2 Rett til foreldrepenger ved tidlig stebarnsadopsjon

2.1 Bakgrunn

Barne- og likestillingsdepartementet har i mai 2006 foretatt enkelte endringer i retningslinjene for behandling av søknad om innenlands- og utenlandsadopsjon og særlig om skjønnsutøvelse ved innenlandsadopsjon (Q-1045). Endringene gjelder ved stebarnsadopsjon av nyfødte barn i registrert partnerskap, der barnet er planlagt i familien og farskapssaken er henlagt. Endringene innebærer at en stebarnsadopsjon i slike tilfeller vil kunne gjennomføres når barnet er noen få måneder.

Barne- og likestillingsdepartementet har videre lagt til grunn at adoptivforelderen har rett til fødselspenger dersom barnet på adopsjonstidspunktet er så lite at stønadsperioden ved fødsel fortsatt løper. Dagens regelverk er fortolket slik at adoptivforelderen har tilsvarende rettigheter som fedre fra adopsjonstidspunktet og i den resterende del av stønadsperioden.

I lov 21. april 2006 nr. 10 om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (endringer i regelverket for ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon), omredigeres bestemmelsene i folketrygdloven kap. 14, bl.a. ved at reglene om fødselspenger og adopsjonspenger slås sammen under betegnelsen foreldrepenger. Endringsloven trer i kraft 1. januar 2007. Forslaget om å lovfeste retten til foreldrepenger ved tidlig stebarnsadopsjon, er en følge av disse redaksjonelle endringene. Endringene foreslås i endringsloven av 21. april 2006 nr. 10 og ikke i gjeldende folketrygdlov.

2.2 Dagens regler

Det følger av folketrygdloven § 14-14 første ledd at adopsjonspenger ikke gis ved adopsjon av ektefellens barn. Formålet med adopsjonspenger er å gi foreldre og barn tid til å etablere god kontakt, selv om barnet er i en alder der foreldre normalt vil kunne kombinere arbeid og omsorg. Bakgrunnen for at stebarnsadopsjon er unntatt, er bl.a. at barnet allerede vil ha tilknytning til en av sine foreldre. Behovet for å etablere en ny og trygg familiesituasjon for barnet vil derfor ikke være det samme som ved en ordinær adopsjon. Det foreligger altså ikke rett til adopsjonspenger ved stebarnsadopsjon.

Etter folketrygdloven § 14-4 flg. er det barnets mor og far som har rett til fødselspenger. Lovens ordlyd er ikke tilpasset tilfeller med tidlig stebarnsadopsjon. Formålet med fødselspengeordningen er å gi barnets foreldre rett til lønnet permisjon i barnets første leveår. Ved stebarnsadopsjon vil adoptivforelderen få foreldrestatus på adopsjonstidspunktet. Barnet vil fra dette tidspunktet ha to foreldre, hvorav en av dem er barnets biologiske forelder og den andre er adoptivforelder. Hensynene som ivaretas ved fødselspengeordningen gjelder på samme måte for dette foreldreparet som der begge foreldre er biologiske foreldre. I tilfeller der stebarnsadopsjon finner sted mens fødselspengeperioden fortsatt løper, vil omsorgssituasjonen og behovet for at begge foreldre skal kunne ta ut deler av stønadsperioden, være det samme som når begge foreldre er biologiske foreldre. Under henvisning til reglenes formål og reelle hensyn har departementet således lagt til grunn at adoptivforelderen ved tidlig stebarnsadopsjon omfattes av regelverket for rett til fødselspenger fra adopsjonstidspunktet og i den resterende del av stønadsperioden ved fødsel. Etter dagens praksis har adoptivforelderen i denne perioden tilsvarende fødselspengerettigheter som fedre.

2.3 Lov 21. april 2006 nr. 10

I lov 21. april 2006 nr. 10 om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (endringer i regelverket for ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon), slås reglene for henholdsvis adopsjonspenger og fødselspenger sammen under en ny betegnelse; foreldrepenger. Bakgrunnen er hensynet til forenkling som følge av at rettighetene ved fødsel og adopsjon langt på vei er sammenfallende. I endringsloven gis således felles bestemmelser om foreldrepenger til erstatning for gjeldende bestemmelser om fødselspenger og adopsjonspenger. Der rettighetene ved fødsel og adopsjon er ulike, fremgår dette av de enkelte bestemmelser.

I endringsloven § 14-5 tredje ledd er gjeldende avgrensing av retten til adopsjonspenger i tilfeller av stebarnsadopsjon jf. folketrygdloven nåværende § 14-14 første ledd, formulert slik at adopsjon av ektefellens barn ikke gir rett til foreldrepenger. Dette er imidlertid ikke ment å innebære en realitetsendring i forhold til dagens regler. Endringsloven trer i kraft 1. januar 2007.

