2 Bakgrunnen for forslaget

Siviforsvarsnemnda for drivstofforsyningen er gitt kompetanse til å pålegge oljeselskapene å iverksette omfattende tiltak ved drivstoffanlegg, slik at disse anleggene kan stå imot skade som følge av krigshandlinger og sabotasje. Nemnda kan også gi oljeselskapene pålegg om bygging av nye drivstoffanlegg.

Lov om bygging og sikring av drivstoffanlegg og opprettelsen av en sivilforsvarsnemnd er basert på forholdene like etter andre verdenskrig. Loven ble i sin tid fremmet av Forsvarsdepartementet og nemnda var opprinnelig underlagt dette departementet. Selv om loven kun omfatter sivile drivstoffanlegg, var det primært de forsvarsmessige behov som stod i sentrum da loven ble utarbeidet. De rent sivilforsvarsmessige interessene var den gang av underordnet betydning. Dette må ses i sammenheng med datidens trusselbilde og forsvarskonsept. Sivilforsvarsnemndas virksomhet var preget av dette de første årene og det ble da bygget en del mindre sivile anlegg for å dekke Forsvarets særlige behov. I 1961 ble imidlertid ansvaret for Sivilforsvarsnemnda overført til Handelsdepartementet. Fra da av har hovedformålet vært å sikre kommersielle lagre mot skade ved krigshandling og sabotasje. I 1978 ble ansvaret for nemnda overført til Olje- og energidepartementet.

Vurderingen de siste årene har vært at summen av eksisterende sivile og militære drivstoffanlegg i fjell er tilfredsstillende i forhold til trusselvurderingen og den sikkerhetspolitiske situasjonen. Dette har medført at nemnda de siste årene har hatt få oppgaver i forhold til hva den opprinnelig var tiltenkt. Dens rolle har endret seg fra aktivt å bidra til at det ble bygd sikret lagerkapasitet, til å gi pålegg for mindre anlegg samt å ha ansvar for oppfølging og vedlikehold av eksisterende anlegg.

I henhold til loven § 3 annet og tredje ledd skal nemnda bestå av 7 medlemmer. Formannen skal fylle vilkårene for å være herreds- eller byrettsdommer, et av medlemmene skal oppnevnes etter forslag fra oljeselskapene og for øvrig skal Forsvaret, Sivilforsvaret og Sprengstoffinspeksjonen være representert. For hvert medlem skal det oppnevnes en varamann og oppnevningen av medlemmer og varamenn skal skje for 4 år.

De merutgifter som følger av pålagt sikringstiltak skal i henhold til loven dekkes av staten.

Departementet mener de oppgaver Sivilforsvarsnemnda for drivstofforsyningen i dag utfører, kan ivaretas mer hensiktsmessig ved at de overføres til departementet. Imidlertid sitter ikke departementet selv med tilstrekkelig teknisk kompetanse på området. Departementet vil derfor måtte benytte seg av ekstern ekspertise f eks ved vurdering av drivstoffanleggs tekniske egnethet for sikring eller ved spørsmål om bruk av ulike tekniske innretninger. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern er et av de miljøer hvor slik ekspertise finnes i dag.

Hvorvidt det skal kreves forsvarsmessig sikring av et anlegg, vil være nært knyttet opp til den løpende sikkerhetspolitiske situasjon og gjeldene trusselvurdering. En slik vurdering må derfor foregå i et nært samarbeid mellom departementet og Forsvaret.

Departementets vurdering av behovet for en nemnd, er nært knyttet opp til dagens sikkerhetspolitiske situasjon og det faktum at det totale antall sivile og militære sikrede fjellanlegg er tilfredsstillende i forhold til dagens situasjon. Endringer i forutsetningene kan medføre at behovet for en nemnd på nytt oppstår. For relativt raskt å kunne etablere en ny nemnd foreslår departementet å opprettholde en mulighet for Kongen til å kunne opprette en nemnd og å overføre kompetanse fra departementet til denne nemnda.