1 Rådsdirektiv 2001/40/EF av 28. mai 2001 om gjensidig anerkjennelse av beslutninger om utsendelse av tredjelandsborgere

RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 63 nr. 3,

under henvisning til initiativ fra Republikken Frankrike 1,

under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet 2, og

ut fra følgende betraktninger:

1. I henhold til traktaten skal Rådet vedta tiltak i forbindelse med innvandringspolitikken som gjelder vilkår for innreise og opphold samt ulovlig innvandring og ulovlig opphold.

2. Det europeiske råd i Tammerfors 15. og 16. oktober 1999 stadfestet sin vilje til å opprette et område med frihet, sikkerhet og rettferdighet. Med henblikk på dette må en felles europeisk asyl- og innvandringspolitikk både ta sikte på en rettferdig behandling av tredjelandsborgere og en bedre håndtering av innvandringsstrømmene.

3. Behovet for å sikre større effektivitet ved håndheving av beslutninger om utsendelse samt et bedre samarbeid mellom medlemsstatene innebærer gjensidig anerkjennelse av beslutninger om utsendelse.

4. Beslutninger om utsendelse av tredjelandsborgere må treffes i samsvar med de grunnleggende rettigheter som er garantert ved Den europeiske konvensjon av 4. november 1950 om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, særlig artikkel 3 og 8, og Genève-konvensjonen av 28. juli 1951 om flyktningers stilling, samt dem som følger av medlemsstatenes felles forfatningsmessige prinsipper.

5. I henhold til nærhetsprinsippet kan målet for det planlagte tiltaket, nemlig samarbeid mellom medlemsstatene om utsendelse av tredjelandsborgere, ikke i tilstrekkelig grad nås av medlemsstatene og kan derfor på grunn av virkningene av det planlagte tiltaket bedre nås av Fellesskapet. Dette direktiv går ikke ut over det som er nødvendig for å nå dette målet.

6. I samsvar med artikkel 3 i protokollen om Storbritannia og Irlands standpunkt vedlagt traktaten om Den europeiske union og traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, har Storbritannia i brev av 18. oktober 2000 meddelt sitt ønske om å delta i vedtakelsen og gjennomføringen av dette direktiv.

7. I henhold til artikkel 1 og 2 i protokollen om Danmarks standpunkt vedlagt traktaten om Den europeiske union og traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, deltar Danmark ikke i vedtakelsen av dette direktiv, som derfor ikke er bindende for og ikke får anvendelse i Danmark. Siden dette direktiv har som mål å utvikle Schengen-regelverket i henhold til bestemmelsene i avdeling IV i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, vil Danmark i samsvar med artikkel 5 i ovennevnte protokoll innen seks måneder etter at Rådet har vedtatt dette direktiv, treffe en beslutning om hvorvidt det vil innarbeide dette direktiv i nasjonal lovgivning.

8. Når det gjelder Republikken Island og Kongeriket Norge utgjør dette direktiv en utvikling av Schengen-regelverket i henhold til avtalen som ble inngått mellom Rådet for Den europeiske union og disse to statene 18. mai 1999. Når prosedyrene fastsatt i avtalen er avsluttet, vil rettighetene og forpliktelsene som følger av dette direktiv, også få anvendelse for disse to stater og for forbindelsene mellom disse to stater og de medlemsstater i Det europeiske fellesskap som dette direktiv er rettet til - -

VEDTATT DETTE DIREKTIV:

Artikkel 1

1. Uten at det berører forpliktelsene som følger av artikkel 23 eller gjennomføringen av artikkel 96 i konvensjonen om gjennomføring av Schengen-avtalen av 14. juni 1985 undertegnet i Schengen 19. juni 1990, heretter kalt «Schengen-konvensjonen», er målet med dette direktiv å muliggjøre anerkjennelse av en beslutning om utsendelse truffet av vedkommende myndighet i en medlemsstat, heretter kalt «beslutningsmedlemsstat», overfor en tredjelandsborger som befinner seg på territoriet til en annen medlemsstat, heretter kalt «håndhevingsmedlemsstat».

2. Enhver beslutning som treffes i henhold til nr. 1, skal gjennomføres i samsvar med gjeldende lovgivning i håndhevingsmedlemsstaten.

3. Dette direktiv får ikke anvendelse for unionsborgeres familiemedlemmer som har utøvet sin rett til fri bevegelighet.

Artikkel 2

I dette direktiv menes med:

1. «tredjelandsborger», enhver person som ikke er statsborger i en medlemsstat,

2. «beslutning om utsendelse», enhver beslutning som pålegger en utsendelse, truffet av vedkommende forvaltningsmyndighet i en beslutningsmedlemsstat,

3. «fullbyrdelsestiltak», ethvert tiltak som treffes av håndhevingsmedlemsstaten for å gjennomføre en beslutning om utsendelse.

