3 Innføring av rett til fødsels- og adopsjonspenger til personer som er i arbeidsliknende forhold og som mottar lønn fra arbeidsgiver
3.1 Dagens regler
De generelle vilkårene for rett til fødselspenger framgår av folketrygdloven § 14-4:
«Ved fødsel ytes det fødselspenger til barnets mor dersom hun har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) i minst seks av de siste ti månedene før fødselen. Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis svare til minst halvparten av grunnbeløpet.
Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom da det er gitt en ytelse til livsopphold i form av dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8 eller stønad ved barns sykdom m.m. etter kapittel 9, eller enten fødselspenger, svangerskapspenger eller adopsjonspenger etter kapitlet her.»
Vilkåret for rett til fødselspenger er dermed kumulativt. Det kreves at barnets mor både må ha hatt pensjonsgivende inntekt og at hun har vært yrkesaktiv. Opplistingen i § 14-4 andre ledd er uttømmende.
For å være berettiget til fødselspenger er det således ikke tilstrekkelig å motta lønn fra arbeidsgiver i opptjeningsperioden. Vilkåret om yrkesaktivitet har også konsekvenser for personer som er arbeidsledige, men som mottar en annen form for kompensasjon enn dagpenger.
Dette dobbeltvilkåret for rett til fødselspenger medfører at flere ulike grupper som enten er i et arbeidsliknende forhold eller som mottar kompensasjon mens de er arbeidssøkende, ikke fyller vilkårene for rett til fødsels- og adopsjonspenger. Dette gjelder:
Personer som har lønn fra arbeidsgiver under utdanningspermisjon. I slike tilfeller vil det foreligge et etablert forhold til en arbeidsgiver. Vedkommende har pensjonsgivende inntekt som en del av et arbeidsforhold, og vedkommende betaler skatt. Dette er likevel ikke tilstrekkelig til å regnes som yrkesaktiv i relasjon til fødselspengebestemmelsene.
Personer som mottar ventelønn, vartpenger eller løpende etterlønn. Disse er i realiteten arbeidsledige, men fordi de ikke mottar dagpenger faller de utenfor regelverket for rett til fødselspenger.
3.2 Departementets forslag til endringer
3.2.1 Personer som mottar lønn fra arbeidsgiver under utdanningspermsjon
Det eksisterer ulike ordninger med rett til lønn til arbeidstakere som tar permisjon for å videreutdanne seg. Noen ordninger er landsdekkende, mens andre er avtalt på den enkelte arbeidsplass.
Arbeidsmarkedstiltaket Vikarplass for arbeidsledige har gjort det mulig for arbeidstakere å ta permisjon for å gjennomføre etter- eller videreutdanning og samtidig opprettholde lønn fra arbeidsgiver. Hensikten med ordningen er at en arbeidsledig skal fylle vikariatet og dermed få nødvendig arbeidserfaring. Arbeidsmarkedsetaten gir kr 13 000 per måned i støtte til arbeidsgiveren. I 1996 var det i overkant av 2 500 personer på utdanningsvikariater. Det kan da legges til grunn at et tilsvarende antall arbeidstakere hadde permisjon. Det finnes imidlertid ikke opplysninger om alders- og kjønnsfordeling på personene som gikk ut i permisjon.
En annen type lønnet utdanningspermisjon er den såkalte virkemiddelpermisjonen som lærere i grunnskolen i Finnmark og Nord-Troms kan benytte seg av. Denne ordningen ble innført som et ledd i tiltakspakken overfor denne landsdelen. Hensikten er å stimulere lærere til å ta arbeid i grunnskolen og det gis etter visse regler tilbud om permisjon med lønn for at lærere kan ta videreutdanning. Det kreves fem års plikttjeneste for at en lærer skal kunne ta ett års lønnet studiepermisjon. Om lag 100 lærere benytter seg hvert år av tilbudet om slik permisjon.
I tillegg til disse ordningene antar departementet at en rekke arbeidsplasser og yrkesgrupper har ulike avtaler om lønnet permisjon for arbeidstakere som tar videreutdanning. Felles for alle disse ordningene er at arbeidstakeren som går ut i permisjon vil miste retten til fødsels- og adopsjonspenger. Til tross for at vedkommende fortsetter å motta pensjonsgivende inntekt fra arbeidsgiver, blir lønnet utdanningspermisjon ikke regnet som yrkesaktivitet.
Etter- og videreutdanning ser ut til å bli stadig mer utbredt, og betydningen av å ha en faglig oppdatert arbeidsstyrke framheves som viktig. Dette tilsier at en legger til rette for at arbeidstakere som velger dette får beholde sine rettigheter som yrkesaktive, og at en endrer folketrygdlovens bestemmelse om krav til yrkesaktivitet for å få rett til fødsels- og adopsjonspenger.