2.4 Høring

Barne- og likestillingsdepartementet sendte 7. august 2006 forslaget om å lovfeste rett til foreldrepenger ved tidlig stebarnsadopsjon på høring, under henvisning til formuleringene i endringsloven § 14-5 tredje ledd. Det ble foreslått at begrensningen i retten til foreldrepenger ved adopsjon av ektefelles eller partners barn ikke skal gjelde når adopsjonen finner sted mens stønadsperioden ved fødsel fortsatt løper. Det ble videre foreslått at adoptivforeldren i slike tilfeller gis tilsvarende rettigheter som fedre i den resterende del av stønadsperioden, likevel slik at plikten til å ta ut fedrekvoten ikke kommer til anvendelse.

Høringsnotatet ble sendt til følgende institusjoner og organisasjoner:

• Departementene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Barneombudet

• Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring

• Foreningen for partnerskapsbarn.

Høringsfristen var 18. september 2006. Av de totalt 23 høringsinstansene har 17 avgitt uttalelse. Av disse hadde 12 ingen merknader.

Samtlige instanser som har konkrete kommentarer (Barneombudet, Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH), Foreningen for partnerskapsbarn og Arbeids- og velferdsdirektoratet) støtter forslaget om å lovfeste retten til foreldrepenger ved tidlig stebarnsadopsjon, herunder forslaget om at plikten til å ta ut fedrekvote ikke skal gjelde i slike tilfeller.

Foreningen for partnerskapsbarn presiserer imidlertid at de ser på forslaget som en midlertidig løsning inntil en felles ekteskapslov gir barn av homofile foreldre de samme rettighetene som andre barn til å være sammen med begge sine foreldre. Foreningen ønsker videre at foreldrepengeretten knyttes opp til den reelle omsorgen for barnet, og ikke foreldrestatusen som gis ved adopsjonstidspunktet.

LLH, LDO og Foreningen for partnerskapsbarn understreker betydningen av rask og forutsigbar saksbehandling av adopsjonssaken for at retten til foreldrepenger skal ha realitet for adoptivforelder. Saksbehandlingstiden ses også i sammenheng med spørsmålet om det bør foreligge plikt til å ta ut fedrekvote. LLH foreslår at det settes en frist for saksbehandlingstid på tre måneder etter fødsel. Hvis fristen ikke overholdes, bør fedrekvoten overføres til biologisk mor dersom paret selv ønsker det. LDO foreslår at spørsmålet om plikt til å ta ut fedrekvote vurderes på nytt når de endrede retningslinjene for stebarnsadopsjon har vært virksomme en tid. Barneombudet presiserer at ombudet tidligere har tatt til orde for at lesbiske kvinner som ikke er biologisk mor, på linje med heterofile fedre bør få anledning til å påta seg foreldreansvar for barnet ved underskrift enten før eller etter fødsel. I et slikt tilfelle bør plikten til å ta ut fedrekvote vurderes annerledes.

LDO har for øvrig tatt opp enkelte spørsmål knyttet til regelverket for stebarnsadopsjoner.

2.5 Departementets vurderinger og forslag

Departementet presiserer innledningsvis at lovforslaget som fremmes gjelder rett til foreldrepenger ved tidlig stebarnsadopsjon.

Departementet foreslår at retten til foreldrepenger ved tidlig stebarnsadopsjon lovfestes. I henhold til dagens praksis har adoptivforelder rett til fødselspenger ved tidlig stebarnsadopsjon når adopsjonen gjennomføres mens stønadsperioden ved fødsel fortsatt løper. Behovet for lovfesting er begrunnet i endringene i folketrygdloven kap. 14 som trer i kraft 1. januar 2007. I endringsloven § 14-5 tredje ledd heter det at adopsjon av ektefellens barn ikke gir rett til foreldrepenger. Etter dagens regelverk er denne regelen knyttet til adopsjonspenger. At bestemmelsen nå gjelder foreldrepenger generelt, er et utslag av omredigeringen og sammenslåingen av bestemmelsene i folketrygdloven kap. 14, som gjennomføres ved endringsloven. Formuleringen i endringsloven § 14-5 tredje ledd er ikke ment å gi realitetsendringer med hensyn til hvem som har rett til ytelser ved fødsel og adopsjon. Ordlyden i endringsloven § 14-5 tredje ledd gjør det imidlertid nødvendig at adoptivforelderens rett til foreldrepenger ved tidlig stebarnsadopsjon klart går frem av lovteksten. Forslaget om lovfesting har fått støtte av høringsinstansene.

