Del 2
Endringer i forskotteringsloven

8 Presisering av hjemmelen for forskrift om inntektsprøving av forskott - forskotteringsloven ny § 5 tredje ledd

I dag gis bidragsforskott med ett og samme beløp til alle mottakere. I forbindelse med nye bidragsregler, som ventes å tre i kraft 1. oktober 2003, er det bestemt at bidragsforskott skal inntektsprøves fra samme dato. Forskott kan bli å yte med fullt beløp (fullt forskott), 75 prosent av fullt forskott eller 50 prosent av fullt forskott. Retten til forskott faller helt bort når forskottsmottaker har en inntekt på 320 ganger månedlig forskottsbeløp (for tiden tilsvarer dette 377 600 kroner). Det vises til endringslov 15. juni 2001 nr. 37, endringene i forskotteringsloven § 4 tredje ledd og § 5.

Etter forskotteringsloven § 5 tredje ledd slik loven vil lyde etter at endringsloven er trådt i kraft, kan departementet gi forskrift om hva som skal regnes som inntekt ved inntektsprøvingen av forskott og inntektsgrensene for å kunne får 100 eller 75 prosent av fullt forskott. Inntektsgrensene skal ifølge bestemmelsen fastsettes «under hensyn til antall barn som forskottsmottakeren forsørger og under hensyn til om vedkommende er samboer eller bor sammen med barna».

Det er behov for å presisere denne bestemmelsen i to relasjoner. For det første er det bare inntektsgrensen for 75 prosent av fullt forskott som skal påvirkes av antall barn mv. Grensen for fullt forskott er ment å være et fast beløp for alle, jf. Ot.prp. nr. 43 for 2000-2001 pkt. 16.1.4.1. Det samme gjelder grensen for 50 prosent av fullt forskott, dvs. inntektsgrensen for fullt bortfall av forskottet, som etter § 4 nytt tredje ledd også skal være et fast beløp. Ordlyden i § 5 tredje ledd bør justeres under hensyn til dette.

Videre har Rikstrygdeverket i forbindelse med den administrative forberedelsen av bidragsreformen reist spørsmål om «barn som forskottsmottakeren forsørger» skal oppfattes som barn i egen husstand eller om også eventuelle barn som vedkommende er bidragspliktig for skal omfattes.

Departementet antar at meningen har vært at retten til forskott utelukkende skal påvirkes av antall barn i egen husstand og forsørgingsevnen i forhold til dem. Dette framgår også indirekte av passusen om at man skal ta hensyn til om forskottsmottaker er «samboer eller bor alene sammen med barna». Med barn menes i denne forbindelse egne barn, ikke f.eks. samboers særkullsbarn, og heller ikke barn som vedkommende forskottsmottaker betaler bidrag for.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at forskotteringsloven § 5 tredje ledd presiseres slik at det går fram at det bare er inntektsgrensen for 75 prosent av fullt forskott som skal fastsettes under hensyn til antall barn som mottakeren forsørger, og at det bare er egne barn i egen husstand som skal regnes som forsørget i denne relasjonen. Det vises til lovforslaget.

Departementet foreslår at presiseringene i ny § 5 tredje ledd trer i kraft fra den tid departementet bestemmer. Som nevnt forutsettes bidragsreformen å tre i kraft 1. oktober 2003, men det er ennå ikke gitt formell bestemmelse om dette. Endringen i ny § 5 tredje ledd bør tre i kraft fra samme tid som bidragsreformen generelt.

Endringsforslaget vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

9 Endringer i forskotteringsloven § 7 om utbetaling av ytelser

9.1 Innledning

Departementet foreslår at det innføres bestemmelser om virkningstidspunktet for endringer i forskottssats som følge av de nye reglene om inntektsprøving av forskott. Disse reglene ventes å tre i kraft 1. oktober 2003, jf. punkt 8.

Det foreslås videre at bidragsforskott skal fastsettes etter de nye reglene om inntektsprøving i saker der spørsmålet om farskap er under avgjørelse. Viser det seg at farskap ikke blir fastslått, slik at det foreligger rett til fullt forskott, vil eventuell differanse mellom fullt forskott og inntektsprøvd forskott blir etterbetalt.