Departementet foreslår at folketrygdloven §§ 14-4 og 14-14 endres slik at personer som oppebærer lønn fra arbeidsgiver mens de har permisjon for å etter- og videreutdanne seg, gis rett til fødsels- og adopsjonspenger. Det må imidlertid være et vilkår at ytelsen fra arbeidsgiver er pensjonsgivende inntekt. Dersom dette vilkåret er oppfylt, vil dermed lønnet utdanningspermisjon sidestilles med yrkesaktivitet slik at ytelsen gir opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger.
3.2.2 Personer som mottar løpende etterlønn, vartpenger eller ventelønn
Personer som mottar etterlønn, ventelønn eller vartpenger regnes ikke som yrkesaktive og fyller således ikke vilkårene for rett til fødsels- og adopsjonspenger. Dagpenger under arbeidsløshet gir i henhold til folketrygdloven §§ 14-4 andre ledd og 14-14 fjerde ledd opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger. Dermed har personer som har avtale om etterlønn, ventelønn eller vartpenger etter at de har mistet arbeidet, langt svakere rettigheter ved fødsel og adopsjon enn om de hadde mottatt arbeidsledighetstrygd. Departementet anser det som uheldig at sammenlignbare situasjoner gir såvidt ulike rettigheter ved fødsel og adopsjon.
Etter tjenestemannsloven § 13 nr. 6 har statsansatte som mister arbeidet uten egen skyld og der nytt arbeid ikke kan skaffes, rett til ventelønn. For å motta ventelønn er det et vilkår at mottakeren er aktivt arbeidssøkende. Ventelønnen bortfaller når dette vilkåret ikke er oppfylt. Det er dermed ikke mulig å opprettholde ventelønnen og samtidig være hjemmeværende for å ta seg av et nyfødt barn.
Etter lov om Statens Pensjonskasse § 24 tredje ledd ytes vartpenger til tilsatte i medlemsviksomheter i Pensjonskassen utenom staten etter de samme formål og kriterier som for ventelønn etter tjenestemannsloven.
Statens pensjonskasse forvalter ordningene med ventelønn og vartpenger. De opplyser at totalt 40 personer under 40 år for tiden mottar ventelønn. Om lag halvparten av disse er kvinner. Det har hittil ikke vært tilfeller der personer med ventelønn har fått barn i stønadsperioden. For tiden mottar 29 personer vartpenger. 9 av disse er kvinner.
Ventelønn gir rett til sykepenger i henhold til folketrygdloven § 8-49 første ledd andre punktum. Det vil dermed være hensiktsmessig at ventelønn også gir rett til fødsels- og adopsjonspenger. Vartpengemottakere er ikke berettiget til sykepenger. Ytelsen har imidlertid for øvrig så store likhetstrekk med ventelønnsordningen etter tjenestemannsloven at departementet ser det som hensiktsmessig at også vartpenger skal gi rett til fødsels- og adopsjonspenger.
Departementet har ikke kjennskap til utbredelsen av andre typer ordninger med løpende ventelønn. Dette er så vidt departementet er kjent med basert på avtaler på den enkelte arbeidsplass.
Departementet foreslår at ventelønn etter tjenestemannsloven, vartpenger etter lov om Statens Pensjonskasse og ordninger med løpende etterlønn fra tidligere arbeidsgiver, sidestilles med dagpenger under arbeidsledighet slik at disse ytelsene gir opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger. Endringene foreslås innarbeidet i ftrl §§ 14-4 og 14-14 som nye henholdsvis tredje og femte ledd.
Når det gjelder etterlønn, ønsker departementet å gjøre et skille mellom ordninger med etterlønn som er en engangsutbetaling og ordninger der det gis lønn over noen måneder etter at et arbeidsforhold er avsluttet. Departementet antar at ordninger som omtales som «fallskjermer», er engangsutbetalinger. Slike engangsutbetalinger bør ikke inngå i et beregningsgrunnlag for fødsels- og adopsjonspenger. Ordninger der tidligere arbeidsgiver etter avtale utbetaler lønn noen måneder etter at arbeidsforholdet er avsluttet, bør etter departementets oppfatning sidestilles med utbetaling av dagpenger og regnes som yrkesaktivitet.
3.2.3 Personer som avtjener verneplikt
Personer som avtjener verneplikt opptjener ikke rett til fødsels- eller adopsjonspenger.
Departementet har vurdert hvorvidt det bør åpnes for at menn som avtjener verneplikt bør få en generell rett til fødsels-og adopsjonspenger. Dette vil innebære at tjenesten sidestilles med yrkesaktivitet og at tjenestetillegget utgjør beregningsgrunnlaget. Departementet anbefaler imidlertid at dette utstår til spørsmålet om fedres opptjeningsrett til fødselspenger skal vurderes på en bredere basis.