Forslaget i høringsnotatet omfattet rett til foreldrepenger når adopsjon av ektefelles eller partners barn faktisk har funnet sted. Bakgrunnen for denne avgrensningen er at dagens fødselspengeordning er forbeholdt barnets foreldre. Det er først på adopsjonstidspunktet at formell foreldrestatus oppstår og stønadsrett kan inntre. Forslaget om å lovfeste retten til foreldrepenger ved tidlig stebarnsadopsjon bygger på dette prinsippet. Problemstillingen Foreningen for partnerskapsbarn reiser om rett til foreldrepenger ut fra hvem som har omsorg for barnet, berører omfattende prinsipielle spørsmål i forhold til hvem som i så fall bør gis stønadsrett og forholdet mellom andre omsorgspersoners og foreldres rettigheter. Departementet går ikke nærmere inn i disse spørsmålene her, og fastholder forslaget om at det må være fattet et vedtak om adopsjon etter adopsjonsloven for at retten til foreldrepenger utløses.

Departementet foreslår at retten til foreldrepenger ved tidlig stebarnsadopsjon skal gjelde når barnet er så lite på adopsjonstidspunktet at stønadsperioden ved fødsel fortsatt løper. Forslaget innebærer ingen generell rett til foreldrepenger ved stebarnsadopsjon. Hovedregelen er fortsatt at stebarnsadopsjon ikke gir rett til foreldrepenger.

Departementet foreslår at adoptivforelderens rettigheter gjelder fra adopsjonstidspunktet og i den resterende delen av stønadsperioden ved fødsel. Departementet foreslår videre at adoptivforelderen i denne perioden får tilsvarende rettigheter som fedre. Adoptivforelderen får derved bl.a. rett til å ta ut fedrekvote og mulighet til å dele stønadsperioden med den biologiske forelderen.

Departementet viser, i likhet med LLH og LDO, til at det ønskelige utgangspunktet er at foreldrene fordeler stønadsperioden seg i mellom, og at adoptivforeldren har et foreldrepengeuttak som minst tilsvarer fedrekvoten. Som departementet understreket i høringsnotatet, er det problemer forbundet med at plikten til å ta ut fedrekvote, skal gjelde ved tidlig stebarnsadopsjon. Departementet viser til at verken utfallet av adopsjonsvedtaket eller vedtakstidspunktet i slike tilfeller vil være klart ved fødselen. Ved stønadsperiodens start vil det altså ikke være klart om det foreligger en fedrekvoterett eller ikke. Inntil adopsjonen har funnet sted, vil den biologiske forelderen ha rett til hele stønadsperioden og kan ha fått innvilget permisjon i tilsvarende periode. Ved stebarnsadopsjon vil foreldrene følgelig ikke ha tilsvarende muligheter som andre foreldrepar til å planlegge sine respektive uttak og permisjoner. Departementet antar at foreldrene, gjennom god kommunikasjon med sine arbeidsgivere, normalt vil kunne avvikle permisjoner tilpasset deres omsorgssituasjon og ønsket fordeling. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det ikke alltid lar seg gjøre å finne hensiktsmessige løsninger, verken foreldrene i mellom eller overfor arbeidsgiver. Dette vil særlig gjelde dersom det gjenstår en liten del av stønadsperioden når adopsjonsvedtaket fattes. Høringsinstansene har gitt støtte til disse vurderingene.

Når det gjelder uttalelsene fra LLH, Foreningen for partnerskapsbarn og LDO om viktigheten av kort saksbehandlingstid mv. i adopsjonssaken, vises til at det er et mål at saksbehandlingstiden i adopsjonssakene er på under tre måneder. I noen saker kan imidlertid behandlingstiden trekke ut fordi det er behov for å innhente ytterligere opplysninger fra søkeren selv, kommunen eller andre myndigheter. Departementet finner det imidlertid ikke hensiktsmessig å foreslå en særregel om plikt til å ta ut fedrekvote for tilfeller der adopsjonsvedtaket er fattet innen barnet er 3 måneder.

Departementet viser for øvrig til at arbeids- og velferdsetaten har begrenset mulighet til å fange opp disse tilfellene hvis foreldrene ikke melder fra. I så fall vil det ikke kunne fattes nytt foreldrepengevedtak, herunder om uttak av fedrekvote. Etter departementets oppfatning er det uheldig å pålegge en plikt som i praksis ikke kan håndheves.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at plikten til å ta ut fedrekvoten ikke skal komme til anvendelse ved tidlig stebarnsadopsjon. Dette innebærer at den biologiske forelderen har rett til å ta ut hele stønadsperioden og at ukene som er forbeholdt far ikke vil falle bort hvis adoptivforelderen ikke benytter seg av dem. De øvrige reglene for fedrekvote skal imidlertid gjelde for de første seks ukene (tilsvarende fedrekvotens lengde) av adoptivforelderens uttak. Det vises til lovforslaget.