Artikkel 3

1. Utsendelsen nevnt i artikkel 1 får anvendelse i følgende tilfeller:

   1. En tredjelandsborger er omfattet av en beslutning om utsendelse basert på en alvorlig og aktuell trussel mot offentlig orden eller nasjonal sikkerhet og truffet i følgende tilfeller:

      • når tredjelandsborgeren av beslutningsmedlemsstaten er blitt dømt for en overtredelse som straffes med frihetsberøvelse i minst ett år,

      • når det foreligger alvorlige grunner til å anta at tredjelandsborgeren har begått alvorlige straffbare handlinger, eller det foreligger konkrete indisier for at vedkommende har til hensikt å begå slike handlinger på en medlemsstats territorium.

      Uten at artikkel 25 nr. 2 i Schengen-konvensjonen berøres, skal håndhevingsmedlemsstaten, dersom den berørte person har en oppholdstillatelse som er utstedt av håndhevingsmedlemsstaten eller av en annen medlemsstat, rådføre seg med beslutningsmedlemsstaten og eventuelt med staten som har utstedt oppholdstillatelsen. En beslutning om utsendelse truffet i henhold til dette punkt gjør det mulig å tilbakekalle en oppholdstillatelse dersom dette er tillatt i henhold til nasjonal lovgivning i staten som har utstedt tillatelsen.

   2. En tredjelandsborger er omfattet av en beslutning om utsendelse basert på en manglende overholdelse av nasjonale regler om utlendingers innreise eller opphold.

   I de to tilfellene nevnt i bokstav a) og b) må beslutningen om utsendelse ikke være utsatt eller opphevet av beslutningsmedlemsstaten.

2. Medlemsstatene skal gjennomføre dette direktiv samtidig som de tar hensyn til beskyttelsen av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter.

3. Dette direktiv får anvendelse med forbehold for bestemmelsene i konvensjonen om fastsettelse av staten som har ansvar for behandlingen av asylsøknader som framsettes i en av medlemsstatene i De europeiske fellesskap (Dublin-konvensjonen) og i avtaler om tilbaketaking inngått mellom medlemsstatene.

Artikkel 4

Medlemsstatene skal sikre at den berørte tredjelandsborger i henhold til lovgivningen i håndhevingsmedlemsstaten kan få overprøvd ethvert tiltak som nevnt i artikkel 1 nr. 2.

Artikkel 5

Vern av personopplysninger og datavern skal sikres i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger 3.

Uten at artikkel 101 og 102 i Schengen-konvensjonen berøres, skal registre med personopplysninger brukes innenfor rammen av dette direktiv bare for de formål som er angitt i direktivet.

Artikkel 6

Myndighetene i beslutningsmedlemsstaten og håndhevingsmedlemsstaten skal samarbeide og utveksle opplysninger på alle hensiktsmessige måter for å gjennomføre dette direktiv.

Beslutningsmedlemsstaten skal på en hensiktsmessig måte hurtigst mulig framlegge for håndhevingsmedlemsstaten alle de dokumenter som er nødvendige for å bekrefte at beslutningen fortsatt har virkning, eventuelt i samsvar med de aktuelle bestemmelser i SIRENE-håndboken.

Håndhevingsmedlemsstaten skal først undersøke den berørte persons situasjon for å sikre at verken relevante internasjonale rettsakter eller gjeldende nasjonale regler strider mot fullbyrdingen av beslutningen om utsendelse.

Når fullbyrdelsestiltaket er gjennomført, skal håndhevingsmedlemsstaten underrette beslutningsmedlemsstaten om dette.

Artikkel 7

Medlemsstatene skal utjevne seg imellom de finansielle ubalanser som kan oppstå ved gjennomføringen av dette direktiv, når en utsendelse ikke kan gjennomføres på den berørte tredjelandsborgers bekostning.

Med henblikk på gjennomføringen av denne artikkel, skal Rådet etter forslag fra Kommisjonen vedta hensiktsmessige kriterier og praktiske ordninger innen 2. desember 2002. Disse kriterier og praktiske ordninger får også anvendelse for gjennomføringen av artikkel 24 i Schengen-konvensjonen.

Artikkel 8

1. Medlemsstatene skal sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv innen 2. desember 2002. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette. Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.

2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler.

Artikkel 9

Dette direktiv trer i kraft den dag det kunngjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Artikkel 10

Dette direktiv er rettet til medlemsstatene i samsvar med traktaten om opprettelse av Det europeiske Fellesskap.

Utferdiget i Brussel, 28. mai 2001.

For Rådet

T. BODSTRÖM

Formann