittering» følger bl.a. av Hovedavtalen mellom LO og NHO. Etter gjeldende regler vil avbrudd i en permitteringsperiode pga. arbeid i mer enn fire uker innebære ny permittering. Dette medfører bl.a. nye lønnspliktdager etter lønnspliktloven 2. På bakgrunn av hva som anses som en ny permittering, gjelder tilsvarende regler om adgang til å gjenoppta dagpengeperioden etter avbrudd i permitteringen. Det vil si at etter avbrudd som har vart i mer enn fire uker, må det fremmes nytt krav om dagpenger, med ny prøving av vilkår, nye ventedager osv. For at arbeidsgiver skal kunne fordele hele og delvise permitteringer på flere personer over lengre perioder uten å bli belastet med kostnadene med nye lønnspliktdager, vil avbruddsperioden bli vurdert utvidet til seks uker. Permitterte vil da kunne gjenoppta dagpengeperioden uten nye ventedager.

Departementet har ifølge folketrygdloven § 4-7 tredje ledd fullmakt til å gi forskrifter om rett til dagpenger under permittering, og vil fastsette forskrift om at kravet til arbeidstidsreduksjon skal være 40 prosent for permitterte. Utvidelse av avbruddsperioden som nevnt ovenfor, fastsettes ved endring av dagpengeforskriften § 6-4. Det vil være opp til partene i arbeidslivet å vurdere tilpasninger i Hovedavtalen på dette punktet. Endringene vil tre i kraft snarest mulig og ikke senere enn 1. juli 2009.