4 Samordningsspørsmål

Tjenestepensjoner i offentlig sektor og personskadetrygder (krigspensjoner og ytelser etter eldre yrkesskadelovgivning) samordnes med ytelser fra folketrygden. Samordningen går ut på at folketrygdpensjonen betales fullt ut, mens tjenestepensjonen eller personskadetrygden blir redusert ved samordningsfradrag.

Som hovedregel gjøres det fradrag for hele tilleggspensjonen og/eller særtillegget. I tillegg gjøres det et grunnpensjonsfradrag på 75 prosent av grunnbeløpet (G). Dette fradraget tilsvarer grunnpensjonssatsen for gifte og samboende. For pensjonistene betyr fradraget at gifte og samboende ikke får noe tillegg til pensjonsgarantien på 66 prosent av sluttlønnen. Enslige derimot, som mottar en grunnpensjon fra folketrygden på 1 G, får 25 prosent av G holdt utenfor samordning. Enslige pensjonister får følgelig økt samlet pensjonsnivå utover bruttogarantien på 66 prosent av sluttlønnen.

Spørsmålet blir om økningen i grunnpensjonen for ektefeller og samboere skal få konsekvenser for samordningen og størrelsen på samordningsfradraget. Det er i denne sammenheng sterke pensjonsfaglige argumenter for at samordningen tilpasses økningen i grunnpensjonen for ektepar. Mindreutgiftene ved å øke samordningsfradraget er anslått til om lag 250 mill. kroner (helårsvirkning).

En slik løsning ville imidlertid medført at en offentlig pensjonist med ektefelle/samboer ikke fikk nyte godt av pensjonsøkningen, på samme måte som for enslige offentlige tjenestepensjonister.

Dette spørsmålet er ikke berørt i budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene. Departementet velger derfor en løsning som lar pensjonsøkningen også gjelde offentlige pensjonister med ektefelle/ samboer fullt ut, og har på denne bakgrunn kommet til at det nå ikke bør foretas endringer i samordningsfradraget.