9.2 Regler om virkningstidspunkt ved satsendringer - § 7 nytt fjerde ledd

Etter at de nye bestemmelsene i forskotteringsloven om inntektsprøving er trådt i kraft, vil det forekomme at inntektsendringer hos forskottsmottaker fører til at forskott må settes opp eller ned i samsvar med bestemmelsene i ny § 5. Tilsvarende vil forskott kunne falle bort eller tilstås på nytt ved inntektsendringer som fører til at forskottsmottakers inntekt overstiger eller kommer under inntektsgrensen som er fastsatt i loven ny § 4 tredje ledd (endringslov 15. juni 2001 nr. 37).

Forskotteringsloven § 7 har i dag bestemmelser om start og stans av forskott. Forskott ytes fra og med den kalendermåneden vilkårene var oppfylt (§ 7 første ledd), og som hovedregel til og med den kalendermåneden vilkårene for å motta forskott faller bort (§ 7 tredje ledd).

Bestemmelsene om start og stans av forskott vil i og for seg kunne gis anvendelse på satsendringer mv. etter de nye reglene om inntektsprøving, men er fullt ut dekkende bare for tilfellene der forskottsmottakeren kommer over eller igjen får inntekt under grensen for bortfall av forskott. Rikstrygdeverket finner det hensiktsmessig at det tas inn eksplisitte regler for endringer som følge av inntektsprøvingen etter § 5. Departementet antar at klare regler på dette punktet vil være en fordel og foreslår at forskotteringsloven § 7 suppleres med et nytt fjerde ledd. Det foreslås at økninger av forskottssatsen gis virkning fra og med den kalendermåneden inntektsendringen skjer, mens satsreduksjoner gis virkning fra måneden etter inntektsendringen. Det samme skal gjelde ved endringer i andre forhold som medfører endret forskottssats, f.eks. endringer i antall egne barn eller at vedkommendes samboerforhold opphører.

§ 7 nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

Det vises til lovforslaget.

9.3 Fastsetting av forskott mens en farskapssak er under behandling - § 7 nytt sjette ledd

9.3.1 Bakgrunn. Gjeldende rett

Som nevnt i punkt 8, skal forskott inntektsprøves når de nye reglene om bidrag og forskott trer i kraft (ventelig fra 1. oktober 2003).

Etter forskotteringsloven § 3 tredje ledd ytes bidragsforskott selv om farskapet ikke er kjent. I slike tilfelle er det ingen bidragspliktig som kan bidra til forsørgelsen av barnet. Forskottet fungerer i slike tilfeller som en garantert minsteytelse fra det offentlige.

Denne garantiordningen videreføres langt på vei med de nye bestemmelsene om inntektsprøving. I saker uten kjent far vil forsørgeren sikres fullt forskott, med mindre vedkommende tjener over 320 ganger forskottsbeløpet. Dette innebærer at forsørgeren får fullt forskott selv om vedkommendes inntekt skulle tilsi ½ eller ¾ forskott.

I en del tilfelle vil forskott bli tilstått mens spørsmålet om fastsetting av farskap er under behandling. Man kan da velge å anvende inntektsprøvingsreglene fullt ut under behandlingen av farskapsspørsmålet og etterbetale eventuell differanse mellom inntektsprøvd forskott og fullt forskott dersom farskap ikke blir fastsatt. Man vil imidlertid også kunne yte fullt forskott i behandlingstiden og eventuelt trekke inn igjen det for meget utbetalte dersom farskapssaken fører fram.

9.3.2 Departementets vurdering og forslag

Departementet finner at sammenhengen i regelverket tilsier at inntektsprøvingsreglene anvendes fullt ut mens det pågår sak om farskap. Hovedregelen er at retten til forskott skal inntektsprøves. Dette gjelder f. eks. i tilfelle der man har en bidragspliktig, men der bidraget etter de nye reglene blir satt til null på grunn av den bidragspliktiges dårlige økonomi. Ofte vil farskapssaken føre fram, og forskott fastsatt etter inntektsprøving vil da gi en riktig ytelse også mens farskapet blir prøvet. Dersom det likevel skulle vise seg at man ikke lykkes i å fastsette farskap, vil forskottsmottakeren få etterbetalt differansen mellom fullt forskott og forskott etter inntektsprøvingsreglene.

