5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Tinglysing av automatisk fredete byggverk

Forslaget om å innføre en adgang til å tinglyse automatisk fredete byggverk får ikke umiddelbare økonomiske konsekvenser. Beregninger viser at det totalt dreier seg om i underkant av 2000 byggverk. En tinglysing av disse byggverkene vil beløpe seg til ca 2 mill kroner. Det vil imidlertid ta noen år før alle byggverkene er tinglyst. Totalsummen må derfor fordeles på antall år dette tar. Som ledd i arbeidet med å tinglyse byggverkene skal byggene identifiseres og eiere informeres. Administrativt vil forslag i registrerings- og tinglysingsfasen medføre noe merarbeid.

En tinglysingsordning for automatisk fredete byggverk antas å medføre besparelser både for forvaltningen og strafferettspleien i konkrete saker.

Fredning av stående byggverk fra perioden 1537 - 1649

En flytting av den automatiske fredningsgrensen vil føre til at antall fredete byggverk vil øke med maksimalt 2000 byggverk. En fredning medfører i utgangspunktet ikke nye plikter for eiere eller rettighetshavere med hensyn til vedlikehold og istandsetting av byggverkene. Etter en fredning vil eierne fremdeles ha ansvaret for vedlikehold og istandsetting av byggene sine. Det følger derfor ikke automatisk midler med en fredning.

Det er imidlertid et klart behov for å heve den bygningstekniske standarden på flere av disse byggverkene opp på et nivå som kun nødvendiggjør vanlig vedlikehold for å holde dem i hevd.

Dersom det som følge av fredningen stilles antikvarisk fordyrende krav til restaurering m v., vil dette etter søknad kunne dekkes, helt eller delvis, av kulturminneforvaltningen. Slike tilskudd vil bidra til å øke byggenes verdi.

Det vil ta flere år før alle byggverk fra perioden 1537 - 1649 er erklærte stående byggverk som er automatisk fredet. Ut fra dagens støttenivå til fredete byggverk antas istandsettings- og vedlikeholdsbehovet å ligge på en samlet økning på 10 - 12 mill kroner. En slik økning må tas over flere år, da dette må ses i sammenheng med fremdriften i arbeidet med å stadfeste fredningen av byggverkene.

En forsvarlig forvaltning av disse verdifulle byggverkene vil også kreve en oppfølging overfor eiere fra kulturminneforvaltningens side. Beregninger viser at det er behov for å styrke personalressursene med 8 årsverk (3,2 mill kroner) for å dekke denne oppgaven.

Meldeplikt for byggverk og anlegg fra 1650 til 1849

Lovforslaget vil i utgangspunktet ikke medføre økte kostnader til restaurering og istandsetting av byggverk og anlegg. Forslaget forventes å føre til en del merarbeid ved at kulturminneforvaltningen nå gis anledning til å uttale seg til alle rive- og vesentlige ombyggingssøknader etter plan- og bygningslovens bestemmelser. På den annen side vil forslaget medføre en mer effektiv og systematisk saksbehandling. Forvaltningen vil bl a slippe å bruke ressurser på å lete opp disse sakene i og med at alle slike søknader skal forelegges kulturminneforvaltningen. Totalt vil imidlertid forslaget medføre økt belastning på forvaltningen, ved at et større antall saker skal behandles og eventuelt vurderes fredet eller sikret på annen måte. Det er derfor behov for å styrke den personellmessige situasjonen med 3 årsverk (1,2 mill kroner) for å dekke denne oppgaven.

Kommunene tar allerede i dag i stor grad kontakt med kulturminneforvaltningen når rivesøknaden berører slik bebyggelse. Det legges derfor til grunn at endringsforslaget ikke vil medføre noe særlig merarbeid for den enkelte kommune og at lovforslaget derfor i svært liten grad vil få umiddelbare økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene. Dette samsvarer også i all hovedsak med merknadene fra kommunene i den alminnelige høringsrunden.

Forenklet prosedyre for fredning av statens verneverdige byggverk og anlegg

Forslaget om forenklet saksbehandlingsprosedyre innebærer at prosessen frem mot fredning skal følge saksbehandlingsbestemmelsene i forvaltningsloven kapittel VII Om forskrifter og ikke kulturminnelovens ordinære saksbehandlingsbestemmelser i § 22. En fredningsprosess etter de ordinære saksbehandlingsbestemmelsene i kulturminneloven tar normalt flere år og trekker store ressurser. Forslaget om forenklet saksbehandling vil gjøre det mulig å frede disse kulturminnene av nasjonal verdi på en langt mer kostnadseffektiv måte. Forslaget sikter imidlertid ikke mot å øke antall objekter av nasjonal verdi i statlig eie som det er ønskelig å frede etter kulturminneloven. Forslaget fører derfor til økonomiske og administrative besparelser.

Det er et etablert prinsipp at staten har et særlig ansvar for sine verneverdige kulturminner, herunder byggverk. Forvaltning og vedlikehold av disse byggverkene det derfor staten eller et rettssubjekt opprettet av staten, som har ansvaret for. Statens verneverdige byggverk er ofte nasjonalmonumenter som er vesentlige for landet og rikshistorien. En fredning av disse byggverkene vil være en formalisering av et forhold som allerede eksisterer gjennom den administrative fredningen. En fredning av statens verneverdige byggverk vil samtidig bidra til større ryddighet og klarere linjer innenfor saksbehandlingen.

Fredning av båter

En hjemmel til å frede båter vil i utgangspunktet ikke medføre økte kostnader for staten. Det vil være et mindre antall båter som er aktuelle for fredning. Disse vil hovedsakelig være blant dem som allerede har vernestatus og som derav har muligheter til å motta tilskudd til istandsetting og vedlikehold over Riksantikvarens budsjett. Kulturminneforvaltningen har inngått egne vern- og vedlikeholdsavtaler med disse båteierne, og en fredningsstatus for noen av disse båtene vil ikke innebære noen nevneverdig økonomisk forskjell. Enkelte fredningsaktuelle båter har dog ikke vernestatus i dag.

Styrket bevismessig stilling for automatisk fredete kulturminner

Departementet legger til grunn at en innføring av en bestemmelse om en styrket bevismessig stilling av registrerte/GAB-registrerte automatisk fredete kulturminner ikke vil medføre merkostnader.

Administrativt antas bestemmelsen å medføre besparelser da man unngår å bruke mye tid og ressurser på å få klarlagt om kulturminnet er automatisk fredete eller ikke.

Arbeidet med å laste registrerte automatisk fredete kulturminner inn i GAB skal etter planen starte opp i 1999 og sluttføres i løpet av ca to år. Kostnadene ved overføring av data fra fornminneregisteret til GAB-registeret er anslått til ca 2 mill kroner.

Departementet antar GAB-registrering vil gi gunstige samfunnsøkonomiske effekter, bl a ved at utbyggere og andre tiltakshavere på et tidlig tidspunkt lettere får opplyst om det er kulturminner på eiendommen. Bygge- og anleggsprosjekter vil tidlig i planleggingsfasen kunne innrette seg på dette. I dag ser en mange eksempler på at opplysninger om kjente automatisk fredete kulturminner kommer til kunnskap sent i planleggingsfasen eller under selve arbeidet, noe som kan medføre store ekstra kostnader. Slike ekstra kostnader vil i stor grad kunne unngås med GAB-registrering.

Utgifter som følge av forslagene dekkes innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer.