2 Høringen
2.1 Innledning
Olje- og energidepartementet sendte forslagene om endringer i energiloven på høring den 28. juni 2005 (heretter: høringsforslaget). Høringsforslaget ble sendt til følgende institusjoner og organisasjoner:
Samtlige departementer
Samtlige fylkesmenn
Samtlige fylkeskommuner
Sametinget
Bergen Energi AS
Enviro Energi ASA
Greenstream Networks
Nord Pool ASA
Norsk Hydro ASA
NOS Clearing ASA
NOS Energy
Småkraft AS
Statkraft SF
Statnett SF
Den Norske Advokatforening
Energibedriftenes Landsforening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Forum for Strategisk Nettutvikling
Framtiden i våre hender
Greenpeace Norge
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Institutt for energiteknikk
Kommunenes Sentralforbund
KS Bedrift
Landsorganisasjonen i Norge
Landssamanslutninga av vasskraftkommunar
Landssammenslutningen av norske vindkraftkommuner
Miljøstiftelsen Bellona
Natur og Ungdom
NHO
Nordisk Energimeklerforbund
Norges Bondelag
Norges Forskningsråd
Norges Handelshøyskole
Norges Miljøvernforbund
Norges Naturvernforbund
Norsk Fjernvarmeforening
Norsk kjelforening
Norsk Naturgassforening
Norsk Petroleumsinstitutt
Norske Boligbyggelags Landsforbund A/L
Norske Energikjøperes Interesseorganisasjon
Prosessindustriens Landsforening
Samarbeidande Kraftfylke
Samarbeidsrådet for naturvernsaker
Samfunns- og næringslivsforskning
SINTEF Energiforskning AS
Småkraftforeninga
Statistisk sentralbyrå
TBL
Vassdragsregulantenes fagforum
Datatilsynet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Elklagenemnda
Enova SF
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forbrukertvistutvalget
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Norges vassdrags- og energidirektorat
Regjeringsadvokatembetet
Universitetet i Oslo, Senter for europarett
Universitetet i Oslo, Nordisk Institutt for Sjørett
Det er i alt kommet inn 101 uttalelser til høringsforslaget fra følgende institusjoner og organisasjoner:
13 departementer:
Landbruks- og matdepartementet
Arbeids- og sosialdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utdannings- og forskningsdepartementet
Forsvarsdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Barne- og familiedepartementet
Moderniseringsdepartementet
Finansdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Justis- og politidepartementet
Utenriksdepartementet
2 fylkesmenn:
fylkesmannen i Oslo og Akershus
fylkesmannen i Vestfold
3 fylkeskommuner:
Nordland fylkeskommune
Troms fylkeskommune
Nord-Trøndelag fylkeskommune
7 kommuner:
Odda kommune
Hemnes kommune
Hyllestad kommune
Vinje kommune
Sør-Fron kommune
Nord-Fron kommune
Meråker kommune
11 direktorater og forvaltningsinstitusjoner:
Konkurransetilsynet
Forbrukertvistutvalget (FTU)
Kredittilsynet
Forbrukerrådet
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Regjeringsadvokaten
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Enova
Forbrukerombudet
Datatilsynet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
3 forskningsinstitusjoner og universiteter:
Samfunns- og Næringslivsforskning AS (SNF)
SINTEF Energiforskning AS (SINTEF)
Universitetet i Oslo, Nordisk Institutt for Sjørett ved professor dr.juris Ulf Hammer (UiO)
20 nærings- og interesseorganisasjoner:
Landssamanslutninga av norske vindkraftkommuner (LNVK)
EL & IT Forbundet
Kommunenes Sentralforbund (KS)
KS Bedrift
Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK)
Forum for Strategisk Nettutvikling (FSN)
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH)
Prosessindustriens Landsforening (PIL)
Samarbeidande kraftfylke (SKF)
Tekniske Entreprenørers Landsforening (TELFO)
Norsk Petroleumsinstitutt (NP)
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Småkraftforeninga
Norges Skogeierforbund
Den Norske Advokatforening (Advokatforeningen)
Energibedriftenes Landsforening (EBL)
Norske Energikjøperes Interesseorganisasjon (NEKI)
Nordisk Energimeglerforbund (NEBA)
Norges Ingeniørorganisasjon (NITO)
38 selskaper
Hafslund ASA
Troms Kraft AS
Lyse Energi AS
Østfold Energi AS
Vesterålskraft Nett AS
HelgelandsKraft AS
E-CO Energi AS
Norsk Hydro ASA (Hydro)
Haugaland Kraft AS
Nordmøre Energiverk AS
Dalane Energi IKS
Sunndal Energi KF
Salten Kraftsamband AS
Gudbrandsdal Energi AS
Fortum Holding AB (Fortum)
Eidsiva Energi Holding AS v/ Mageli & Co Advokatfirma ANS (Eidsiva Energi)
TrønderEnergi AS
Skånevik Ølen Kraftlag
Energiselskapet Buskerud AS
Fredrikstad Energi AS
Midt Nett Buskerud AS
Tussa Kraft AS
Statnett SF
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF (NTE)
Agder Energi AS, Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS, Istad AS, Sogn og Fjordane Energi AS, Skagerak Energi AS, Statkraft SF, Sognekraft AS, Sunnfjord Energi AS, Sunnhordland Kraftlag AS, Tafjord Kraft AS og Trondheim Energiverk AS har gitt en felles uttalelse fra selskapene i Statkraft-/Vestlandsalliansen samt Istad AS (Statkraft-/Vestlandsalliansen)
Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS (BKK)
Telenor Telecom Solutions AS (Telenor)
Bergen Energi AS
Enviro Energi ASA (Enviro)
4 andre
Folkeaksjonen mot privatisering av Salten Kraftsamband AS
Helgeland Regionråd
Indre Helgeland Regionråd
Hardangerrådet
2.2 Hovedinntrykk fra høringen
Høringsinstansenes merknader som knytter seg til konkrete punkter i høringsforslaget vil bli behandlet under de respektive kapitler i proposisjonen.
