2 Bakgrunn
Prosjektet for gjennomgang av statlig regelverk rettet mot kommunesektoren tar utgangspunkt i bl.a. de prinsipper som ble lagt i St.meld. nr. 23 (1992-93) Om forholdet mellom staten og kommunane og i St.prp. nr. 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien 2001 m.v.
Kommunalkomiteen har i Innst. S. nr. 252 (1999-2000) med noe varierende flertall sluttet seg til hovedlinjene i prosjektet.
En viktig forutsetning for å realisere prosjektets målsetning er at staten signaliserer en grunnleggende tillit til kommuner og fylkeskommuner. Statlig regelverk som innebærer bestemte løsninger i den enkelte kommune eller fylkeskommune må være begrunnet i «tungtveiende nasjonale hensyn».
Prosjektet skal bidra til mer tjenesteproduksjon og mindre administrasjon ved at unødvendige regler som detaljstyrer kommunesektoren fjernes. De reglene som omhandles er eksplisitt rettet mot kommuner eller fylkeskommuner. Lov- eller forskriftsregler som er rettet mot alle/flere samfunnssektorer omfattes ikke av prosjektet. Hvis slike regler likevel i realiteten først og fremst berører kommunesektoren, inngår disse i prosjektet. Regler om oppgavefordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune inngår ikke, men regler om oppgaver som er formulert på en slik måte at de i realiteten innebærer en beskrivelse av hvordan oppgaver skal løses, er med. Følgende typer regelverk er kartlagt og inngår i prosjektet:
pålegg om bestemte folkevalgte organer i kommuner eller fylkeskommuner,
regler om interndelegasjon i kommuner og fylkeskommuner,
regler om sammensetning, sekretariatsløsninger og lignende for organer i kommuner og fylkeskommuner,
særlige regler om tekniske forhold i kommunale og fylkeskommunale institusjoner og lokaler,
faglige kompetansekrav og bemanningsnormer o.l.,
statlige godkjenningsordninger,
pålegg om kommunale (handlings)planer på enkeltområder,
særlige vilkår av teknisk karakter for utbetaling av statlige tilskudd til bygging av kommunale institusjoner m.v.,
krav om spesifikke rapporteringsordninger tilknyttet statlige tilskudd,
særskilte regler for forberedelse av enkelte typer vedtak og
individuelle rettigheter der kommuner eller fylkeskommuner er ansvarlig.
I St.meld. nr. 29 (1996-97) Regional planlegging og arealpolitikk ble det varslet at det skulle oppnevnes et lovutvalg for å gjennomgå planleggingsbestemmelsene i plan- og bygningsloven og tilstøtende lovverk med betydning for samfunnsplanlegging og arealdisponering. Planlovutvalget ble oppnevnt av Kongen i statsråd 23. oktober 1998 med vel fire års funksjonstid. Kjernen i utvalgets oppdrag er å utrede om plan- og bygningsloven kan forbedres som planleggingsredskap for å ivareta viktige samfunnsinteresser. Planleggingen etter plan- og bygningsloven skal være sektorovergripende og helhetlig, og skal omfatte en rekke samfunnsoppgaver og interesser. En viktig oppgave for utvalget er å vurdere hvordan loven er egnet til å løse disse, og hvordan den ivaretar og avveier forskjellige verdier, hensyn og interesser. Et hovedspørsmål i utvalgets mandat er hvordan en gjennom planlegging etter loven kan fremme en bærekraftig utvikling. Planlovutvalgets sammensetning er basert på fag- og interesserepresentasjon som avspeiler noen av de viktige interesser og spørsmål som knytter seg til utredningsoppgaven. Det er ikke departementsrepresentanter i utvalget, men departementenes interesser ivaretas gjennom deltakelse i utvalgets interdepartementale referansegruppe og i bilaterale møter med utvalget. Planlovutvalget avga sin første delutredning, NOU 2001:7 Bedre kommunal og regional planlegging 31. januar 2001. Utredningen har vært på bred offentlig høring. Utvalgets sluttutredning vil foreligge ved årsskiftet 2002/2003.