Departementet foreslår etter dette at det tas inn et nytt sjette ledd i forskotteringsloven § 7, der det fastslås at bidragsforskottet skal inntektsprøves på vanlig måte i saker der det pågår saksbehandling med henblikk på å fastslå farskap. Nåværende § 7 femte ledd blir nytt syvende ledd.

Det vises til lovforslaget.

9.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår at endringene i forskotteringsloven § 7 trer i kraft fra den tid departementet bestemmer, jf. punkt 8. Som nevnt forutsettes bidragsreformen å tre i kraft 1. oktober 2003, men det er ennå ikke gitt formell bestemmelse om dette.

Endringsforslagene vil ikke ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser. Administrativt vil trygdekontorene likevel kunne få en viss lettelse på grunn av forslaget om fastsetting av forskott mens en farskapssak er under behandling, gjennom at antallet etteroppgjør i de aktuelle sakene begrenses.

10 Hjemmel for å innhente inntektsopplysninger fra arbeidsgivere mv. for kunne beregne korrekt forskottsbeløp - forskotteringsloven § 9 fjerde ledd

Som nevnt i punkt 8 vil retten til forskott bli inntektsprøvd når de nye bidragsreglene trer i kraft. Den som søker om bidragsforskott må oppgi inntekten sin, og forskott kan avslås dersom søkeren ikke gir tilstrekkelige opplysninger (forskotteringsloven § 5 andre ledd slik loven vil lyde etter at endringslov 15. juni 2001 nr. 37 er trådt i kraft). Tilsvarende vil løpende forskott kunne stoppes dersom mottaker ikke bidrar med opplysninger som er nødvendige for å kontrollere at vilkårene for forskott fortsatt er oppfylt.

Det vil forekomme at bidragsfogden (trygdekontoret) er i tvil om de opplysninger som er gitt om mottakers inntekt og ønsker å kontrollere dem gjennom forespørsler til arbeidsgiver eller andre instanser. Fordi inntektsopplysninger i alt vesentlig ikke er nødvendige etter dagens forskotteringsordning, inneholder forskotteringsloven ingen hjemmel for slike forespørsler.

Etter barneloven § 10 andre ledd kan bidragsfogden innhente de nødvendige opplysninger for å fastsette bidrag fra arbeidsgivere mv. Med de nye reglene om inntektsprøving av bidragsforskott, er det hensiktsmessig å få en tilsvarende hjemmel i forskotteringsloven. Dette vil øke mulighetene for rask og effektiv kontroll med vilkårene og dermed lette bidragsfogdens arbeid med forskotteringssakene. Mulighetene for etterfølgende oppgjør med etterbetaling av for lite utbetalt forskott eller tilbakekreving av for meget utbetalt forskott reduseres. Uten slik adgang til å innhente opplysninger vil også saksbehandlingen ta lengre tid, blant annet på grunn av merarbeid til verifisering av opplysningene og anmodninger til søkeren om å skaffe mer informasjon når opplysningene er mangelfulle.

Det er dessuten forutsatt at trygdekontorene skal foreta en årlig oppfølgning av forskottssakene for å undersøke om løpende forskott er i samvar med reglene om inntektsprøving og mottakers inntekt. Det vil da være en fordel om trygdekontorene kan innhente inntektsopplysningene selv.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at forskotteringsloven § 9 fjerde ledd suppleres med en hjemmel til å innhente opplysninger, og da slik at bestemmelsene i barneloven § 10 andre ledd om dette gis anvendelse. Det vises til lovforslaget.

Det foreslås at lovendringen trer i kraft fra den dato departementet bestemmer, jf. punkt 8.

Lovendringen vil kunne bidra til en viss reduksjon av utgiftene til forskott og også lette det administrative arbeidet med saken. Disse effektene er imidlertid vanskelige å anslå. Det antas ikke grunn til budsjettmessige justeringer.