Mesteparten av høringsinstansenes merknader knytter seg til høringsforslaget om krav om selskapsmessig og funksjonelt skille for vertikalt integrerte kraftselskaper.
Flesteparten av høringsinstansene, herunder bransjeorganisasjoner, enkeltselskaper, lokale og regionale råd og sammenslutninger, fagforeninger, samt fylkeskommunale og kommunale eiere, var negative til høringsforslaget om strengere krav til selskapsmessig og funksjonelt skille for vertikalt integrerte kraftselskaper. Forbrukerorganisasjoner og ulike myndighetsorganer, deriblant Konkurransetilsynet, NVE og Forbrukerrådet i tillegg til PIL og enkelte andre, var positive til høringsforslaget. Enkelte støttet også formålet med tiltaket, men indikerte at andre tiltak heller burde vurderes.
De høringsinstansene som har vært negative til høringsforslaget ser ingen grunn til at Norge skal ha et lovverk på energiområdet som går lenger i forhold til markedsbasert kraftomsetning enn det som skjer innenfor EU landene og som følger av minimumskravene i direktivet. Dette gjelder i hovedsak i forhold til omfanget av selskaper som vil bli omfattet av kravene, og hvordan krav knyttet til ledelsen skal følges opp. Disse mener at dagens regler og praksis etter energiloven er tilstrekkelig for å etablere det ønskede skillet mellom monopol- og konkurranseutsatt virksomhet i kraftmarkedet. De mener at denne oppfatningen bør legges til grunn for en norsk tilpasning til direktivet. Når EU setter en grense ved 100 000 nettkunder, ser de ingen grunn til at en i Norge skal sette en nedre grense på 10 000 nettkunder som grunnlag for krav om å skille monopolvirksomheten og konkurranseutsatt virksomhet fra hverandre i separate juridiske enheter. Mange av høringsinstansene mente at høringsforslaget la opp til for vide fullmakter til departementet, og stilte seg negative til dette. Til sist understreket mange at myndighetene må dokumentere den samfunnsøkonomiske gevinsten som oppnås ved gjennomføring av strengere krav til norske kraftselskaper enn det som gjelder for kraftselskaper fra EU land.
Noen høringsinstanser mente at høringsforslaget kunne føre til omfattende omorganisering og omstrukturering i norsk kraftforsyning, som igjen vil kunne føre til en sanering av mange distriktsverk. Kundene og eierne, som i stor grad er kommunene, ville i følge disse instansene bli de store taperne. Disse høringsinstansene fremhevet også at høringsforslaget ville kunne føre til en konkurransemessig dårligere situasjon for små og middelstore kraftselskaper, sammenlignet med tilsvarende selskaper fra andre nordiske land. De fremhever i sine høringsuttalelser at dagens selskaper har en viktig rolle i den regionale utviklingen, eksempelvis når det gjelder utbyggingen av bredbånd og næringsutvikling, og at høringsforslaget ville vanskeliggjøre en slik ønsket utvikling.
Enkelte har fremhevet at energilovens bestemmelser om anleggs- og områdekonsesjoner må endres slik at selskap med anleggs- og områdekonsesjon må besitte et forsvarlig antall ansatte med kompetanse til å foreta bygging, drift og vedlikehold. Bakgrunnen for dette forslaget er at en mener at dagens praksis hos nettselskapene uthuler lovverket og fører til outsourcing, sysselsettingsnedgang og sosial dumping.
Når det gjelder de øvrige lovforslagene, har storparten av høringsinstansene vært positive. Dette gjelder for eksempel forslagene om å fastsette nærmere bestemmelser om leveringsplikten, å klargjøre NVEs rolle som tvisteløser, å gi adgang til å kunne ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på energilovens bestemmelser, og å åpne for at opplysninger uten hinder av lovbestemt taushetsplikt kan gis videre til andre norske myndigheter eller til myndigheter i andre land. De ulike høringsinstansene har imidlertid reist spørsmål om nærmere avklaringer og klargjøring av en rekke sider ved disse forslagene.